Tidligere - i etterkrigstiden - så ærverdige Aftenposten, gjør seg nå skyldig i
å la seg bruke av uanstendig og uforsvarlig ekstrem venstrepopulistisk propaganda,
forkledd som alibi, i form av from kristen tro i form av intervjuobjekter som
de skyver andre foran seg med, (antakelig for å slå to strategiske fluer i en
smekk: Både å forderve og fordrive både islam og kristendom, men spesielt og
primært da kristendom.
Avisen gjør seg skyldig i å forfalske, fordreie og fortie
Hege Storhaugs budskap, et budskap – eller betimelige varsko - hun la frem etter
invitasjon (inn i løvens hule) i Aftenpost her om dagen, og hvor Aftenposten
ikke klarer å motstå fristelsen for selv å vinkle saken på en måte som avisen
burde ha holdt seg for god til, i og med at sannheten og virkeligheten her ikke
får slippe til og frem i sin hele og fylle betydning, eller i sin rette
kontekst i dybde og bredde.
Avisens kyniske bruk av Storhaugs person, hennes innsikter
og arbeide i sin totalitet, er en skandale og en «jippo» som avisen selv aldri
burde ha innlatt seg på, og en vinkling på saken som overlater dem liten, for
ikke å si ingen ære, snarer tvert imot.
Avisen utbroderer på sin partiske og indirekte default-måte – som de altså tier med å
kolportere, for det ville ha inkriminert dem selv - på en tilsynelatende journalistisk korrekte fortreffelige
måte. Men avisen ser og forstår ikke at de dermed opptrer på en svært
mangelfull og direkte nedlatende, for ikke å si hånende måte overfor Storhaug. De
forsøker ikke bare å brennemerke henne, men også å kaste henne direkte på bålet
i full offentlighet. De bidrar på denne måten imidlertid kun til å blamere seg
selv, for all ettertid. (De gir dermed slike folk som kalte Sylvi Listaug for
heks legitimitet!)
Bakkevig:
«Sensur av
Koranen, statlig styring av moskeer og deres forkynnelse, og stenging av
moskeer er blant de tiltak Storhaug foreslår. Som begrunnelse for sensur av Koranen, viser hun til
vers om Guds (Allahs) vrede og straff mot dem som sprer ufred eller er
«vantro». Hun viser til at «vi har vært heldige med Jesus» som ikke foreskrev
vold og straff som en grunn til at Bibelen ikke skal sensureres tilsvarende. I
Bibelens «bønnebok», Salme 137, står det for eksempel om Babels befolkning:
«Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget!». I Johannes
Åpenbaring står det om dem som ikke er skrevet inn i «livets bok» at de skal
kastes i «ildsjøen». Gamle skrifter, også hellige skrifter, må alltid tolkes.
Det blir alltid tolket, selv av dem som mener å være «bokstavtro» og som av
noen kalles fundamentalister. Når vi tolker, legger vi vekt på noe, på det som
er sentralt i skriftet. Det som motsier det sentrale budskap blir omtolket
eller lagt til side.
I likhet med de fleste kristne teologer, vektlegger mange
muslimske skriftlærde den konteksten en bestemt skrift er blitt til i. Derfor
er det også et stort mangfold av tolkninger av Bibelen og Koranen, og disse
endrer seg over tid. Storhaug begrunner sitt korstog mot ekstrem
islam med at den strider mot vårt samfunns verdier slik de er nedfelt i FNs
menneskerettigheter og norske lover. Forhåndssensur av prekener og sensur av
religiøse skrifter er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Å stenge
moskeer, eller forby etablering av nye, er også i strid med
organisasjonsfriheten». her
Nei til islam kommenterer: Bakkevig formulerer seg i passiv: De ubehagelige tolkningene endrer seg over tid. Vi spør: På
en helt naturlig måte og som en naturnødvendig
måte? Hvorfor bidrar han selv da så intenst med å endre disse ubehagelighetene,
er det fordi det naturnødvendig vil skje at islam selv – ved hans hjelp - innser
dette og at islam selv å tar tak i denne problematikken, ved altså å «sensurere»
seg selv? Hvorfor fremstiller han dette som noe selvsagt, noe som med
nødvendighet vil komme (i passiv). Hans egen tilstedeværelse i sitt såkalte «fredsarbeid»
i Midtøsten kan tyde på at han snakker mot bedrevitende.
I samme artikkel – i en serieramme som skal forkorte ved å
utfylle med kokrete påstander fra Storhaugs side - bytter Aftenposten ut «sensure» med «stryke», hvilket er en tanke mer korrekt, men ordene er ikke synonyme. Alt dette er derfor et
massivt, men likevel subtilt, forsøk på å assosiere Storhaug med noe skikkelig «stygt»
og farlig, noe kriminelt eller noe som bør kriminaliseres, noe Bakkevig og
Aftenposten indirekte sier bør være
forbudt! Snakk om å være farlig autoritær! sier vi. Ser de ikke sin egen snubletråd for bare dumhet? Kort sagt:
Aftenposten og Bakkevig sniker seg til å hundse Storhaug med innfule midler og
håper den subliminale effekt på lesere og publikum, (ironisk nok inkludert dem
selv, noe de i sin egendefinerte enfold eller troskyld ikke ser ut til å være seg
bevisst!)
Det Storhaug selvsagt mener er at man «ser bort fra» eller blir
enige om å nedtone eller ikke å anvende visse vers og passasjer i Koranen. Hun
mener ikke å sensurere eller stryke i konkret, bokstavelig forstand, og avisen
og Bakkevig bør skjønne dette og ta det til etterretning og for det det er, og
ikke slå på stortromma for å bruke sin mistolkning mot Storhaug for alt det det
er verdt, for dem selv og deres ekstreme tanker og ideologi.
Det Storhaug er ute etter er en uttalelse eller en konsensus
blant lærde muslimer om disse tingene, , fra autoritativt muslimsk hold, der
dette er mulig, og da gjerne i samarbeid med utenforstående krefter. Og
dette er jo noe helt annet enn det Aftenposten og Bakkevig presenterer, og
dessuten er det mulig.
Å stryke eller sensurere surer eller koranvers, er rett og slett ikke mulig og det er noe nå
alle mennesker i Europa bør være klar over.
Det som imidlertid – kanskje - er mulig er å skjerpe
abrogasjonsprinsippet, et prinsipp som Koranen og dermed Allah og Muhammed selv
innførte. Bestemmelsen om abrogasjon er imidlertid svært vag i Koranen og de
muslimsk lærde her ennå ikke klart å bestemme hvilke koranvers – surer - som en
gang for alltid er abrogerte.
Prinsippet bygger imidlertid på at de sist åpenbarte versene
i Koranen er de som gjelder og som står evig, uten at det foreligger mulighet
for abrogasjon. Dette leder noen av de muslimske lærde til å påstå at det nå i
dag – og for alltid – bare er sure eller vers 9.5, sverdverset som egentlig
ikke er abrogert. «Sverdet» er med andre ord det som utgjør selve essensen av
Koranen og den islamske tro. Ib Warrack mener, bare for å ha sagt det, at det
antakelig fins ca 200 vers i Koranen som kan abrogeres.
Rent språklig, men ikke helt irrelevant i denne forbindelse,
vil vi si: Å Sensurer kan bety å granske, kontrollere, kritisere, vurdere. Å stryke:
børste, glatte gli, tørke, kjærtegne, presse, annullere, la utgå, oppheve,
overstreke, sløyfe, dumpe,
-
Tilbake til Aftenposten, hvor det står at Storhaug vil:
1. Stryke
såkalte hatvers i Koranen i norsk oversettelse
Storhaug må her mene – etter nei til islams oppfatning – at det først og fremst er de såkalte
sverdversene i Koranen må strykes. Som eksempler viser hun til disse:
5:33 «Deres lønn som bekjemper Gud og Hans sendebud og
farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller
korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra
landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær
straff.» 8: 57: «De verste krek overfor Gud er de som er vantro, og ikke vil
tro.»
Bare den redigerte
versjonen skal kunne brukes i norske moskeer, mener Storhaug, og hun
svarer slik på spørsmål om hvem som
skal redigere Koranen:
- Kirken og biskopen, sammen med imamene, kan finne ut hva
de kan stryke. Hør her, dette
er egentlig veldig alvorlig, det er vers i Koranen som brukes aktivt til å
drepe mennesker i dagens verden.
- Men det er kirken selv som styrer over Bibelen. Må det
ikke være sånn at troende muslimer styrer
over Koranen?
- Da er spørsmålet hvilke troende muslimer som skal styre over den boken, når det er
der man henter inspirasjon til å drepe andre mennesker. Det er der man henter
inspirasjon som gjør at det i dag nesten ikke finnes jødiske institusjoner uten
politibeskyttelse i hele Vest-Europa. her
Vi ser av dette at
Storhaug har hatt de beste intensjoner med sine uttalelser, men at hun bommer
litt med sin ordbruk. Det er den eneste kritikken man kan rette mot henne,
og den er «flau». Når kritikken likevel ikke er petimeteraktig, er det fordi hun
som journalist burde ha valgt sine ord med bedre omhu.
Nei til islam vil her komme en viss historikk som viser at
Storhaugs tanker og «forslag» ikke har ligget helt i mørket i Europa de siste
årene. Takene hennes er nesten ordrett nedfelt i en erklærng som til og med har
nådd langt inn i U-byråkratiet, (dets skjebne er i skrivende stund ikke kjent).
Det forholder seg nemlig slik at det for noen år siden kom et forslag fra en
brite innvalgt til EU parlamentet om å tilby muslimer å underskrive et
"charter" som i praksis betyr av man avstår fra å tolke en del av
Koranen bokstavelig.
Etter at forslaget ble fremlagt, er det blitt lite diskutert
i media, både i utlandet og her, ja, spesielt lite – dvs at diskusjonen har
vært helt fraværende - her i Norge selvsagt, - for noen vil lukte «rasisme»
eller diskriminering i den godhetens navn. Et tilsvarende forslag fra en norsk
stortingsrepresentant, er rett og slett utenkelig.
Erklæringen er mye mer
omfattende og gjennomgripende enn den troskapsed til Norge som alle nye
statsborgere av Norge nå får tilbud om skrive under på. For psykopatiske
aktører med Koranen i hånd, og med virkelig skumle eller konkrete, materielle
jihadistiske hensikter, hjelper den antakelig lite med tanke på å stoppe slikes
fremmedhat med en slik troskapsed. Den kan lett ses på som en hån og en
krenkelse for dem, og derfor helt uten betydning. Men, men. At Erklæringen –
eller Charteret – foreligger, er en betryggelse i seg selv og vitner om at i
hvert fall noen våger, (der andre tier). Men også at det virkelig koster å våge
noe også i dag, om ikke livet, i første omgang.
Hvorfor har ikke skandinaviske media fått med seg
dette? Er dette en god ide som bør
innføres i Norge?
(Nei til islam har tidligere kommentert Batten forslag her Det gleder oss derfor å se at HRS også har
omtalt erklæringen, her
Det heter i erklæringen:
Islam er en fredens religion ... derfor er islam fullstendig
uskyldig i den vold og den terrorisme som av og til forbindes med den ... Islamske
lærde burde derfor ikke ha noen betenkeligheter med å skrive under ... Det er å
håpe at alle muslimske ledere og lærde over hele Europa (bortsett fra i Norge?)
kan skrive under ... Undertegnelse av erklæringen er ment å skulle være et
første uttrykk for et ønske om å leve i fred med vertslandet sitt som
lovlydige- og fredselskende borgere ...
Vi slutter oss til at det arbeides for å fremme fredelig
sameksistens ... i et brorskap mellom alle ... idet vi forholder oss til
Universal Declaration og Human Rights (1948 og 1966) ... – og dermed ikke den
spesifikke islamske menneskerettighetene, nevnt tidligere på bloggen her.
(Nei til islam må her føye til at muslimer har utarbeidet og
vedtatt hele to egne erklæringer om menneskerettigheter som begge – som nesten
er identiske - avviker fra FN-erklæringene på vesentlige punkter bl a når det
gjelder kvinnens rettigheter og religionsfrihet. Ikke mange skandinaver er klar
over dette).
Erklæringen
forutsetter at det utstedes en fatwa som forbyr bruk av vold mot annerledes
troende og at det trues med vold eller drap mot disse. Det skal være
forbudt å blinke ut sivile personer og institusjoner som "lovlige"
drapsmål, (sivile israelere, f eks, skal ikke lenger anses som skyldige og
lovlige "militære" mål?)
Man skal dessuten forplikte seg til å initiere
undervisningsopplegg for å promotere erklæringen.
Den viktigste delen av erklæringen går på forholdet til
enkelte krigsvers i Koranen, versene om den voldelig jihad, som det fins ganske
mange av i Koranen. Eventuelle underskrivere av erklæringen må godta at
religion er en privat og personlig "affære" og at valg av religion
skal være helt fritt.
Alle skal være enige om at alle former for terrorisme skal
være forbudt og ingen voldelig jihad-aksjon skal anses som hellig, og at ingen
som dør i en slik operasjon skal anses som martyr.
Kristne og jøder skal ikke betegnes som kaffir, dvs. vantro og ingen som bytter tro eller tror annerledes
skal kunne betegnes som vantro via "takfir",
dvs å gjøre noen til hedning eller vantro. Dessuten skal alle former for tackiyya
stoppes og forbys. Muslimer forbys dermed av sine egne å lyve og å skjule sin
tro!
Et av formålene med erklæringen er å få alle muslimske
institusjoner, organisasjoner og andre organ til å utstede klare nytolkninger
av krigsversene - og andre - i Koranen.
Erklæringen skal gjelde som en bindende fatwa og kunngjøres
i media over hele Europa (bortsett fra i Norge).
Forslaget – eller charteret - ble fremmet Gerard Batten som
var innvalgt fra UK Independence Party. Han er medlem av European Parliament of
London. Å underskrive "charteret"
vil i praksis bety at man avstår fra
å tolke en del av Koranen bokstavelig.
(Dette er noe annet enn å sensurere!)
Erklæringen eller charteret er mye mer omfattende og
gjennomgripende enn den troskapsed som alle nye statsborgere av Norge nå får
tilbud om skrive under på. For psykopatiske aktører med Koranen i hånd, hjelper
den lite til å stoppe deres fremmedhat med en slik troskapsed. Den kan lett ses
på som en hån og en krenkelse.
Hvorfor har ikke skandinaviske media fått med seg
dette? Er dette en god ide som bør
innføres i Norge?
Forslaget ble fremmet i desember i 2013- av Gerard Batten som er innvalgt fra UK
Independence Party. Han er medlem av European Parliament of London.
Sluttreplikk: Storhaug er ikke alene om å bli «hundset» etter sine «forslag». Batten kan
ikke forstå at noe normalt menneske kan protestere mot å underskrive forslaget:
Se om reaksjonene på Battens forslag i England i 2014:
Asked on Tuesday about the charter, Batten told the Guardian
he had written it with a friend, who is an Islamic scholar, and could not see
why "any reasonable, normal person" would object to signing it.
Batten also repeated his view that some Muslim texts need
updating, claiming some say "kill Jews wherever you find them and various
things like that".
"If that represents the thinking of modern people,
there's something wrong, in which case maybe they need to revise their
thinking. If they say they can't revise their thinking on those issues, then
who's got the problem – us or them?" he added.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar