Først: Flere ortodoxe jøder melder seg nå til militærtjeneste
i Israel. Det er et varsel om hva de mener vi har i vente, og da mener jeg Vi,
vårt Nye (Støre) Vi. Til nå har de ment at mens forsvaret til nå har tatt seg
av det fysiske forsvaret, så har de, til nå, tatt seg av det metafysiske
forsvaret. Det dreier seg om en ny «ethos», sier en ortodox til CNN. Det kan
dreier seg om rundt 12 000 nye rekrutter.
Samtidig meldes det at Israel har bombet strukturelle mål i Sør-Libanon. Samtidig som folk på Gaza nå har stormet et større «varelager» tilhørende FN og nasket med seg næringsmidler i stor stil. Det bæres sekkevis ut på ranernes skuldre. Hvem plyndrer de egentlig: Hamas’ myndigheter, eller bare FN, eller begge? Det blåser opp til opptøyer, splittelse, anarki. Mord. Standrett. Hvor langt vil Hamas gå med å straffe «tyvene»?
Shots innefra lageret viser at noen mennekser går rolig rundt i mylderet og forvirringen, hvor alle kjemper mot alle for å få mest mulig med seg. Foreløpig uten våpenmakt. Hvilken funksjoner har disse "rolige" folka, som går rundt som "sjefer" eller kontrollører? Vi får vel aldri svar ...
For den som finner det, er intervjuet på CNN med Irans utenriksminister instruktivt og instrumentelt:
Guest anchor Bianna Golodryga asks Iranian Foreign Minister Hossein Amir-Abdollahian how Iran can call Hamas's massacre of Israeli civilians a "victory." Han sier at Israel har passert en grense.
"They are interfering in all aspects of our region."
Intervjuet sier det meste om bortforklaringer. Ministeren svarer uhyggelig alvorlig og med «mord i blikket» ved å stille motspørsmål … CNN holder hodet klart og lar seg ikke rokke; det er da enda en trøst. Vi skjønner litt mer av Iran og hvilket grunnlag Iran legger sine strategier ut fra.
Og, alvoret
går opp for Biden? : As Israel fights Hamas in northern
Gaza, the US also warns of ‘elevated risk’ for the war spreading elsewhere in
the Middle East
Amanpour på
CNN: We have to make sense of it all … and fully understand what is on stake.
Når vi ser folkemengdene rundt omkring på gater og store torg nå demonstrerer mot Israel i Gaza. Når vi ser agge demonstrasjoner rundt hushjørnet, så å si. Når vi ser intensiteten hos demonstrantene, overbevisningen og hører deres slagord, på hver eneste kanal, (som det etter folkemeningen – eller mediahusene – det er verdt å følge med på); når vi ser hvor mange ikkemuslimer som stiller trofast opp; når vi ser dem hylle Hamas, når de demoniserer Israel, når de demoniserer dem av oss som ikke vil være med på dette toget, hva da?
Er det grunn til å engste seg? Vil angsten nå få sitt
tydelige objekt, og hva da? Kan vi snart komme til å se det samme her, den
samme brutaliteten, den samme disrespekten for liv, ja, selve livet, der? Kan
vi komme til å se muslimene samle seg på en enda klarere måte enn vi har sett
til nå, her i landet: Og i Sverige, og i Danmark? Kan vi komme til å begynne å
se at islam er et samlet parti – hvis fremste mål er mot oss, mot våre
grunnleggende verdier og verdisyn, våre demokratiske verdier, selve systemet
vårt og våre fundamenter (hvor de nå enn er i dag, og hvilke de nå engang
er)? Jeg tror veldig mange muslimer vil komme til å ta avstand fra islam som sådan fremover.
Jeg tenker: Hvorfor ikke? Hvorfor kommer vi ikke til å se det, ikke noe i nærheten en gang?
Vet du at det kan oppfattes som rasistisk, hvis du tenker
dette spørsmålet? Eller fobt, sykt, slemt, empatiløst? At du ikke eier hjerte? At du er medskyldig i
at hele folket på Gaza nå sulter og tørster, fordi du ikke kan få deg til å forbanne
Israel nå og fordi du ikke lenger skylden for alt på jødene?
Vi opplever nå et massivt mediepress på oss for å endre
forutsetning for hvordan vi oppfører oss, holdner og – ja, føler? Det
legges et enormt press på våre emosjoner, dvs våre sunne emosjoner. For makter
du å forandre emosjonene, har du allerede klart å forandre et folks eller et
lands eksistensielle eksistensberettigelse. Er du klar over det? Ja, du er klar
over det, men du gir etter for presset, du underlegger deg: Du ser bildene på
skjermene, hører gråt, lytter til intervjuer, hører hva representantene på
begge side forteller deg, med alle den overbevisningskraft som tenkes kan.
Men du er ikke til stede, du kjenner det bare fjernt på kroppen, og du kjenner skyldfølelsen tar deg, du klarer ikke motstå, du kan ikke være på feil side, og du godtar fiendens argumentasjon, det siger liksom inn på deg, argumentene blir bare mer og mer klare og overbevisende for deg. Og du tar en beslutning, fordi noen har klart å overbevise hele ditt emosjonelle potensiale, hele din emosjonelle kapasitet, hele din personlighets konstitusjonelle fylde. Du gir deg, du kaster deg i støvet – endelig er du på deres side som lar emosjonene flyte over, for så å overta deg helt, hud og hår, din sjel, dine meninger, dine vennskapsrelasjoner, ditt politiske syn. Du føler at endelig, er det hele deg som blir engasjert, hele deg, med hjerne, hjerte og mave. Du vet nå at du står for noe, at du er og handler uten å være delt og svak, eller splittet innvendig. Du handler autentisk. Du vet nå at du er på den rette siden, den siden du alltid har vært på. Du løfter hendene med et stort smil: Du vet at Greta Thunberg har rett: Endelig? Du stiller nå gjerne i tog der man viser plakater som er tydelige: Ingen jøder i våre gater. Synger du Internasjonalen også?
Se bare hva som skjer på universitetene, spesielt på vestlige universiteter. Se Erdogan snakke til sitt folkehav, det er nesten for umålelig for oss, her i vårt lille land, med våre små mengder. Joda, Hamas er ingen terrororganisasjon. (Og her taler vår kjære Jonas Erdogan midt i mot. Modig? Huitfeldt løp uten egentlig å vise ansvar i kjortlene til FN).
Se deg om i verdens umma! Folkemengdene er enorme.
Utallige tungemål under en fane – den grønne! Og hva med Anniken Huitfeldt, hun
løp til FN, og lot FN avgjøre: Hamas er ingen terrororganisasjon. Lar du deg stanse av Støre som kom og sa at
Hamas er en slik organisasjon, ferdig snakka, punktum.
Her dreier deg seg om makt og avmakt, folkens. Hvordan jeg føler meg og hvordan vi skal emovere.
I stor stil. På makronivåene, der enkeltindividene
forsvinner i statistikk og våpenproduksjon på helskru. Her dreier det seg om makt
og emosjon og ikke om sannhet og kognisjon. Er ikke krig slik? Tenkt over det.
Savner du noe her? Jeg har skrevet mye om det, skal ikke repetere akkurat her.
Hva hvis du til nå så på Støre som svak, ettergivende, naiv, dum, tåpelig, gal? Og at Støre er på feil side, og at han fortjener det som nå ligger i kortene?
Ja, hva hvis.
Jeg ber om at denne leses, selv om det er sårt og vanskelig, ja, selv om du kunne bli overbevist og faktisk måtte omvende deg:
https://www.israelnationalnews.com/news/379259
Tar du sjansen på å ikke lytte til din lege? Har du hørt om legen, the one and only, Mads Gilbert? Vel, sjekk ham opp. Han er veldig humanitær. Ser alt fra din side? Ironisk nok har han en legal plikt til å være ensidig på pasientens vegne.
Han kan bli din neste fastlege, sammen med deg på tur, aldri
sur. Han blir opprørt over det han ser og opplever. All lidelsen. Han velger
side. Og kan vel noen betenke ham i det? Er vi ikke mennesker? Fins noen
objektiv sannhet? Fins det forresten helt to ulike moralske univers her? Stjal
ikke jødene landet fra Palestina på brutalt vis for 75 år siden?
For noen timer siden ble han intervjuet, i en kort snutt, av CNN, eller var det BBC? (Kan opptaket ha vært gjort for flere år siden?)
Hele verden ser nå opp til denne personen, pluss andre av samme kaliber, og jeg går ut fra at du godt hvem han er. Han fortalte, som vanlig med stor iver og overbevisningsstyrke, med skylapper, til fordel for pasienten, selvsagt, at han aldri hadde noe til at det gjemte seg terrorister i og under sykehuset, som nå alle snakker om, og som alle tror Israel vil bombe, med leger og livstruede barn, og alt. Joda, han har vært der, sett det meste. Hvem kan vel ikke unngå å sympatisere med de som sympatiserer og som gjør noe, som hjelper, som gjør hva de kan og kanskje vel så det? Hvem kan våge?
Følelsesmessig utpressing? Nei, detter er rent menneskelig
reaksjoner, de er sunne, sanne, skjønne og gode. Og våg ikke å si imot. For da
er du ond.
Men hva med ulike moralske nivåulike paradigmer, parametere, rot-variabler? Skilles det mellom moralske kategorien her? Jeg ser det ikke hos Gilbert. Noen spørsmål? Asymmetrisk moral og etikk? Spørsmålene dukker ikke opp rundt Gilbert.
Hva med proporsjonalitet? Umulig. Den eksisterer i så fall blant revisorer, petimetere og naturlig begavet naive og høyst moraliserende mediafolk, som vet hva de gjør for profitt og som hungrer kronisk etter mest mulig edle påvirkningsmuligheter – for venstre - i stadig ny påkledning. Ikke rart at folk blir kvalme.
Hva med voldtekt? På siden, vil du kanskje si. Men også her har noen tekster å holde seg til. Hvordan tenker det ene paradigme opp mot det andre om dette, (selv om det overflatisk sett er inkongruente fenomener i forhold til det som skjer på Gaza nå). Se denne litt ned på siden, i klartekst og historisk:
Se på begrunnelsen for voldtekt og så mye mer over. Se så denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/det-hatefulle-anti-hatet.html
Husker du Mombai? Her får vi en unik innsikt inn i den «sosiologiske sjel» hos selvmordmordernes religiøse forankring, islam, i kommandoer bygget på tekster, som så ofte før.
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/hvis-gud-vil-eller-allah-hjernen-bak.html
Kan selvmordsbomberne – og visse svært fromme vestlige - begrunne sine handlinger og motivasjoner i Allah hu achbar? – hvis uttrykket betyr at man føler seg avmektig, og man så mener at man har lov til å bruke seg selv som «prosjektil»?
For sies det ikke i visse kretser at den som føler seg avmektig har rett til å bruke vold, når volden er produsert av primært Vesten, kolonialismen, imperialisme etc:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/islam-i-full-force-pa-verdidebatt-nrk.html
Hørt om Oslo-syndromet?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html
Alle frykter dette, vi er alle opprørte, noen blir bare mer og mer forferdet jo mer forferdelig det blir, det er menneskelig å frykte og bli forbannet, og å synde – hva er det man tar IDF for å være, og hva angriper Israel og jødene for nå? Vel, de ikke at Israel vet at sånt er forbudt, og at det aldri vil skje at sykehuset bombes, det er jo mot krigens rett, folkeretten, de universelle rettene og rettighetene som Israel følger, eller ikke? – med mindre … og der har du det: Du er allerede begynt å beskylde Israel for noe som kanskje kunne skje og legger det til grunn som et allerede etablert faktum?
Folk demonstrer også i Oslo. Overraskende mange demonstrer mot Israel og US. Ordet ”demonstrere” har en interessant historie. En demon, som vi alle vet, er en «evil spirit», og demonstrere betyr å peke på. Vi ser de dirrende pekefingre overalt nå. Vi flyter over av emotivisme; vi lever da også da i et «Emokrati» eller i «emofideisme»:
http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html
Skjønner du da at du, ja, nettopp du, har passert en grense,
både emosjonelt og juridisk, faktisk – for vi har da fremdeles juss, eller?
Eller dreier i virkeligheten alt dette seg om emosjoner, hvem som har de
korrekte emosjoner, til enhver tid, i enhver relasjon? Var det dette de ville oppnå - stategisk? Se reklamen mellom "slagene" på CNN - sukkersøtt ... lykkelige barn, flyreiser i luksus, forferdelig.
Hadde du kanskje skjønt i hvor stor grad du har latt dine emosjoner nå styre av krefter som ikke skyr noen middel?
Gilbert fikk fortalt at han kjente sykehuset inn og ut, han hadde vært overalt i bygningen. Han hadde aldri sett noe som skulle tyde på at terroristene skjulte seg innenfor sykehuset.
Vi forventes at vi skal tro ham, nå. Så lengt er vi kommet: Vi skal tro ham betingelsesløst. Det skal ikke være rom for tvil. Det skal ikke være rom for en eneste terrorist inne på sykehuset, ingen blant som skjuler seg og bruker barn og eldre som skjold. Og hvis vi ikke tror det, hvis vi tar et lite forbehold – vel, da er du ikke lenger «innafor». Og da kan du godt utsettes for press, sjofelt press, fordømmelse i miljøet, mer psykologisk terror, og du vet, og skjelver. Nå tør du ikke lenger tenke tanken. Du velger å bli en av dem, en av dem, en av de troende, med fremtiden foran seg, med fremtiden foran deg, en av de mange millioner på millioner rundt omkring i verden som har rett, og som alltid har rett, fordi vi har stjålet fra dem, akkurat som jødene stjal fra dem, stjal land og brukte vold og drepte for fote.
Hva hvis det nå skulle vise seg at Gilbert tar feil? Er det ikke heller slik at det er usannsynlig at han har rett?
Stiller du spørsmålet, kan du risikere å bli hengt ut av de korrekte med de korrekte emosjoner.
Slik tenker du kanskje nå. Du kan ikke være for jødene. Allah har rett. Jødene er et urolig folk, osv.
Og se i disse, hva Koranen sier:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/02/nrk-aftenposten-rasisme-og-israel-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/med-morken-i-vietnam-nok-en-begredelig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/er-faktisk-janteloven-i-virksomhet-i.html
Noen mer en bare sentimentalt tankevekkende fra Julie Dahle
i dag, på HRS:
Tenk om Breivik 22. juli hadde hatt bevæpnede medhjelpere
og de hadde gått amok i boligstrøk, tatt seg inn i hus, slaktet ned uskyldige
familier på bestialsk vis. Tenk om antallet døde den skrekkelige dagen hadde
vært mer enn 18-doblet. Tenk om Breivik hadde hatt medhjelpere som ikke
utelukkende slaktet ned barn, kvinner, gamle, men også tok gisler …
Kommentar: Dahle har logikken i behold; her er det
ingen tvil om adekvat kontakt med «hjertet», og emosjoner i par med kognisjon
og empati, sammen med forferdelse og opprørthet. Jeg skjønner nesten ikke at
hun våger, sett på bakgrunn av og i forhold til det vi ellers ser i andre
media.
Se for all del også disse:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/nawaz-og-quilliam-exit-eller-come-back.html
Om «lørdagsfolket og søndagsfolket» - det kan snart bli oss:
https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/liten-interesse-og-fa-likes-for.html