Den verdensberømte journalist og reporter Amanpour på CNN
illustrerer Vestens selvpåførte avmakt og innsiktsmangel:
“It’s crucial that we make sense of what’s happening”.
“Is it
anything in the Quran that allows for killing the innocents?”
Det sier seg selv at bare ekstremt puerile og naive inntil
lammelse når voksne mennesker kan stille slike tåpelig spørsmål – og det alltid
i beste sendetid på CNN. Det følgende av hensyn til de mer vitebegjærlige og sant
nysgjerrige på utviklingen:
Først dette, Amanpour-relaterte artikler:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/godt-nytt-ar-med-adampour-og-karen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/opprret-i-iran-vare-emosjoner-og-vart.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/om-svikte-sine-sstre-i-iran.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/09/de-oikofobe-anakronister-de-som.html
Om og av Bruckner bl a:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/woke-syk-skyld-kanselleringskultur-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/om-opphr-av-pisking-karen-armstrong.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/gud-i-gaza-en-fortsettelse.html
Bruker Jan Hanvold svært naive gjester – blant sine ansatte
- til å bekrefte og sikre sin status som «kristenguru», «untouchable», - og med
status allerede i dag, som en viss «helgen»?
Fryser du litt på ryggen nå, kan du bare la være å lese
videre. For dette er på mange måter nifst, selv om det fremstilles som lærerikt
og koselig nesten over alle forstand … Jeg har fokusert en del på Hanvold og
Visjon Norge i det siste, fordi kanalen nå i dag kan røpe en del om hva
utviklingen vil bringe i morgen, på godt og ondt. Kanalen kan derfor betraktes
som et noenlunde brukbart emo-barometer på tidsånden, med alle sine
potensialiteter, tro det eller ei.
Hvis jeg skulle spørre Hanvold et spørsmål, må det i
skrivende stund bli dette: Vil han godkjenne følgende tekst, som uproblematisk,
eller som regelrett forkastelig – fordi han jo er en slags karismatiker og
kanskje tar for bokstavelig på sin ordforståelse eller hermeneutikk?
Innledning: Hvis jeg snakker på menneskers vis - noe jeg kan gjøre – eller på englespråk, - noe jeg hverken kan eller vil gjøre - , men ikke har kjærlighet, da har jeg blitt en klingene bjelle eller støyende cymball. Hvis jeg har den profetiske gave – som jeg kan bruke – og kjenner alle mysteriene og har all kunnskap; og hvis jeg har all tro, slik at jeg kunne flytte fjell – noe jeg ikke kan - , men ikke har kjærligheten, da er jeg intet.
Og hvis jeg ga bort alt jeg eide for å fø de fattige – noe jeg kan gjøre - , og hvis jeg lar meg brenne – også noe jeg hverken kan eller vil gjøre - , men uten at jeg har kjærligheten, så gagner det meg intet.
(Tatt, og oversatt av meg, fra Defining Deception av Costi B. Hinn og Anthony G. Wood, 2018).
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/noen-som-har-det-rett-med-kjrligheten.html
Kommentar: Teksten er av Hinn og Conti. Hinn er sønn
av Benny Hinn, en av de helt store amerikanske show--karismatikerne (han har
visst lagt opp nå). Hinn har tatt sterk avstand fra farens «teologi», den «tro»
han har lagt for dagen og fått millioner av mennesker ww til å godta platt. Noe
som i seg selv kan minne om bevisst villet «kadavardisiplin». Ville Hanvold ha
istemt sønnens tekst og tekstforståelse – neppe?
Hinn kommenterer: Paul bruker et sett av hypotetiske overdrivelser, hyperboler.
Korinterne, som Paulus skrev til, var forvirret, ikke fordi folk i menigheten bablet i tunger, men fordi folk i menigheten snakket på fremmed språk som de ikke kjente og fordi det der og da ikke var noen som kunne oversette for dem. Apgj 2 er det eneste stedet hvor det snakkes om «tunger» - languages – som en gave, men også her er det klart at det er «språk» det menes. s 147. There is no evidence for the word tongue – glossa – being used to mean unintelligible speech. Glossa means foreign language in every other part of The New Testament, s 146.
Videre:
Hanvold har nå startet en ny programserier hvor han innbyr folk til å stille spørsmål hvis det er noe de lurer på. (Spørsmålene formuleres og stilles til Hanvold av noen av hans utvalgte ansatte for anledningen. De ser ut til å ha satt seg i en utsatt posisjon).
Med seg har han til nå hatt med seg to av sine to kvinnelige ansatte, pluss en yngre mann, som jeg har registrert, som stiller spørsmål på publikums vegne. Denne mannen er fullstendig irrelevant i det følgende.
Det kan i det minste ha en viss interesse å forsøke å få et innblikk for om mulig å få litt mer innsikt i hva som går for seg. Jeg legger derfor ut noen tanker og transkripsjoner av «aktiviteten» - for de som er nysgjerrige nok, og vil lære litt mer, her mest med fokus på Hanvolds egne taler, tirader og premisser, som alltid, (han forteller en bråte om seg selv og sine opplevelser med mirakler eller gud-vet-hva, og jeg skipper noen av disse fortellingene, for de, med sine vinklinger, har neppe stor teologisk interesse, annet en som image-dannelse av Hanvold selv, så romslig, fascinerende og god han nå engang er).
I et av de nyligste programmene, (jeg har referert til noen tidligere programøkter i tidligere posteringer):
Ragnhild har med seg følgende spørsmål, som hun fordeler
ydmykt ut gjennom sceansen:
-Du har snakka om Den hellige ånds frukta, å ta del i Den hellige ånds frukta, det er my som skjer, men kordan kan vi bedøm om det e Den hellige ånd eller andre ånda som virka … ?
Kordan kan vi vite om en profet er rett eller galt …?
Kan du forklare det her med tungetale? Og kan alle troende tal med tunger?
Kem e Den hellige ånd?
(Innskudd, for en viss ordens skyld: Hanvold bedyrer: Vi
tror jo på den treenige Gud, Gud Fader, Guds Sønn og Den hellige ånd, når vi
sier at Jesus er iblant oss, der to eller tre er samlet i hans navn, så er ikke
Jesus da til stede … men Han sitter nå ved Faderens høyre hånd i himmelen,
Jesus, men han sa det før han dro, at jeg skal da sende Den hellige Ånd, som
Faderen skal sende, i mitt sted, Gud er jo en treenig gud, og da er det jo Den
hellige ånds om er til stede her, da på jorda … for å si det sånn, han er en
person, derfor ønsker vi han alltid velkommen, kom hellige ånd, sier vi, og når
vi opplever gudsnærværet i møtene våre og i og at han taler til oss, så taler
han i Faderne og Sønnens navn … ).
Ragnhilds spørsmål lyder også: Kan alle bli døpt i Den hellige ånd, og ka betyr det å vær døpt i Den hellige ånd?
Og hvilke oppgava ha Den hellige ånd?
(Hanvold: Her nede var han (Jesus) jo begrensa til tid og
sted og rom, men nå, etter at Den hellige ånd kom, så er Jesus da
allestedsnærværende, alle som påkaller … skal bli frelst … og da kommer
automatisk Den hellige ånd, og Sannhetens ånd … han er her for at vi skal leve
det overnaturlige livet … ).
Kommentar: Her er poenget mitt at Hanvold, til det
han sa over, åpner for en slags triteisme som islam også gjør … noe å tenke
over?
Ragnhild: Men da spør eg det neste: Ka og hvilke oppgava har Den Hellige ånd … ?
Kan alle troende få del i Åndens 9 gava?
Når det står, at vi ska bære åndens frukta, er det da Den
hellige ånds frukta?
Kommentar: Spørsmålene ovenfor, ble stilt på
et annet program i samme serien. Straks nedenfor legger vi her ut et transkript
fra en annen økt.
Men først: Svarer Hanvold på spørsmålene? Ja, på
sine, og Bibelens premisser, kun, men litt rotete, på en måte, han ler, eller
humrer, titt og ofte, og noen oppfatter dette som om han desto mer understreker
et virkelig alvorlig tema. Bibelen er sin egen fortolker og Hanvold likeså. De
er_ Uadskillelige. Kan det gå annet enn galt?
Det blir lange svar, og Ragnihild kunne nok ha spurt mer, og
ikke vært en så lydig tilhører, som hun gjør seg til, på en noe keitete måte,
synes jeg; hun beundrer Hanvold for mye, hun bærer kanskje en viss angst for
ikke å tilfredsstille sin arbeidsgiver tilstrekkelig, hun godtar alt – i hvert
fall på lissom - med sine barnlige uttrykk og geberder, og sin stemme og sitt tonefall,
eller så sluker alt rått, for mest å
være hyggelig og ikke for kritisk eller misfornøyd: Hun er på en måte litt redd
og litt for uvitende, i utgangspunket, slik en intervjuer skal være, og liksom
nøytral, med stort lærebehov, tilsynelatende, i hvert fall, samtidig som hun
forsøker ikke å være altfor lyttende eller for underdanig. Ragnhild har en stor
interesse av å holde kanalen i livet, siden hun er sangstjerne der.
Det er som om hun ikke er helt med; det ser man ikke minst i «snap-shotsene fotografen får med seg, når hun minst aner det og er mest bustete og litt morraforvirret eller morgenfortvilt).
Ragnhild fremstår ikke som komplett komfortabel, det er noe
hun holder ut med, ser det ut til, i den gode saks og menighetens eller
kanalens tjeneste, en sak hun ikke helt er fokusert på, for øyeblikket, og hvor
saken for henne allerede er «utdebattert», eller hun føler seg egentlig opptatt
med annet arbeid, og at hun nå da blir en slags «husmoraktig likegyldig»
overfor sekundæroppgaver …, (idet hun har så mange andre oppgaver å utføre i
«husarbeidet», men like vel ønsker å lytte, på barna, liksom, eller andre for
henne mer eller mindre interessante gjester, for å være høflig – hennes egentlige
gjøremål «på kjøkkenet» er selvsagt viktigere, men dette ser selvsagt ikke
Hanvold, som durer i vei, glad og full av «doseringsiver» - og ofte både med morsomme
og lærerike poenger - og alltid klar eller
åpen for enhver oppmerksomhet).
Vi ser det på blikkene, ansiktsuttrykkene, dette er
skuespill, en slags lidelse for henne; hun må spille «den undrende», den
«uvitende» og den tilsvarende bejaende når vi først får Hanvolds svar og
utlegninger. Han er helt «skriften er sin egen fortolker», selvsagt, men også
litt pluss Hanvold personlig. Høyst personlig. Jeg tror ikke han er helt klar
over forskjellen, og det later heller ikke Ragnhild å være klar over.
Folk som elsker Hanvold og kanalen blir fornøyde, ja,
begeistra eller entusiastiske, eller overbevist euforiske, uansett, bare de
hører Guds ord, slik flere av dem forteller ivrig og istemmende, på enquetene
som sendes med visse mellomrom, små intervjuer der folk blir spurt om
hvorfor de ser på kanalen og liker TV Visjon Norge.
Det er på mange måter synd på Ragnhild. Hun har mye mer å
komme med enn dette, inni seg, både av tro og viten, og sunn fornuft og i dette
tilfelle «journalist»; har hun gitt opp på forhånd? Skjønner hun at her er hun
kommet på «et sted» - et miljø - som ikke svarer på hennes egentlige spørsmål,
spørsmål av større betydning for henne – personlig, holdt jeg på å si?
Hanvold introduserer:
….vi snakker om den hellige ånd, her, tungetale … det er kapitler og
vers i Bibelen som er Guds ord … mange ting folk har spørsmål om … ut fra ordet
og våre erfaringer …
-Ja, absolutt, sier Ragnhild … om koss vi kan få del i
Den helle ånds frukta og, det er mye som skjer, men kordan kan vi bedøm om det
er Den hellige ånd eller andre ånda som virka … ?
Eh, ja, altså, da har vi 1 Korinter 12. kapittel så står det
om de 9 åndelige nådegavene, og en av de gavene er jo da dette med å prøve
ånder …
-Eh, ja, mmh …
Hanvold, myndig: Ingen kan si at Jesus er Herre uten i Den hellig ånd, og da har vi 1 Johannes brev det 4. kapittel, … en advarsel, mine kjære sier’n, tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud … for mange falske profeter er gått ut i verden … på dette skal dere kjenne Guds ånd, … bekjenner Jesus kommet i kjød, er av Gud … enhver ånd som bekjenner jomfrufødselen, altså at Jesus er Guds Sønn og ble unnfanget ved Den hellige Ånd … som ikke gjør det, er ikke av Gud, det er antikristens ånd … det er jo mye forvirring ute og går, altså atte er vi ikke alle Abrahams barn, da, … ikke ale er jøder som kaller seg jøder, men det er da de som er født på ny … jeg vitna for noen muslimer her (forteller en historie fra hans eget liv … ) … vi tror jo at Jesus var en profet, men du tror at han var Gud sønn … Jesus var ingen profet, Han er Guds Sønn, de tenker koffert, tror intimt forhold, blasfemi i islam har en Sønn …
-Eh, å ja, sånn ja, sier Ragnhild …
Det er jo to vidt forskjellige guder som vi da selvfølgelig
tilber …
-Uhm, ja …
Gud måtte sende sin Sønn, det står jo i Johannes evangeliet, Gud var Ordet og ordet var hos Gud … ordet ble kjød og tok bolig blant oss …
-Ja …
Vi har jo det i St Peters brev så står det jo nettopp hva Guds Ord er … altså at vi da er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig sæd … som er Guds ord som lever og blir … det som ble inkarnert var jo Guds ord …
-Ja …
Og det er jo da derfor vi er født på ny av Den hellige ånd, ved Guds ord, så hver ånd som ikke bekjenner det …
-Ja
Er ikke av Gud …
-Ja, okei, … (som om hun nå endelig har sett mer av poenget).
-Ja, det forstår æ …
Hanvold: For å si det sånn … Hvis ikke, ville han jo ikke kunne frelse oss, hvis han da ikke var hellig, ren og … eh … rettferdig, halleluja, så det er jo herlig, vet du, at vi er … eh, he, he, at det var Guds ord …
så derfor sier jo da 1 Johannes …
-Så hvis profeta, ikke kunne si det da, så er de ikke fra Gud … ?
Nei, …
Ja, da, eh, lura eg bare på på kordan kan vi vite om en profet er rett eller galt …
Ja, altså det står … folk er jo noen ganger redd for det
profetiske …
-Ja, ehm … (forventningsfull nå?).
Alt skal jo prøves, først og fremst da på Guds ord …
-Ja
For det er jo åpenbaring som kommer da fra Helvete også … altså en forførende ånd …
-Ja
Så vi må forholde oss til stemmer dette her med Guds ord …
-Ja
Eller ikke, og det har vi kapitler og vers på … en profeti, det går jo da i oppfyllelse, og så er det forskjellen på Den gamle pakt og Den nye pakt, for i den gamle ble jo fol leda av profeter … men i en nye blir vi leda av Den hellige ånd …
-Ja, uhm …
I den gamle pakt - kongene, dommerne og det var prestene og det var profetene som hadde da Den hellige ånd, ikke Israel, men over seg …
-Okei … (hun føler sikkert noe sånt som at dette må hun med
pent sinn bite i seg).
Hanvold: Men i det nye pakt, så har jo alle da som er født på ny …
-Ja
Tatt imot Jesus …
-Ja. (Hun viser her ærbødigst
at hun er blant de utvalgte Hanvoldianerne).
De har jo da fått del i den hellige ånd, det er jo forskjellen, og da må vi gå til 1 Korinter kap 14 igjen, hvor det står om nådegavene, kap 14, nei kap 12, 13 og 14 og der står det …vi skal jage etter å tale profetisk … alle kan profetere, men det er ikke alle som er kalt til embede …
-Ja
Efeserbrevet beskriver jo da atte Gud ga gaver … noen til apostler … noen til profeter … noen til evangelister … noen til hyrder osv … for at de da skulle bygge opp Guds menighet … men det som er viktig å vite, det er jo hva … 1 Korinter kap 14, vers da 3, men den som taler profetisk taler for mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst … den som taler med tunger oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, oppbygger da menigheten … det som da blir profetert til deg da, hvis du får en profeti …
-Ehh, ja …
Det må jo sanksjonere og stemme med det du har i din ånd …
-Ja, okei … (Skjelver hun litt her?).
Hanvold: Og så er det ting da som ikke kan bli profetert, … mange i det pinsekarismatiske som da lar seg lede av profetier, liksom, og det blir jo gæn’t, så sier Herren: Du skal gifte deg med Marta, f eks, eh … eller Per og Marta skal gifte seg … det er totalt ubibelsk …
-Mhm … ja
Det var sånn David fant deg, så du ble hans hustru …
-He, ha, he … (ler «takknemlig).
Hanvold: Det er ikke sånn at Gud har en helt spesielt (person) for akkurat meg, liksom, nei, Tessalonikerbrevet sier klart og tydelig at når du tar deg en ektemake …
-Ja
Så skal du gjøre det i hellighet og ære … ikke i kjødets lyster og begjær …
-Uhm … (Er dette en syndbekjennsle for Ragnhild?).
Vi er da først og fremst leda av vår gjenfødte ånd …
-Ehm … (De er enige, hun kan puste ut).
Og det som blir profetert, det må jo ha, sanksjonere med det Gud har talt til oss … noen ganger så gjør det jo ikke, det var jo som Sidney (?) Jacobs, hun er jo en sterk profetinne, Inger og jeg var jo ned og hadde lunsj, i Dallas, Texas, da profeterte hun at vi ikke bare skulle lage tv, men også film …
-Okei, smiler og nikker og ler triumferende …
-Det er jo du med på Ragnhild?
-Ja, eh, eh, glad …
Med Kongenes Konge, (en filmatisering i regi av Hanvolds kone som noen vil tro aldri kan bli noe av, slik den var tenkt) - ikke sant?
-Ja … (Hun ser liksom med medynk på Hanvold når han nevner
Kongenes Konge, som Ragnhild nok har nedlagt mye energi og talent i … ).
Jeg tenkte, vi får vente og se, for å si det sånn …
-Jaaaa
Det profetiske er da alltid til oppmuntring … Visjon Norge er jo da profetisk … profetert da liksom i vår ånd, eller ved andre personer… (?).
-Hm
Eh, og det er jo viktig akkurat dette her, enhver sak står fast ved to eller tre vitners ord …
-Ja, ! uhm …
Hvis det ikke er noen sanksjon på det …
-Ja
… beskjed da også i menigheten …
-Uhm …
Det er for eksempel livsfarlig å holde på å faste … for deg selv, for da kan du bli forført … alle falske religioner, har jo oppstått gjennom at folk har bedt og fasta …
-Okei
F eks islam … mange retninger og det er ikke tvil om at folk har fått åpenbaring, men du må ha kapitler og vers på disse tingene …
-Okei, jaaa … (liksom som den flinkeste elven i klassen, dynket
i beundring) …
Hnavold: Det er jo også falske profeter …
-Ja
Men det blir jo da avslørt da om det stemmer … det er jo det vi kan si om akkurat det … det er derfor vi har da Den hellige ånd, til å veilede oss, og det er derfor vi også har den nådegaven … til da å prøve ånder …
-Ja
Jesus sier, at mange skal komme på den ytterste dagen å si, Herre, Herre, har vi ikke talt profetisk i ditt navn? … har ikke i drevet ut mange onde ånder? har vi ikke gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?
-Ja, uhm
Og Jesus sier, vik bort fra meg alle dere som gjorde urett … det er derfor det er så viktig å teste … er det fra Herren eller er det ikke fra Gud … ?
-Hm … kem de æ … okei, ehm … kan du forklare det her med
tungetale og kan alle troende tale i tunger?
Hanvold: Ja, det er jo mange som lurer på det, fordi folk sier at nei, jeg har ikke den nådegaven … nei, men da er du ikke døpt med Den hellige ånd, for det atte når du leser Apostlenes gjerninger så ser du det at tegnet på at de fikk Den hellige ånd, det var det at de ble lagt hender på, og så fikk de Den hellige ånd … det står da at Phillip … han var jo en av de sterke, en evangelist, han dro da ned til Phillippi, og forkynte Kristus for dem, … men da apostlene som var i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og … de bar for dem at de skulle få Den hellige ånd …
-Ja
Fro ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesus navn, og så står det nå la de hendene på dem …
-Ehm
... og de fikk Den hellige ånd …
-Wov … (som om dette skulle være noe nytt for Ragnhild, som har vært blant de karismatiske lenge).
Hanvold: Og hvis vi går da til Apgj det 19. kapittel, … Paulus kom ned til Efesus, fikk dere Den hellige ånd da dere kom til troen …
-Ja
De svarte ham de hadde ikke engang hørt om den, … de lot seg døpe, og de talte med tunger og profetiske ord …
-Jaaa
Så her ser vi altså at tegnet var at de talte med tunger … og da også profetiske ord, tungetale, det er jo forskjellige typer, det er jo et bønnespråk, og eh, Pauls sier at han ber mer med tunger enn dere alle … og i Judas brev … oppbygg dere på deres høyhellige tro, det gir Den hellige ånd, amen, og det å be i Den hellige ånd, det er jo da å be i tunger …
-Ja
Den andre typen er jo en profetisk tungetale … plutselig er det en som reiser opp og en annen som tyder budskapet
-Ja, okei
Og den gaven der har ikke alle ... det har jeg opplevd i mange møter som da liksom har vær stengt … og så har det kommet et budskap i tunger …
-Ja
Og så har det kommet en total forløsning …
-Oii, Okei … (som om dette forundrer henne eller er noe nytt for henne; hun forutsetter et uvitende publikum og gjør seg sammen med Hanvold til pedagoger; i en misforstått journalistrolle).
Hanvold: Men dette at du bygger deg opp på din høyhellige tro, da, hvis vi går da til Romerbrevet, det 8. kapittel …
-Uhm
Vers 26, der, og her kommer også ånden oss til hjelp, i vår skrøpelighet, for det står, vi vet ikke hva vi skal be om, slik vi burde det …
-Uhm
Men ånden selv går i forbønn for oss med sukk … som ikke rommes i ord, … forbønn for de hellige, så det er klart at vi ber med forstanden, men det er begrensa hva vi kan be med forstanden …
-Ja
Og så kommer Den hellig ånd, da til hjelp ...
-Ja
Vi kan også synge da i ånden, i tunger, det har jo du gjort mye av …
Hvis vi går da, Ragnhild ..l 1 Korinter 14. kapittel, så sier Paulus det atte … må kunne tyde det …
-Okei
Og så står det, for når jeg ber i tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det … jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden, … jeg ber mere enn dere alle i tunger … men i en menighetsammenheng, vil jeg heller tale med min forstand … jeg har selv opplevd det selv, forteller Hanvold, nyttårsaften (forteller om at han fikk en trang til å be, måtte gå til side, det viser seg at sønnen er blitt spart for en øyenskade i forbindelse med oppskyting av raketter … ).
-Å herlighet, å herlighet
Den hellige ånd vil at du skal gå i forbønn, han vet hva som
kommer til å skje, John Wesley sa at det ser ut for meg, sa han, at Gud ikke
gjør noe på denne jorda, uten at det er noen som ber, og da er det selvfølgelig
å be i Den hellige ånd …
-
En annen av Hanvolds medarbeidere, og for tiden altså «fordomsfri intervujer», er den vakre, rolige, og kanskje mer seriøse, og forstandige: Gøril.
Her er intervjuet, se kommentarer under:
Hanvold åpner høytidelig og «lærd»: … det har jo med økonomi
å gjøre, mamon, og der sier Jesus: Dere kan ikke tjene Gud og Mamon,
eh, så har vi den situasjonen, da, hva er det å tjene Mamon? Jo, det er at du
kan ikke gjøre noe for Gud uten at du har penger. Da tjener du mamon, da
er du en slave under kan du si Mamon.
-Uhm … sier Gøril.
En, eh, og det er derfor vi gjør oss venner med den
urettferdige Mamon, sier Jesus …
-Uhm
Ja …
-Eg tenker litt på, i denne her boka di, så er det et kapittel: Så la ikke penger stoppe deg …
Kommentar: (Det ligger kanskje en meget bevisst forventning i settingen her på Gøril, om at hun på en måte skal være med på et skuespill av slag. Hun føler seg ikke helt komfortabel, synes jeg å merke, akkurat som Ragnhild over, men hun fremtrer som et ærlig spørrende, ja, undrende, ja, rasjonelt menneske. Det virker som om forsøker å sette Hanvold fast, samtidig som hun uttrykker tydelig ærbødighet, eller er det kun respekt og lojalitet – sann beskjedenhet, servilitet og frykt? - over sin arbeidsgiver, og fordi hun ikke ønsker å miste jobben? Hvem vet.
Jeg tror hun gjør seg selv litt for «uvitende». Hun kan
adskillig mer en hun gir uttrykk for; det gjelder også Ragnhild. Begge synes de
å være mest interessert i at publikum skal sluke mest mulig av Hanvolds
forkynnelse og privattolkninger av Bibelen. De ønsker «å please» autoriteten;
troen er kanskje et botemiddel mot usikkerhet, eller en nå en truet eller
allerede tapt tomhet?
Jeg lurer litt på Ragnhild og Gørils kunnskapsnivå - eller modenhet - om Bibelen og kristentroen. Er oppgaven deres her å imitere det nivå de
tror
publikum befinner seg på? Spørsmålene synes ikke å være helt sugd av eget bryst
og egen sannhetssøken. De kommer liksom ikke innenfra deres egne dybder, elle?
De føler seg kanskje heller ikke i den rollen de kanskje forventes å spille som
en Djevelens advokat mot Hanvold og hans person. De gir i alla fall Hanvold
stort spillerom for å repetere det meste av det han har sagt og talt om i sine
tidligere prekener på kanalen og i Skapende Tro.
Både Ragnhild og Gøril virker nesten uskyldige i sin
væremåte og tilnærming. Det er som om synden og skylden i seg selv er en saga
blott. De er jo frelst, (men like vel er de synder og frelst samtidig; bare i
svært liten grad, det ligger en irriterende liten stein i skoen her og gnager,
men den kan man overse, og gå og leve med, hvis det ikke skader noen).
Har de en anelse om at det kan reises alvorlig teologisk kritikk av Hanvolds lære? Glade fundamentalister? Liker de og søker de motgangens lidelse, men har de bare fortrengt det? Hvor langt vil de gå for å disiplinere seg under Hanvolds «regime»? Er for dem Hanvold selve beviset på at Den norske kirke har begått et nytteløst og eksistensielt dystert og kald hararkiri på seg selv? Har arbeidet under Hanvold vært en eneste lang festreise hvor slitet og forstillelsen – i ekte uvitenhet - like vel har vært verdt det?
Her kan det ligge noen dype psykologiske understrømmer som kanskje er fortrengt.
Jeg stusser når Hanvold viser til Josva 24:
… Jeg ga dere et land som dere ikke hadde hatt noe strev med, byer som dere ikke hadde bygd, men som dere fikk bo i, vinmarker og oliventrær som dere ikke hadde plantet, men får spise av.
Hanvold presiserer at dette var Den gamle pakt. Vi kristne –
som han sier – i dag, har en ny pakt, en mye bedre pakt. Alt ligger åpent for
oss, alt er mulig. Det gjelder å innta det, med makt om så er, og «med makt»
betyr «med Den hellige ånds makt». Er ikke dette en form for imperialisme? Ligger
det noe fascistisk i denne tenkemåten? De fleste synes i dag at det er helt
forferdelig at israelittene med JHWH’s hellige bistand inntok fremmed folks «Blut, But undt Boten».
Men det må spørres: Hva er rett ortodoxi? Dette spørres det ikke om i Hanvolds verden. Dette i seg selv tenderer mot en ortopraxis, rett måte for gudsdyrkelse, ikke innholdet eller konseptene i de gamle eller tradisjonelle, overleverte, dogmer.
I islam fins en retning hvor det utvikles en teori om
syndfrihet, ”isma”, en retning som assosieres med sufismen.
Et troskonsept Hanvold ynder å vise til er: «Det er
fullbrakt», noe Jesus vitterlig sier på korset. Hanvold tolker dette som om
Jesus her lover å helbrede alle kristne som tror. Hanvold sier noe sånt som at det
bare er «å ta det», og proklamere det, så skal det skje. Saken er imidlertid
den at svært få, om noen seriøse teologer er enig med Hanvold her. «Fullbragt»
betyr noe helt annet enn det Hanvold forsikrer sine disipler om. Jesu utsagn
gir ingen troende noe «legalt» krav på helbredelse og legedom, (det er Israel
Jesajas taler om i denne forbindelse med legedom), - fordi man «fortjener» det
helt etter Jesu egne – her påståtte - ønsker. «Fullbrakt» tolkes av teologer
som en beskrivelse Jesus kommer med av sin gjerning som offerprest. Han har
erstattet loven, ved å opphøye den ved at han har hevet den opp i kraft av egen
gjerning, han har ikke opphevet loven.
I Russland finner vi ideen ikke om ortodoxi, som et primat, i «vår» forstand, men nettopp begrepet om ortopraxis, den eneste rette måte eller sant praktiske dyd å dyrke Gud på. Putin og Kirill, overhodene i Russland pr i dag, snakker nå om at det virkelig dreier seg om en hellig krig, en krig om den sanne, opprinnelige og derfor overlegne religion og tro. Kirke og stat er to sider av samme sak, en tanke som faller i usmak i Vesten i dag, fordi dette rett og slett skaper for mye angst, frykt og forvirring.
Vi har ikke peiling på religionens betydning for politikken og
folks selvoppfattelse og behov for fred og trygghet ww i dag.
Se om faktor x her, som vi skrev om for lenge siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2014/03/kristiansand-darepolitikernes-hovedstad.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html
I dag nevnes religion som en faktor som vi ikke har sett, sier tidl redaktør i Vårt Land, Simonnes, til Verdidebatt på NRK i dag. Og denne unnlatelsessynden er noe vi nå får svi for, mener han. (Det gjelder også islam). Det kunne han godt ha sett og sagt for lenge siden, etter min mening. Islam skulle behandlers som «et x» og derfor som noe egentlig uvedkommende i diskursen.
Han nevner også den overflatiske måten folk flest i Europa
mottok Hitler’s Mein Kampf på. De fleste mente den var noe vrøvl som
ingen burde bry seg om, and «people followed suit», nærmest likegyldige av
prinsipp, ut fra ren opportunisme, begrunnet i nihilisme og derfor relativisme
og falsk toleranse, størrelser et sant demokrati lett vil kunne dø av,
og størrelser vi derfor må bekjempe, i hvert fall «åndelig», «med åndelige
midler», som kristne ynder å tukte oss om, og si og mene, vil jeg si.
Det samme sier man om Koranen i dag. Jeg vil tro at Simonnes
i stor grad inntar denne holdningen.
http://neitilislam.blogspot.com/2022/06/er-redaktr-johannes-morken-fascist.html
Trenger vi nå et lite pusthold, en liten adspredelse, en aldri så liten divergsjon?:
Et interessant tidsbilde fra «inkvisisjonens tid», om hvem Den hellige ånd er:
“… you may begin to open your
eyes to the light of true faith. We will open the door to salvation
for you. Through the laying of hand upon you, you will be cleansed of every
spot of sin. You will be replenished wit the gift of The Holy Spirit, which
will teach you unreservedly the undelaying meaning of the scripture and true
righteousness. You will want for nothing, for God in whom are alle treasures of
wealth and wisdom, will never fail to be your companion in all things”.
Hvem var det som formulerte disse formuleringene og løftene? Var det entusiastene – eller karismatikerne, som noen vil kalle dem i dag? Eller var det «en høyere autoritet? – f eks Hanvold?
Rett svar: En høyere autoritet – sett med denne autoritetens
egne øyne eller «briller»! Det var den katolske inkvisisjonen eller under
Albigenserkorstogene på 1300-tallet.
Forferdelse og forvirring?: Kunne ikke de samme formuleringene ha blitt formulert og lært fra seg av Jan Hanvold i dag?
Svar: Jo, jeg tror det. Men vi må se det i et litt annet
perspektiv. Konteksten i dag
er fundamentalt annerledes enn den gang. Ordene i dag er de samme, men ikke
«forholdene».
Enthusiastene
eller «katarene» som vi for enkelhets skyld kan kalle dem i dag, sa: “ … neither prayers to the
saints and martyrs nor good works could secure forgiveness of sins’ and the
rejection of episcopal authority on the ground that a bishop is nothing, and
cannot ordain priests according to the customary rules, because he has not the
gift of The Holy Sprit’ are, in this context, entirely consistent with the
powerfull conviction of personal revelation and salvation that (the accused) evidently
entertained. They were neither the first Christian enthusiast to do so” … s 54
I The War on Heresy av R. I. Moore, 2014. Se også: The Yellow
Cross av Rene Weis, 2000.
Merk: Noen katharer mente f eks at sex eller det
erotiske begjæret i seg selv var synd, og dette førte til at de godtok utroskap
eller sex utenfor ekteskap, (siden alt kjødelig var av syndefull natur og en
kvinne var ikke mer verdt enn en annen, kunne noen si).
Se denne og hvordan Bernard av Clairveaux beskrev en tilstand på den tiden:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/treenigheten-og-vare-dagers-totalitre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
Kirker står tomme for folk … :
https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/asia-bibi-islamofobi-selvdestruksjon-og.html
Nå vil jeg ikke hevde at Hanvold, Ragnhild og Gøril i
praksis går rundt og tror at de er syndefrie i bokstavelig betydning, og i alle
relasjoner, overalt og i forhold til alt og alle. Så langt er det nok ikke
kommet, (selv om Hanvold har preket at «dere er fullkomne», dere er «guder» og
velbehagelige for Gud, (spesielt siden de taler i tunger og derfor er født på
ny), men det kan komme av teologisk latskap mer enn av bevisst tilegning av
kristen dogmatikk og teologi generelt. Men tendensen ligger der, mener jeg å
se. Det oser av en slags magi i dette; man føler seg på sett og vis både
religiøst og moralsk overlegen, og man eier metodene, med den følge at man da
tilregner seg større autoritet med Bibelen som øverste instans og imperativ i
alle forhold.
Vi har nevnt den franske psykologen og forfatteren Pascal Bruckner noen ganger før her på bloggen. Han mener at europeere flest lider av en slags selvpåført og falsk skyld, et syndrom eller et symptom vi bør kvitte oss med, (for å kunne ta realitetene fullt inn over oss).
Men dette er noe annet enn den uskyldsrenhet vi kan finne
blant karismatikere, og må sees i lys av teorien om «kategorimistak», hvis man
blander her. Det holder ikke å forklare fascisme eller nazisme hovedsakelig som
et utslag at «folket» med nødvendighet ville føle seg frigjort fra all skyld
for tidligere synder eller overtredelser og at denne «frigjøringen» så ga
hjemmel for å forsvare «Die Heimat» - og rasen på bekostning av eller
tilsidesettelse av klassen - og ideologien, med alle tenkelige midler,
en strategi som endte med en total katastrofe verden aldri tidligere hadde
sett.
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/03/den-russisk-ortodokse-kirke-putin.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nok-et-angrep-pa-den-russisk-ortodokse.html
https://neitilislam.blogspot.com/2017/10/med-korset-hyt-hevet-fra-st-med-lav-rst.html
Se om St Basil, ortodox overhode, her:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religionen-putin-og-vesten.html
Hanvold forsetter: Nei … nei, fordi Gud vil alltid be
oss om å gjøre det umulige, altså, vi vil aldri ha råd til, menneskelig sett,
til å gjøre det som Gud taler til oss om å gjøre, det er derfor tro er så
viktig, altså, tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som
ikke sees, det er jo definisjonen av den bibelske tro, og da er det som jeg har
sett opp gjennom de 50 åra snart som jeg har vært frelst, en, og som jeg har
tjent Herren, det er jo det atte den største hindringen for at folk gjør noe
for Jesus, dra på misjonsmarken, forkynner evangeliet, eller gjør noe som
helst, det er mangel på penger og at folk da er styrt av at de ikke har penger.
Det er bare et faktum. Så hvis vi skulle ha startet Visjon Norge fordi vi hadde
penger, så hadde Visjon Norge aldri kommet i gang, og vi har også da drevet i
21 år nå, ikke for det at vi har hatt råd til det, men som jeg sier, vi har
ikke råd til å la være, ja …
-Ehm, ja, du har sikkert mange eksempla på at du ikke har
hatt penga opp gjennom åran …
Hanvold: Ja, altså, det var noen det av det første Herren
lærte meg det var jo da jeg begynte i Sarons Dal, eller faktisk også før det,
det var å tro Gud for materielle behov. En, og da hadde jo jeg en som heter
George Myller, en tysk kriminell som ble frelst da i fengselet i England, som
startet opp en masse barnehjem rundt omkring, og han delte aldri sine behov med
det eneste menneske, han bare ba til Gud, og han opplevde helt overnaturlig
forsørgelse på alle plan, så derfor var han mitt store forbilde, så i mange år
levde jo også jeg sammen med familien hvor jeg ikke delte mine behov med noe
menneske, inntil 1982, hvor Herren talte til meg at jeg skulle dele visjonen og
kallet mitt med, da, folk ...
-Eh …hm …
Eh, ja, men jeg så jo det at veldig mange av de som gikk på Misjonsskolen sammen med meg, de fikk et kall til Gud, men kanskje bare 10% av dem kom ut i tjeneste, og som er i tjeneste i dag …
-Eh, hm …
Og det har noe med økonomi å gjøre, for å si det sånn, …
-Men er det sånn at vi kristne
skal vær rik, at vi ska ha penga …
Hanvold: Eh, ja, det var jo sånn at Jesus han var rik, men ble fattig for vår skyld, for at vi ved hans fattigdom skulle da bli rike … men dette her, det er ett skriftsted da, hvis vi leser og studerer Skriftene … det er prinsipper her, i Guds ord, f eks Mark som jeg siterer ofte, for det har noe med Guds løfter å gjøre, og der står det klart og tydelig, Jesus snakker der om den rike mannen, at der er vanskeligere å komme inn i Himlenes rike enn for en kamel å gå gjennom et nåløye, og da blir jo disiplene helt forskrekka over det, men det Jesus mener der, det er jo at den som setter sin lit til sin rikdom, og da sier Peter: Se vi har forlatt alt og fulgt deg … Jesus varte: … det er ingen som har forlatt hus eller, brødre, eller søstre eller mor eller far, eller barn eller åker, for min skyld og for Evangeliets skyld, hør her, uten at han skal få hundre fold igjen, her i tiden, altså, det er ikke slik at når noen journalister synes at jeg tjener for mye penger … jeg tjener bra med penger, for det jeg har noen hus og leiligheter og sånn som jeg leier ut, også i tillegge, så jeg er ikke lat, men jeg står på, og da proklamerer jeg det at Herre!, du har sett at jeg forlatt alt, og du har lovt at jeg skal få hundre fold igjen for det jeg har forlatt, he he, og det skal få her i tiden og jeg skal få hus og brødre og søstre …. og evig liv. Så det er klar det atte det her med at du tror, du må proklamere Guds løfte, og Guds ord, og din løfter, og så går vi da til Lukas, det er som jeg sier, du må studere Skriftene, ikke leve ut fra tradisjoner, og hva folk har snakka om, gjennom årene, hvor de sier ja, penger betyr ingen ting, nei, du kan si det når du er i kassa på Rema at penger ikke betyr noe, si det til kassadama, …. du skal kjøpe deg en bil … penger betyr noen ting men du skal ikke tjene pengene, men pengene skal tjene deg, det er jo forskjellen …
-Ja …
Det er ikke galt å ha en fin, flott bil, men hvis bilen er
deg, så er det noe galt, altså, men hvis vi går her til Lukas, 16 kapittel, men
han sa også til sine disipler, det var en rik mann som hadde en forvalter, men
denne … det ble sagt at han sløste bort hans eiendom, mannen kalte ham da til
seg, og sa: Hva er det jeg hører om deg, gjør regnskap for hvordan du forvalter
eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger, da sa forvalteren til seg
selv, hm, hva skal jeg gjøre når min Herre tar bort forvaltningen fra meg? …
grave orker jeg ikke, tigge skammer jeg meg for … nå vet jeg hva jeg skal gjøre
… for at de skal ta imot meg i sine hus … han kalte da til seg hver enkelt av
sine Herres skyldnere … hvor mye skylder
du? Han sa 100 fat olje … etc skynd deg og skriv 50, …. Herren roste den
urettferdige forvalteren! Fordi han
hadde skikket seg klokt, for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt
enn lysets barn, amen. Så hvorfor er kristne fattige? Jo, fordi de har en
forvrengt tro, når det gjelder penger …
eh .. og de sier Jesus her etterpå, han sier: Lysets barn, de er klokere
mot sin egen slekt, mørkets barn, verdens barn, enn de kristne er, fordi de
kristne har en forvrengt tankegang, når det gjelder penger, noen sier: Å ja,
jeg klarer meg jeg med pensjonen min, jeg har til salt i maten og til husleie
og … men det er jo ikke det det dreier seg om, det dreier seg jo om at du skal
ha overflod, så du har noe å gi til de som trenger det … og så sier Jesus her:
Gjør dere venner med den urettferdige mamon, for at når den svikter kan
vi ta imot dere i de evige boliger, penger er hverken godt eller ond, penger
kan du bruke til å kjøpe narkotika, amen, og våpen eller du kan … bruke penger
til å trykke bibler eller bygge en tv-kanal, eller … og derfor sier Jesus: Vi
bruker pengene, derfor står det at, som det hefter seg så mye urett med, så
hvis jeg går videre da, for det at når den svikter, så kan vi ta imot dere i de
evige boliger, ja men, når du har sådd noe her på jorden, jamen så høster du
også, altså, du har gjort deg venner med den urettferdige mamon, så …
kan ta imot deg i de evige boliger, så står det at den som er tro i smått … hva
er smått? jo, det er penger, og det som har med materielle ting å gjøre, det er
også tro i stort, eh, og den som er urettferdig i smått er også urettferdig i
stort, dersom det ikke er tro, i den urettferdige mamon, hvem vil da
betro deg de sanne skatter , og de sanne skatter det er jo at Herren taler til
deg, det er at Gud bruker deg, og du er da til velsignelse, og at du får
drømmer, syner, visjoner og åpenbaringer …
-Ehm
Hanvold: Halleluja, det er jo tro i det som er stort, og så står det da, eh, og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? Og så kommer det punktet: Ingen kan tjene to Herrer for han vil enten hate den og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre; dere kan ikke tjene Gud og mamon …
-Jaa …
Så hele tida blir vi konfrontert med det: Tjener jeg mamon, nå er det mamon som styrer livet mitt, og mangel på penger, eller er det kall og tjeneste, som syrer, eh, eh, og her står det: Og så er det ett vers som er like viktig, som Johannes 3.16, og det er, det må du lære deg utenat, Luk 16. 16, for der står det: Loven og profetene hadde sin tid, inntil Johannes, fra da forkynnes evangeliet om Guds Rike, hør her, og enhver trenger seg inn i det med makt, med violent, (sic!), og det er ikke sånn at du får noe gratis, av det som har med Guds Rike å gjøre, Guds løfter, nei, du er nødt til å innta det, med Den Hellige Ånds makt, da, altså kraft, og derfor står det det, i 5. Mos 8, Gøril, at – jeg siterer det hver dag – hold Herren din Gud i hu! for det er han som har gitt deg makt, til å vinne deg rikdom, så det må en makt til, altså, atte, hvis du har en negativ tankegang om penger, at de ikke betyr noen ting … hvis du ikke er sulten på å være til velsignelse, ja vel, da vil du aldri klare det, altå, du vil alltid ha mangel, du må ha denne, trenge deg inn i Guds Rike med makt altså …
-Ja, ehm …
For at han har sagt det, atte, jeg har gitt dere kraft til å
vinne rikdom, hvorfor det? Jo, for det han vil holde pakten som han inngikk med
Abraham, Isak og Jakob, og vi er alle jøder, amen, hvis du har tatt imot Jesus,
så er vi jøder … eh, he, he, he, he …
-Å tenke på det er sikkert mange
som lura på … kossen gjør man det, gitt oss kraft til … koss gjør man det, her
i denne boka er det mange spennandes titla, er du fokusert, dras du mot …
Hanvold: Ja, det er dette med å kjenne, da, Guds ord, altså mitt folk går til grunne på mangel av kunnskap, så går kristenfolket til grunne, de vet ikke hva Guds ord sier, om sakene, veldig mye av den troen som kristenfolket i Norge bygger på det er bygd på en slag kristenkultur som ikke er bibelsk, det gjelder økonomi, i hvert fall, det er ikke på det bibelske plan, man tar ut bibelsitater, som man på en måte vrir og vrenger på, og da ikke ser ting i sammenheng, eh, og derfor der det jo dette her å skjønne at liv og død er i tungens vold, står det, altså, du er et resultat av det du taler ut, … det er derfor jeg snakker om dette her at du må slutte å være et offer, … jeg må prise Herren for situasjonen, så jeg er hode og ikke hale, som vi leser om, omstendighetene betyr ingen ting for Gud, om det er gode tider eller dårlige tider, … spiller egentlig ingen rolle, for det er mitt forhold til Herren, som betyr noe, ikke sant? og da er det sånn atte Jesus sier, be så skal du få, ok, og hvis jeg ber da og ikke får, nei vel, da må jeg lete, for å finne, og da så sier han: Hvor leter jeg hen? Jo, svaret på alle mine behov, menighetens behov, Norges behov, det ligger i boka her, så er det svart på hvitt, her har du oppskriften, ok, når du har funnet Guds ord, ja vel, da banker du på, og det er sånn atte det … jeg snakker om haga, praktiserer haga, det fleste kristne vet ikke hva haga er, men det er et hebraiske ord som betyr å grunne på, eler mumle, å drøvtygge på Guds ord, akkurat som kua gjør, …. hun tygger og gulper det opp på nytt, og det er sånn da vi grunner og mediterer på Guds ord, og om att og om att og om att til vi blir ett med Ordet, og ordet blir ett med oss. Og da pleier jeg å si det sånn at da magnetiserer jeg meg med bønnesvaret, for det jeg fokuserer på det dras jeg imot og det jeg fokuserer på det dras mot meg, sånn er det bare, men hvis jeg er avmagnetisert, hvis du avmagnetiserer en magnet … så kan ikke den løfte ei fjær en gang … men … du må magnetisere deg med bønnesvaret, og er du sjuk, så må du ikke bare en gang si at ved Han så har jeg fått legedom, og være ferdig med det, nei, det er hver dag, mange ganger om dagen, ved Han sår har jeg fått legedom, … og så vil det slå til! kan du si, for da blir du innstilt på og du åpner opp da, for legedom, for Jesus har allerede gjort det på korset, halleluja …
-Ja …
Så vi er hele tida på vei he, he …
-He, he …
Hanvold: Jeg vet ikke at … men jeg er sulten på mer, he, he, he, jeg vil gjøre mer for Gud, he, he, he, he …
Gøril puster: Ja!
-Ja, nei … jeg tenker også på dette med å bekjenne … ?
Ja, altså troen kommer av forkynnelsen av Kristi ord, du blir frelst gjennom at du bekjenner med munnen, og så vil du tro det med hjertet, så ordene dine skaper det de nevner, det er derfor Paulus sier at vi har den samme troens ånd, derfor taler vi fordi vi tror, så det går ned til dette med tro og bekjennelse, som du har et mirakel inne i din munn, eller du har en tragedie eller ulykke i din munn, det er sånn det er …
-Hm …
Hnavold: Jo mer du klager, jo mer får du av det samme … he, he he, he, he så du må bare begynne å le, le av problemene dine, le av Satans og Djevelens og hans demoner, le av hele situasjonen, eh, for at gleden i Herren er vår styrke …
-Amen …
Vi er på lufta igjen, samme tid …
Kommentar:
… 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus [Jesus] til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre.
https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GAL/GAL.5
Kommentar: Verset inneholder betegnelser vi lett kan
finne igjen i Kabbala – ikke nødvendigvis med gematria og hele «pakka»,
se denne:
http://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html
Eksternt hentede teorier om ovenstående:
Lignelsen om forvalteren som handlet klokt, Luk 13, 1-13 ff:
16Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans. 2 Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’ 3 Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over. 4 Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’ 5 Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du herren min?’ 6 ‘Hundre fat olje’, svarte han. ‘Her har du gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘sett deg ned med en gang og skriv femti.’ 7 Så spurte han den neste: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ ‘Hundre tønner hvete’, svarte han. ‘Her er gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘skriv åtti.’ 8 Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør.
9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.
10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. 11 Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? 12 Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie?
13 Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»
Loven og Guds rike
14 Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus. 15 Da sa han til dem:
«Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.
16 Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn. 17 Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort.
18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
Johannes Sløk, Moral før og nå: En godforvalter har bedradd herren sin, og han blir avslørt og krevd til regnskap. Han vurderer utsiktene sine, og de er ikke særlig lyse. Bedragersk som han er, finner han en snedig utvei. Han går gjennom regnskapsbøkene og finner frem til en rekke forretningsfolk som skylder herre tilstrekkelig store beløp. Han kaller disse folkene til seg og sammen forfalsker de gjeldsbevisene slik at den enkeltes gjeld blir skrevet ned betydelig. På denne oppfinnsomme måten gjør bedrageren alle disse andre til medskyldige. Siden, når han er blitt avskjediget, kan han leve på deres bekostning. Altså en slags pengeutpresning.
Det merkelig er at
denne iderike svindleren blir fremholdt av Jesus som et forbilde til
etterfølgelse. Han roser ham fordi han har oppført seg klokt og henstiller til
tilhørerne at de må lære av ham. Hvordan skal vi forstå dette? Det er jo ikke
rosverdig å være en uærlig forvalter. Det er ikke mening at man skal bli noe
lignende, det er ikke snakk om ideelle tilstander, men vi får helt realistisk
en fremstilling av faktiske foreliggende kjensgjerninger. Man skal ikke forsøke
å bli en uærlig forvalter, for i Jesu øyne det nettopp det mennesket er.
Forvalteren er ikke noe særtilfelle som man kan lære noe av, men det er
mennesket selv i den situasjon det har bragt seg selv i. Nettopp derfor blir
historien lærerik. Den viser Jesu syn på menneskets faktiske situasjon. Den er
desperat. Det har svindlet med livet. Det er blitt utnyttet til egen fordel, og
det var ikke meningen med livet. Men nå er svindelen avslørt. Fortapelsen er
den stilling mennesket befinner seg i. Det har mistet sin fremtid, i en
desperat situasjon må man gripe til en desperat utvei. s 78ff
Litt mer godt og interessant fra Sløk: s 22:
… den israelittiske innstilling er en helt annen. Israelitten kan nok ende i vantro og oppgitthet. Men han kan ikke foreta en slik helomvending som grekeren med stor selvfølgelighet gjennomfører. Han kan ikke tenke ut fra verden i stedet ut fra Gud. Israelitten tenker ikke abstrakt filosofisk. Han systematiserer ikke sine erfaringer i et sammenhengende livssyn hor alt er avledet fra de høyeste, selvinnlysende og urokkelige prinsipper. For ham er ikke verden en sammenhengende, evig og rasjonelt kosmos, men Guds frie skaperverk. Derfor kan mennesket også bare forsås ut fra det faktum at det er skapt av Gud. Gud holder det oppe, stiller sine betingelser til det og former dets skjebne. Israelitten kommer aldri løs fra Gud. Derfor kulminerer ikke hans tanker i et filosofisk system, men i den visdom som kommer fra gudsfrykt. Han forsøker ikke å argumentere seg fram til at det nødvendigvis må være slik. Men alle tanker stopper til slutt opp i en bekjennelse om at Gud, som har lagt vedens grunnvoll og spent ut himmelens telt, han som styrer stjernenes baner og ha skapt alt som vrimler på joden, han er for opphøyet og uransakelig for mennesket. Hans planer og avgjørelser lar seg ikke forstå.
Vi kan kanskje formulere de helt forskjellige livssyn i følgende formel: for grekeren er rettferdighetens idé, dens prinsipp og norm, det høyeste. Den er til, evig og urokkelig, og for den må gudene bøye seg. Grekeren vet hva rettferdighet er, for den er rasjonell og kan formuleres. Derfor kan han måle gudene handlinger med idéens norm som mål, og han kan kritisere dem når de ikke holder mål. For israelitten er noe slikt umulig. Gud er først, før all virkelighet og virksomhet. Han er ikke bundet til noen norm. Loven går tvert imot ut fra ham, og også rettferdigheten er hans verk.
Den bundethet til Gud som skapelsestanker er opphav til, har
frihet overfor verden som sitt motstykke. I israelsk perspektiv trykkes ikke
mennesket ned i avhengighet av universet, for det er ikke bare et underordnet
ledd …
(Villy Sørensen om Sløk, s 235: At Paulus ble omvendt skyldtes ikke noe i ham selv, men var «en suveren handling fra Jesus side. Det er tvang, slik som bare Gud kan øve over et menneske». Sløk vil ikke psykologisere slik at Paulus i sin fanatisme hadde fått sin egen samvittighet mot seg og sympatiserte innerst inne med det han bekjempet (mest lidenskapelig bekjemper man jo hva man selv føler seg «truet» av), inntil han bukker under for det han hadde undertrykt i seg selv. Å forstå det slik, er for Sløk en grov misforståelse). Meg: Her kan Matt 16. 16 komme inn i bildet: Psykologiserer man Peter slipper man Pandoras eske … ).-
Den utro forvalteren i Studiebibelen: Luk 16. 1.12: Hvorfor ble ikke eieren sint på den utro forvalteren?
Det var i henhold til Moseloven ulovlig å ta renter av andre jøder. Det var ikke uvanlig at når gjelden ble fastsatt, så økte man gjeldsbeløpet nettopp for å ta høyde for at det ikke var renter på beløpet. Det er mulig at den utro forvalteren reduserte gjeldsbeløpet til det gjelden burde være, uten rentedelen. På dette kunne eieren ikke si noe fordi forvalteren brakte gjelden ned til det nivå som Moseloven krevde.
-
Til fordypning:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/hva-er-det-med-visse-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Se disse to følgende mht. mitt eget premissgrunnlag:
http://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-du-ha-den-store-oversikten-som-kan.html
Se denne helst nederst på siden om sufier, syndfrihet, ranters, panteisme og Bauthumly:
http://neitilislam.blogspot.com/2024/02/ny-oversikt-stadig-ny-innsikt-islam.html
Kjernen i det kjetteriet som ble
kalt Free Spirit, Fri Ånd, ligger i de innviddes holdning til seg selv: De
trodde de hadde oppnådd en fullkommenhet så stor at de ikke var i stand til å
synde. De avviste boklig lærdom og teologiske spissfindigheter; de jublet over
å kunne ha direkte kontakt med Gud, ja, de følte seg så forent med den
guddommelige essens at de trodde de var ett med Gud. Dette løste dem så i sin
tur fra enhver selvbeherskelse. Enhver impuls ble betraktet som en guddommelig
kommando. De kunne da også omgi seg med allslags verdslig eiendom og de kunne
nå lyve og stjele eller være utro uten å føle noen som helst anger eller dårlig
samvittighet. For når sjelen innvendig var fullstendig oppgått i Gud fantes det
ingen grunn til at ytre handlinger skulle være forkastelige. (Norman
Cohn, The Persiut of the Milllenium, 1957).
Karen
Armstrong, s
321 ff:
Tekster av noen av dem som ble kalt Ranters, som f eks Jacob
Bauthhumely, Richard Coppin og Laurence Clarkson, har overlevd og illustrerer
ideene, samtidig som de også prekte et revolusjonært sosialt budskap. I sin
traktat fra 1650 omtaler Bauthumely Gud med termer som kan minne om sufienes
lære om at Gud er Øyet, Øret og Hånden for den som vender seg mot Ham: «Oh,
Herre, hvem sal jeg si du er? For hvis jeg sier at jeg ser Deg, så betyr ikke
det noe annet enn å se seg selv og hvis jeg sier at jeg kjenner Deg, så er ikke
det noe annet enn å kjenne seg selv, for det fins ikke noe i meg selv som er i
stand til å se deg annet enn i meg selv …
Bauthumely tror ikke på treenigheten og som sufiene gjorde, begrunnet han sin tro på Jesu guddommelighet ved å si at mens han var guddommelig, så kunne ikke Gud manifisterer seg bare i ett menneske: «Han bor virkelig i andre menneskers kjød og i andre skapninger på samme måte som i Kristus». Tilbedelsen av en distinkt, lokalisert Gud er en form for avgudsdyrking; Himmelen er ikke et sted, men Kristi åndelige nærvær. Bibelens gudsbilde var utilstrekkelig: Synd er ingen handling, men en tilstand, dette å være avstengt fra vår guddommelige natur. På mystisk vis er Gud tilstede i vår synd, som egentlig ikke er noe annet enn Guds mørke side, et fravær av lys. (Armstrong nevner så i forbifarten Fox, Wesley og Zinzendorf for å antyde likhetstrekk! Det B var interessert i var å prøve å internalisere en gud som var blitt fjern og inhumant objektiv og omvandle tradisjonell doktrine til religiøs erfaring).
Clarkson hevdet at siden Gud skapte alle ting gode, kunne synd bare eksitere i fantasien og Gud hadde i Bibelen selv sagt at Han skulle omskape mørke til lys, (In A Single Eye).
-
Fra en tidligere postering:
… Orange 529 e Kr (fra Horton s 31):
Hvis noe sier at Guds nåde kan overføres som følge av våre
bønner og at det ikke er nåden selv som utfører dette og får oss til å be til
Gud, han motsier profeten Jesaja …
… at Gud avventer vårt ønske (our will) om å bli renset for
synd, men ikke samtidig bekjenner at heller ikke vårt ønske kommer til oss på
annen måte enn ved at Gud inngyter det ved Helligåndens kraft, motsier Salomon
som sier …
… at ikke bare troens forøkelse, men også dens begynnelse og
dessuten selve begjæret for den, som vi tror gjennom, - hvis noen sier at
dette kommer naturlig til oss og ikke via nåden, det vil si: ved Helligåndens
inspirasjon og tilføyelse idet den vender oss fra vantro til tro og fra
gudløshet til gudstro, så er dette et bevis på at han motsier apostlene ...
… for de som sier at den tro som vi tror på Gud gjennom er
vårt eget verk og til en viss grad den samme tro som de som står utenfor Kirken
har, …
… hvis noen sier at vi selv kan gjøre oss opp noen egen
mening og treffe noe rett valg angående frelse til evig liv, eller at vi kan
bli frelst, dvs holde forkynnelsen av Evangeliet for sant av vår egen frie
vilje, han blir villedet av en hedensk ånd (heretical spirit) …
… at han kommer av fri vilje, han har ingen plass i den
sanne tro …
Pascal:
«Når jeg ser hvor blindt og sårbart mennesket er, og når jeg betrakter hele universet og opplever hvor taust det er, og ser mennesket hvor formørket det er, overlatt til seg selv og overlatt til seg selv borte i en avkrok i dette universet, og uten å vite hvem som har plassert ham der og hva mennesket har foretatt seg, og hva som vil komme til å skje med ham etter døden, ute av stand til å vite noe sikkert, ja, da blir jeg slått av skrekk … og jeg begynner å fundere på hvordan det kan ha seg at man da ikke faller ned i total fortvilelse. Jeg finner ofte folk rundt meg som ligner meg i så henseende og jeg spør dem om de er bedre informert enn jeg er. Men de forteller meg at det er de ikke. Og deretter går disse bort og hengir seg til objekter som tilfredsstiller dem. For min egen del så har jeg ikke vært i stand til å knytte bånd til disse tingene og tatt i betraktning hvor tydelig det står for meg at det kan finnes noe annet enn hva jeg kan se med mine egne øyne, så har jeg undersøkt om denne Gud har etterlatt seg noen spor av seg selv». (Oversatt av meg fra gjengivelse på engelsk i Daniel Taylors The Myth of Certainty, s 10)
Om predestinasjon:
«Dersom vi betrakter denne hendelsen, ikke som et resultat
av tilfeldigheter og ikke som en naturens nødvendighet, men som et resultat av
et uunngåelig, rettferdig og hellig forordning i form av Guds forsyn, et forsyn
gitt fra all evighet av, og en forordning som skulle virkeliggjøres på en viss
dag, på et visst klokkeslett og en viss måte, da skal vi i stille ydmykhet ære
Hans hemmeligheter; vi skal ære Hans hellige handlinger; vi skal innrette oss
etter Guds vilje selv; og vi skal ønske med Ham og for Ham de tingene han har
villet for oss og i oss for all evighet». (Oversatt av meg fra Loraine Boetner: The Reformed Doctrine of
Predestination, s 330)
Karen Armstrong s 298 ff: Ignatius Lojola
hadde oppmuntret jesuittene til å dyrke følelsen av det guddommelige
allestedsnærvær og allmakt. Pascal og jansenittene betraktet verden som grå og
tom og frarøvet sin guddommelighet. Trass i åpenbaringen forble Gud for Pascal
en «skjult Gud» som vi ikke kan erkjenne med rasjonelle beviser. … rotfestet i
grunnleggende pessimisme om menneskets grunnvilkår. Jesus vil være i angst til
verdens ende kommer. En følelse av at verden ligger i det øde, parret med en
skrekkinnjagende følelse av at Guds fravær, var typisk for den nye europeiske
spiritualiteten. Pascal var den første modernist som innrømmet at gudstro bare
kunne baseres på et personlig valg. Tro var for Pascal et rasjonelt
forsantholden eller istemmende basert på sunn fornuft eller folkevett. Den var
et veddemål. Når vi velger å tro på Gud, så er det en vinn-vinn-situasjon. Vi
risikerer å tape noe begrenset, finitt, men kan vinne uendeligheten, det
infinitte. (History of God).
Karen Armstrong skriver: Theodorus Beza
(1519-1605) gjorde predestinasjonslæren til et varemerke for calvinister. Han
myntet ut paradokset med ubønnhørlig logikk. … Gud var allmektig, mennesket
kunne ikke bidra til sin egen frelse, Gud var uforanderlig og lovene Hans var
derfor rettferdige og evige, Han må derfor ha predestinert noen til frelse og
andre til fortapelse. Noen calvinister reagerte med avsky på dette, bl a Jakob
Arminius, som sa at calvinisme var dårlig teologi siden den snakket om Gud som
om Han var et menneske blant andre mennesker … de ønsket å fremstille
kristendommen som et koherent og rasjonelt system som kunne utledes av fra
syllogistiske deduksjoner basert på kjente aksiomer. … dette viste hva som
ville skje når paradokser og Guds mysterium ikke lenger betraktes som poesi,
men ut fra en skremmende logikk. Så snart Bibelen tolkes bokstavelig i stedet
for symbolsk, blir selve gudsideen umulig. Å forestille seg en guddom som
bokstavelig talt er ansvarlig for alt som skjer på jorden er selvmotsigende.
Gud blir en despotisk tyrann». (History of God s 283).
Tony Lane, s 121: «I unge år hadde Luther holdt seg
til den augustinske posisjon han var opplært i. Augustin lærte
rettferdiggjørelse ved troen slik: Når synderen oppdager at han ikke er i stand
til å holde Guds lov, og innser sitt behov for frelse, vender han seg til Gud i
tro. Gud gir ham da sin Hellige Ånd, som helbreder viljen og utøser kjærlighet
i hans hjerte. Det er dette som er rettferdiggjørelse, å gjøres rettferdig, å
forandres fra å være en selvsentrert til å bli en nestekjærlig person. Etter
som han nå er blitt forandret, eller rettferdiggjort, kan den troende fortsette
å holde Guds lov av hjertet, motivert av kjærlighet. I reformasjonens første
fase hadde Luther vendt tilbake til denne augustinske lære, men med noe større
vektlegging av behovet for tro. Luther var særlig kritisk til forestillingen om
at sakramentene kurerte mennesket og frelste det omtrent som om det var medisin
eller en injeksjon, og at det ikke kunne forlanges mer av mottakeren enn at han
ikke stilte noen hindringer i veien. Imot denne mekanistiske forståelse av
sakramentene, la Luther vekt på nødvendigheten av å ha en levende, personlig
tro. Han var ikke først og fremst opptatt av å finne ut hva ordet
rettferdiggjørelse betydde. Men noe senere, tidlig i 1520-årene, oppdaget
Luther at Paulus med ordet «rettferdighetsgjørelse» slett ikke men å «gjøre
rettferdig» i betydningen av «å gjøre til et bedre menneske», men snarere «å
regnes for rettferdig» eller «frigjøre». Rettferdiggjørelsen angår min status
mer enn min tilstand, hvorledes Gud ser på meg mer enn hva han gjør med meg, at
Gud anerkjenner meg mer enn at han forandrer meg … dersom vi skulle godtas av
Gud på grunnlag av våre egne gjerninger ville aldri noen få visshet, med unntak
da av de moralsk selvsikre … men nå innebærer nettopp rettferdiggjørelsen ved
troen alene at vi kan ha visshet overfor Gud, på grunn av Jesu Kristi kors. Det
betyr at vi kan fortsette å gjøre gode gjerninger, ikke for å bli godtatt av
Gud, men fordi Gud allerede har godtatt oss. Lydighet mot Gud er den frie, kjærlige
respons og ikke noen beregnende oppsparing av fortjenester … «
Kommentar: Luther tenker i beste, frigjørende mening
og gir et helt annet perspektiv på mennesket stilling overfor Gud. Mennesket
står ikke i noe mekanisk forhold til Gud. Det er menneskets indre som teller,
menneskets personlighet, menneskenes evne til primært å ta ordet, ikke brødet
og vinen bokstavelig eller materielt talt, om enn i forvandlet form, på fullt
alvor. Ordet skaper det det nevner. Likevel er mennesket ikke fritt og det er
dessuten predestinert. Det trenger da Guds nåde, som virker alt. Men denne nåde
er en forensisk nåde. Den konkretiserer seg som en frifinnelse i en rettssal
uten medfølgende mekanisk virkende medisin.
Dette høres jo bra ut: Kristendommen frigjøres fra enhver
forestilling om å være et magiens kjernekraftverk, det er det første inntrykket
man får. Mennesket forutsettes å være noe annet enn en robot eller en maskin.
Det er først og fremst en personlighet som reagerer på ord og mening fra en
person til en annen, ikke en træll under ritualer eller naturlover, men en fri
man sett i relasjon til juridisk ansvarlige kontraktspartnere, om enn ikke
likestilte partnere. Mennesket når frem til Gud via individuell kommunikasjon
med ord og visjoner sett i relasjon til en overordnet historie i selve den
konkrete historiske kontekst. Luther sier: «Hvordan kan det at vi eter
og drikker brødet og vinen gjøre så store ting, dvs frelse oss til syndenes
forlatelse? Selve den ting at vi eter og drikker gjør det visselig ikke, men de
ord som her står: «det gis for dere og utgytes for dere». Disse ord er, ved
siden av det å ete og drikke, hovedsaken i sakramentet. Og den som tror disse
ord, han eier det de sier og som de lyder, nemlig syndenes forlatelse. … Den
som ikke tror disse ord, men tviler, han er ikke verdig og beredt, for ordene
«for dere» krever kun hjerter som tror».
Blir her ordene gjort til magiske virkemidler, akkurat som
brødet og vinen i den katolske kirkes forståelse blir oppfattet?
Vel, Luther mente ikke at det skulle oppfattes slik, snarere
tvert imot. Men at såkalte troende kristne siden reformasjonen har utvilsomt
gjort det, uten å være klar over det. Man har gjort tro og ord til et
mekanistisk grep, en metode til å binde Gud, en vei som bare kan ende med at
mennesket til slutt gjør seg selv og selve ordet til Gud.
Hvorfor er dette viktig å påpeke? Jo, fordi det er dette
muslimer i kraft av islam nettopp selv gjør. Islam sier at Allah sendte sin
Koran, altså sine ord, til profeten. Allah sendte ikke sin Sønn for å frelse,
han sendte en bok med lovbud, påbud og forbud og det er da boken man tilber,
eller kan komme i skade for å tilbe eller gis en plass i dens troendes liv som
bare kan tilsvare tilbedelse. Allah kan ikke skilles fra Koranen, det ville
tilintetgjøre Allahs totale frihet fra alt menneskelig og diskreditere Hans suverene vilje – og predestinasjon.
Har da ordet for Luther og lutheranere det samme
funksjonelle innhold som Koranen har for islam og muslimene?
Det som kan sies er at de troende i begge leire i praksis
kan falle for denne fristelsen, nemlig å gjøre ordene og deres potensialt
mekanistiske eller magiske evner til selve innholdet i troen. For lutheranere
flest vil dette føles som en krenkelse å bli gjort klar over, men det for en
muslim ikke vil ha samme virkning. En muslim vil heller kunne være stolt enn
krenket av å bli bevisstgjort at Koranen skaper det den nevner på en magisk
måte og i kraft av sin overnaturlige opprinnelse i Allahs allmakt. Den store
forskjellen mellom et luthersk forhold til de hellige ordene og en muslims
forhold til dem blir dermed klart: For en ekte lutheraner vil troen alltid
basere seg på et personlig forhold til Kristus, som både menneske og Gud, for
en muslim er det helt OK å forholde seg et regelverk uten oppfordring til noe
personlig forhold til Allah.
En helt annen sak er at det i de siste hundre år i
kristenheten har utviklet seg en form for kristendom, i navnet, som nesten
bygger på en identisk forståelse av hva Guds ord er og innebærer som den
forståelse som muslimene har av disse tingene. Disse såkalte kristne er de
såkalte karismatiske kristne, et gedigent underbruk med enorm innflytelse over
millioner på millioner av naive mennesker i kristenheten av i dag. I dette
miljøet har det utviklet seg ufravikelige trosforestillinger som gjør Gud til
et instrument for deres egne ideosynkratiske oppfatning av hva tro er for noe.
Et levende personlig forhold til Kristus oppfattes i disse kretsene som helt
underordnet i forhold til hva de tror ordet, dvs Bibelen, som instrument og
magisk formularbok, har å tilby dem, på deres egne premisser og utilstrekkelige
teologi.
Noen analoge eksempler – som rent konkret ikke vil forekomme i muslimske miljøer, men som likevel illustrerer noe fundamentalt likt, men på en annen måte og i et annet perspektiv - vil være nok til å avsløre at karismatikerne først og fremst er magikere, ikke troende, i og med at de oppfatter ordene som mekanistiske redskaper, noe Luther og de andre reformatorene skarpt advarte mot og motarbeidet med alle midler:
• Satan vant over Jesus på korset og tok hans ånd til helvetes mørke regioner. (Kenneth Copeland, Holy Bible Reference Edition, 1991, s.129.)
• Da Jesus døde, ble han ett med Satan . (Benny Hinn på TBN, 15. Des. 1990.)
• Gud... er et vesen som måler ca. 1.80-1.90 i høyden, som veier noe i nærheten av 100 kg. Og som har en avstand mellom tommel og lillefinger på ca. 23 cm. (Kenneth Copeland i; Spirit, Soul and Body, side 1.)
• Gud er på utsiden og kikker inn. Gud har ingen lovlig adgang til jorden. Den tilhører ham ikke . (Kenneth Copeland, The Image of God in You, 3. tape #01-4404, side 1.)
• Du er like mye inkarnasjon av Gud som Jesus Kristus var det, (Kenyon, The Father and his family s. 100 og Hagin, Word of Faith, des. 1980 s. 14.)
• Enhver kristen er gud , Copeland, Force of love, tape #02-0028.)
• Du har ikke en Gud inne i deg, du er en! (samme.)
• Jesus er ikke lenger Guds enbårne Sønn , (Copeland, Now we are in Christ Jesus, s. 24.)
• Kristne er små guder , (Benny Hinn, TBN, nov. 1990.)
• Vi er små messiaser. Vi er alt Jesus noen gang var , (Benny Hinn, Quotes for third wave leaders, s. 30.)
• Gud må få tillatelse til å virke på jorden på vegne av mennesker.... Ja, du har kontrollen! Så hvis du har kontrollen, hvem er det som ikke lenger har den? Gud. (Fred K.C. Price, sitert i artikkelen; Church at the crossroads.)
• Hele Guds hensikt var å reprodusere seg selv… du ser ikke på Morris Cerullo, du ser på Gud, du ser på Jesus , (Morris Cerullo, The end time manifestations of the sons of God, tape 1, side 2.)
• Jeg er en liten gud. Bort med dere, alle kritikere! (Paul Crouch, TBN president. Praise the Lord-program på TBN, 7, juli 1986.)
• Jesus og hans disipler var rike, bare rike mennesker kunne ta seg fri I 3.5 år. (Fred Price, Ever Increasing Faith, tape recorded 23/11-1990.)
• Jesus hadde et flott hus, et stort hus. Jesus brukte skreddersydde klær. (John Avanzini, TBN, 15/9-88 og 20/1-91.)
• Å være fattig er synd . (Robert Tilton, Success in Life, recorded 2/12-1990.)
• Bibelen sier at Han har etterlatt oss et eksempel slik at vi skulle følge I hans fotspor. Det er derfor jeg kjører en Rolls Royce. Jeg følger i Jesu fotspor. (Fred Price, An Examination of the Word-Faith Movement, Richard J. Vincent, 1991.)
• Be til deg selv, for jeg er i ditt selv og du er i mitt selv , (Copeland, Believers Voice of Victory, febr. 1987, s. 9.)
• De som ber Gud om å gjøre noe med Djevelen, kaster bort tiden... dersom de troende ikke gjør noe med djevelen, så vil ingen ting bli gjort, (Hagin, Den troendes autoritet, s. 19.)
• Å bruke ordene ”hvis det er din vilje” er ødeleggende for den sanne tro. (Benny Hinn, The Facts of the Faith Movement, Harvest House Publishers, 1993, s. 22-23.)
• Vi kristne har kraft i vår munn til å helbrede eller drepe, akkurat som heksene har det, (Benny Hinn, Quotes from third wave leaders, side 30.)
• Adam... fløy ut i verdensrommet... med en tanke kunne han være på månen. Adam kunne svømme under vann og puste som en fisk. Adam gikk på vannet , (Benny Hinn, TBN, 2/4-1991.)
• Jeg tror ikke noe er blitt gjort i Kristi navn og under kristendommens banner som har vist seg mer destruktivt for den menneskelige personlighet og derfor i motsetning til vårt evangeliske oppdrag, enn den rå, besynderlige og ukristelige strategi som går ut på å gjøre mennesker klar over deres fortapte og syndfulle stilling, (Robert Schuller, en av hovedtalerne under kirkevekstkonferansen i Oslo mai 1994.)
• Jeg vet at det er mange som blir nervøse når vi roper, hopper og skriker. Men dersom min Gud i himmelen brøler, da har jeg også tenkt å brøle, (Ulf Ekman, Herren er en stridsmann, s. 126 og s. 116. Han forteller på s. 117 at han lærte å be slik i Tulsa, dvs. be i timesvis uten å bruke fornuft og tanke, ingen bønnemner, bare lyder.)
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Se denne og relasjon til panteisme og sufisme i islam, fra Kadri: Heaven on Earth …
… s 109 Sufien Ibn Arabi, 1165-1240, flytter til Damaskus rundt 1220 – fornuften er ikke tilstrekkelig for å fatte virkeligheten. Tilbyr en kosmisk visjon klart forskjellig fra den konservative muslimer kunne oppdrive. Brydde seg ikke om spekulasjoner om årsak og virkning, men om sammenhengen mellom dem, nemlig Allah. Han trodde at Allah eksisterte innenfor sin skapning så vel som utenfor. Mennesket er opplyst av en guddommelig gnist endatil slik at til og med Farao var en deltaker i Allah’s storhet. Rumi, 1207-73, delte denne oppfatningen. «Når vi er døde gå da ikke til våre graver, men finn den i deres hjerter».
s 110 Allah! Oh, Abu Hasan! Vil du at jeg forteller folk hva jeg vet om dine synder, slik at de kan steine deg til døde? Han hvisket tilbake: Vil du at jeg skal fortelle dem om din miskunn, slik at ingen lenger vil føle seg forpliktet til å bøye kne for deg? Allah: Hold på hemmeligheten din, så skal jeg holde på min!
Ahmad ibn Taymiyya, 1263-1328: Kjente Aristoteles, Torah og Bibelen. Knapt 30 år gammel ledet han en protest mot myndighetene for ikke å ha straffet en kristen for fornærmelser mot profeten. Dødsstraff ville ha vært uunngåelig selv for en muslim! Henviser til de 3 første generasjoner disipler, salafiene, og etablerer denne vendingen som en juridisk teori. Stenger kirker for 1 år, men dette var uten presedens, men T. sier at de kunne ha stengt dem, men valgte å ikke gjøre det. Hashis anses nå som analogt til vin med en straff på 80 piskeslag. Ser bort fra den tradisjonen som sa at muslimer ikke stiller spørsmål ved hverandres tro. 1305: Han beskylder ibn Arabi, som påsto at Allah finnes overalt, for vranglære ved å ha blendet ham til de grader at han hadde sett Allah i en hund, en gris, i urin og bæsj. Å be til helgener ved gravsteder var ukjent for salafiene, hevdet han, og denne skikken var u-hellig eller syndig.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/himmel-pa-jord-i-henhold-til-islam.html
-
Tidl. artikler om Hanvold:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-pa-sitt-beste-for-de-verste.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/om-hanvold-belgiske-kjemepkaniner-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/hanvold-eidsvag-og-et-fullsatt-oslo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
