FOLKEBEVEGELSEN mot ISLAM (2).
Den nederlandske politikeren Geert Wilders skal til høsten etablere noe han vil kalle Frihetsalliansen, et bolverk mot islam – eller islamiseringen - i Vesten. Budskapet er Stopp islam, forsvar friheten. Alliansen skal være en formalisert bevegelse. Det er mulig at denne alliansen den slår an og at han han får det til. Vi får håpe det.
Dansk Folkeparti støtter dette, -kanskje ikke så underlig.
Rarere eller mindre forståelig og talende er imidlertid tausheten fra norske politikere. Hvem vil støtte Wilders her? Vidar Kleppe, Siv Jensen, Erna Solberg? Hvem vil ta utfordringen? Hvem ser nødvendigheten? Hvem ser at dette begynner å haste?
Ola Borten Moe? Svaret sier seg vel selv: Hvem av disse har skaffet seg et internasjonalt ry for sin islamkritikk? Hvem har vist mot? Hvem har hatt ”anledning’”? Hvem har bidratt til å skape en slik ”anledning”? Hvem ser i det hele tatt "anledningen"?
Norske politikere sitter nokså trygt i sine stoler og ingen av dem er truet på på livet av islam, som sådan, og så vidt meg bekjent trenger få norske politikere politibskyttelse 24 timer i døgnet, slik vi har sett eksempler på i Nederland.
Det hersker fred og fordragelighet i fedrelandet. (Vi har klart det!. Men så kommer altså Borten Moe og skaker opp Unge Venstre-leder Anne Solsvik som ikke skjønner noe som helst. Hun mener det er Borten Moe som skaper frykt i samfunnet. Borten Moe har nemlig hevdet at ”radikal islam er like skadelig som nazismen i sin tid var” og dessuten at ”vi kan si at vårt samfunnssystem er overlegent andre samfunnssystem”. Dette er kritikkverdig og farlig å si i dagens Norge, skal vi lytte til Unge Venstre. Man gjør imdlertid best ikke å gjøre det. Man bør tvert imot ta avstand fra UV. For UV driver stigmatisering av Borten Moe.
Jeg tror ikke vi har politikere på toppnivå her i landet som vil stille seg ut for hogg ved å starte en Folkebevgesle mot islam. Til det er islam et altfor diffust og abstrakt begrep, - det oppfattes antakeligvis slik. Islam innebære for mye virkelighet til at vi kan det inn over oss med forstanden i behold, tror man. Vi velger som kjent ut en ganske snever virkelighet av virkeligheten når vi forholder oss til den, det er tryggest slik. Vi lever heller på illusjoner enn å forsøke å se hele sannhetsspekteret. Vi tør ikke å ta inn over oss hele fylden av profetens Allah’s uhellige vrede. Gregers Werle skal ikke komme her å forelle oss noe om sannhet, han skal ikke få ta fra oss livsløgnen.
Borten Moe er redd ”radikal islam”. (Noen kaller det misvisende fremmedfrykt). Men hva er radikal islam? Ikke annet enn et islam som ikke vegrer seg for å ta i bruk de ”guddommelige” verktøy som islam påbyr og tillater, til evig tid, eller i hvert fall til alle er blitt muslimer her på planeten, via jihad.
Muslimer som ikke tør å ta i bruk disse vektøyene, er ikke radikale, dvs. de er moderate og helt ufarlige, hvilket islam som sådan aldri kan være, ifølge det tyrkiske overhodet Erdogan m fl - dvs. alle er muslimer , men hvilket islam dog er, i utgangspunktet. Poenget er et paradoks som venter å å bli utløst: Det er først når tiden er inne at muslimene har tilstand og plikt til å ta i bruk ALLE verktøyne. Islam er foreløpig bare en sedatert og nærmest sengeliggende kjempe her i landet, sedatert av sin egen lære. Motgiften ligger imidlertid klar og vil gjøre det i alle forhold og under alle himelstrøk hvor islam ferdes og slår seg ned , i begynnelsen. Motgiften er kallet fra minaretene når den tid kommer. Alt basert på den "sanne lære". Våkn opp til bønn. Våkn opp til jihad.
Hva med IOE, SIAN, FMI, Anti-Jihad, HRS, Honest Thinking, Document. no pluss exmulism?
Disse nettstedene og organisasjonenen gjør en god jobb og bør fortsette med det. De representerer de facto en Folkebevegeslse mot islam i Norge, en bevegelse med stor innflytelse, men uten formaliserte samarbeidsorganer som kan gi dem en samlet kraft som på sikt som kan ha håp om å utgjøre en virkelig tung, samlet pressgruppe overfor Regjering og Storting, for ikke å si: Byråkrati. Det mangler en felles plattform og klare felles målsettinger. Det fins bare sprik, ikke spann.
Dette samlet sett gjør motstanden mot islamisering og kampen mot islam i Norge temmelig svak og forvirrende her i landet. Folket serveres av denne bevegelse en bråte med kommentarer til enkeltsaker og gode generelle analyser, riktig nok, men som gruppe blir den utydelig og virker kanskje for overveldende, samlet sett, for for folk flest. Islam tar pusten fra folk og jo mer kritikk den får, jo tausere og tilsynelatende ydmyk blir den. Vi tror - i vår simple vantro og naiviet - at islam dreier seg om noe som kan oppfattes kristne dygder, at det er fordi muslimer er fromme, at de så og si vender det annet kinn til og ikke tar tilbake mer enn de gjør. Hvis man opplever det slik, gir det nordmenn skyldfølelse. Tenk: De ER snillere enn oss. De tar ikke igjen! Det må være oss det er noe feil med, ja, til og med moralsk forkastelig ved. Muslimene lar seg fredfylt og tause lede til slaktebenken! De er mer ydmyke overfor Gud (!?)enn vi er. Og ja, vi innbiller oss også at de tror på samme "gud" som vi gjlr.
Muslimer oppfattes mao av mange som mer kristne enn de kristne selv, som noe mer lik Jesus enn de kristne.
Men hvor feil kan man ikke ta? Allah har ikke noe med den kristne Gud å gjøre i det hele tatt. Men tør vi ta dette faktum inn over oss? Neppe, muslimene hjelpes utrolig nok av kristne ledere til å opprettholde den falske forestilling at Allah og Gud er identiske, eller ialfall så like at forskjellene ikke utgjør noe problem.
Vi foretrekker virkelighetsflukt og overlater til fraværet av et politisk sentrum av noe tyngde å gjøre jobben i det stille. Vi er hundre procent sikre på at hvis det virkelig er fare på ferde, så vil staten Norge forsvare seg, den er jo til for oss. Eller man tenker: Dette vil gå over helt av seg selv. Det er ikke nødvendig at akkurat jeg engasjerer meg. Det er for vanskelig og dessuten vil risikoen for infarkt og stress og andre lidelser øke proporsjonalt med innsatsen. Man vil spare seg selv - og andre? - bryet. Man vil ikke fornærme noen og fremfor alt vil man ikke ta seg tid til å forstå hva islam egentlig innebærer. Man har hatt nok med å ta passivt avstand fra kristendommen og nå vil man nyte livet i idyllisk ateisme og i den salige tro at muslimene vil gjøre det samme, når det får gått seg til en tid, bare vi sørger for å holde lønnsnivået og støtteordninger oppe.
Vi tror fullt og fast at vi kan stoppe islam ved å sørge for at muslimer tjener mer enn de nå for tiden kan bruke på bolig og mat.
Ikke noe kan være fjernere fra sannheten.
lørdag 24. juli 2010
onsdag 7. juli 2010
FOLKEBEVEGELSEN mot ISLAM (1).
EN VOKSENDE TVERRPOLITISK BEVEGELSE MED LANGSIKTIGE MÅL(1):
FOLKEBEVEGELSEN mot ISLAM
- er et bredt sammensatt og (foreløpig) løslig organisert felleskap av mennesker i alle aldre og av alle politiske avskygninger som ser hvilken negativ påvirkning islam i stadig større grad får i det norske samfunnet
- et gruppefellesskap som er villig til å engasjere seg aktivt over lang tid mot det ene mål og knuse islam i Norge.
- et felleskap som forstår at islam innebærer en nedbrytende politisk maktfaktor i landet og som er villige til å ta konsekvensen av en slik erkjennelse og som følgelig er villig til å ofre mye tid, krefter og kapital i arbeidet for å snu utviklingen.
Folk i dette fellesskapet er personer som er villige til å ta den fulle konsekvens både profesjonelt og privat av å motarbeide den farlige utvikling som nå foregår rett foran øynene på de fleste, til stor forkrekkelse og undring blant en nesten vettaksremt og stor, men taus majoritet i befolkningen.
Islam er en trussel og en undergravende utfordring og kraft som FmI er villig til å bekjempe med full styrke og med alle lovlige midler og med de verktøy og i den form som til enhver tid byr seg.
Vi er villige til å ta alle konsekvenser av denne kamp og vil ikke vike en tomme før målet – om enn ikke foreløpig detaljert utformet - er nådd.
Alle som slutter seg til FmI går til verks i full bevissthet om de uheldige omkostninger dette arbeidet kan medføre, både for den enkelte og deres nærmeste, foreldre så vel som barn, og går derfor til verket fullt klar over mulige følger, idet man ser nødvendigheten av et slikt arbeid, og i erkjennelse av at mer må gjøres enn hva islamkritikken til nå har kunnet bidra med av analyser og positive innspill i media og nett-debatter.
Islamiseringen – både den åpne og den ”usynlige” - skjer nå hver dag helt tydelig og ikke til å ta feil av, og enda later svært få mennesker til å bekymre seg over den. Unnfallende politikere fokuserer på ad hoc-toleranse overfor en religion som er ”kronisk” kompromissløs. Noen av oss gjør seg likegyldige til denne utvikligen inntil det avskyelige og av frykt og for å miste private muligheter, egen status, ”rykte” og innbilt trygghet. Andre ønsker og bidrar nå - utrolig nok - med stor iver, energi og fantasi til å forsterke den negative utviklingen og gjør hva de kan for at islam skal kunne vokse seg stadig sterkere og mektigere i landet, alt på nordmenns bekostning.
FmI vil med alle lovlige midler arbeide for å motarbeide alle føringer fra hvem og hvor de måtte komme som bagatellisere faren ved at islam får en stadig større innflytelse på politikere og myndigheter, universiteter , skoler og fagforeninger, både i og utenfor privat sektor, og på media og i akademiske kretser for øvrig.
FmI ser dette først og fremst som en kamp om folks ”minds and hearts”, men også som en kamp mot intolerase – snikende intoleranse - den grunnleggende intoleranse som både ekstrem og ”normal” islam er. Det må arbeides parallelt i forhold til den herskende politikk og det mønster av servilitet overfor islam som har fått anledning til å befeste seg i landets myndighetsstrukturer og politiske apparatus.
Det eksisterende politiske etablissement har vist seg helt kraftløst i forhold til å beskytte befolkingen mot islams forføreriske retorikk og muslimenes innyndende virksomhet på alle samfunnsomårder, en virksomhet det ikke er helt lett for mange å avsløre, gjennomskue og sette seg til motverge mot. Bla fordi utviklingen går så sakte, er uten radikale høydepunkter og uten noen som helst forsøk på radikal debatt i MSM om hva islam egentlig målbærer og hvordan islam som sådan vil omforme samfunnet radikalt på litt sikt.
Det gjelder primært om å fremme et arbeid som ikke bare har politiske aspirasjoner, men som også arbeider innenfor kultur, industri og primær - og tjenestenæringene i det daglige. På sikt vil slikt målrettet arbeid før eller siden materialisere seg i en ny politikk på høyeste nivå. Det er i hvert fall å håpe på.
Fml må nødvendigvis være en tverrpoltisk bevegelse med sikte på å bevisstgjøre folk og politikere om islam som grunnleggende maktfaktor i samfunnet. Islam som ideologisk system utgjør et ufravikelig fundament for alle muslimer og moskeenes funksjon må ikke forveksles med kirkenes og bedehusenes rolle for samfunnsutviklingen.
Noe tilsvarende fundamentalt ideologisk system som mulismene har, kan man ikke si at den norske befolkning har, ikke bare fordi ingen lenger bryr seg om Bibelen, men nettopp fordi vi opererer med – og i - flere ulike lagdelte og foranderlige ”konstitusjoner” samtidig, alt etter hvilket verdensbilde man har og alt etter om hvorvidt man er ateist og tilhører humanismen, er sosialist, troende kristen eller tilhørende andre religioner.
Vår konstitusjon sett under ett er flytende og radikalt foranderlig, mens islam som konstitusjon er radikalt uforanderlig og fast. Vår kultur – Vestens kultur – er et system som nærmest er forpliktet til å forandre seg selv, (mer eller mindre manisk). Islam derimot er ”allah-og profetforpliktet” til å hindre forandringer, nærmest tvangsnevrotisk.
Det er vanskelig å få gehør for hva islam egentlig dreier seg om blant folk flest - og spesielt: Politikere flest. Altfor mange lever i den tro at ”de” egentlig er som oss, eller at de på sikt skal lære seg til å bli som ”oss”, bare ”de” får litt tid på seg og lærere seg å se at Vesten tross alt opererer under et system som er kvalitativt bedre enn under islam og fordi Vesten tilpasser seg virkeligheten og ikke sitter fast i arkaiske og inhumane normer - og guddommelige forordninger - slik islam gjør.
FmI vil arbeide for å sikre et bedre alternativ til den politikk og den kulturelle utvikling som vi har sett utfolde seg nesten knirkefritt og uten motstand over flere tiår siden nittensyttiårene, - alt dette med tanke på og omsorg for alle kommende generasjoner i landet, muslimer, ateister og kristne desslike.
Vi står faktisk og reelt fremfor en kamp på liv og død, en kamp som ikke kan vinnes ved å stå passivt og se på; vi kan ikke tolerere at landet forvitrer og går mot kaos og oppløsning og nå ikke bare mot en mulig borgerkrig, men en høyst sannsylig borgerkrig i en ikke altfor fjern fremtid.
Det dreier seg om en kamp som vi umulig kan vinne på kort tid og med skippertaksmenalitet, men en iherdig kamp på alle fronter som må kjempes resolutt og tålmodig fremover i mist femti-seksti år til, og da uten avbrekk, forbehold eller sidesprang, skal den lykkes.
I en slik kamp det ikke rom for tvilrådighet, mismot, ettergivenhet og hjelpesløs og misfostått enveistoleranse eller selvmdelidenhet. Det dreier seg ikke bare om en åndskamp,nei ,det dreier seg bokstavelig om en kamp om hvem som skal forvalte våre knokler og ben om ikke lang tid og en fremtid hvor man skal slippe å leve i en stadig og utmattende kamp mot krefter som vil undragrave oss, krefter hvis endelige mål er uforbeholden og total dominans over oss alle, og hvis metode er vedvarende og uhelbredelig løgn og bedrag.
Det er ikke lenger spørsmål om et ”to be or not to be”, som Shakesper sier, nei, nå er det snakk om hvorvidt vi skal leve med håp, i det hele tatt, og i trofasthet og kjærlighet mot Vesten og sivilisajsonen, eller om vi skal dø en langsom død i feighet og stadig økende selvfornedrelse og skam underlagt islam, Allah og den falske profet Muhammed.
FOLKEBEVEGELSEN mot ISLAM
- er et bredt sammensatt og (foreløpig) løslig organisert felleskap av mennesker i alle aldre og av alle politiske avskygninger som ser hvilken negativ påvirkning islam i stadig større grad får i det norske samfunnet
- et gruppefellesskap som er villig til å engasjere seg aktivt over lang tid mot det ene mål og knuse islam i Norge.
- et felleskap som forstår at islam innebærer en nedbrytende politisk maktfaktor i landet og som er villige til å ta konsekvensen av en slik erkjennelse og som følgelig er villig til å ofre mye tid, krefter og kapital i arbeidet for å snu utviklingen.
Folk i dette fellesskapet er personer som er villige til å ta den fulle konsekvens både profesjonelt og privat av å motarbeide den farlige utvikling som nå foregår rett foran øynene på de fleste, til stor forkrekkelse og undring blant en nesten vettaksremt og stor, men taus majoritet i befolkningen.
Islam er en trussel og en undergravende utfordring og kraft som FmI er villig til å bekjempe med full styrke og med alle lovlige midler og med de verktøy og i den form som til enhver tid byr seg.
Vi er villige til å ta alle konsekvenser av denne kamp og vil ikke vike en tomme før målet – om enn ikke foreløpig detaljert utformet - er nådd.
Alle som slutter seg til FmI går til verks i full bevissthet om de uheldige omkostninger dette arbeidet kan medføre, både for den enkelte og deres nærmeste, foreldre så vel som barn, og går derfor til verket fullt klar over mulige følger, idet man ser nødvendigheten av et slikt arbeid, og i erkjennelse av at mer må gjøres enn hva islamkritikken til nå har kunnet bidra med av analyser og positive innspill i media og nett-debatter.
Islamiseringen – både den åpne og den ”usynlige” - skjer nå hver dag helt tydelig og ikke til å ta feil av, og enda later svært få mennesker til å bekymre seg over den. Unnfallende politikere fokuserer på ad hoc-toleranse overfor en religion som er ”kronisk” kompromissløs. Noen av oss gjør seg likegyldige til denne utvikligen inntil det avskyelige og av frykt og for å miste private muligheter, egen status, ”rykte” og innbilt trygghet. Andre ønsker og bidrar nå - utrolig nok - med stor iver, energi og fantasi til å forsterke den negative utviklingen og gjør hva de kan for at islam skal kunne vokse seg stadig sterkere og mektigere i landet, alt på nordmenns bekostning.
FmI vil med alle lovlige midler arbeide for å motarbeide alle føringer fra hvem og hvor de måtte komme som bagatellisere faren ved at islam får en stadig større innflytelse på politikere og myndigheter, universiteter , skoler og fagforeninger, både i og utenfor privat sektor, og på media og i akademiske kretser for øvrig.
FmI ser dette først og fremst som en kamp om folks ”minds and hearts”, men også som en kamp mot intolerase – snikende intoleranse - den grunnleggende intoleranse som både ekstrem og ”normal” islam er. Det må arbeides parallelt i forhold til den herskende politikk og det mønster av servilitet overfor islam som har fått anledning til å befeste seg i landets myndighetsstrukturer og politiske apparatus.
Det eksisterende politiske etablissement har vist seg helt kraftløst i forhold til å beskytte befolkingen mot islams forføreriske retorikk og muslimenes innyndende virksomhet på alle samfunnsomårder, en virksomhet det ikke er helt lett for mange å avsløre, gjennomskue og sette seg til motverge mot. Bla fordi utviklingen går så sakte, er uten radikale høydepunkter og uten noen som helst forsøk på radikal debatt i MSM om hva islam egentlig målbærer og hvordan islam som sådan vil omforme samfunnet radikalt på litt sikt.
Det gjelder primært om å fremme et arbeid som ikke bare har politiske aspirasjoner, men som også arbeider innenfor kultur, industri og primær - og tjenestenæringene i det daglige. På sikt vil slikt målrettet arbeid før eller siden materialisere seg i en ny politikk på høyeste nivå. Det er i hvert fall å håpe på.
Fml må nødvendigvis være en tverrpoltisk bevegelse med sikte på å bevisstgjøre folk og politikere om islam som grunnleggende maktfaktor i samfunnet. Islam som ideologisk system utgjør et ufravikelig fundament for alle muslimer og moskeenes funksjon må ikke forveksles med kirkenes og bedehusenes rolle for samfunnsutviklingen.
Noe tilsvarende fundamentalt ideologisk system som mulismene har, kan man ikke si at den norske befolkning har, ikke bare fordi ingen lenger bryr seg om Bibelen, men nettopp fordi vi opererer med – og i - flere ulike lagdelte og foranderlige ”konstitusjoner” samtidig, alt etter hvilket verdensbilde man har og alt etter om hvorvidt man er ateist og tilhører humanismen, er sosialist, troende kristen eller tilhørende andre religioner.
Vår konstitusjon sett under ett er flytende og radikalt foranderlig, mens islam som konstitusjon er radikalt uforanderlig og fast. Vår kultur – Vestens kultur – er et system som nærmest er forpliktet til å forandre seg selv, (mer eller mindre manisk). Islam derimot er ”allah-og profetforpliktet” til å hindre forandringer, nærmest tvangsnevrotisk.
Det er vanskelig å få gehør for hva islam egentlig dreier seg om blant folk flest - og spesielt: Politikere flest. Altfor mange lever i den tro at ”de” egentlig er som oss, eller at de på sikt skal lære seg til å bli som ”oss”, bare ”de” får litt tid på seg og lærere seg å se at Vesten tross alt opererer under et system som er kvalitativt bedre enn under islam og fordi Vesten tilpasser seg virkeligheten og ikke sitter fast i arkaiske og inhumane normer - og guddommelige forordninger - slik islam gjør.
FmI vil arbeide for å sikre et bedre alternativ til den politikk og den kulturelle utvikling som vi har sett utfolde seg nesten knirkefritt og uten motstand over flere tiår siden nittensyttiårene, - alt dette med tanke på og omsorg for alle kommende generasjoner i landet, muslimer, ateister og kristne desslike.
Vi står faktisk og reelt fremfor en kamp på liv og død, en kamp som ikke kan vinnes ved å stå passivt og se på; vi kan ikke tolerere at landet forvitrer og går mot kaos og oppløsning og nå ikke bare mot en mulig borgerkrig, men en høyst sannsylig borgerkrig i en ikke altfor fjern fremtid.
Det dreier seg om en kamp som vi umulig kan vinne på kort tid og med skippertaksmenalitet, men en iherdig kamp på alle fronter som må kjempes resolutt og tålmodig fremover i mist femti-seksti år til, og da uten avbrekk, forbehold eller sidesprang, skal den lykkes.
I en slik kamp det ikke rom for tvilrådighet, mismot, ettergivenhet og hjelpesløs og misfostått enveistoleranse eller selvmdelidenhet. Det dreier seg ikke bare om en åndskamp,nei ,det dreier seg bokstavelig om en kamp om hvem som skal forvalte våre knokler og ben om ikke lang tid og en fremtid hvor man skal slippe å leve i en stadig og utmattende kamp mot krefter som vil undragrave oss, krefter hvis endelige mål er uforbeholden og total dominans over oss alle, og hvis metode er vedvarende og uhelbredelig løgn og bedrag.
Det er ikke lenger spørsmål om et ”to be or not to be”, som Shakesper sier, nei, nå er det snakk om hvorvidt vi skal leve med håp, i det hele tatt, og i trofasthet og kjærlighet mot Vesten og sivilisajsonen, eller om vi skal dø en langsom død i feighet og stadig økende selvfornedrelse og skam underlagt islam, Allah og den falske profet Muhammed.
mandag 5. juli 2010
De som har substans
"Det blir sagt om kristendommen at den har det priviliegium at den ikke har regler som tilskynder til hellig krig. Vi – på den andre siden – sier at islam har en slik priviligert lov for krig. Ser vi nærmere etter, ser vi, at grunnen til at kristedommen ikke har noen tilskyndelse til jihad er, at kristedommen ikke “er noe” i det hele tatt. Det jeg mener er at det ikke finnes noen gitt samfunnsstruktur i kristenheten, intet typisk kristent lovsystem og ingen en gang for alltid gitte kristne regler for hvordan et et samfunn skal utformes slik at loven om jihad skal kunne integreres i kristne samfunn.
Det fins ingen substans i kristendommen.
Kristendommen har ikke noe annet enn noen få moralske læresetninger og råd om at man f eks skal tale sant, at man ikke skal lyve og at de rike for egen del ikke skal samle seg skatter her på jorden.
Inspirerer slikt til jihad?
Islam derimot er en religion som ser det som sin plikt å bidra til en islamsk stat. Islam er kommet for å reformere samfunnet og danne en nasjon og ett styre. Det kan ikke være uten en lov som tilskynder til hellig krig (jihad), og dets mandat er å utvide seg til å omslutte hele verden.
En slik religion kan ikke være likegyldig og en slik styreform kan ikke unnvære loven om jihad like lite som det kan unnvære en hær. Mens kristedommen som religion kun er rådgivende og begrenser seg til visse livsområder, er islam en religion som dekker alle livsområder for mennesket. Islam har lover som styrer samfunnet, lover som både styrer det økonomiske såvel som det politiske. Islam kom for å organisere en stat og etablere en ordnet styreform. Når dett først er blitt gjort, hvordan kan en slik stat være uten hær og hvordan kan dette samfunnet klare seg uten lover for tilskyndelse til krigføring, (jihad)?"
...
Hvem er det som skriver det som står over her? Jeg fant uttalelsene på en side som ser ut til å være offisielt godkjent av den iranske stat. Den bringer utførlige og lengre begrunnelser for islam og jihad og forplikter staten til å fortsette revolusjonen etter at shaen ble styrtet. Siden forherliger den islamske revolusjon og feiringen av den 10 år etter at den fant sted og fortsettelsen av den, i all fremtid, skal vi ta dette på alvor, hvilket vi har all grunn til å gjøre.
Forfatteren eller forfatterne legger ikke noe imellom her. Det prales over revolusjonen og dens offervillighet i profetens og Allah tjenste. Den oppfordrer til å følge den islamske plikt om hellig krig samtidig som den forsøker å vise hvor overlegen islam er i forhold til kristendommen. Både som praktisk system og religion.
Muslimer skal være forplitket av Muhammed og Allah til å se ned på de kristne og alt som har med kristentro, kristenheten og dermed Vesten å gjøre. Kristenheten er simpelt "ikke noe", den mangler substans, og følgelig bør enhver kristen også ses på på samme måte, nemlig som svak og hjelpetrengende. Islam må komme og bringe orden og struktur til de vantro - som pr definisjon da er svake og begredelige - og dette er et ansvar som påhviler enhver muslim å støtte og bidra til, for all fremtid, overalt og hvorhen nå muslimer enn kommer.
Er vi nordmenn virkelig klar over hvor forpliktet muslimer er til å danne seg et bilde av oss - som tilhørende Vesten og kristedommen - og derfor pr definisjon "trengende" av noe vi ikke allerede har - og noe vi ennå ikke ER, men som "de" allerede har og alltid kommer til "å ha og være"?
Muslimer skal "ha" essens eller substans. Vestlige eller kristne mangler nettopp dette - på en for de vestlige og kristnes side fatal måte. Islam og muslimer blir dermed naturforpliktet til å rettlede oss, føre oss ut av vår essensielle mangel på substans. Islam og muslimer er sterke, Vesten og kristenheten er svak og vil derfor tape, i hvert fall på lengre sikt, og ikke klare å motstå islam og muslimer.
Det er slike vinkler og spørsmål jeg akter å ta opp i denn bloggen. Jeg vil belyse dem både med dagsaktuelle saker og eksempler fra islams- og Vestens historie og religiøst-ideologiske fundamenter, sett i et så radikalt perspektiv fra min side som mulig - og nødvendig, sett ut fra alle de utfordringer Vesten stilles overfor i dag i og med islams stadig sterkere stilling innenfor Vestens egne grenser, en situasjon Vesten selv er ansvarlig for og som bare Vesten selv kan ta i tu med fremover, på den måten Vesten selv velger.
Det kan bli en hard og mangefasettert kamp fremover. Den kan bli mer eller mindre blodig og revolusjonerende. Det kommer an på så mange ting. Store deler av den europeiske befolkning lever i villrede om hva som vil komme til å skje og i forvirring om hva som egentlig skjer. Vi trenger derfor i stadig sterkere grad både kunnskaper om og fakta om islam og muslimer, og synspunkter på hvordan man skal forholde seg til utfordringene.
Og derfor denne bloggen, i håp om å kunne bidra i hvert fall med det jeg har å bidra med, så langt prioriteringer, tid og krefter holder.
Inngressen over er en oversettelse fra denne siden:
Det fins ingen substans i kristendommen.
Kristendommen har ikke noe annet enn noen få moralske læresetninger og råd om at man f eks skal tale sant, at man ikke skal lyve og at de rike for egen del ikke skal samle seg skatter her på jorden.
Inspirerer slikt til jihad?
Islam derimot er en religion som ser det som sin plikt å bidra til en islamsk stat. Islam er kommet for å reformere samfunnet og danne en nasjon og ett styre. Det kan ikke være uten en lov som tilskynder til hellig krig (jihad), og dets mandat er å utvide seg til å omslutte hele verden.
En slik religion kan ikke være likegyldig og en slik styreform kan ikke unnvære loven om jihad like lite som det kan unnvære en hær. Mens kristedommen som religion kun er rådgivende og begrenser seg til visse livsområder, er islam en religion som dekker alle livsområder for mennesket. Islam har lover som styrer samfunnet, lover som både styrer det økonomiske såvel som det politiske. Islam kom for å organisere en stat og etablere en ordnet styreform. Når dett først er blitt gjort, hvordan kan en slik stat være uten hær og hvordan kan dette samfunnet klare seg uten lover for tilskyndelse til krigføring, (jihad)?"
...
Hvem er det som skriver det som står over her? Jeg fant uttalelsene på en side som ser ut til å være offisielt godkjent av den iranske stat. Den bringer utførlige og lengre begrunnelser for islam og jihad og forplikter staten til å fortsette revolusjonen etter at shaen ble styrtet. Siden forherliger den islamske revolusjon og feiringen av den 10 år etter at den fant sted og fortsettelsen av den, i all fremtid, skal vi ta dette på alvor, hvilket vi har all grunn til å gjøre.
Forfatteren eller forfatterne legger ikke noe imellom her. Det prales over revolusjonen og dens offervillighet i profetens og Allah tjenste. Den oppfordrer til å følge den islamske plikt om hellig krig samtidig som den forsøker å vise hvor overlegen islam er i forhold til kristendommen. Både som praktisk system og religion.
Muslimer skal være forplitket av Muhammed og Allah til å se ned på de kristne og alt som har med kristentro, kristenheten og dermed Vesten å gjøre. Kristenheten er simpelt "ikke noe", den mangler substans, og følgelig bør enhver kristen også ses på på samme måte, nemlig som svak og hjelpetrengende. Islam må komme og bringe orden og struktur til de vantro - som pr definisjon da er svake og begredelige - og dette er et ansvar som påhviler enhver muslim å støtte og bidra til, for all fremtid, overalt og hvorhen nå muslimer enn kommer.
Er vi nordmenn virkelig klar over hvor forpliktet muslimer er til å danne seg et bilde av oss - som tilhørende Vesten og kristedommen - og derfor pr definisjon "trengende" av noe vi ikke allerede har - og noe vi ennå ikke ER, men som "de" allerede har og alltid kommer til "å ha og være"?
Muslimer skal "ha" essens eller substans. Vestlige eller kristne mangler nettopp dette - på en for de vestlige og kristnes side fatal måte. Islam og muslimer blir dermed naturforpliktet til å rettlede oss, føre oss ut av vår essensielle mangel på substans. Islam og muslimer er sterke, Vesten og kristenheten er svak og vil derfor tape, i hvert fall på lengre sikt, og ikke klare å motstå islam og muslimer.
Det er slike vinkler og spørsmål jeg akter å ta opp i denn bloggen. Jeg vil belyse dem både med dagsaktuelle saker og eksempler fra islams- og Vestens historie og religiøst-ideologiske fundamenter, sett i et så radikalt perspektiv fra min side som mulig - og nødvendig, sett ut fra alle de utfordringer Vesten stilles overfor i dag i og med islams stadig sterkere stilling innenfor Vestens egne grenser, en situasjon Vesten selv er ansvarlig for og som bare Vesten selv kan ta i tu med fremover, på den måten Vesten selv velger.
Det kan bli en hard og mangefasettert kamp fremover. Den kan bli mer eller mindre blodig og revolusjonerende. Det kommer an på så mange ting. Store deler av den europeiske befolkning lever i villrede om hva som vil komme til å skje og i forvirring om hva som egentlig skjer. Vi trenger derfor i stadig sterkere grad både kunnskaper om og fakta om islam og muslimer, og synspunkter på hvordan man skal forholde seg til utfordringene.
Og derfor denne bloggen, i håp om å kunne bidra i hvert fall med det jeg har å bidra med, så langt prioriteringer, tid og krefter holder.
Inngressen over er en oversettelse fra denne siden:
Abonner på:
Innlegg (Atom)