Har redaktør Gilje i Dagen lært? Hvor sannsynlig eller
oppsiktsvekkende er det, i så fall? Kan vi stole på at han lar sin nye innsikt
– etter lærepengen han fikk for nonen dager siden – virkelig sige inn og gjør
ham til en bedre, mer klarsynt og mer fundamentert redaktør?
Saken er den at Gilje har gått over fra å bruke islamofobi
til å bruke femmedfrykt.
Av og til kan man lure på om det ikke hadde vært bedre for
Gilje å søke om en stilling som referent av noe slag, som pur fakta-innsamlende
journalist eller rettsreferent e l , og ikke stort mer. Fyren er kjedelig. Det
lyser av alt han skriver, man burde si opp sitt abonnement, for han får altfor
mye plass. Han bruker tiden på selvfølgeligheter og floskler. Han er definitiv
en floskel-kristen. En karikatur av en redaktør. Han er ikke mye radikal, og
hvordan skal han selv kunne blir en radikal kristen? Han etterlyser nå flere
«radikale kristne» … hm.
Men, men. Det er håp for alle. For Gilje sitt vedkommende,
er han selv håpefull, vil vi tro. Gilje vil ha mer radikal kristendom, vi antar
han mener mer «frimodig» kristendom, men neppe en kristendom som kommer frem i
følgende artikkel, en artikkel som gjengir en kritikk av en kronikk Hadja Tajik
skrev i Vårt Land for et par tre år siden. Da denne kronikken ble forsøkt lagt
ut på Dagens åpne debattforum, ble den umiddelbart slettet av Gilje. Slettingen
var ikke akkurat uttrykk for radikal kristendom. Snarere var det et lysende
uttrykk for en servil holdning, en svak kristendomsforståelse og viste at Gilje
er en svært feig kristen, eller forvirret og overflatisk søndagskole-kristen,
hvis kristen i det hele tatt og en håpløst ukvalifisert redaktør:
Om en artikkelen som førte til permanent utestengelse på VD
her:
Den islamkritiske artikkelen i Verdidebatt, der Morken
tidligere var debattredaktør som førte til utestengelse på livstid fra Vårt
Lands Verdidebatt her, i fulltekst. Artikkelen er en kommentar til en såkalt
julekronikk som Hadja Tajik skrev samme dag i avisens papirutgave:
«Er dette en farse? En harselas? Snikislamisering? Vi har
Hadja Tajiks kronikk i dagens Vårt land i tankene. Vi har nettopp lest den. Og
vi er ikke forferdet. Dette var ventet.
Tajik beskriver og analyserer et møte hun har hatt med en
norsk kvinne nå i førjula.
Den norske kvinnen tar initiativet og spør om det er galt å
ønske Tajik «god jul». Kvinnen lurer på om hun kan gå fra å si «hei, hei» til
naboen sin, til å si «god jul» til vedkommende? Tajik forteller at også noen
muslimer «feirer jul» fordi de ikke vil at barna deres skal føle seg utenfor
når andre barn kommer og forteller om hva de har fått til jul. Islam er med
andre ord svært tolerant. Vi lever da sammen, ikke sant!
Men vet Tajik at noen muslimer på det sterkeste fordømmer
julefeiring og truer dersom de gjør det?
Tajks Kronikk og tone er ikke hatsk. Men like vel et søtt
misjoneringforsøk. Ser du: Dette er – dvs Jeg er islam - og dette er hvorfor
islam er overlegen kristendommen.
Hun sier det indirekte. Hun er ikke ute etter å støte noen
eller støte noen fra seg. Me implisitt: Islam er nemlig bedre fordi islam ikke
er overtroisk. Muslimer tror selvsagt ikke på eventyret om det helt
irrasjonelle i dette at Jesus skulle være Guds sønn. Har Gud hatt sex, kanskje?
Eller kanskje bare En gang? Han har jo bare en eneste eller unike sønn.
Tajik raljerer imidlertid ikke mot vantro. Men: Best å
forkaste hele kristentroen, og jo før, jo heller.
Tajik lar mange spørsmål henge i luften. Og dette i seg selv
skal holde som benektende svar, bekreftet av islam selv. Jesus var selvsagt en
av Allah’s mange profeter. Ikke den kristne, treenige guds profet. For Allah
kan ikke være 3. (Hun vet ikke at Koranen forveksler tri-teisme med treenighet
og at Koranen da faktisk ikke er noe angrep på treenighetslæren).
Spørsmål som følgende, og disse kan faktisk tolkes inn i
Koranen selv og godt begrunnes: Hva om det fremgår i Koranen selv at Jesus
Kristus var Gud? Hva om det fremgår i samme bok at Jesus kunne vekke folk opp
fra de døde? Hun – den norske, uvitende kvinnen hun snakker med i kronikken –
snakker om tradisjoner, ikke om religion, skriver Tajik. Hun nøyer seg tydelig
med å ha et overflatisk forhold til dypere dogmatiske spørsmål. Islam – via
henne i egen person - fremstilles som ufarlig, islam er bare en serie helt
ufarlige seremonier man ikke skal stille spørsmålstegn ved eller forsøke å
finne ut av på et dypere plan. Islam er kun ritualer eller vakre og sunne
praktiske leveregler, gymnastiske bevegelser og gjerninger som kan sikre den
troende for evigheten i Allah’s paradis.
Så nyt det. Du kan risikere å bli «frelst»! Bli «født på ny»
av en annen og fremmed gud du ikke visste eksisterte, men som nå kommer deg til
unnsetning, i dette tilfelle via Hadjia Tajik selv, arbeiderpartist og høyt
oppe i de sosialistiske hierarkiet.
Er det ikke smart? Den norske kvinnen reduseres til et
uvitende fjols, et foraktelig menneske, underforstått, men av tonen i kronikken
fremgår det at dette fremfor alt er mer en koseprat enn et møte der alvorlige
og fundamentale ting tas opp. Møtet skjer på overflaten og kan ikke bevege seg
under, inn i den virkelig farlige materie, islams essens, islams iboende
mørkesider. Til det er den norske kvinnen for – la oss si – uinteressant.
Det er tydelig at Tajik – og islam – vet best. Kvinnen skal
derimot oppfatte at islam har sjarm, er ufarlig, er tiltrekkende, er fornuftig,
ja, kort og godt bedre, og helt ufarlig: Bedre enn kristendommen og mye, mye
mer å foretrekke. Som om det skulle dreie seg om et livssyn man ikke vet man
har, men som man nå med Tajiks lille, hjelpende ånd – unnskyld: hånd - skal
finne frem til med er islam og ikke noe annet».
For å understreke vårt poeng og presisere hva vi var inne på
i ingressen til denne posteringen, se denne, der vi klipper her fra egen blogg
for noen få dager siden, et klipp som understreker at Gilje ikke følger med på
hva som skjer på dette feltet, eller at han ikke orker å ta inn over seg
interessante sider ved dagens diskurs, eller at han rett og slett er for redd,
feig og tungnem for innlæring på et viktig samfunnsområde:
Redaktør Tarjei Gilje skriver en artikkel han kaller
«Velgerjakt i Sp-land» i Dagen 30.0419. Han skriver: ... Islamofobi kamuflert
som kristen verdikonservatisme gir neppe noe særlig potensial for KrF. Erna
Solberg opptrådte som en bedre teologisk analytiker enn mange uttalte kristne
debattanter da hun overfor Dagen på landsmøtet pekte på sekularisering som en
større utfordring enn andre religioners vekt i Norge.
I en kommentar 9.05.19 skriver Jan Johansen, tidl
førsteammanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus:
Det er overraskende at Dagen bruker begrepet «islamofobi» i
en kommentar av Tarjai Gilje. Dette begrepet satte sjefsredaktør Vedbjørn
Selbekk grundig på plass i en meget lesverdig debattartikkel i VG den 26. juli
2017.
Selbekk skriver blant annet: «Norske politikere kan ikke
vedta en handlingsplan mot en språklig konstruksjon. Mot en religiøs
hersketeknikk. Mot en tilsnikelse. For det er det begrepet islamofobi egentlig
er».
http://neitilislam.blogspot.com/2019/05/redaktr-giske-krysser-sine-spor.html
Vi har forkortet en artikkel Gilje skriver i Dagen i går, en
artikkel med våre kommentarer som danner forutsetningen for hva vi har skrevet
over:
Fra Bannon til sjamanen av Tarjei Gilje, redaktør i Dagen:
Vi trenger mer radikal kristendom. Av den typen Jesus
Kristus forkynte. Han er både sjamaner, imamer, guruer og alle jordens konger
og fyrster langt overlegen.
Vi vet ikke nøyaktig hva som hadde blitt sagt i kirken
dersom møtet hadde gått som planlagt. Men vi vet nok om Verrett – (sjamanen,
altså, min anmerkn) - til å kunne si at det han praktiserer, skiller seg fra
tradisjonell kristen tro.
Kommentar: Skiller seg fra tradisjonell kristen tro? Hva i
all verden skal dette bety? Skal det bety at Gilje faktisk mener at
kristendommen kan blir så radikal at den skille seg fra tradisjonell kristen
tro?
Det virker som om Gilje holder muligheten for at sjamanens
tro kan inkorporer i ny-tradisjon eller radikal kristen tro. Hvilket jo er
fullstendig umulig, - en mulighet Gilje ikke ser for seg, antakelig fordi han
er for overflatisk, dum og redd.
Gilje fortsetter: … Jesus omtalte seg selv som veien,
sannheten og livet, og sa at han er den eneste veien til vår himmelske Far. Det
betyr selvsagt ikke at troende kristne ikke han ha lærerike samtaler med
mennesker som tilhører andre trosretninger. Men en kristen kirke kan ikke
anerkjenne ikke-kristne religioner som frelsesveier. Kirkefaderen Augustin skal
ha sagt noe av det klokeste som har blitt uttrykt av et menneske, da han sa at
«Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner
hvile hos deg.»
Kommentar: Gilje snakker om å ikke kunne anerkjenne. Hva
betyr «anerkjenne»? Betyr det at kristne ikke kan anerkjenne islam, islam per
se, islam proper, islam i sin essens og med sin agens?
Spør du Gilje om dette, kan du risikere å blir utsatt for et
fornærmet ansikt, et begredelig åsyn, vil vi tro, forsterket ved det politisk
korrekte skjegget han har lagt seg til og som han steller om så dyktig. Han vil
ikke forstå spørsmålet og vil ikke være i stand til å gi noe pregnant svar. Gilje
er rett og slett for feig og – kjedelig - «korrekt» til det.
… Gilje forteller – stolt ? – videre - at han var på møtet
med Bannon: Et av de øyeblikkene jeg nok kommer til å huske best, var da
Pletten spurte om radikal kristendom kunne tenkes å utgjøre en
samfunnsutfordring på linje med radikal islam. Bannon ba Pletten definere
radikal kristendom … for det hadde han
visst ikke (Bannon) sett så mye til. Det de fleste først legger merke til ved
Bannons uttalelse, er nok at han avviser forsøket på å sidestille radikal
kristen med radikal islam. … Er det nødvendigvis et godt tegn? Er det ikke
snarere tvert imot, at verden trenger mye mer radikal kristendom?
Kommentar: Det Gilje skriver her henger ikke på greip og
viser med all tydelighet at han ikke tar poengene, at han lever i et univers
for seg. Lest logisk sier Giske at Bannon kanskje burde mene at det ikke er et
godt tegne å sidestille radikal kristen med radikal islam – (legg merke til at
Giske ikke skriver radikal kristen tro og radikal islamsk tro, … det forteller
en drøss).
Gilje mener at Bannon mener at det er best å avvise forsøket
på å sidestille radikal kristen og radikal islam. Ser Gilje at han på sin side
skriver og mener at det virkelig er påkrevende og nødvendig at med «en mye mer
radikal kristendom»? For er ikke i Giljes optikk radikal kristendom noe man
egentlig bør være forsiktig med å forfekte og misjonere for? Han frykter jo at
kristne blir islamofobe og han må da mene at den islamkritikk han selv
tilfeldigvis betegner som «islamofob» er det motsatte av radikal kristendom.
Men OK, fra nå av skal ikke islamofobe kalles islamofobe, men mennesker med
fremmedfrykt.
Poeng: Gilje skal få stor problemer med å være konsistent,
og store problemer med å bli oppfattet som konsistent fremover. Selv ser han
selvsagt ikke problemstillingen. Han er for høyt hevet over kritikk og krav om
selvrefleksjon og mer innsikt i hva islam er, ikke bare radikal islam tro er.
Her presser Gilje underforstått, men uten å forstå det selv,
Bannon – i ettertid, og derfor hypotetisk – til å si at: Joda, jeg setter
likhetstegn mellom radikal kristendom og radikal islam.
Gilje tror at Bannon sier det han sier fordi han er
opportunist og fordi han er en kynisk «stemmesanker» blant kristne, som han
støtter, og som han fremstiller som fredelige, radikalt mye fredeligere enn
radikale islamister. Gilje nevner ikke med ett ord at islam har flere hjemler
som islamister kan fundamentere sine handlinger ut fra, ut fra sin allah-tro,
ut fra den tro som gir dem ro i sjelen. Gilje psykologiserer og produserer dermed
meget selvbeleilig en stråmann, som han stikker sine piler inn i, som en
hypermagiker, uten fare for liksom å bli oppdaget og regelrett rævkjørt – for å
si det stygt - opp av krakken. Gilje forstår ikke at de islamske tekstene
foreligger for å brukes. Om bare 1 procent av alle muslimer tok alle tekstene i
islam på fullt alvor og brukte dem, så er de like fullt muslimer som andre
muslimer som ikke benytter seg av disse tekstene, som altså gir guddommelig
hjemmel for å drepe de vantro og kuffar av alle slag. Islam blir ikke mindre
farlig om det store flertall av muslimer er fredelig og aldri vil finne på –
inshsa Allah – at spesielt de voldelige surene i Koranen gjelder for akkurat
dem. Finner vi sike tekster i kristendommen? Finner vi slike tekster i kristen
«islamofob» islamkritikk? Finner vi slike voldsoppildnende tekster i radakal
kristendom? Fins det tekster i kristendommen som burde gjøre det om å gjøre og
til et fremste mål å bekjempe nettopp hele islam?
Gilje skriver høytidelig og formanende: «Det å være en
radikal kristen er uforenlig med fremmedfrykt. Det er uforenlig med
undertrykkelse og hets».
Kommentar: Dette kan virke positivt, i hvert fall i Giljes
innerste sinn, kanskje. Han bruker nå – etter å ha blitt konfrontert med
tidligere uttalelser om islamofobi, en term Gilje egen sjefsredaktør Selbekk
ikke kan godta, fordi han tidligere har kritisert bruken av islamofobi, en
benevnelse som Gilje for sitt vedkommende vitterlig flittig har benyttet seg
av, sønder og sammen. Gilje har kanskje fått seg en direkte og autentisk
reprimande fra sin sjef? Vi får håpe det. For det trenger han. Mer eller mindre
permanent.
Eller har kanskje Gilje fått med seg det som har skjedd i
Storbritania de siste ukene og dermed sporenstreks rettet og korrigert seg
etter disse fakta på bakken, og reaksjoner han neppe inntil nå har gjort
regning med inne i sin korrekte boble, men som han burda har rettet seg etter
forlengst? Og kanskje Gilje har latt seg skremme av den utviklingen vi ser ser
konturene av over hele Europa nå?
I Storbritannia gjør politi og publikum nå opprør mot
myndigheter som har latt seg lokke og dupere til å bruke islamofobi som
instrument mot alle radikal kristen aktivisme på dette feltet. Man har med
andre ord skjønt noe som Gilje bare for få dager siden, altså, ikke har
forstått, men som han nå bare kanskje har forstått i noen dybde:
Gilje har – som det servile menneske han i sin grunnstruktur
er – nå byttet ut ordet islamofobi med FREMMEDRYKT!
Kan vi dermed slutte at Gilje har lært av seg selv, eller om
det var nødvendig å gi ham en personlig reprimande?
Gilje skriver videre: Det er uforenlig med voldsbruk utenfor
de rammene lovverket gir til blant andre politiet. Det er uforenlig med en
avvisning av at vi alle er feilbarlige mennesker som trenger tilgivelse. Det er
uforenlig med å rangere noen mennesker som mer verdifulle enn andre.
Kommentar: Vet Gilje at islam i sine skrifter nettopp
forfekter at noen mennesker – dvs muslimer – er bedre enn andre folk med andre
troer? Nei, vi tror ikke det. Vi tror ikke at han har kunnskaper og
selvindusert innsikt nok til å vite det, og at han selv i egen person har
fremmedfrykt, for mye frykt for islam, til å vite det og forstå det radikalt,
og slik islam selv sier hva islam er og hva islam innebærer.
Gilje synes å mene å vite bedre enn muslimer hva islam er.
Det han skriver beviser at han selv lider av fremmedfrykt,
nemlig frykt for muslimer, som vil hevde hele islam i hele sin fylde og gå til
angrep på sånne som Gilje, hvis Gilje f eks skulle hevde at det ikke sto i de
islamske skriftene og at det er ikke er ortodox islam å hevde dette.
Gilje forstår ikke at islam er islam. Han forstår ingenting
av islam. Forstår han like lite av hva kristendom er – i kontrast mot hele
islam?
Gilje har malt seg inn i et hjørne han ingen fluktmulighet
ha for å unnslippe og han skjønner det ikke selv. Det er begredelig for en
redaktør i Dagen.
Gilje fortsetter: … Men tenk hvor mye bedre det hadde vært
dersom den kristne kirke i Vesten ville opptre med en helt annen frimodighet på
evangeliets vegne ... og legge til rette
for at Jesu budskap blir formidlet så kraftfullt, så autentisk, ja, så radikalt
som mulig.
…. Kristne kan nok lære noe om fromhetsliv, for eksempel når
det gjelder bønnevaner, av troende muslimer. Og vi kan lære noe om å søke indre
hvile fra østlige religioner. Men en kristen kirke kan og må frimodig fastholde
at vårt privilegium som troende er å be til Gud i Jesu navn. Og at det bare er
hos Gud at vi kan finne den virkelige indre hvile, slik Augustin uttrykte det.
Gilje fortsetter: Vi trenger mer radikal kristendom. Av den
typen Jesus Kristus forkynte. Han er både sjamaner, imamer, guruer og alle
jordens konger og fyrster langt overlegen. Det er når hans gode nyheter blir
formidlet med varme, visdom, mot og kraft at den kristne kirke er der den skal
være.
Kommentar i form av et spørsmål: Er Gilje den komplette
bigott? Vi mener at spørsmålet er betimelig og berettiget. Et eksempel som kan
sannsynliggjøre spørsmålet, illustreres på bloggen her:
I artikkelen det refereres til ovenfor, vil det fremgå
hvilke toleransegrenser Gilje og tidl. redaktør i Vårt Land, Johannes Morken,
legger på «radial kristendom». Posteringen beviser at hverken Gilje eller
Morken er ute etter noen «radikal kristendom», snarere tvert imot. Det måtte i
så fall være en kristendom spesifikt dem selv kan godta, på sine «tolerante» og
servile vilkår, det skulle ikke forundre en om det er «liberal teologi» de
mener.
De er ikke bare redd islam og lider av fremmedfrykt og frykt
for muslimer, det de frykter er det de mest etterlyser, nemlig «radikal kristendom»,
dvs enkel, klar og tydelig kristendom, i praksis, også på nettfora og i
kommentarfelt. De frykter en slik uredd kristendom. Fordi de er som de er og
vil alle skal være like kristne som dem selv, av samme alen som dem selv.
Vi stiller dessuten spørsmålet på bakgrunn av det som har
skjedd i Storbritania de siste dagen og hvor kritikken mot myndighetenes forsøk
på å kriminalisere islamkritikk eller islamofobi nå virkelig møter motbør,
bygget på helt rasjonelle argumenter og forutsetninger, spesielt fra MP
medlemmer og fra politiet, som endelig har skjønt at islamofobi som grunn til
straffeforfølgelse er helt kokko, ja, helt på trynet og helt å jordet, noe vi
har skrevet om mange ganger her på bloggen, se referat fra link under.
Her følger artikkelen som førte til permanent utestengelse
fra Verdidebatt i Vårt Land, som Dagen, ved redaktør Gilje, ikke torde å gjengi
på sitt såkalte åpne debattforum (for ikke-radikale kristne, vel og merke) her:
Den islamkritiske artikkelen i Verdidebatt, der Morken
tidligere var debattredaktør som førte til utestengelse på livstid fra Vårt
Lands Verdidebatt her, i fulltekst nedfor. Artikkelen er en kommentar til en
såkalt julekronikk som Hadja Tajik skrev samme dag i avisens papirutgave:
«Er dette en farse? En harselas? Snikislamisering? Vi har
Hadja Tajiks kronikk i dagens Vårt land i tankene. Vi har nettopp lest den. Og
vi er ikke forferdet. Dette var ventet.
Tajik beskriver og analyserer et møte hun har hatt med en
norsk kvinne nå i førjula.
Den norske kvinnen tar initiativet og spør om det er galt å
ønske Tajik «god jul». Kvinnen lurer på om hun kan gå fra å si «hei, hei» til
naboen sin, til å si «god jul» til vedkommende? Tajik forteller at også noen
muslimer «feirer jul» fordi de ikke vil at barna deres skal føle seg utenfor
når andre barn kommer og forteller om hva de har fått til jul. Islam er med
andre ord svært tolerant. Vi lever da sammen, ikke sant!
Men vet Tajik at noen muslimer på det sterkeste fordømmer
julefeiring og truer dersom de gjør det?
Tajiks Kronikk og tone er ikke hatsk. Men like vel et søtt
misjoneringforsøk. Ser du: Dette er – dvs Jeg er islam - og dette er hvorfor
islam er overlegen kristendommen.
Hun sier det indirekte. Hun er ikke ute etter å støte noen
eller støte noen fra seg. Me implisitt: Islam er nemlig bedre fordi islam ikke
er overtroisk. Muslimer tror selvsagt ikke på eventyret om det helt
irrasjonelle i dette at Jesus skulle være Guds sønn. Har Gud hatt sex, kanskje?
Eller kanskje bare En gang? Han har jo bare en eneste eller unike sønn.
Tajik raljerer imidlertid ikke mot vantro. Men: Best å
forkaste hele kristentroen, og jo før, jo heller.
Tajik lar mange spørsmål henge i luften. Og dette i seg selv
skal holde som benektende svar, bekreftet av islam selv. Jesus var selvsagt en
av Allah’s mange profeter. Ikke den kristne, treenige guds profet. For Allah
kan ikke være 3. (Hun vet ikke at Koranen forveksler tri-teisme med treenighet
og at Koranen da faktisk ikke er noe angrep på treenighetslæren).
Spørsmål som følgende, og disse kan faktisk tolkes inn i
Koranen selv og godt begrunnes: Hva om det fremgår i Koranen selv at Jesus
Kristus var Gud? Hva om det fremgår i samme bok at Jesus kunne vekke folk opp
fra de døde? Hun – den norske, uvitende kvinnen hun snakker med i kronikken –
snakker om tradisjoner, ikke om religion, skriver Tajik. Hun nøyer seg tydelig
med å ha et overflatisk forhold til dypere dogmatiske spørsmål. Islam – via
henne i egen person - fremstilles som ufarlig, islam er bare en serie helt
ufarlige seremonier man ikke skal stille spørsmålstegn ved eller forsøke å
finne ut av på et dypere plan. Islam er kun ritualer eller vakre og sunne
praktiske leveregler, gymnastiske bevegelser og gjerninger som kan sikre den
troende for evigheten i Allah’s paradis.
Så nyt det. Du kan risikere å bli «frelst»! Bli «født på ny»
av en annen og fremmed gud du ikke visste eksisterte, men som nå kommer deg til
unnsetning, i dette tilfelle via Hadjia Tajik selv, arbeiderpartist og høyt
oppe i de sosialistiske hierarkiet.
Er det ikke smart? Den norske kvinnen reduseres til et
uvitende fjols, et foraktelig menneske, underforstått, men av tonen i kronikken
fremgår det at dette fremfor alt er mer en koseprat enn et møte der alvorlige
og fundamentale ting tas opp. Møtet skjer på overflaten og kan ikke bevege seg
under, inn i den virkelig farlige materie, islams essens, islams iboende
mørkesider. Til det er den norske kvinnen for – la oss si – uinteressant.
Det er tydelig at Tajik – og islam – vet best. Kvinnen skal
derimot oppfatte at islam har sjarm, er ufarlig, er tiltrekkende, er fornuftig,
ja, kort og godt bedre, og helt ufarlig: Bedre enn kristendommen og mye, mye
mer å foretrekke. Som om det skulle dreie seg om et livssyn man ikke vet man
har, men som man nå med Tajiks lille, hjelpende ånd – unnskyld: hånd - skal
finne frem til med er islam og ikke noe annet».
Her følger en artikkel på Resett som kan utdype ytterliger
hva som skjedde og som viser hvor aktiv Johannes Morken var, og hvordan han lot
seg presse til å utestenge forfatteren, (beklager en viss overlapping):
Hadia Tajik er raus med forsvar for ytringsfriheten, (se
under). Andre ser ut til å være mer opptatt av å kneble den. Ta f. eks. avisen
Vårt Land. Her synes den selvpålagte selvsensur å ende i avmakt, mens Tajiks
ytringsmakt styrkes.
Påsken er snart over, men i Vårt Land i 2014 siden skrev
Hadia Tajik en koselig kronikk om julen. Hun forteller om et møte med en litt
eldre norsk kvinne som har noen spørsmål å stille om hvorvidt muslimer kan
feire jul osv. Som muslim forteller Tajik om hvordan muslimer ser på Jesus og
hva islam forteller om visse kristne dogmer om Jesus. Tajik bedyrer f.eks. at
muslimer ikke tror at Jesus er Guds sønn.
Det blir så lagt ut en kritikk av Tajiks julekronikk på
avisens åpne debattforum. Kritikken skaper umiddelbart huskestue i redaksjonen,
for tråden blir øyeblikkelig stoppet og kritikeren utestengt på livstid.
Daværende debattredaktør Johannes Morken skrev imidlertid
før utestengelsen at selve innholdet i kritikken var «innafor». Likevel blir
altså tråden slettet, så hvorfor?
Forskeren, legen og humanisten Morten Andreas Horn hadde
sterke innvendinger mot kritikken. Han skrev på forumet at han ikke vil bidra
med flere artikler til avisen hvis ikke kritikken av Tajiks kronikk blir
slettet prompte og kritikeren utestengt. Han spør litt senere Morken: Hva var
det da som førte til utestengelsen, hvis det ikke var innholdet i kritikken?
Horn skrev:
« – – en tråd som var
ren sjikane. … Det var rett og slett søppel, og uverdig for verdidebatt.no.»
Horn skriver så i en ordveksling etter slettingen i en
ordveksling med kritikeren av kronikken:
«Det er ganske fantastisk at du – (henvendt til kritikeren)
– her forteller meg at Tajik ville tålt dette innlegget – du, som krenket
henne, på hennes vegne. Kritikken var et flagrant brudd på retningslinjene, et
av de verste jeg har sett. … ».
Forfatteren av kritikken mot Tajiks kronikk sendte så et
spørsmål til Hadia Tajik personlig om hvorvidt hun på noen måte følte seg
krenket eller såret av kritikken. Tajiks svarte ikke på hevendelsen. Man kan ut
fra dette imidlertid ikke trekke den konklusjon at Tajik hadde følt seg krenket
av kritikken. Hennes oppfordringer før og etter kronikken skulle tyde på at hun
snarere vil ha mer debatt og kritikk av den typen kritikken av kronikken hennes
målbar, (se under).
Hvilken lærdom kan folk som ønsker å holde seg oppdatert om
hva som skjer trekke ut av dette?
Vel, i hvert fall at Vårt Land ser ut til frykte
ytringsfriheten mer enn det Hadia Tajik gjør. Ut fra hva Horn skrev, og Morkens
reaksjon, må man ha lov til å tro at avisen tror at den vet bedre hva folk
føler og tenker enn hva folk selv virkelig føler og tenker.
Makt og avmakt
Saken forteller mye om makt og avmakt, mye om frykt og
angst, mye om mot, mismot og motets motsetning, servilisering og en mulig
stadig mer omseggripende kollektiv irrasjonell følelse av skyld og selvforakt.
Den forteller også om et mulig voksende og perverst behov for å stemple,
isolere og støte ut «sine egne» ved like perverst og invertert å omfavne og
favorisere «de andre», i hvert fall verbalt.
Hadia Tajiks appeller om å styrke ytringsfriheten, så ut til
å prelle av. Hennes appeller synes kanskje til og med å virke som en trussel
mot ytringsfriheten. Appellene i seg selv sikret imidlertid også Tajik selv mot
å bli beskyldt for å ville innskrenke ytringsfriheten.
Så hvem er det i dette bildet som faktisk struper debatter
omkring islam? Det var neppe Hadia Tajik selv, personlig. Det er tvert imot
folk som altså personlig «vet bedre» enn Tajik selv om hun føler seg krenket
eller såret, eller ikke.
Ettergivenhet for press
Saken viser at Vårt Land kan ligge under for ideologer som
faktisk bidrar til å begrense ytringsfriheten. Vårt Land gikk så langt som til
å rette seg etter trusselen fra Morten Andreas Horn om at han ville slutte å
skrive for avisen hvis ikke redaktøren gjorde som han krevde. I seg selv kan
dette betraktes som et brudd på Redaktørplakaten, en redaktør skal ikke la seg
presse. Lar han seg presse, har han latt seg korrumpere, en alvorlig «synd»,
ikke bare i mediamiljøene.
Halvard Hoegmork
Her utdrag fra artikkel om hva som skjer i Storbritannia nå:
UK U-Turn: Government rejects working definition of
“Islamophobia” because it would “restrict legitimate criticism of islam”
May 16, 2019 8:30 am By Christine Douglass-Williams 95
Comments
In a surprise move, the UK government has refused “to adopt
a working definition of ‘Islamophobia’ proposed by an all-party Parliamentary
group (APPG). The definition, as put forward by the British Muslims APPG in
December, determined that Islamophobia is rooted in racism and is a type of
racism that targets expressions of Muslimness or perceived Muslimness”.
What pray tell does “Muslimness” even mean? And why would anyone accept this loose term
without demanding an adequate definition of it?
Forcing the term “Islamophobia” upon Western nations boils
down to beating anyone up who criticizes Islam. Unsurprisingly, the
Conservatives have “come under fire from Muslim groups and Labour MPs” for
rejecting the “Islamophobia” definition.
Once again, we see the alliance between far Leftists and
Islamic supremacists in their routine manipulation of identity politics.
Islamic supremacists and jihadists have long documented their goals for establishing
the sharia in infidel countries, so Western leaders who enable their objectives
are without excuse. It is high time that the UK government begins to show
leadership in the war on terror, and it is doing just that in its rejection of
the term “Islamophobia”. It is no secret that the UK has been–up to now–
facilitating the Islamization of its own country. Its odious record includes:
welcoming in hate preachers, banning truth tellers like Robert Spencer, and
even Franklin Graham among others, persecuting Tommy Robinson, refusing Asia
Bibi for asylum, turning its back on persecuted Christians, covering up the
shocking actions of Muslim rape gangs, and adopting open-door immigration.
In what amounts to a U-turn, the government rejected the
APPG’s definition of ‘Islamophobia’, because it “would negatively impact free
speech and restrict legitimate criticism of Islam as a belief system, or of
Islamic countries.”
Also…
The government has
been advised by the Equalities Office that by British law, Islam is a religion
and not a race, illustrating one of the issues with the suggestion that
Islamophobia be recognised as a type of racism.
In a letter to Prime Minister Theresa May, the leader of
Britain’s police chiefs, Martin Hewitt, warned that “anti-terrorist operations
would be hampered if Theresa May bows to pressure to create an official
definition of Islamophobia.” Hewitt
further warned that the definition “risked exacerbating community tensions and
undermining counter-terrorist policing powers and tactics“–a risk that would
certainly be expedient for Islamic supremacists.
In normative Islam, women are inferior to men, Islam is
superior to all other faiths, murdering gays and apostates is prescribed, as is
conquest and jihad; and blacks are still being held slaves by Arabs in many
countries like: Mauratania, Algeria and Sudan. If normative Islam is defined as
“Muslimness“, then those who ascribe to the APPG’s definition of “Islamophobia”
are promoting the aforementioned values of the sharia and severely undermining
democracy. Under no circumstances should any Western democracy compromise its
values of equality between genders, creeds and races and its freedom of speech–which
serves as a protection against fascism. Free speech is absent in fascist
regimes.
The Liberal Government of Canada adopted ‘anti-Islamophobia’
Motion M-103 which is an infringement upon the rights of Canadians, deems Canada to be a country with
a “climate of fear” toward Muslims and in need of government help for this
“fear” to be “quelled,” and aims to monitor citizens for compliance as
expressed in a followup document to “take action” against “Islamophobia”.
Kudos to the UK government for rejecting the APPG’s
definition of “Islamophobia”. Let’s hope that the government does not fold
under pressure from Islamic supremacist groups.
It is important to note that the UK Equalities Chief Trevor
Phillips “who popularised the term ‘Islamophobia’”–in a stunning
admission–finally revealed that he “thought Muslims would blend into Britain”
and that he “should have known better”. Phillips “admitted he got almost
everything wrong on Muslim immigration in a damning new report on integration,
segregation, and how the followers of Islam are creating ‘nations within
nations’ in the West.”
“Conservatives Condemned for Rejecting ‘Racism’ Definition
of Islamophobia”, by Joe Markham, May 15, Breitbart, 2019:
The Conservatives
have come under fire from Muslim groups and Labour MPs for reportedly refusing
to adopt a working definition of ‘Islamophobia’ proposed by an all-party
Parliamentary group (APPG).
The definition, as
put forward by the British Muslims APPG in December, determined that
“Islamophobia is rooted in racism and is a type of racism that targets
expressions of Muslimness or perceived Muslimness”, reports The Guardian.
While the
definition has been accepted and adopted by Labour, the Liberal Democrats and
even the Scottish Conservatives, the Conservative Party in England and Wales
have yet to adopt the definition due to concerns that it would negatively
impact free speech and restrict legitimate criticism of Islam as a belief
system, or of Islamic countries. As such, the Conservatives are appointing two
advisors to develop a new, less controversial, definition of Islamophobia.
The government has
been advised by the Equalities Office that by British law, Islam is a religion
and not a race, illustrating one of the issues with the suggestion that Islamophobia
be recognised as a type of racism.
The concerns about
free speech were also highlighted by Martin Hewitt, Chair of the National
Police Chief’s council, who said that the definition was “too broad as
currently drafted, could cause confusion for officers enforcing it and could be
used to challenge legitimate free speech on the historical or theological
actions of Islamic states”.
The senior officer
has warned the definition, if adopted, could even impact counter-terrorism
operations in future, The Times reports.
Sayeeda Warsi, the
former Chair of the Conservative Party, dismissed Hewitt’s concerns as
“irresponsible scaremongering”. She said “a non-legally binding working
definition” would not negatively impact free speech or hinder the police in
doing their job…..
