Nei til islam: Håkon Bleken: Nok av følelser her i verden ... ?

- Det er mer enn nok av følelser her i verden, sa den kjente og kjære kunstnestor Håkon Bleken i P2 forleden (Adresseavsia - samtalen).

Jeg kunne ikke ha sagt det bedre. Enhver får tolke ham som de vil, men Bleken snakket om kunst, i dialog med andre kunst-nerdere, - eksperter.

I mine posteringer her på bloggen, snakker også jeg på sett og vis om kunst, spesielt om kunsten å bedra seg selv, og kunne slippe unna med det, spesielt fordi å slippe unna med deg vurderes i dag som en dyd sett både fra mottaker og senders side.

Det dreier seg om bl a spenningen mellom dette å vite og dette å føle; mellom virkelighet og tolkning, virkelighet og emosjon; jeg bruker termer som «emovere», og dette å konstruere seg inn i «hypermagi» eller «servilt betinget emosjonell korrekthet» og fokuserer på det vi mangler i dag, eller det som er fraværende som reell faktor, i vårt mentale liv, primært, nemlig en juridisk-religiøs tilnærming til oss selv og «utfordringene».

Den som hykler er en selvbedrager som gjør «sitt beste» for å bedra andre, - objektivt sett ikke for å forbedre andre - for å kunne tilegne seg magisk og derfor objektiv kritikk-usynlig makt over andre, det være seg personer, partier eller institusjoner. Ja, i sin ytterste konsekvens, dette å påvirke og dermed forme vår Grunnlov, til og med, våre opprinnelig dypest sett befestede normer og regler, og vår grunnleggende og «indre» måte å tenke, reagere, «holdne» og føle på, (hva nå dette i seg selv måtte innebære, det kan være uklart for noen og enhver, men tendensen her, burde ikke være vanskelig å se og forstå).

Det dreier seg altså Ikke bare om måter å tenke på – isolert fra våre emosjoner og mer eller mindre naturlige og gudegitte følelsesliv. Det nytter ikke å forklare virkeligheten lenger kun med termen «politisk korrekt». Den termen oppfanger ikke hva som foregår på det dypere nivå som jeg har omtalt som synderesis i spann med consciencia (samvittighet). Det politisk korrekte appellerer til intellektet eller det kognitive. Det emosjonelt korrekte er mer direkte personrelatert og angår derfor det kanskje mest følsomme eller sårbare i hjerteregion og personlighet. Det sier seg selv at vi her har å gjøre med noe som ikke lett lar seg forandre eller forbedre, enn si diagnostisere eller registrere, og at det nok fins lite behov for å ta i tu med det, et forsøk som i så fall allerede i utgangspunktet oppfattes som et hellig og ukrenkelig område i den helhet man føler man er og som en integrert del av idnividet som ingen andre enn en selv har noe med å nærme seg på denne måten.

Det kan kanskje virke som et megalomant prosjekt, dette, at jeg forsøker å gjøre det Kant kalte sin «kopernikanske vending», en fullstendig ny måte å se verden på, fra det heliosentriske til det jordiske, for å si det sånn. Men det er ikke dette jeg sikter på, det ville være stormannsgalskap. Det jeg forsøker er å minne «sjelene» om at det er fullt mulig å emovere og tenke på som bygger på den judeokristne arven og tradisjonen mer enn på det moderne paradigmet der alt dreier seg om følelser og emosjoner som eneste legitime grunnlag for all moral, all selvfølelse, all selvrealisering, alle politiske og kulturelle avgjørelser og dilemmaer og paradokser, - og alle holdninger, egenskaper som reifiseres til hellige ting og krefter med iboende og selvforherligende magi. Menneskets behov for å være Gud, er ubegrenset. Ingenting har mer kraft i seg en menneskets behov og mani for illusjoner og behov for å dyrke og bli dyrket. Det gjelder derfor å holde en middelvei, vanskelig nok, ja vel, og ikke la seg sluke opp helt og la emosjonene blir eneste kompass og styringsredskap. Unnfallenhet, feighet og manglende mot til å finne middelveien her, - og virkelig finne «seg sjæl», hvis mulig helt uten gudsrelasjon - , kan oppfylle mer enn det ordet tragisk i seg selv innebærer for mennesker i dag.

Som kjent kan emosjoner være og brukes destruktivt mot en selv og andre, og de kan brukes mer eller mindre organisert – det fins (kyniske eller like skruppelløse som skrupuløse) maktmennesker som kun spiller på folks emosjoner og dumheter og tjener seg milliarder på det, også politikere, som går på stortingslønn og byråkrater som elsker å herse med folk, i sin metaetiske fortreffelighet.

Ja, for illusjoner er avhengig av illusjoner og uten dem begge, var det ingen lidenskaper igjen, og da heller ingen forelskelser og heller ingen kjærlighet. Så vi er stuck med hele ruklet.

Men der ingen synd finnes, finnes det heller ingen skadelige eller destruktive emosjoner, i hvert fall ikke teoretisk. Og teorien sier at man er moralsk uangripelig, hvilket er hovmod, et begrep mange ikke skjønner i dag.

Mange tror at et liv uten synd er sivilisasjonens adelsmerke. Hvilken dårskap! Synden gjør oss ansvarlige, emosjonene, spesielt de servilt betingede korrekte emosjoner, tjener kun til å frata oss ansvaret. Der slike emosjoner overtar styringen over deg og blir dominerende, blir du tilsvarende tilfangetatt og gjort til træll, ut fra egen blinde forfengelige sneverhet. Du lærer deg selv opp til å tro på at virkeligheten er illusjonene dine og tilpasser deg gladelig «tidens melodrama» og kravet om å være emosjonelt korrekt, en tilstand som i dag synes nærmest obligatorisk, hvis du da ikke vil havne på andre steder enn den åpneste avdelingen på nærmeste asyl. Du står, uansett, med begge beina godt rotfestet i tidenes selvbedrag, dvs i eget og din gruppes hovmod, i den største synd, det evig emosjonelt korrekte.

Den emosjonelle korrekthet er mye farligere enn den politiske korrekthet, bla a fordi den angår personene og individene på et mer direkte nivå og på en mer umiddelbar, men likevel permanent og stabil eller urokkelig, måte. Politisk korrekthet kan korrigeres, enten av seg selv eller med litt hjelp utenfra – eller i og med tidenes iboende dialektikk. Men den emosjonelle korrekthet går dirkete til kjernen: Behovet for selvbedrag og illusjon som det avgjørende eksistensiale, som det virkelige fundament under alle mentale strukturer - og tildragelser. Det politisk korrekte angår en som individ egentlig ikke, det angår kun individer, ikke autentiske og «varige» og sant troende personer; fenomenet politisk korrekt tilskrives andre; men: det servilt betinget emosjonelt korrekte angår deg som person og derfor er det vanskeligere å få øye på og forholde seg til det. Ingen psykiater i dag vil finne på å behandle noen for servilt betingede korrekte emosjoner, simpelt hen fordi dette anses «som et område» som angår den enkeltes integritet og (tros)frihet til å mene og tro på hva man vil, så lenge man ikke skader andre, kan man si. Emosjoner og illusjoner kan i dag betraktes som sunne og bra for helsa, mens sannhet anses som nevrose eller et randfenomen for grenseboere. Illusjoner er dermed blitt en dyd, sannheten er blitt en synd, tvers igjennom. Hovmodet er derfor nå blitt noe svært ettertraktelsesverdig, ja, nesten uoppnåelig og derfor som uhyre verdifullt og nærmest ubetalelig og noe man gjør det meste for å tilegne seg eller oppnå – alt for å tilfredsstille behovet for å bli dyrket og for å bli ansett som «emosjonelt korrekt».

Emosjoner er blitt et betalingsmiddel, analogt med det som skjer i noen karismatiske miljøer hvor mer eller mindre ekte emosjoner – subjektivt følt - så å si garanterer bønnesvar. Og hvor «guds rike» tilrives med makt, Lik 16. 16, med hjemmel i Gud selv, og i den hellige ånd, som noen sier, og som utenforstående tilsvarer det man kaller tungetale. Man er ikke åndsdøpt før man taler i tunger, heter det. Og hvor det da gjelder å bli mest pågående i bønn, for å kunne realisere bønnesvar, som må være nokså spesifikke, for at Gud kan gi deg det du egentlig vil ha og derfor begjærer. Prosessen kan ta lang tid og kreve mye bønn for å bli manifistert konkret, men du har krav på og en rett til «gaven» eller bønnesvaret fordi jo alt er mulig for Gud og fordi Jesus jo lever, han som er den samme i går og i dag, og til evig tid.

Det politisk korrekte er i dette perspektivet da blitt detronisert og kan nå selges på billigsalg som en vare utgått dato på; å bli assosiert med denne formen for korrekthet, i dette miljøet, som faktisk ligner det sekulære servilt betinget emosjonelt korrekte miljøet utenfor de karismatiske miljøet, er da selvsagt ikke lenger så populært – og nødvendig.

Emosjoner skapes oppi alt dette av og i den politikk som til enhver tid føres, og som beveger seg sammen med de rent sekulære ideologier. (Nature and nurture, of couse). Men emosjoner skaper selvsagt også i isn tur politikk, og her skjer det stadig spenningsutladninger, med mer eller mindre sannsynlige påfølgende nevroser, massemanipulering, gruppepress og subtil tvang, og utslag av hallusinasjoner eller både kollektive og individuelle psykoser av alle slag og etter alle kunstens regler.

Vi flyter i en malstrøm av forvirringer, lengsler, savn og pines i et kappløp der enten det politiske eller det rent emosjonelle tar styringen og vinner eller taper. For å komme utviklingen mot den fullstendige katastrofe i forkjøpet, bør følelser og emosjoner igjen komme til heder og verdighet, og bli tatt for hva de er og hva det egentlig betyr, for emosjonenes makt er stor helt uavhengig av hvor mye vil neglisjerer eller bagatelliserer dem eller rasjonalisere dem bort. Alt slik at vi unngår at de kan brukes kynisk av de servilt betinget emosjonelt korrekte til å slavebinde oss og tappe oss for all forløsende og hel kjærlighet og sann kreativitet. For den egentlige krigen vi står midt oppe i, er krigen om å vinne over og undertvinge eller frigjøre dine emosjoner og følelser. De som kontrollerer dem, på sine premisser, nemlig, kontrollerer også hva du skal og kan tenke, ja, hva du skal og må spise, drikke og til og med hvem du skal elske på sikt.

(Jeg forsøker ikke å innføre noe nytt, med andre ord, - jeg tror ikke at jeg er så høy - men jeg forsøker å bidra med å restituere noe gammelt og velprøvd, noe som holder, i så måte er jeg nok en slafgs «utopiserende reaksjonær» Det dreier seg om den lille muligheten som foreligger for «omvendelse», dette å snu, dette å forandre – fokus og dermed handling - for å bevare, og for å bevare for å kunne forandre. Ikke bevare og forandre for å knuse og ødelegge, men for å bygge på «det naturlige», det som i prinsippet ikke kan forandres og det naturlige som ingen særskilt lovgiving trenger. Våre emosjoner i opprinnelig mening, bestemmer hva som er rettferdig og empatisk, og derfor fortjenestefulle. «Korrekte» emosjoner korrumperer og servilt betingede emosjoner korrumperer absolutt.

Jeg er fristet til å tenke litt assosiativt eller analogt her: I vårt «akademiske» og ofte svært trange medieperspektiv, er vi blitt livredde for konsekvensetikk, alt skjer ut fra de gode intensjoner – det er som å kreve bønnesvar på det grunnlag at vi har en kontrakt med Gud om at det vi ber om, det skal vi få. En kontrakt – med Gud - krever imidlertid ingen følelser eller emosjoner, sier f eks karismatikere, - de er i alle fall «ærlige» - til manges forbløffelse; det gjelder bare å stole på Guds løfter, dvs på våre egne følelser, og be dem frem – vi elsker nemlig å leve i paradokser – og kontradiksjoner, etter nærmere saumfaring - samtidig som vi nettopp frykter paradokser og det irrasjonelle, det som ligger utenfor fornuften!. Vi holder oss derfor til det vi tror er fornuften, også fordi vår fornuft da må defineres som god og from, og da aldri med den iboende mulighet for det motsatte. For den som tviler, er jo ikke troende, samtidig som det fins noen med mye eller sterk tro, og de som ikke har noen tro i det hele tatt (men som like vel blir bønnhørt, på mystisk vis).

Kontrakten – Guds løfter - bare foreligger der, som en verktøykasse som står til vår disposisjon, hvis vi bare ber dem frem til realitet i tro, i de korrekte følelsers og den korrekte tros grep. Dette gjelder slik jeg ser det både i karismatiske og sekulære eller vantro miljøer og for så vidt over hele fjøla.

Vi befinner oss dag for det meste i de servilt betingede korrekte emosjoners usynlige jerngrep, hva enten man ser «religiøst» eller sekulært på det. Men selvsagt, - og det er det få som våger å antyde -, å få seg en flunkende ny moteriktig bil i luxusklassen, eller et nytt hus eller villa, eller et slott eller et privatfly, etter inderlig og langvarig og pågående bønn, kan vanskelig tenkes ved å se helt bort fra inderlige og ekte følelser og emosjoner som selve roten og utgangspunktet for behovet, ja, begjæret, som man benevner det, og våre mekanisk frembrakte bønner, som om det her kom an på hvem som er mest titulert til å kontrollerer og vet best å bruke den største magiske kraft, som en tryllestav eller et i og for seg nøytralt og derfor helt ufarlig verktøy. Og det er her vi finner de jeg kaller hypermagikere. De bruker emosjonell magi for å tilrane seg helt urettmessig kraften fra ofre som ikke ser seg som ofre, for at de selv kan fremstå som «godere» enn oss andre som bare i høyden er relativt «gode».

Sagt på nok en annen måte: Emosjoner brukes nå nesten helt ubevisst som selv-analytiske, og hvor bevisstheten da kun fokuserer på det tilsynelatende selvinnlysende, uten relasjon til innsamlet og behandlet empiri. Emosjonene gjelder og er til i kraft av at de tenkes, - for et paradoks. Hvorfor har jeg rett? Jo, fordi jeg emoverer eller føler rett og riktig. De korrekte emosjoner begrunner seg via sirkleargumentasjon. Det er som å si: Jeg tror det er rett fordi Allah sier det er rett. Jeg er noe bare i den grad jeg kan emovere korrekt. Og hvis jeg emoverer korrekt, så er jeg korrekt. De kan ikke konstateres via empiri, de er deduktivt sanne, ja, sanne, fordi de er solipsistisk fundert og fordi de kun krever apodiktisk tro og ingen «beviser», eller «veier» til gud eller gudserkjennelse via erfaring.

Når det da altså kommer til emosjoner, er blikkene blitt tomme for det induktive elementet, det hypotetisk deduktive. Spesielt gjelder dette for nyansene hva angår «de servilt betingede korrekte emosjoner».

Man beviser – via irrasjonell fornuft, så å si - for seg selv og andre da Gud ved at man «emoverer» seg frem til Gud, en Gud som kan postuleres og tas for gitt som sann, fordi han – og ikke jeg - erfares slik, fordi jeg emoverer det slik og slik, ikke fordi jeg tilfeldig vis skulle ha de beste argumenter basert på fornuft. Vitenskapen kommer her til kort ikke fordi den tar feil, nei, men fordi det er servilt betinget emosjonelt korrekt å la enhver leve lykkelig i sin tro, dvs i sine egne emosjoner, (når f eks all vitenskap og legekunst har sagt sitt og derfor må gi tapt – overfor korrekte emosjoner som nå tillegges tungen på vektskålene i alt og ett).

I karismatiske kretser gir ens begjær og emosjoner nå hjemmel for og legitimitet til å betrakte Guds ord som en kontrakt, dvs at løftene i Bibelen om at vi skal få det vi ber om og kunne gjøre alt som Gud selv sier vi kan gjøre! utgjør en reell og faktisk juridisk forpliktelse på Gud som Gud ikke kan løpe fra, og som han derfor er forpliktet til å oppfylle. – hvis vi bare tror sterkt nok og har et mest mulig intenst og autentisk begjær – i materielt fokusert forstand.

Oppfyllelsen av en slik kontrakt krever imidlertid nevnt ingen følelser, hverken fra Guds side eller den troendes side, den karismatisk korrektes side, forsikres det. Det kommer med andre ord ut på om en ber på en korrekt måte, med de riktige og mest spesifiserte intensjoner og med den mest mulig korrekte utholdenhet. (At noen utholder, er jo et mysterium). Slik sett burde det stå klart at det virkelig er mulig å skjelne og skille mellom ekte emosjoner og påtatte, konstruerte og derfor virkelig sunne emosjoner og at det er viktig å ha klart for seg betydningen av det vi her har å gjøre med og som vi i dag må konfrontere nesten daglig.

Jeg ser parallellene og analogien i alt dette: Emosjoner i den sekulære populasjonen tilsvarer den kontraktsforpliktelse Gud antas å ha i de karismatiske kretser. Har du de korrekte emosjoner i det sekulære, binder du dine makkere og andre til å støtte og hylle deg, ja, tilbe deg slik at emosjonsguden – overguden - blir forpliktet til å innfri dine korrekte emosjoners bønner. Emosjonene er nå det som binder sammen, det som utgjør selve religionen. Karismatikerne opererer selvsagt med termen Gud, men det spørs altså om ikke også deres Gud fundamenteres i korrekte emosjoner. Både karismatikere og sekulære ber og trygler om bønnesvar. De korrekte emosjoner dokumenteres ved bønnesvar, som man sier, svar man må virkelig stå på for å få realisert. De sekulære strever for å få realisert sine ønsker og begjær ved å stole fullt og fat på at korrekte emosjoner så å si av seg selv skal produsere bønnesvaret. Emosjonene tillegges da en kraft agens som ofte gir seg utslag i en magisk og manisk iver etter å støtte de man antar er så svake at de trenger akkurat deres hjelp og støtte, uten at disse har bedt om disses hjelp.

Saken og forklaringen på denne miserable tilstand, kan være denne: Vi er blitt en kultur av nygnostikere som innbiller oss at sannheten og godheten befinner seg helt andre steder enn i og med den skaperguden vi i den judeokristne tradisjon har tilbedt til nå. Sannheten, skjønnheten og det gode finnes imidlertid nå i emosjonene, dvs i og med de korrekte emosjoner, paradoksalt nok mest i de servilt betingede korrekte emosjoner. Det er disse vi nå setter all vår lit til og fundamenterer oss på.

Vi har kuttet ut det overnaturlige – det transcendente i tros-forstand - som premiss i vår verdensanskuelse og virkelighetsoppfatning, inkl vårt menneskesyn. Det fins ingen transcendent virkelighet over våre horisonter. Vi støtter oss i høyden til transcendentalene, dvs til lærer om aprioriske betinger for vår erkjennelse og våre kunnskaper. Vi har gjort det transcendente til et spørsmål om og et fokus på det transcendentale, dvs det dennesidige. Vi har gjort det naturlige til det overnaturlige – emosjonene til overgud. For emosjonene forutsettes å være funksjoner av materien, og dette er liksom vitenskapelig fastslått nå, en gang for alle …

Den sanne viten befinner seg dermed i denne verden, det blir en tvangstanke at alt er immanent og ingenting transcendent, absolutt intet, og det er her vi nå finner sikker kunnskap og viten. At vi nå fundamenter alt i emosjonene, er et sikkert kriterium på at vi er blitt gnostikere, dvs nygnostikere, - uten å være klar over det. Ikke rart da at vi hater gud og samtidig «elsker» den gud som ikke er hellig og som hater den treenige Gud og som forlanger død over dem som tror på ham.

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

Se denne som en illustrasjon og som et tegn og et symptom:

On July 2, populists and members of conservative parties across 16 European countries signed a Joint Declaration on the Future of the European Union, criticizing its overreach against national sovereignty, simultaneously stripping Europe from its Judeo-Christian foundation.

“We are convinced,” the Declaration states, “that the cooperation of European nations must be based on tradition, on respect for the culture and history of European States, on respect for the Judeo-Christian heritage of Europe and on the common values that unite our nations — and not in their destruction.”

Six years ago, the High Representative of the European Union for Foreign Affairs and Security Policy Federica Mogherini had already planted the seeds of such division by insisting that Islam become a fundamental pillar of the EU member states:

“I am not afraid to say that political Islam should be part of the picture. Religion plays a role in politics — not always for good, not always for bad. Religion can be part of the process. What makes the difference is whether the process is democratic or not. Any attempt to divide the peoples of Europe into ‘us’ and “them” brings us in the wrong direction. The migrants and us. The Muslims and us. The Jews and us, as anti-Semitism has not been defeated at all. The ‘other’ and us. We learnt from our history that we all are someone else’s ‘other.’ The fear of the other can only lead us to new conflicts.”

https://www.faithfreedom.org/europes-clash-with-a-islam/

Se også denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/om-det-begredelige-europaradet-kairo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/09/martin-schulz-eu-og-rasismepragrafen.html

Står EU nå uten en gud, ja, uten Gud? Fra 2004:

Italy's nominee for the EU Justice Commission has caused a stir in Brussels before even stepping into office. During a close vote on Monday, the Civil Liberties Committee of the European Parliament voted against Rocco Buttiglione after comments made in Parliament last week referring to homosexuality as a "sin" and the traditional role of women in the household.

https://www.dw.com/en/italian-eu-commissioner-rejected-for-conservative-views/a-1358915

Videre: Vi må med andre ord ta bedraget og selvbedraget på høyeste alvor, for om mulig å redusere et felles hykleri som bar kan være objektivt kontraproduktivt på det vi egentlig trenger og reelt sett er i stand til å bidra med til en større godhet, sannhet og skjønnhet for alle i et større perspektiv). Se denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/folkedypet-madrassaer-og-de-politiske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html

Se her om sosialøkonomi og den tragiske og emosjonelle godhet:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html

Tilbake til saken, sett på en annen måte, ut fra linken over: Det sier seg selv at det er noe «snikaktig» eller «snikmoralsk selvrettferdig» over dette, noe «metamoralsk» eller hypermagisk, som jeg kaller det. Kronikøren bruker andres nød, trengsel og f eks svakhet i form av forvirring som en «usynlig» kraft han stjeler fra sin «ofre» for slik å kunne opphøye sin egen «objektivt sett» «objektive egenverdi» - som samfunnsrefser; i praksis en som (som gjerne vil fremstå som autoritativ og legitim og derfor emosjonelt korrekt) refser islamofobi og de «islamofobe».

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dagens-paveforkynnelse.html

På tide nå med unik innsikt fra Theodore Dalrymple: Tanker om Det politisk korrekte:

Political correctness is communist propaganda writ small. In my study of communist societies, I came to the conclusion that the purpose of communist propaganda was not to persuade or convince, nor to inform, but to humiliate; and therefore, the less it corresponded to reality the better. When people are forced to remain silent when they are being told the most obvious lies, or even worse when they are forced to repeat the lies themselves, they lose once and for all their sense of probity. To assent to obvious lies is to co-operate with evil, and in some small way to become evil oneself. One’s standing to resist anything is thus eroded, and even destroyed. A society of emasculated liars is easy to control. I think if you examine political correctness, it has the same effect and is intended to.

Se om hvordan kirkene lar seg dupere, over hele Vesten:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dagens-paveforkynnelse.html

Vi kommer nå til noe som ble skrevet for snart 150 år siden, men som burde gjelde i dag og i dagene fremover. Temaet går på bedrag og følelsen av å være krenket. Teksten snakker ikke om retten til å være krenket og la seg krenket, snarere tvert imot, et faktum som i seg i dag kan vekke forundring og uro, utrolig nok.

Teksten anviser en vei og en grunnholdning bygget på erkjennelse ut av bedraget og krenkelsen, sett i en større ramme, hvis krenkelse overhodet foreligger, ut fra våre tradisjonelle forestilling om hva en krenkelse er for noe. Krenkelse eller fornærmelse er noe vi bør heve oss opp over fordi vi faktisk er for gode til dem. Det er krenkeren det er noe galt fatt med, selvsagt, det er nok så, man skal ikke ærekrenk e noen, det er faktisk straffbart, men den krenkede skal ikke la seg friste til å henge ved krenkelsen eller dyrke og pleie den til eget innbilte formål og som påskudd for å hevne seg. Det er overraskende hvis noen ikke skulle se sammenhengen her mellom det kristne menneskesynet og det som Zossima snakker om.

Temaet befinner seg langt utenfor det jeg kaller SAP. Det befinner seg innenfor det jeg kaller det juridico-religico området, eller paradigmet, det som ingen unnslipper uten å begå hykleri, bedrag og selvbedrag. Intet mindre.

Se en litt nydelig skjematisk fremstilling her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/lotusen-jussen-troen-og-det.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/motgift-medisin-for-islamkritikere.html

Bakgrunn og følgende er «fakultativt», for å si de på akademisk og forhåpentlig med humor:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/et-lite-overblikk-via-et-bredt.html

http://neitilislam.blogspot.com/search?updated-max=2018-07-25T15:15:00-07:00&max-results=7&start=1&by-date=false

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/mer-om-relativisme-toleranse-etc.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/dipus-den-kollektive-slavemoral.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/is-moren-og-den-nedsmeltende-stat.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html

Om Siebeko bl a: https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hypermagi-hypermagikere-og-hat-pa-face.html?showComment=1592155628655#c2638512807929975219

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/trump-hypermagi-makt-avmakt-et.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mantra-andemaning-og-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/den-totalitre-emosjonalisme-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/bibelbrenning-hvorfor-ikke.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/hvorfor-tapte-ikke-trump.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/02/om-hvorfor-trump-vant-heldig-vis-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hvorfor-det-er-umulig-reformere-islam.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/multikulturalisme-og-sannhet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/08/hvorfor-unge-ikke-forstar-brexit.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html

Om Emokratiet:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/det-selvskadende-emo-moderatiet-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/det-eneveldige-moderatiets-forankret-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/den-emosjonelle-kvalme-brer-seg.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/10/kavanaugh-cnn-ytringsfriheten-jussen-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/05/merete-hodne-vare-domtstoler-vare.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/nar-demonisering-blir-en-demokratisk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/propaganda-i-nrk-emokratiet-arne-visste.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/en-ikke-servilt-betinget-emosjonelt.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/vesten-i-opplsning-og-endring-til-det.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/om-hvordan-vi-fler-og-mulig-tenker.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.html

Så til Zossima, forfatter: F Dostojevski, oversatt litt fritt av meg fra engelsk:

… fremfor alt: Ikke lyv om deg selv. Den mann som lyver til seg selv og lytter til sin egen løgn kommer for eller siden til et veiskille der han ikke kan se sannheten i ham selv, eller rundt ham, og slik mister han all selvrespekt og respekt or andre.

Og når han mister selvrespekten på denne måten, slutter han også å elske, og fordi han da også opptar seg selv eller finner adspredelse fra seg selv uten kjærlighet, gir han seg fort over til lidenskaper og grov vellystighet. Han synker ned til det dyriske i ham selv og sine laster.

Den mann som lyver om og til seg selv, kan føle seg mer krenket enn noen annen. Du vet, det er ofte veldig beleilig og gir ofte en god følelse å la seg krenket, ikke sant?

En mann kan være fullt klar over at ingen har fornærmet ham, og han er klar over at han har kommet på tanken selv. Han lyver da og overdriver, for å gjøre den illusoriske fornærmelsen så fargerik som mulig; han har gjerne festet seg ved et lite ord, en bagatell, og gjort det til den største trussel mot ham selv, og han er klar over dette, like vel vil han være den første som lar seg fornærme og la seg fremstille som krenket, ja, han vil godte seg i den forargelse dette skaper i ham, og han vil føle så stor tilfredsstillelse av det, at han virkelig tror at han er i sin fulle rett til å hevne seg … men alt dette er bare en bedragersk posering …

Kommentar: Men hva er så poenget i dag? Jo, dette at det faktisk finnes en gud i dag– spesielt på det jeg kaller emo-markedet, et marked med enorme politiske, kulturelle og sivilisatoriske ringvirkninger- som ikke bare tillater, men krever at du bedrar deg selv, og dermed andre, slik Zossimo ut fra den kristne tro og tradisjon ser og sier det. Men hvem er denne guden? Jo, en gud som har å rette seg etter våre mer eller mindre dyptfølte emosjoner. I praksis betyr dette en gud som retter seg etter vinden til enhver tid.

Og her – i Zossima - er budskapet eksplisitt og ikke bare implisitt. Det kan ikke ha oppstått under en annen Gud og en annen tradisjon, sett i det jeg vil kalle det juridico-religico paradigmet.

Under denne andre guden, blir det den troende hevder han føler som en krenkelse, guddommelig sanksjonert, ut fra tekstene (og i prinsippet i enhver kontekst). Og under denne guden og dette gudsbildet, som faktisk er et fravær av gudsbildet selv - blir det du som troende hevder og sier ifølge boken, tatt på det aller høyeste nivå av det største alvor. Under denne guden hadde ikke Zossimo kunnet si det han ser, sier, mener og føler. Hans emosjoner ville ha blitt overstyrt og formet inn til kjernen av denne andre og til nå helt fremmede og for oss inntil nå veldig fjerne guden.

Men når det er sagt: Muslimer flest vil nok kvie seg merkbart for å ta denne gudens påbud om å føle seg krenket og agere på det på fullt alvor og drive krenkelsen helt ut i det absurde og for de fleste mennesker fullstendig uakseptable og latterlige. I bibelsk perspektiv gir dette god mening, for her heter det at det fins en lov som er skrevet på alle menneskers hjerter og i praksis kommer da dette til uttrykk i dette at muslimene akkurat som vi andre at vi heller velger å bortse fra krenkelsene heller enn å søke hevn.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/er-alle-troer-like-tolerante-eller-like.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/03/homo-oeconomicus-i-dagens-og-historisk.html

Jeg nevner nå bare i forbifarten:

«To live in Arabic is to live in a labyrinth of false turns and double meanings. No sentence means quite what it says. Every word is potensially a talisman, conjuring the ghosts of the entire family of words from which it comes. The devious complexity of arabic grammar is legendary. It is a language which is perfectly constructed for saying nothing with enourmous eleoquence; a language of pure manners in which are hardly anay litteral meanings at all and in which the symbolic gesture is everything … Even to peer thorugug a chink in the wall of the language is enough to glimps the deapths and darkness of that forest of ambiguity . No wonder the Koran is som notoriiosuly untranslable». (Ruthven, Islam in the World, s 90).

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

Om ovenstående er en sann beskrivelse i dag, kan jeg ikke si med noen grad av sikkerhet eller visshet. Det får bli opp til enhvers emosjoner å bestemme, kanskje? Men man kan gå til «troens» skrifter og finne ut av det, noen mange akademikere vitterlig gjør i dag, men uten å få med seg poengene og hva tekstene virkelig kan innebære. Jeg nevner ikke navn.

I 1973 skrev psykiateren Karl Menninger som han kalte «Whatever became of sin?». Boken fikk et omfattende publikum og publikums begeistring for boken uteble ikke. Han skriver på slutten av boken: «As it is, vague, amorphus evil appears all about us, and when this or that awful thing is hapening and this terrible thing goes on and that wretched circumstance has developed, and yet, withal, when no one is responsible, no one is gulity, no moral questions are asked, when there is, in short, just nothing to do, we sink to despairing helplessness. We wait from day to day for improvement, expectantly bur not hopefully».

«Some clergymen evade responsabilityr with the advice, «Sin is an old-fashioned notion. No need to feel guility and repent to me, old fellow. You are no sinner but either sick or criminal, so I need only direct you to the left or the right, to the doctor or the police», forteller Menninger. Han legger til: «The clergyman cannot minimize sin and maintain his proper role in our culture … «.

Obs: Samme lenke som over)..

(Den danske karikaturtegneren) Westergaard førte en kamp for frigjøring på flere fronter: kvinners frigjøring, barnet frigjøring, den seksuelle frigjøringen, arbeidernes frigjøring, språket frigjørelse og individets frigjørelse fra autoriteter generelt.

Denne karakteristikken fra Rose er svært treffende, sier Holm, nettopp fordi det ikke dreier seg om undertrykkelse av en uskyldig minoritet. Blikket skal rettes mot de autoriteter som med vold og makt utøver kontroll over folks holdninger og ytringer.

Islamofobi? Fremmedhat?

Dette har ingenting med islamofobi eller fremmedhat å gjøre, tvert imot, fastslår Holm. Han viser til Stéphane Charbonnier, tegner og redaktør på Charlie Hebdo, som i sitt kampskrift Hvordan de som roper islamofobi i virkeligheten går rasistenes ærend, skrev følgende:

Hva er det annet enn diskrimineringen å antyde at man kan le av alt unntatt visse aspekter av islam, fordi muslimer er mer sårbare mennesker enn resten av befolkningen? Burde man ikke behandle verden nest største religion på lik linje med den største?

Charbonnier var blandt dem som ble drept i det jihadistiske terrorangrepet på Hebdo-reaksjonen.

https://www.rights.no/2021/07/flere-medier-burde-passe-sin-jobb-slik-westergaard-gjorde/

Om de finale årsaker og – manglende eller fraværende gudsbilde – i islam og vår kultur i dag:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html

Se her om hvordan menneskebildet i islam skaper et menneskeverd som er radikalt annerledes enn i Vesten, inntil videre, og bare så vidt:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/kan-de-korrekte-vinne-en-krig.html

Om bl a Foucalt:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/en-ikke-servilt-betinget-emosjonelt.html

Om Cantwell Smith, “Richard Rorty m fl:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/julie-dahle-vs-professor-katrine-fangen.html