Kan du tenke deg en avis som i dag omtaler nederlaget i Afghanistan og «flukten» fra Kabul uten å nevne islam som – i det minste – en medvirkende faktor i hele bildet?
Kan du tenke deg en redaktør som skriver artikkel på artikkel til forsvar for trosfriheten i andre land, spesielt muslimske land, ikke nevne noe om selve grunnen til at trosfriheten nesten ikke er til stede i disse landene?
Vel, du kan unnskylde det med at dette ikke var redaktørens og avisens anliggende der og da, fordi man vil dekke storyen som en aktualitetssak, og at islamkritikk får vente til en annen gang og da i en mer passende kontekst?
Men hva hvis islamkritikk fra de nevnte ikke kan spores noe sted, i hvert fall ingen seriøs og dypere kritikk?
Det er da du burde begynne å lure og kanskje tvile deg frem
til et standpunkt, et standpunkt hvor du etterlyser slik kritikk.
Dagen og redaktør i Stenfanusalliansen, Johannes Morken, leverer i dag to større artikler om Afghanistan uten å nevne islam agens i selve konflikten og nederlaget. Man skulle tro at avisen og redaktøren hadde oppnevnt seg selv som propagandaministre for Taliban, ISIS K og islam i Norge.
Slik sett blir det forklarlig at avisen nøyer seg med å
kommentere og rapportere krusningene på overflaten uten å tore å gå inn på dybdene
og rotårsaken.
Det samme gjelder forresten utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun sier så kjekt: Det de gjør nå, er viktigere enn hva de sier, med adresse til Taliban og affiliert ISIS K.
Hjelpe og trøste. Hva de sier, har rot i religionen, og det
er det som er viktig og betyr noe i denne sammenhengen, men dette skal liksom ikke
bety noe, i det store spillet. Folket skal lulles inn i den tro at dette ikke
har noe særlig med islam per se å gjøre. Alt skal tenkes ut fra vestlige
premisser, hvilket er en grov forsømmelse. Det er det hun sier, at vi skal se
dette kune med vesltige øyne og ut fra Vestlig verdsisy og tro, eller mangel på
tro. Har også det hun sier rot i Koranen? Har hun hørt om Kairo-erklæringen,
som sier hva Taliban sier: https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/kairo-de-muslimske-menneskerettighetene.html
Har hun hørt om hvordan og på hvilke grunnlag, og når
muslimer kan og skal inngå fredsavtaler og våpenhvile – ut fra Allah og
profeten? Det må være en aktsomhetsforpliktelse for henne å ikke vite at
muslimer inngår fredsavtaler og bryter disse på Allah og profetens befaling. Hun
forstår nok ikke, akkurat som mange kristne ikke forstår det, at dette er
pakter med gud, ikke pakter avfattet på rent rasjonelt og militærstrategisk
eller rent politisk eller økonomisk grunnlag. Her dreier det som om pakter med
gud, pakter muslimene er forpliktet på med sine liv, med kjøtt og blod, med
hele seg, alltid og overalt - det er
dødsens seriøst - paret med utsikter for hva som skal skje enten i det islamske
helvete eller den allahianske himmelen?
Har de hørt om https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_of_Hudaybiyyah? Hudaybiyyah-avtalen er forresten svært mangelfullt beskrevet i denne artikkelen på Wikipedia. Den never ikke at avtalen brukes den dag i dag, og den ble brukt av Arafat og en tidligere president i Pakistan for noen år siden.
Man bruker her gud som garant og ubrytelig konstitusjonell
lovgiver, muslimene kan derfor i prinsippet
se helt bort fra rent menneskelige og rent rasjonelt begrunnede avtaler og et diplomati
helt fristilt fra enhver religion, slik vi har for vane her i det tidligere
kristne Vesten.
Antakelig ligger det for høyd for de fleste blant dagens
kristne å forstå og forholde seg til dette. Vi lever som kjent i et avkristnet
samfunn.
Men slik som Morken og den anonyme forfatteren av Dagens leder
i dag, bør faktisk vite hva enhver muslim er forpliktet på, også i denne sammenhengen.
De mener kanskje å skåne lesere og befolkningen ellers for innholdet i selve
islam. De tror vel kanskje at folk ikke har godt av å høre det. De frykter
kanskje opptøyer, eller en politikk som vil redusere falske asylsøkere? - i tillegg kommer en ugudelig frykt for at
muslimer skal kunne føle seg krenket.
De ser ikke at en slik holdning faktisk bidrar til å legge
grunnlag ikke bare for begrensninger i ytrings- og trosfriheten, men også for
en generell politisk linje her i landet hvor politikerne tvinges til å legge
enda mer til rette for islam enn de allerede har gjort, og at den linjen de
velger, med å tause om dette, og ved å forsøke å kneble saklig islamkritikk, faktisk
legger opp til mindre toleranse og mer tvang, ikke mindre. De burde vite at når
en «viss person får tak i én finger, tar han snart hele hånden». De påskynder
da faktisk en utvikling som løper de autoritæres ærend. Selv tror de at de er
så liberale og rause; de ser ikke at de fremskynder det illiberale, «fascisme
with a smile», det liberale diktatur. De har ikke tanke for slikt. Jeg tror
at feigheten og den servilt betingede emosjonelle korrektheten de legger for dagen
skygger for innsikt i dette.
Morkens overskrift lyder: Når kristne brenn bøker i
frykt …
Hva med overskriften: Når kristne forbyr islamkritikk i
frykt?
Hvor skjer dette forbudet i dag? Jo, her i landet, se
linkene under. Men dett angår ikke Morken. Han er selv en kristen som forsøker
så godt han kan å forby islamkritikk,- han har et stygt rulleblad i så måte, se
dokumentasjon i linkene under.
Vi skal videre, men først noen generelle betraktninger:
Hvem vil ta æren for at den ateistiske kommuniststaten Sovjet falt? De kristne? Og vil forklaringen være at de kristne ba for de få gjenlevende kristne i denne unionen og at dette fikk sovjet til å vakle og falle så brått?
I så fall vil forklaringen være en ekkel og grådig, narsissistisk tilsnikelse, og representere en varig moralsk knekk på kristentroen som sådan, på vegne av alle kristne, spesielt de forfulgte kristne, verden over.
Jeg tror selv på bønn og mirakler, og at Gud ser og hører,
ja, at bønn tildeles oss av Gud, men ikke der jeg selv kan bidra med å ta
ansvar og tenke selv.
At noen kan være så frekke og uforstandige at de forklarer Sovjets
fall fordi noen kristne hadde bedt for at det skulle skje, er en himmelropende
idioti, og i seg selv en mørk og kald hymne og en hyllest til dumheten. Hvilken
himmelsk trøst ville det vel ikke vært forfulgte og drepte kristne under f eks
Stalin og Lenin å høre at det fantes noen kristne i Vesten som ba så vanemessig
inderlig for dem.Det samme i nazi-tyskland: Hvilken trøst hadde det vel ikke
vært for jødene å få høre at kristne i Norge satt rundt omkring på bygdene å ba
for jødene mens de ble stuet inn i kuvognene på vei til KZ og den visse død?
Når kristne i dag oppfordrer kristne verden over å be for
alle jorden muslimer, så er det noe galt. Da ber man folk sitte stille og be,
mens andre gjør drittjobben med å befri muslimene fra sitt eget åk. Da setter
man egentlig ikke pris på NATO’s innsats i Afghanistan med respekten i behold,
og at Norge faktisk mistet soldater der, jeg tror 13 i tallet. Da kristne bederne
kan ikke høste noen lovord, her, kun ved å sitte og be, og så ovenpå på alt
gå til angrep på all saklig islamkritikk.
De kristne i Sovjet hadde funnet større trøst og mer
forstand i det, hvis de visste at slike kristne hadde jobbet aktivt for å kritisere
kommunismen som system og ideologi. Jeg tror det samme er tilfelle for de
muslimene som blir forfulgt i sine egne land i dag, i den muslimske verden. De
vil sette pris på at vi kritiserer islam både som religion og ideologi. De vil
forstå at de er helt avhengige av at Vesten presser på med islamkritikk, for at
de selv vil kunne oppnå større frihet, og med den alle velsignelser som
følger med. Det er dette de bønnfalle oss om å gjøre. De vet at de trenger en
ny tro; de trenger ikke kristne som klør islamistene i øret, eller sleiker
imamer opp over ryggen, som det ble sagt på tv for noen år siden, av en eksemplarisk
politiker med ryggrad og uten ynkelig og irrasjonell frykt.
Det Morken har å tilby, er nesten utelukkende hans egne
gode emosjoner, - en dypfølt omtanke med foldede hender, som mest tjener
ham selv, (selv om intensjonene er aldri så gode). Jo mer empati for bl a
muslimer som rammes av begrensninger i trosfriheten i de muslimske landene denne
fyren kan oppvise, desto bedre føler han seg, men empatien er tom uten parallell
radikal og substansiell islamkritikk.
Kan man være kristen uten å kritisere islam? I
artikkel etter artikkel beskriver Morken hva han og hans allianse gjør for
muslimer, enkeltvis eller i små grupper, i de muslimske landene. Han hjelper
person etter person, men begir seg aldri inn på noen systematisk kritikk av
islam proper.
Selvfølgelig opplever muslimer dette som feighet, en feighet
som snarere enn å hjelpe muslimene, hjelper det islamske regimet, som styrer nådeløst
etter sharia uten å se seg tilbake. Muslimer trenger ikke myke nordiske menn,
som vil i lomma på hvem som helst, bare de er korrekte, prektige og deilige
nok.
Morken er redd for å krenke muslimer og deres tro overalt og
til enhver tid. Hvordan kan ha tro at forholdene i de islamske landene vil
forbedre seg med en slik strategi, som bare først og fremst fremmer hans eget
ego og servilt betingede emosjonelt korrekte image? Det han gjør, er å bidra
til å gjøre det vanskeligere og mer smertefullt for enhver muslim å kvitte seg
med islam, eller reformere den til for mange ugjenkjennelige. Han styrker samtidig
de grove muslimene i sin tro, og får de som føler behov for sann frihet bare
til å underkaste seg bare mer og mer, i sann frykt, en lidelse i seg selv, i
stedet for å frigjøre seg bare mer og mer, med reell hjelp fra Vesten og ikke
en «hjelp» med fly og bomber, en strategi som Vesten selvsagt burde vite ikke
nytter, fordi man her har nettopp med islam å gjøre, og ikke med et kommunist-
eller nazi-regime å gjøre, og der befolkningen, fordi mange av dem tross alt
bygget på Vestens fundamenter, faktisk forsto at de trenge nettopp frigjøring.
Slik jeg ser det: Morken bedriver hypermagi: Han
stjeler magisk kraft fra ofre – som han faktisk bidrar til å konstruere - for å
styrke eget selvbilde og image utad, kort og godt for å høste ros for sin magi
i den tro at samvittigheten hans da kan bli renere og mer opportun å leve med. Han
stjeler de lidendes kraft for å overføre den på seg selv for selv å øke sin servilt
betinget emosjonelt korrekte «markedsverdi». Virtue signalling for an end,
med andre ord.
Av og til kan det virke som om han selv lider mer enn ofrene. Det er kvalmt og lett gjennomskuelig, se lenkene og et f eks der han beskriver seg selv stående ved den nå tomme sengen til et tidligere torturert menneske i Vietnam. Det er som om han nyter at han selv kan lide ved sengen. Han fordobler, en kjent mental mekanisme for sentimentalikere; de nyter ikke bare, de må nyte at de nyter.
Ofrene gir Morken god samvittighet, tror han, gode følelser. Han opptrer som en slags frelser og fremfor alt med-føler; han ser ut da til å trenge nettopp ofre. Han kommer aldri med dyp og substansiell islamkritikk. Det kan kanskje passe ham vel. Ved å «konservere» islam og verne muslimene for islamkritikk, forlenger han all den lidelse som muslimene, og konvertittene, må tåle. Kritikk av islam, kan frata ham levebrødet, ja, selve kallet, kan man få seg til å tro, for hvor ellers skulle han finne sine ofre, som han stjele kraft fra?
Hvis Morken kjennere islam og islams hellige skrifter godt nok, vil han vite hvordan islam er og hvordan islam virker, og må virke, ifølge sitt principium. Han har faktisk en plikt til å kjenne islams innhold og funksjon. Hvis han vet dette og bevisst unnslå, nedtoner, bagatelliserer informasjon og innsikt, er han er klar hykler, eller en klar uaktsom hykler og et menneske man derfor ikke bør ha den største tillit til. Særlig hvis han på dette grunnlag så i tillegg faktisk dehumaniserer islamkritikken for selv på dette grunnlag å kunne fremstå som særlig from og salig kristen. Han tror han fremmer sin sak og sin egenverdi ved å sammenligne seg med andre, for å få frem hvor prektig han innbiller seg han er.
Les om Morkens «selvforherligelse» her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html
Dette er defaitismens godhet, en defaitisme på vegne av
andre, de virkelig lidende muslimene. Dette er den egentlige og sanne islamofobiens
godhet, den falskeste og mest irrasjonelle godhet. Den bygger på frykt for at
noen muslimer her i landet i dag skulle komme til å føle seg krenket, og det må
ikke skje. Den kaller andre mennesker islamofobe som ikke er det, men som er islamkritikere
med forstanden og rasjonaliteten i behold, og med god kontakt med sitt indre
følelsesliv og sitt eget hjerte, og kritikere som kjenner den judeokristne tro
og tradisjon for alt hva den er verdt å kjempe for.
Islamkritikk kan bare komme fra mennesker med onde hensikter, ikke sant? En slik frykt for muslimer og islam, og for islamkritikere, er ansvarsfraskrivelse, intet mindre, en ansvarsfraskrivelse av kosmiske dimensjoner. Og de er ikke i stand til å se det selv!
https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/eichmenn-og-eichkvinner-i-var-midte-i.html
De vil at de forfulgte skal lide, (- en uhyrlig formulering, jeg må innrømme det, men for anskuelighetens skyld … ) - slik at de kan føle mer godhet i sitt indre, ved hjelp av bønn, gjerne kollektiv bønn. Det de ønsker – uten å være klar over det - er å forlenge lidelsen lengt mulig, slik at de kan føle seg enda bedre. på andres bekostning. Hvor ble bevisstheten av? En selvbevissthet som bygger på feilaktig virkelighet, er ingen god bevissthet. Den kan ikke gi god samvittighet. Den kan bare gi større fatale feilsteg og smerteforsterkende illusjoner, i møte med virkeligheten og sannheten.
Mange av de som nå las i stikken i Afghanistan kan med full rett oppfatte denne selvoppblåsende eller selvforsterkende defaitismen som et svik, ja, som et forræderi – det lover ikke godt for kristentroen å ha like mennesker i front. De svikter, ja, sviker både kristne og muslimer, både her og de muslimske landene.
Avisen Dagen får seg til å skrive på lederplass: Det er vårt ansvar å be for dere …
Som et apropos: På NRK P2 sendes samtidig et program i ekko
der man tar opp dette å bli «rørt» og «opprørt», og om hvordan vi kan bli mer
eller mindre rørte eller opprørte, sånn ut i løse liften … Det er en tragedie
vi opplever, joda, bønn vil hjelpe på …
Her noen utdrag fra Morkens artikkel: Når kristne brenn bøker i frykt
Kristne i Afghanistan har all grunn til frykt. Men historier om at Taliban går frå dør til dør for å drepa kristne, er ikkje dokumenterte.
… Taliban tolererer ikkje «vantru». Men her må vi skilja
fakta frå rykte og islamist-frykt.
Kommentar: Legg merke til at Morken snakker om islamist-fykt,
som det skulle være kritikkverdig å frykte islam per se, for islamistene praktiserer
jo islam, eller hur?; islam har i aller høyeste grad med «islamisme» eller «islamist»
å gjøre; å tro noe annet er å kaste blår i øynene på folk og gjøre seg selv
uangripelig for rimelig kritikk av islam. Og det i en situasjon hvor mennesker trues
på livet – av muslimer som påstår de står for sann islam!
Videre: I sosiale media og på nettet kjem det historier om at Taliban nærast frå dag ein starta med å gå frå dør til dør for å drepa kristne for trua si.
… ei lenke til ein video med Franklin Graham. Med alvorstung røyst fortel den kjende predikanten at kristne i Afghanistan blir drepne «medan vi snakkar». Somme er brende til døde, hevdar han. Men kvar er dokumentasjonen?
… Alle våre partnarar med kontaktar mot Afghanistan er oppskaka av det som skjer. Det er ille nok utan udokumenterte historier. Ingen har full oversikt, og situasjonen er komplisert og kan variera frå stad til stad.
Ein kanadisk kristen medieorganisasjon (Pamir Ministries) … får daglege meldingar frå desperate kristne i Afghanistan.
Ingen av dei har så langt rapport om at kristne er drepne
for trua si etter at Taliban tok makta. Ingen har rapportert til desse om at
Taliban går frå dør til dør for å drepa kristne.
– Ein fake news-industri spreier historier med ein agenda: å
samla inn gigantiske summar pengar og prøva å få kristne ut av Afghanistan,
seier kjelda. Vedkomande meiner amerikanske aktørar vil «gjera bot» etter det
bidraget USA har gjeve til panikken og kaoset i Afghanistan.
… At Taliban går frå dør til dør, er sant. Aftenposten fortalde torsdag om spesialsoldatar som vert oppsøkte av Taliban. Dei vert borte ein for ein.
… Eg er djupt bekymra for framtida til dei aktivistane i Afghanistan som har kjempa for rettane til kvinnene.
… To av kjeldene våre opplyser at dei afghanske kontaktane deira har fortalt at kristne brenn bøker og anna kristent materiell. … Kristne som tek kontakt, tryglar om forbøn og om hjelp til å flykta. I desperasjon.
Men grensene er stengde, og grenseovergangane kontrollerte av Taliban. Så vi veit ikkje om «kristne flyktar frå Afghanistan». …
… Dei fleste av hazarafolket er sjia-muslimar som sunni-islamistar
reknar som «vantru». Tru og etnisitet er ein utsett kombinasjon. Og vi kan
slett ikkje utelukka at det har funne stad drap.
… Vi må stå saman med kristne i husgruppene. Vi må stå saman
med kvinnene i Afghanistan og med folk frå utette etniske grupper. Vi kjenner
oss makteslause saman med dei.
Akkurat no er det lite anna mange kan gjera enn å be. …… No ventar hemnen.
… Vi må i det lengste tru at Taliban ser at dei treng internasjonal hjelp. Gjennom Tryggingsrådet må Noreg slåss for å pressa Taliban på humanitær rett og menneskerettar.
Dei må la bistandsorganisasjonar halda fram, på ein trygg måte. Rettane til kvinnene, etniske grupper og religiøse minoritetar må sikrast. Vi må både be og arbeida for eit mirakel i Afghanistan.
Dagen 300821 Johannes Morken https://www.e-pages.dk/dagennorge/29521/
Kommentar, se denne: FN tør ikke kritisere Taliban:
https://www.faithfreedom.org/the-un-fails-to-criticize-the-taliban/
Så til lederen i Dagen, mandag 30. 08. 21:
Be for Afghanistan … det er faktisk mulig å finne håp for Afghanistan i kirken i Iran.
… Da Taliban overraskende holdt pressekonferanse 17. august, etter erobringen av Kabul, prøvde de faktisk å fremstille seg som en mer moderat versjon enn det Taliban afghanerne kjente for 20 år siden.
De lovet å avstå fra hevn, at utlendinger var trygge i Kabul
og at kvinners rettigheter skulle respekteres, om enn i henhold til islamske
normer. De lovet enda til pressefrihet, så sant journalistene ikke arbeidet mot
nasjonale verdier.
Kommentar: Heller ikke Dagen på lederplass vil innrømme at de kjenner de islamske hellige skriftene og at det er disse Taliban handler ut fra. Se over hvor jeg nevnte hva, hvorfor og hvordan når det kommer til fredsavtaler i og med islam, et avtalegrunnlag vi i Vesten i dag ikke orker å forstå – derfor så mange tabber og så mange lidelser. Siden avisen vet dette og samtidig ikke vil informere om dette, lyver avisen på en måte jeg bare må kalle hyklersk og derfor falsk.
Videre: … En afghansk journalist med kone og barn i
Norge forteller til NTB at han har fått trusler på telefonen og må gjemme seg
hos familiemedlemmer av frykt for hva som kan skje hvis Taliban finner ham.
Før Talibans maktovertakelse snakket Dagen med en
Afghanistan-kjenner som sa at landets lille kristne minoritet fryktet at kjente
kristne ville bli oppsøkt og straffet av Taliban.
Når grensene lukkes, flyktninger ikke kommer seg ut og hjelp
ikke kommer inn, gjenstår én ting: Å be og legge den fortvilte situasjonen i
Guds hender.
Pastoren Tat Stewart, som selv er oppvokst i Iran, finner håp for Afghanistan i Irans nære, kristne historie. Til den kristne satelittkanalen Sat-7, som sender til hele Midtøsten, inkludert Afghanistan og Iran, forteller han om hvordan iranske kristne trodde de kom til å bli utryddet etter den islamske revolusjonen i 1979.
«Blant kristne ledere var det en utbredt frykt for at den islamske republikken ville bety slutten på kristendommen i Iran», sier han. I stedet skjedde det motsatte. I dag er Iran et av de landene der kirken vokser raskest. Landet har opplevd en voldsom vekkelse gjennom flere tiår, til tross for presteregimets harde forfølgelse.
Kommentar: Dagen vet tydelig vis ikke at islam ikke
operer med prester. Å snakke om er islamsk prest, er en tåpelighet. Dagen gjør
det kanskje for å få kristne til å tro at det kanskje ikke så stor forskjell
mellom islam og kristendom som islamkritikere forsøker å fortelle? I så fall er
Dagen sel en servilt betinget emosjonelt korrekt hyklersk blekke.
Videre: Det er ingen tvil om at våre kristne brødre
og søstre i Afghanistan står foran en svært vanskelig tid. Vårt ansvar nå er å
be for dem, for hele det afghanske folket og også for Taliban. Vissheten om at
Gud er historiens herre, gjør at vi kan be med håp. Leder i Dagen, 30.0821 – anonym.
Kommentar: Godt av avisen Dagen er optimistisk.
Og så var det utenriksministeren, for noen dager siden:
Fra norsk side er det svært viktig at en forhandlet løsning er inkluderende og inneholder mekanismer som sikrer grunnleggende rettigheter for hele Afghanistans befolkning.
Det internasjonale samfunn ser nå at Taliban er i ferd med å overta kontrollen over store deler av Afghanistans territorium og nå alle de største byene. Hvordan Taliban opptrer de neste timene og dagene vil være helt avgjørende for det internasjonale samfunns muligheter til å forholde seg til en ny afghansk regjering hvor Taliban deltar. Det påhviler Taliban et stort ansvar for å overholde internasjonal humanitærrett og respektere menneskerettighetene, inkludert kvinners og jenters rettigheter, og retten til skolegang. Dette vil vi fortsette å være veldig tydelige på i vår dialog med bevegelsen.
Norge har sammen med Estland tatt initiativ til et hastemøte i Sikkerhetsrådet. Det er viktig at FNs øverste organ for fred og sikkerhet nå samles for å vurdere den svært alvorlige situasjonen i Afghanistan. Fra norsk side vil vi være tydelig på at rådets medlemmer må samles om budskap som stiller krav til en afghansk overgangsregjering. Her må ivaretakelse av menneskerettigheter og humanitærretten stå helt sentralt.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innlegg-pressemote-om-afghanistan-sondag-15.-august/id2867627/
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fmininnledningpk/id2868832/
Tilbake til redaktøren: Morken ber for alle verdens muslimer – hva med å be for alle kristne som forfølges i Allah og profetens navn? Glem det. Det ville bety islamofobi for Morken, eller hva?
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/om-en-formaning-om-be-for-alle-verdens.html
Morken ser ut til å tåle islamkritikk like lite som Taliban gjør, se denne med overikst over andre lenker:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html
En liten, men grundig nok lang – og trist dramatisk - om vår tids kristne og ateisters islamapologi:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
Norge er trygghetens hus, dar al amin, trygt også for afghanere eller muslimer som har støttet Vesten og NATO i Afghanistan?:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/09/norge-trygghetens-hus-dar-al-amin.html
Se denne, med et perspektiv fra bakken og opplevd
virkelighet:
Men soldatene fikk beskjed fra høyere hold om å legge ned våpnene og la Taliban innta Kabul. De ga seg derfor uten kamp. Det bekrefter det norske spesialmiljøet. Nå leter angivelig Taliban etter dem og ifølge kilder skal noen allerede være drept.
– Jeg er trist og lei meg. Jeg tenker på soldatene og
familiene deres. Mange av dem kjenner jeg godt. De er gode venner og mine
kamerater. De er våre våpenbrødre og skal aldri bli glemt av oss. Det er jævlig
det som skjer, forteller Gråtrud.
NRK skriver følgende:
«CRU 222 ble etablert i 2007 etter et norsk initiativ. Avdelingen skulle bygges opp med afghansk personell. De skulle trenes opp av norske instruktører fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando. I motsetning til det som var vanlig i Nato, lanserte Norge noe de kalte «Den norske modellen». Det gikk ut på at de norske instruktørene skulle utføre oppdragene sammen med afghanske soldater. I tillegg skulle de leve, spise, sove, jobbe og bo sammen. Nordmenn og afghanere skulle stå i fremste rekke skulder ved skulder.»
Dette har dermed medført et særlig bånd mellom norske spesialstyrkemiljøer og disse afghanerne.
«Daglig er de i kontakt med sine norske kamerater. Afghanerne ber om råd og hjelp. Nordmennene stiller opp så godt de kan,» skriver NRK og fortsetter: «Derfor er Torgeir Gråtrud så urolig. Dette handler ikke bare om å være offiser og leder. Han merker at det også er følelser involvert. Både han og resten av avdelingen kjenner på et tungt ansvar. Nato og Norge reiste hjem. Afghanerne ble igjen. Nå er de overlatt til seg selv.»
Daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen besøkte Afghanistan for 11. gang for politiske samtaler og møter med afghanske og norske styrker. Her med sjefen for Crisis Response Unit (CRU), major Khoshhal Sadat (t.v) og forsvarssjef Harald Sunde i Camp Lion, Kabul i 2012. De fikk en demonstrasjon fra CRU under besøket til Camp Lion og besøkte også de norske spesialstyrkene som lærte opp CRU-en. Foto: Ann Kristin Salbuvik/FD / NTB
Allerede timer etter kollapsen startet angivelig arbeidet med å få de afghanske soldatene ut av Afghanistan. NRK skriver at soldatene i avdelingen sto høyt opp på listen over dem norske myndigheter ville få ut så raskt som mulig.
– Vi kan bekrefte at noen har kommet seg ut, mens andre fortsatt er i Afghanistan. Vi kan ikke fortelle hvor mange det er eller hvor de befinner seg. Vi kan heller ikke si hvor mange som er kommet til Norge. Selv om evakueringsoperasjonen som UD ledet er avsluttet, så vil det arbeidet fortsette. Vi kan derfor ikke gå i detaljer, forteller Eystein Kvarving ved Forsvarsstaben.
CRU-enheten som Norge hadde eierskapet til var en antiterrorenhet på ca 300 mann.
Sikkerhetsstyrkene totalt var på papiret ca. 300.000 mann stor. I tillegg kommer lærere, byråkrater og politikere som på sett og vis jobbet for et vestliginspirert system, det Taliban anser som fiendtlig til islam.
– Fullstendig nederlag
– Med evakueringen av stadig flere av de trolig mest vestligorienterte afghanerne og de som har blitt gitt utdannelse og opplæring etter vestlige prinsipper, blir den befolkningen som er igjen stadig mer prisgitt innflytelsen fra Taliban, sier Resett-redaktør Helge Lurås i en kommentar.
Han sier han forstår de norske soldatene og offiserene som har jobbet med afghanere og som nå vil hjelpe dem ut.
– Det er menneskelig å ville hjelpe folk man har jobbet sammen med og som nå er i livsfare.
Lurås tror også risikoen for represalier er reell.
– Taliban er islamske fanatikere og de finner nok av
inspirasjon fra profeten Muhammeds eksempel slik den er gjengitt i Koranen og
hadithene på nådeløs behandlig av sine fiender, sier Lurås.
Les om forfølgelse av kristne i juli i år, her:
https://www.gatestoneinstitute.org/17677/persecution-of-christians-july
Jeg tillater meg å legge til noen viktige innslag i «debatten»,
i visse utdrag:
The
Taliban, which this week took over Afghanistan for a second time has its roots
in scholarship. "The organization's name in Arabic means students,"
explains Aviv Oreg, an expert on Al Qaida and Islamist terrorism at the
Institute for National Security Studies. "The name comes from the fact
that the first Taliban recruits were Afghans from the Pashtun majority group
that had fled fighting in the country and had been educated in Islamic
madrassas in neighboring Pakistan."
The Islamic madrasa of Darul Uloom Haqqania sits in a broad valley not far from the town of Peshawar, a Pashtun-majority city in Pakistan with a large Afghan population. The madrassa is similar to other religious institutions in the Islamic world, but this particular religious college is a magnet for the Taliban and its leaders, among them Mullah Omar and Abdul Ghani Baradar who both studied and taught there.
On the face
of it, the Deobandi stream of Sunni Islam to which the Haqqania madrassa
belongs adheres to the Hanafi school and is not part of the phenomenon of
radical political Islam. But with the arrival of the mujahideen in the area in
the wake of the war with the Soviet Union, and the deep involvement of
Pakistani intelligence in the affairs of the madrassa, the students and
teachers became radicalized and introduced elements that had not existed prior
to the 1980s.
Experts believe that the difference between the Taliban of the 1990s and today's organization is at the level of its technical capabilities, while its ideology has remained the same or perhaps even become more radical.
"There is no real difference," says Oreg, regarding the possibility that the organization will once again turn Afghanistan into a sanctuary for terrorist groups. "It's true that we are talking about different people, but the ideology is similar. It is possible they will be hesitant about giving a hand to external groups such as Al Qaida, but that isn't at all certain."
Fearless and uncompromising
Jere Van Dyk, an American journalist and analyst, knows the Taliban better than most Westerners. During the 1980s, as a correspondent for The New York Times, he lived with the mujahideen as they fought the Soviets and the Communist government. He was embedded among the Islamist groups that received support from the United States and the West and became close to the Haqqani network, a tribal group of jihadi warriors named after the madrassa that spouted the Taliban.
In 2008, several years after the fall of the Taliban and several years into the hunt for the Al Qaida leader, Van Dyk went on assignment to the tribal areas of Pakistan where Al Qaida was based to try and figure out what had happened with Osama bin Laden.
Van Dyk
tells Israel Hayom in a telephone interview that he was optimistic, but
hadn't understood just how much the situation had changed. He paid off local
guides to help him get to Al Qaida, but they betrayed him and turned him to the
militants, who took him captive. Vans Dyk relates that he was held in captivity
for 45 days and at first hadn't realized that he was being held by the Taliban,
or by gunmen affiliated with the organization. But as time passed, he realized
who his captors were.
During his captivity, Van Dyk was able to observe closely some of the ideological characteristics of the second-generation Taliban. They were merciless ideologists, he tells Israel Hayom. In every conversation, they would tell him, "We are Wahabis and our teachers are Wahabis." In other words, they presented themselves as belonging to one of the most stringent strains of Islam. They want to wipe out the tribal allegiance of Afghani, and in particular Pashtun society, and replace them with allegiance to one tribe - the Islamic nation, he explains.
Van Dyk
gives a number of chilling examples of the extent to which his captors were
faithful to that idea. One day, he relates, he saw his captors celebrating. It
transpired that one of them had killed his brother because he refused to join
the organization. The brother preferred to stay loyal to his tribe and family,
and this was seen by the Taliban as treachery so grave that it justified his
killing.
The Taliban, he says, will never agree to a secular government with secular mechanisms inspired by the West, even if all its members are religious. They may, he adds, compromise on certain elements in order to improve relations with certain countries, but they will never give up on their principles.
He recalls
that when he was in captivity, a gunman told him that the Taliban would be
victorious all the way to Azerbaijan. The comments made it clear to him that
the group sees its battle as a global one. It has a global Islamic approach and
its ideas will bring a flood of jihadi supporters to wherever the Taliban
rules. This, he concludes, is something that will haunt the West for years.
https://www.israelhayom.com/2021/08/24/afghanistans-merciless-ideologists/
Krigshistorie:
https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/08/turkey-forged-war-against-west-raymond-ibrahim/
Nå kommer regningen:
Taliban: Returnerte flyktninger vil bli stilt for rettenhttps://resett.no/2021/08/30/taliban-returnerte-flyktninger-vil-bli-stilt-for-retten/
EU løfter pekefingeren mot medlemslandene: Dere har plikt
til å ta imot afghanerne
… Enhver tilstedeværelse i Afghanistan siste 20 år utløser et moralsk ansvar for afghanerne, mener kommissæren for menneskerettigheter. Og moralen er at de må hentes til Europa.
– Europarådets medlemsland, hvorav mange har vært aktive i Afghanistan de siste 20 årene, har ikke bare en moralsk og juridisk forpliktelse til å ønske velkommen afghanere som søker beskyttelse, men de har også kapasitet til å gjøre det , avsluttet Dunja Mijatovic, skriver Le Figaro.
Mijatović er dermed ikke langt unna å påstå at oppholdstillatelse i europeiske land er en menneskerettighet, og hun la til en setning som åpenbart har liten annen funksjon enn å påføre skam på den som måtte ta orde for noe annet.
– Beslutninger som vil undergrave menneskerettighetene, som faktisk er mulig å unngå, vil derfor være et resultat av mangel på politisk mot.
Motsatsen til mot er feighet. Ergo vil det være feigt av enhver medlemsstat å beskytte grensene sine mot illegale migranter, fordi slik beskyttelse er i strid med menneskerettighetene.
-
Hvor nå rett er galt og galt er blitt rett, med økende mobbing av fredelige kristne, ledet av riksmediene og subsidiert av statsmakten. Avkristningen av Norge er politisk bestemt, knapt uten diskusjon. For nå gjelder det tilsynelatende å fremme islam. Men nå etter Afghanistan burde rekylen komme. Truls Olufsen-Mehus fra Hammerfest utmerket seg på Oslo Symposium nylig. Han kvalifiserte seg der, min mening, til å kunne overta formannsjobben i KrF for å stoppe partiets svulstighet og pretensjon. For se, den politiske overløperen Knut Arild Hareide ble tilstått en ministerposisjon av en farlig liberal ledelse. Hvorfor er aldri forklart.
Olufsen-Mehus fortalte helt entydig og enkelt at det har en
«kostnad» i samfunnsdebatten å være kristen. «Folk får sjokk når jeg sier
det finns bare to kjønn, at alle er født i rett kropp og at livet startet ved
unnfangelsen, og at barnet har det best ved å vokse opp med mor og far». Da
våkner livsstil-inklinasjonen og roper «blasfemi» – det kan du da ikke si.
https://www.document.no/2021/08/30/alle-skal-inn-i-anti-krist-anden-og-konformiteten-hvorfor/
Litt om hard islamsk guddommelig juss:
Shafi’i school: A Shafi’i manual of Islamic law that was certified in 1991 by the clerics at Al-Azhar University, one of the leading authorities in the Islamic world, as a reliable guide to Sunni orthodoxy, stipulates about jihad that “the caliph makes war upon Jews, Christians, and Zoroastrians…until they become Muslim or pay the non-Muslim poll tax.” It adds a comment by Sheikh Nuh Ali Salman, a Jordanian expert on Islamic jurisprudence: the caliph wages this war only “provided that he has first invited [Jews, Christians, and Zoroastrians] to enter Islam in faith and practice, and if they will not, then invited them to enter the social order of Islam by paying the non-Muslim poll tax (jizya)…while remaining in their ancestral religions.” (‘Umdat al-Salik, o9.8).
Of course, there is no caliph today, and hence the oft-repeated claim that Osama et al are waging jihad illegitimately, as no state authority has authorized their jihad. But they explain their actions in terms of defensive jihad, which needs no state authority to call it, and becomes “obligatory for everyone” (‘Umdat al-Salik, o9.3) if a Muslim land is attacked. The end of the defensive jihad, however, is not peaceful coexistence with non-Muslims as equals: ‘Umdat al-Salik specifies that the warfare against non-Muslims must continue until “the final descent of Jesus.” After that, “nothing but Islam will be accepted from them, for taking the poll tax is only effective until Jesus’ descent” (o9.8).
Hanafi school: A Hanafi manual of Islamic law repeats the same injunctions. It insists that people must be called to embrace Islam before being fought, “because the Prophet so instructed his commanders, directing them to call the infidels to the faith.” It emphasizes that jihad must not be waged for economic gain, but solely for religious reasons: from the call to Islam “the people will hence perceive that they are attacked for the sake of religion, and not for the sake of taking their property, or making slaves of their children, and on this consideration it is possible that they may be induced to agree to the call, in order to save themselves from the troubles of war.”
However, “if the infidels, upon receiving the call, neither consent to it nor agree to pay capitation tax [jizya], it is then incumbent on the Muslims to call upon God for assistance, and to make war upon them, because God is the assistant of those who serve Him, and the destroyer of His enemies, the infidels, and it is necessary to implore His aid upon every occasion; the Prophet, moreover, commands us so to do.” (Al-Hidayah, II.140)
Maliki school: Ibn Khaldun (1332-1406), a pioneering historian and philosopher, was also a Maliki legal theorist. In his renowned Muqaddimah, the first work of historical theory, he notes that “in the Muslim community, the holy war is a religious duty, because of the universalism of the Muslim mission and (the obligation to) convert everybody to Islam either by persuasion or by force.” In Islam, the person in charge of religious affairs is concerned with “power politics,” because Islam is “under obligation to gain power over other nations.”
Hanbali school: The great medieval theorist of what is commonly known today as radical or fundamentalist Islam, Ibn Taymiyya (Taqi al-Din Ahmad Ibn Taymiyya, 1263-1328), was a Hanbali jurist. He directed that “since lawful warfare is essentially jihad and since its aim is that the religion is God’s entirely and God’s word is uppermost, therefore according to all Muslims, those who stand in the way of this aim must be fought.”
This is also taught by modern-day scholars of Islam. Majid Khadduri was an Iraqi scholar of Islamic law of international renown. In his book War and Peace in the Law of Islam, which was published in 1955 and remains one of the most lucid and illuminating works on the subject, Khadduri says this about jihad:
The state which is regarded as the instrument for universalizing a certain religion must perforce be an ever expanding state. The Islamic state, whose principal function was to put God’s law into practice, sought to establish Islam as the dominant reigning ideology over the entire world….The jihad was therefore employed as an instrument for both the universalization of religion and the establishment of an imperial world state. (P. 51)
Imran Ahsan
Khan Nyazee, Assistant Professor on the Faculty of Shari’ah and Law of the
International Islamic University in Islamabad. In his 1994 book The
Methodology of Ijtihad, he quotes the twelfth century Maliki jurist Ibn
Rushd: “Muslim jurists agreed that the purpose of fighting with the People of
the Book…is one of two things: it is either their conversion to Islam or the
payment of jizyah.” Nyazee concludes: “This leaves no doubt that the primary
goal of the Muslim community, in the eyes of its jurists, is to spread the word
of Allah through jihad, and the option of poll-tax [jizya] is to be exercised
only after subjugation” of non-Muslims.
