fredag 25. september 2015

Martin Schulz - EU og rasismeparagrafen



Først i dag, noen sukk som hverken blir sett, hørt eller forstått, hvor hen man nå enn ferdes i Norden i dag:

Vi skal hate oss selv, så går det nok bra. Og jo mer hat, jo bedre. Gudløsheten kan ikke motstå islam, - dette er forbudt å si eller forbundet med så mye frykt i seg selv og frykt for irrasjonelle reaksjoner, hakeslepp og måpende øyne, at man lar vær å si det. Det nytter ikke og vi vet det. God-fyltheten er en tilstand som har overtatt fra gudsfylden. Og Dåpen – og dens juvel av et troskonsept som identitetsmarkør av ypperste klasse for hvem vi var, er og bør være, - er ikke mer.

Dåpen er nihilert, for å si det dramatisk, kanskje forførende, men ikke lenger skremmende å si, eller tenke. Følgende læresetning gjelder ikke lenger og er for lengst forlatt, stigmatisert og glemt: Ikke hva eller hvordan den enkelte tror, - eller hvilken Gud vi har – er det viktigste livsfundament, og heller ikke at dåpen forutsetter Guds nåde i virksomhet, dvs gitt tro, - og dette at troen, som nåden, er gratis.



At vi ikke lenger vet hvem vi er – f eks hva det betyr å være norsk – er et resultat av at vi ikke lenger kjenner eller ikke lenger har internalisert i vår personlighet disse fundamentale læresetningene om Kristus, dåpen og nåden. Vi legger heller forholdene bedre til rette for Allah, og nå skal familier over det ganske land manipuleres til å invitere muslimer av alle slag til å bosette seg i de private hjem i den tro at dette ikke har noe med islam å gjøre at dette egentlig ikke dreier seg om muslimer, men om mennesker, og da mennesker som vi i våre naive godtroenhet ikke makter å tillegge noen annen tro enn vår egen, dvs troen på intet, dvs troen på gudløsheten, troen på at døden har det siste og avgjørende ord for vår evige frelse.



I dette skrekkscenarioet kan vi spørre: Livet, hvor er din brodd? Før i tiden kunne man dø i full visshet om at Dødens brodd var brutt. I dag ser vi heller på døden som selve frelsen, den får vi i hvert fall gratis, og på demokratisk vis, vi skal jo alle dø og dette er blitt vår grunnleggende trøst: At også naboen vår skal dø. Ikke at vi begge skal leve.
--
I stedet for all den visdom som ligger i den kristne teologien rundt dåpen som et hovedpremiss i flyktninge-  og asylpolitikken, bruker tyskerne og visse av oss andre nå rasismeparagrafen – slik den er å finne og slik den er begrunnet i vår straffelov og straffelover rundt omkring i hele vesten - for å begrunne vår liberale flyktninge- og asylpolitikk og vår liberale forståelse av fordeling av «byrdene»:
"L'Europe est fondée sur des valeurs fondamentales, comme le respect quelle que soit la religion ou la couleur de peau."
Og hvem er det som sier dette? Jo, ministerpresident Martin Schulz i et debattprogram i en fransk tv-kanal for ikke mange dager siden. (Schulz var i Norge for noen år siden og mottok Nobels fredspris på vegne av EU! Så vidt vi husker var dette etter forslag fra selveste Torbjørn Jagland).

Schulz vred seg i stolen, han var rød i ansiktet, eller skjegget, og det var like før han brast ut i gråt, og alvoret var til å ta og føle på, han svettet så det rant av ham, for det han uttalte var tydelig det aller helligste han kunne finne på å uttale seg om og begrunne seg på i farten, selv om han nok hadde brukt god tid på forberedelsene, Schulz er ikke akkurat en mann som liker å forsnakke seg eller unnlate å komme med vel innstuderte og velfunderte formuleringer.

Schulz trosbekjennelse går ut på med alle midler å beskytte folk mot fornærmelse mot hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering. Og med denne bekjennelsen er det han vil styre Europa.

I stedet for at Europa styres av et overhodet som styrer eneveldig ut fra tanken om at hans og han alenes makt er fundamentert i Guds nåde alene, har vi fått et Europa hvor den nye toleransepralende demokratisk valgte «monarker» på begrenset tid henter sin absolutte styringsrett ut fra rasismeparagrafen.

Det er denne paragrafen Schulz og de fleste pralerne med ham vil styre Europa etter, paragrafen er dermed gitt guddommelig status og er dermed tillagt uforanderlighet, allmakt og altoppholdende makt, et prinsipp som ikke kan forandres eller på noen måte rokkes, fordi det er gjort hellig, eller skal holdes hellig, etter beslutning ovenfra, dvs etter vedtak i EU høyeste organer og godkjent av samtlige medlemsland.

Det som er himmelropende radikalt – eller forrykt – med dette er, at en paragraf som var tenkt å skulle beskytte individer eller borgere mot diskriminering, nå er blitt den overordnede og bindene norm alle statene skal underordne seg ved å ta imot et stadig større antall flyktninger med eller uten rett til opphold innen EU.

Paragrafen er med dette gjort ikke bare til deskriptiv norm, men normativ norm, med forrang over det som i EU nærmer seg grunnlover eller konstitusjoner. Paragrafen er derfor i seg selv nå blitt gjort ukrenkelig ikke bare for borgerne og den enkelte, men også for hele gruppen av flyktninger og asylsøkere, dvs alle de som nå kalles emigranter - uten unntak.

Schulz forkynner dette falske «dåpsformularet» for hele Europas befolkning. Han vil ikke se et Europa hvor religioner ikke tolereres uavkortet og adressaten var her den ungarske statsministeren som har gitt uttrykk for at Ungarn bare skal ta imot kristne flyktninge- og asylsøkere.
Hvis du ikke «døpes» - dvs heliggjøres og inngytes med rasismeparagrafens inngytte nåde hengende over ditt hode, har du ingen utsikt til frelse, med andre ord. Hvis du ikke følger den, risikerer du tvert imot verdslig straff i form av utestengelse fra det gode toleranseselskap, bøter og mulig boikott.

Rasismeparagrafen er blitt like hellig som Koranen! Det er saken. Schulz forsøker med andre ord ikke bare å guddommeliggjøre seg selv, men også Europa, via en teori om at rasismeparagrafen er den nåde og det verktøy som skal til for at Europas forente stater skal forbli frelst av denne nye nåde, denne besynderlige menneskeskapte nåde, som ikke er noe annet enn et ønske om å gjeninnføre et eneveldig – verdslig og gudløst - kongerike av «guds eller Schulz nåde» på en ny, og nå gudløs måte og forankret ikke i noe annet enn Schulzes pia desiderata, fromme ønsker forankret i død og intethet, dvs nihilisme.

Og hvem bøyer seg vel ikke i dagens flyktningeklima for denne nåde, denne beordring fra høyeste hold? Jo, bare ta et eksempel: Aftenpostens sjefsredaktør Stanghelle oppfordrer – eller kanskje bedre: beordrer – nå folk til å åpne sine dører og private hjem for de ankommende, om de kommer på falsk eller ekte grunnlag, det spiller ingen rolle. Stanghelle oppfordrer dermed den enkelte borger til å sikre seg i denne nye dåps frelsespakt med alle nihilistiske eller ateistiske eller gudløse borgere  ved faktisk å overprøve de statlige myndigheter ved å finne dem for lette i dette store religiøse, statsforfatningsmessige og juridiske prinsipper som nå snart konstituerer oss alle, snart ned på detaljnivå i det daglige.

Og dette er mildt sagt en urovekkende utvikling, som merkelig nok bare de færreste våger å ta inn over seg, hvis man tenker på litt sikt. For på kort sikt, ja vel, så har vi råd til det. Men har vi råd til å bli en mer direkte eller mer indirekte del av et større verdensomspennede kalifat om bare noen få år?

Fri og bevare. La det ikke skje.

Det Shulz bedriver er selvsagt ren og rigid skolastikk. Han deduserer ut fra begreper for å få kartet til å stemme med terrenget. Han sier: Siden vi ikke kan diskriminere noen pga av religion, kan vi heller ikke utestenge noen med en annen religionfra europeiske land og områder, dvs noen med en annen religion enn kristendommen.  I følge Schulz er det å ville dette en grov «synd» og noe som ikke bør forekomme. Men har Schulz noen gang stilt seg spørsmålet om islam virkelig er en religion, en gudstro på lik linje med kristen eller judeokristen gudstro?

Antakelig ikke og det er dette som gjør ham til en deduksjonist og ikke til realist. Schulz er i tillegg nominalist: Når han gir en «tro» definisjonen religion, så er det en religion på like fot med alle andre gudstroer, i kraft av at han selv sier eller mener det, nærmest på «konnoteristisk» eller nevrotisk befaling, ut fra en deduksjon, altså, av hva begrepet religion innebærer. (Ha skjønner antakelig heller ikke at kristendommen strengt tatt heller ikke er en religion, men baserer seg på et personforhold til Frelseren og ikke først og fremst til det noen – men ikke oss - vil kalle storknede eller for lengst døde dogmer eller proposisjoner).

Vi kan kanskje til og med si at Schulze’s posisjon er et uttrykk for en slags normativ ekstremisme, ikke bare deskriptiv ekstremisme. Og det er fa’li det.

Marine le Pen reagerte slik på Schulz i den franske nasjonalforsamlingen:








Vi anbefaler at Schulz tar seg en tur i tenkeboksen og forsøker å finne ut hvilken funksjon rasismeparagrafen var tiltenk, eller lovgiverens opprinnelige intensjon med pragrafen.

Fra nei til islam om rasismeparagrafen og forslag til omformuleringen:

Nei til islam skriver: Konklusjonen på alt dette er at Rasismebegrepet bør skiftes ut med et mer realistisk forankret begrep og definisjon, som f eks det følgende:

«Med rasisme menes aktive eller passive krenkende ytringer eller konkrete og/eller strukturelle handlinger hvis hensikt er å ydmyke eller ærekrenke grupper eller deler av populasjoner av mennesker  ved å avhumanisere dem og dermed implisere manglende essensielle evner til å utvikle eller anvende sine naturlige evner til fritt å ta moralsk ansvar og stå rettslig til ansvar for sine tanker, verdipreferanser, holdninger og handlinger.

Unntak er ytringer, handlinger og tanker som er ment å ha et ironisk eller komisk hovedsiktemål og en karakter som dessuten er ment å være klart pedagogisk velmenende eller alminnelig opplysende og som kan fremme større forståelse for og verdsetting av de ulike gruppers  egenart og iboende potensiale for å fremme fred, forståelse og dialog, og som følgelig turde anses som et forsøk på å forøke det samlede gode som de ulike relevante grupper og populasjoner kan bidra med i et større fellesskapsperspektiv.

Unntatt er videre ytringer osv - både i form og innhold - av generell karakter og som selvinnlysende ikke logisk eller empirisk kan omfatte alle medlemmer i gruppene eller ytringer som henviser til konvensjoner, konstitusjoner (f eks legninger) eller andre fundamentalt bindende avtaleverk eller felles tros- eller livsynsplattformer som gruppen både føler seg og faktisk er bundet av som følge av eller funksjon av gruppetilhørigheten».

Tillegg, lagt inn 6. 10. 12:

Europarådets Parlamentariske Forsamling vedtok i 2006 en resolusjon om ytringsfrihet.
Her heter det: "Blasfemilover må ikke brukes til å innskrenke ytringsfriheten og tankefriheten ... kritisk diskusjon, satire, humor og kunstnerisk uttrykk bør derfor være underlagt en høy grad av ytringsfrihet og overdrivelse skal ikke anses for å være provokasjon ... ytringsfriheten skal ikke begrenses ytterligere for å imøtekomme en økt følsomhet blant visse religiøse grupper ..."

Haken er at "rådet" kun har henstillende myndighet, ingen reell makt.


Strl paragraf 135 a:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

    a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
    b) religion eller livssyn, eller
    c) homofile legning, leveform eller orientering.

Tilføyd ved lov 5 juni 1970 nr. 34, endret ved lover 8 mai 1981 nr. 14, 10 jan 2003 nr. 2, 3 juni 2005 nr. 33 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 608).


Schulz om Israel, settlements and water:


210915:

Wiki: President i Europaparlamentet siden 2012.

OM EU og de østeuropeiske landene i skvis:


Noen fakta i tall, med og uten alvorlighetsgrad:


En muslim begrunner hvorfor muslimer ikke kan motta muslimske flyktninger:


Bør usa’s konstitusjon står under Sharia?:


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar