Julie Dahle vs professor Katrine Fangen

Nordmenn er rasistiske og “stempler islam”, fastslår norsk professor

Katrine Fangen, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, fastslår at nordmenn “stempler islam”. I stedet for å støtte muslimer som opplever seg krenket, kommer nordmenn med muslimkritiske uttalelser og advarsler over hva mer muslimsk innvandring kan føre til i vestlige land. Slikt er rasistisk, forklarer professoren.  her

Dette skriver Julie Dahle og hun skriver og ser – og føler, faktisk - godt. Temaet er nødvendig. Hvor kokko kan en professor bli?

Hvor mye av virkeligheten klarer hun å leve med? Hvor mye av virkeligheten er hun villig til å undertrykke? 

Professor Fangen nekter seg selv andre å stille visse interessante, grunnleggende, avgjørende og eksistensielt nødvendig spørsmål. Har universitetet overveldet henne og gjort henne «wilfully blind»?

Dahle i utdrag og noe sammenfattet: Terroren har ikke noe med islam å gjøre, den har bare noe med radikaliserte miljøer å gjøre, belærer Fangen oss, og det er derfor slemt at Vesten kritiserer religionen for det «bare noen» har gjort.

Det at noen muslimer er ekstremister og utøver terror eller overgrep generaliseres til en holdning om at islam generelt representerer en trussel.

Ja, de er jo så få at det er slemt å kritisere hele religionen, fastslår professoren etter selv å ha ramset opp en rekke årsaker til at vestlige innbyggere i europeiske land med rette frykter islam.

Fangen mener det går et skille, men at det er et påfallende høyt antall nordmenn som er kritiske til islam. Hun ser det ikke som et sunnhetstegn, men som et uttrykk for hat og dehumanisering.

Kommentar: Er Fangen «befalende» eller hun bare emotivist – en servilt betinget emosjonelt korrekt aktør?  Se om en mulig etikk i dette: https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

Fangen for meg synes mer interessert i å få frem hva hun føler, hvor godt hun føler det – og hvor godt dette gjør henne. Og hvor godt det hadde vært hvis vi bare følte det som henne. Da ville muslimene endelig kunne føle de rette følelsene og ikke føle seg forfulgt osv.

For å kunne føle riktig har Fangen samlet inn masse data, data som alle peker i en retning: «Vi» generaliserer. Vi spør: Kan data være noe annet enn sanne eller falske? Vel hun tolker, ikke sant. Det meste dreier seg om tolkning, som Nietzsche sa. Hun tolker ved å føle og hennes følelser er derfor hennes tolkning, en tolkning hun føler er – enten sann eller falsk?

Det skremmende er at Fangen synes å være helt «tekstuavhengig» - hun hopper bukk over de islamske tekstene, ja, også tekstene i Bibelen. Hun holder seg bare til en tekst og den er hennes egen, dvs hennes egne følelser. Hun gjør dem «universalistiske», dvs hun gjør seg selv til «universelt bindende», også muslimene skal visst føle at hun er universelt bindende! Er ikke dette en slags komfortabel nedlatenhet, ikke bare overfor muslimene?

Vi får en følelse av at Fangen vet hva muslimer føler – i dette ligger selvfølgelig en befaling: Muslimer skal føle slik hun føler at de føler! Og islamkritikere skal også føle hva muslimer bør føle.

Og alt skal være tekstuavhengig! Hvilket betyr at Fangen har forlatt viktig empiri til fordel for nokså irrelevante emosjoner. For: Saken dreier seg nettopp ikke om hva Fangen føler. Den er mye større.

Hvem og hva er en islamkritiker? Og hvem og hva er en muslim? Fangen synes å generalisere dem begge, ufortjent. Den som har mindre enn 100 hår på hodet er skallet? Den som har mer enn 100 hår er ikke skallet? Dette ser ut til å være Fangens løsning. Fred være med henne!

Hvor skal grensene settes? Fangen mener seg visst å ha «sikker kunnskap» på et område hvor slik kunnskap er umulig, i prinsippet. Når er et foster en person?

Det er for meg unektelig noe «fuzzy about» Fangen her. Hun henger visst fast i den tradisjonelle oppfatning at logikken er bivalent: En påstand må enten være sann eller falsk. Ikke?

Nei, hun gjør visst ikke det: Sannheten hos henne presenteres – presumably - som et kontinuum.

Eller? Joda, sannheten kan fremstilles som «gradvis». Den kan være delvis sann, mer eller mindre sann eller sann til len viss grad. Den kan være 0.8 dels sann eller falsk til en grad av 0.2.

Problemet synes løst? Svar: Nei. Men ja her, hvis tekstene holdes fullstendig utenfor. Da kan alle ting graderes, også det faktum at muslimer føler mer moralsk og bedre moralsk enn islamkritikere.

Fangen synes å mene at det hun vet innerst inne i sitt emosjonelle univers er – f eks – galt, eller rett.

Innerst inne. Men fins det noe «der ute» som vi kan ha kunnskap om (i vår filosofiske sammenheng her)? Fangen synes å mene at det ikke er tilfelle. Grunnleggende – objektive - moralske sannheter «finnes ikke». Fangen synes å si at det ikke fins noen kunnskap utover det som «samfunnet lar oss si», for å bruke en frase av Richard Rorty. Hvis vi kan stole på hverandre, trenger vi ikke stole på noe annet. Diskurs, sosialitetens håp og solidaritetens «uutholdelige letthet» synes å være det eneste saliggjørende. Hva fins inni i oss? Jo, intet annet det vi selv har plassert der, sier Rorty. Alt dreier seg med andre om «koherens» og ikke om «korrespondanse», se vår nylige her:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html

Slik vi ser det ender dette i det servilt betinget emosjonelt korrekte helvete, som alltid er «de andre», som Sartre sa det.  «Lasciate ogni speranza» (= la alt håp fare) står det, ifølge Dante, som en slags gravskrift over helvetesporten. 

Ok, jeg skal ikke komplisere dette for mye; å komplisere kan bety å formørke, og det er jo det jeg ikke vil.

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-glade-vanvidd-eller-den-gladeste.html

Se her om dikteren og muslimen Adonis og om vold, og om den klart forvirrede Cantwell Smith om religion og den verdensberømte Qaradawi om islam som «essens»:

https://neitilislam.blogspot.com/2016/10/hodne-saken-er-islam-en-religion.html

Utdrag fra posteringen over:

Vi kan f eks ta Cantwell Smith: Han mener at «religion» kom i bruk i en kultur der pluralisme begynte å bli et problem. Ulike kulturer skulle avgrenses mot hverandre og vi fikk altså begreper som islam som en mer eller mindre klart avgrenset religion, og likedan med hinduisme, buddhisme etc. Dette prosjektet er det n på tide å avvikle, mener Smith, og grunnen skal være begrepsbruken ikke passer på de faktiske forhold!

Men hvorfor det? Jo, fordi ulike «religioner» er sammensatte historiske bevegelser! Han vil derfor erstatte religion med noe han kaller kumulativ tradisjon! Men hvorfor? Jo, fordi religionene jo ikke står stille, mener han, men tilpasser seg og utvikler seg i takt med tiden, og forholdene på bakken, så å si.

Religionene kan derfor ikke sies å være uforanderlige og derav har vi store vansker med nettopp å definere hva religion som sådan er for noe i såkalte vesensdefinisjoner. At det er vanskelig å definere religion er uvesentlig, for Smith. Han mener vi heller bør bruke sjangerbegreper, slik vi snakker om kunst, moral og forskning.

Begrepet sannhet bør ikke brukes i religiøs sammenheng og heller ikke brukes om innholdet i religiøse dogmer eller trospåstander, mener Smith et alia. Vi bør heller begynne å snakke om ekthet, ektheten i menneskets tro. Sannheten skal da måles på den ekthet den troende legger for dagen, ikke på religiøse grunnsetninger, på teser, for det er dette som skaper motsetninger og ufred. Det gjelder å unngå fastlåste fronter. Men skal da f eks muslimer og kristne kaste vrak på ufravikelige trosbekjennelser og uoppgivelige trospåstander hva angår den frelseshistoriske fortellingen, påstander som både holdes for sanne og som bekreftes av personligerfaring, tro og tillit til budskapet? (Smith: calls on professionals in the field of religion to become a part of that story, to enter imaginatively into what it means to be a particular Buddhist, Hindu, Muslim, or Jew, rather than teaching the "isms" or the "ologies).

Kriteriet «ekthet» som selve substansen i sannhetsbegrepet kan minne om eksistensialistene på andre halvdel av 1900-tallet som påsto at eksistensen kommer foran essensen. Det virker som om Smith ganske enkelt har overtatt og overført disse begrepsparene fra menneskesynet til religionssynet, fra filosofien til religions- eller idéhistorien. Religionen forbys da å ha essens, den kan bare ha eksistens. Den betraktes som primært fri, adskilt fra enhver fas, uforanderlig substans eller essens. Mennesket former religionen, ikke omvendt og dette blir da et absolutterende postulat som kan brukes av hvem den nå enn måtte være til det formål det nå enn måtte være. Religionen utsettes dermed for behov for dekonstruksjon for å kunne bli avløst av konstruksjon eller rekonstruksjon, dvs til forgodtbefinnende, hvis det skulle passe seg slik og være opportunt. Det er ikke vanskelig å se at godhetsapostlene vil være som fisken i vannet i dette paradigme. Relativism rules absolute, med andre ord. Det er tid for de nye keisere, de gode som henter beundring først og fremst ved å beklage for all dumhet og grusomhet som ble gjort i tidligere tider av onde ideologier og religioner, spesielt da kristendommen.

Cantwell Smith vil så gjerne fri oss fra skinnuengihet, men det spørs om at han i stedet stiller opp som et redelighetskrav at vi dialogiserer oss frem til permanent skinnenighet i stedet, og dette kan jo ikke betegnes som annet enn uekte tro og falskhet og hvor da den ektheten Smith jo nettopp etterlyser, slår om i sin hyklerske motsetning: Jo mer falsk du er, jo bedre, og jo mer sann du er, desto verre.

Videre: Kanskje står hun – Fangen - bom fast i Oppløsningstidens tann?:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html

Dahle ser ikke ut til å ha fått med seg at Kohn faktisk kaller HRS for rasistisk, se denne:

Erwin Kohn avviser at han har brukt antisemittisk om HRS, men han bruker rasistisk om både Resett, document og HRS:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/erwin-kohn-makt-bak-ord.html

Følelsene og de totalitære:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.html

Se denne om den begredelige tilstanden i Vårt Land:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/vart-land-verdidebatt-og-charlie-abdo.html

Vi må ta tilbake det juridiske og religiøse, ellers så går det enda mer galt, om SAP, bl a:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html

Om islamsk terror og Vesten – en begredelig historie og se hva som kreves av oss:

Esam Omeish:

Enhver som bruker de følgende termer er uttrykk for islamofobi:

Islamsk terror

Islamistisk terror

Jihadist

Voldelig jihad/jihadisme

Muslimsk terrorist

Islamistisk ekstremist

Islam er ikke en religion

Islam hater oss

Radikal islam

Forby shharia lov

Sharia er uforenlig med Den amerikanske konstitusjon

Se denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/ekstremistiske-handlinger-erna-solberg.html

Kairoerklæringen, Batten’ charter, Europarådet m m:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/om-det-begredelige-europaradet-kairo.html

Kirkens og kristendommens svanesang – eller banehogg? (Om liberalteologi og mye annet):

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html

Slutt på pisking?

https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/om-opphr-av-pisking-karen-armstrong.html

Merete Hodne er kanskje allerede ufortjent glemt, men våre domstoler, våre advokater, vårt publikum og vårt demokrati lever videre – med problemet, eller var det utfordringen?:

Hvis Allah ikke er politikk, er dommen i Merete-Hodne-saken riktig. Hvis Allah er politikk, er dommen mot henne feil og dommen et justismord. Dommen er urettferdig og uhjemlet og er ikke vesentlig bygget på lov, men på illusjoner.

http://neitilislam.blogspot.com/2020/05/merete-hodne-vare-domtstoler-vare.html

Hvis du ikke skal se på islam og muslimer, skal de se «dem» slik – Obama Cares:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/01/obama-cares-nar-din-fiende-blir-din-venn.html

Se også:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/frykten-for-storhaug-og-angsten-for.html

Om «vår» stemoderlige forhold til tro og religion, en historisk oversikt:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

Om «de postmoderne» og noen av de store filosofene:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/mer-om-det-moderne-postmoderne.html

Om hvordan «toppene» i Iran beskriver oss – Vesten:

https://neitilislam.blogspot.com/2010/07/de-som-har-substans.html

Mutanter eller zombier?

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/en-palett-av-gratis-godhet-takk.html

Hva Nietzsche kan fortelle oss i dag om kristendom og islam:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/nietzsche-on-islam.html

Om bl a «DE INDENTITÆRE», og bl a Richard Rorty og «det vi kan slippe unna med»:

Han vet at sannheten er det man slipper unna med overfor sine kolleger og «peers», (Rorty). I det hele tatt: Her fins ingen tragedie eller synd i Dallands – og Rortys - noe prompelignende optikk, intet liv som kan røske ham ut av sin rolle som en endimensjonalt undersøkende kan-utenat mann, og fastlås til sin metode som han er. Alt lyser her av forhåndsinnstilt middelmådighet:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/hage-dalland-om-de-identitre-uten.html

Se mer om Rorty i en videre kontekst – om sex, ekteskap og nihilisme:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html

Den store, undergravende puerilisering, Nawas, NRK, Hjerpset-Østlie og Adampor

Mina Adampour sa på Dax 18 forleden at «det er helt fint å si at islam er en forferdelig, tragisk og idiotisk religion». NRK

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html

Se om angsten for bl ytringsfriheten:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html

Vesentlige utgangspunkt:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/pico-della-mirandola-menneskeverdet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/03/homo-oeconomicus-i-dagens-og-historisk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/m-michelet-og-merkel-to-hypermagikere.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/pabud-tenke-rasistisk-how-come-sant-tro.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/ufarliggjring-av-det-farlige.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/muslimsk-andakt-velsignet-av-prost-i-nrk.html

Har islam et vesen?

https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/essens-eller-ikke-eksistens-det-er.html

Er dialog egentlig mulig?

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

Om hypermagikeren, barnemordersken, horkaren og Satan:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html

Om Gule, SIAN, hetsere og rasister:

https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/hetsere-og-andre-rasister.html

En forsker stiller seg noen spørsmål:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/forsker-elgvin-den-ene-eller-den-ene-av.html

Om bla Aristoteles, Sokrates, Parmenides, Seneca og Tah og ”de to islamer» - den gode og den ikke så gode, m fl:

https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html

Denne posteringen linker til mange andre posteringer her på bloggen: 

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/skal-vi-snart-bli-kvitt-islamofobien.html

Om Vesten og Islam – skal betraktes som:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hatet-mot-vesten-og-spesielt-de-kristne.html

Forholdsvis mye om hypermagi og hypermagikere – og Trump:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/trump-hypermagi-makt-avmakt-et.html

Islam uten essens? (Om bl a cand jur Kierulf)

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/forsk-pa-dypdykk-modning-og-avmodning.html

Om «prof» Gule som hypermagiker, pluss mange linker:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/lars-gule-mot-sian-muslimer-for-sian.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/hage-dalland-om-de-identitre-uten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nringsminister-og-islamkritiker.html

Om bla Torkel Brekke:

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/islamsk-terror-borte-om-10-ar.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/islam-sett-i-det-stetoskopiske.html

For å gjenta denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/skal-vi-snart-bli-kvitt-islamofobien.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/om-opphr-av-pisking-karen-armstrong.html

En innledning til Synden og syndene … : https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html

Nok en professor:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/wuller-og-essensialiseringen-av-islam.html

Professorer kan påstå – i hermetegn – at islam ikke eksisterer, se litt nede på siden, posteringen er laaaang:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

Fra Jan Hjærpe, i Politisk islam s 7 ff:

Islam «eksisterer ikke», ikke i samme mening som et bord eller en stol eller et enkeltmenneske gjør det, like lite som kristendom, eller marxismen, eller arbeiderklassen «eksisterer». Det er et spørsmål om abstraksjoner, generaliseringer og språklige konvensjoner. La oss sammenligne med et språk. Det svenske språket eksisterer heller ikke som en avgrenset entitet og ingen svenske har de samme konnotasjoner overfor de samme ordene. Det finnes ikke to svensker med samme ordforråd eller språklige stil og som har nøyaktig samme objektive kriterier for hva som er svensk eller ikkesvensk i språket. Men vi kan avtale hvilke kriterier vi skal legge til grunn. Ord som f eks «arbeiderklassen» kan referer til klasen vilkår, dens funksjon, den utvikling etc. Det finnes ikke et enkelt menneske eller noen individuell arbeider som stemmer med vår beskrivelse i alle enkeltheter og ordet «arbeiderklasse» eksisterer ikke på samme måte som den individuelle arbeider.

Hva menes med islam? … det som eksisterer … er enkeltmenneskene, hundretalls millioner av dem kan si «jeg er muslim», men ikke for to av dem innebærer dette samme sak. For den enkelte er islam det samme som hans egen oppfatning av hva islam er. Desto mer engasjert han er, jo klarere er tendensen til å objektivere oppfatningen, og å skille mellom rett og falsk islam. Man tyr til kvasiobjektive kriterier som utskiller fra islam andre individer, uavhengig av deres egne utsagn. Når man så kommer frem til en «islamologi», sitter man igjen med abstraksjoner og generaliseringer på grunnlag av utrolig mange enkeltheter, motstridende eller samstemmige fenomener som man ordner i et mønster, mønster som naturlig nok får frem både sammenfall og brytninger. Det som da presenterer seg er imidlertid ikke virkeligheten, det er en beskrivelse. Et eksempel fra Edward W Saids bok Orientalisme:

Islam er blitt fundamentalt feiltolket i Vesten – det reelle spørsmål er om det i det hele tatt kan eksiterer noen sann representasjon av noe som helst … eller om representasjonen så å si ligger i språket først, og så i kulturen, institusjonene eller i den politiske maktsyke til den som representerer. Hvis det siste er tilfelle, slik jeg tror det er, så må vi være rede til å akseptere det faktum at en representasjon er eo ipso implisert, innvevd, sammenflettet med ganske mange andre ting ved siden av «sannheten», som i seg selv er en representasjon. Dette medfører da metodologisk at man ser representasjoner – eller misrepresentasjoner – i en allmenning av språk- eller leke-spill definert for dem, ikke ved noen egentlig eller naturlig innbygd felles fundament alene, men ved en viss felles historie, tradisjon eller allmenntale.

For å ta et eksempel: Et kart er ikke virkeligheten selv. Opplevelsen av kartet har ingen likhet med virkeligheten selv. Kartet – dvs representasjonen – derimot, gir oss muligheten for å orientere oss i den virkeligheten det representerer. Det finnes bra og dårlige kart. Oppfyller de sin hensikt? Noe arbeid uten hensikt, finnes ikke. Analogt er religionsvitenskapen valg av terminologi og metoder. Vi gir stipulative definisjoner av begrepene. Vi anvender «triangulærpunkter» som vi utplasserer. Det finnes naturligvis da ingen individuell muslim, og heller ingen bevegelse, som helt og i enhver sammenheng befinner seg på noen av de angjeldende punktene. Men ved hjelp av dem kan vi plassere visse fenomen, en viss adferd, visse reaksjoner og måter å argumentere på i en beskrivelse som det lar seg gjøre å viderekommunisere og som da muliggjør vår orientering i enkelhetenes mangfold.

Vi søker å beskrive islam som et kommunikasjonssystem, et kompleks av tolkningsmønstre og referanserammer. Å sammenligne med et språkstudium kan være nærliggende. Vår oppgave er å oversette og vårt problem ligner oversetterens. Hvilken oversetting er best? Den ordknappe? Den ideomatiske? Hensikten er at den kunnskap som formidles skal gi mulighet for å tolke adferd, holdninger, uttrykkssett som bevisst eller ubevisst har sammenheng med islams historie og islamsk autoritet. Vi ønsker å finne kommunikasjonsbare mønster i den uendelig massen av enkeltfenomener som finnes i den muslimske verden. Det vi setter høyest er kunnskapenes prognoseverdi … som kan danne grunnlag for kloke beslutninger og at disse ikke får utilsiktede konsekvenser. … Vi oppdager vår egen kulturs rolle og i hvor høy grad våre tolkninger av det som skjer, våre reaksjoner og vår adferd er kulturbetingede og altså ikke medfødte eller selvinnlysende. … islamologien skal gi sitt bidrag til å bygge bro over kommunikasjonskløfter som øker spenninger og motsetninger i verden – og som forårsaker feilprognoser.