Hareide, KrF, DnK - en kommentar til Oftestad

KrF og DnK lar Frelseren, folket og selve frelsen i stikken

Denne posteringen er en kommentar til Bent Oftestads kronikk om Hareide og KrF i dag, her

KrF har alltid hatt «ambisjoner». Implisitt ligger partiets ønske om å være en over-kirke i Den norske Kirke, Statskirken. KrF har der inntatt taburetter på høyeste nivå, oppunder kirketaket, blant englene, og på en balustrade der de kan sitte å kikke ned på andre kyrkjefolk, på gulvplanet. Og hvor da kan ta i øyensyn at alt går riktig for seg. Eller man plasserer seg trygt på et bedehus, for å kunne lykkes bedre med å være konfliktsky, og mer anstendig, på det mer inderlige og enda mer subjektivistiske hjerte-plan.

Dette selvsagt satt på spissen. De fleste kristne er helt all-right. Og Hareide er ikke bare «noen ganger er det all-right», nei, Hareide er all-right hele tiden, gjennom alle stormer, gjennom all tro og tvil, hvis det i det hele tatt er rom for tvil, i Hareide. Hareide vil neppe innrømme at han heller vil sitte på galleriet enn på gølvet. Han stemmer nå Arbeiderpartiet, dvs sosialistisk. Klin sosialistisk. Han har visst vært i skapet lenge. Før demningen brast og impulskontrollen gikk over i ny form, ny kledning. Men dette er ikke hovedsaken.

Men hva er så riktig og hva er så galt å si og gjøre, ja, gi uttrykk for i de «geistlige» miljøer? Jo, først og fremst at de riktige prosedyrer overholdes. I KrF og statskirkelige organer og institusjoner snakker man ofte om at «det passer ikke akkurat nå», «dette bør vurderes på en annen måte, på et annet sted, en annen gang», osv. Partiet og medlemmene synes besatt av at tingene gjøres på den rette måten, - da får man anstendighet og varme. Og varmen vil øke og bre om seg, jo mer man holder seg trivia og jo mindre man forholder seg til grunnspørsmålene, de virkelig eksistensielle og fundamentale etiske problemer og utfordringer vi alle står overfor. Det holder å forholde seg pent, mjukt og supertolerant over alt og alle, synes å være det rot-credoet i KrF. Akkurat som i DnK.

KrF vil ikke ekskludere noen, for det er ikke typisk kristen å avvise noen (lyse noen i bann, for å dramatisere). At kristentroen skulle være ekskluderende, faller dem ikke inn. Kristentroen for dem er å bruke de mest innyndende ordene, honnørbetegnelsene. De er åpne for alt, men det er også alt de er åpne for. Det har lenge vært en bekjennelse i DnK og KrF at «alt er tillatt», bortsett fra de «abominable» tekster i GT og NT. Og her er man ekskluderende, bare at man kaller det å være liberal, tolerant, generøs, empatisk, sympatisk og fremfor alt – solidarisk, ja, mest solidarisk med krefter og retninger som vil undergrave partiet selv og DnK.

For DnK står ikke fjernt fra KrF. KrF har både lært og ikkelært hva som har skjedd i DnK de siste 40 årene. KrF har lært hvordan man fjerner seg mest mulig og på den «best» mulige måten fra kirkens trosfundamenter. Men samtidig har KrF ikke lært at DnK er minst like ille ute som KrF.  Bare det at KrF er avhengig av medlemstallet og oppslutningen. Det er foreløpig ikke DnK. Folka i DnK kan derfor fortsatt ta det med ro og hvile seg og sole seg i seg selv i lang tid fremover. Det vil ta lenger tid før DnK går i oppløsning for fulle plugger, enn det tok for KrF.

Det hele har kanskje noe med dette å gjøre, at emokratiet overtar for demokratiet:

https://www.document.no/2018/03/17/demokrati-gar-over-i-emokrati/

Men det har også med at DnK hr gjort seg selv til det kanskje minst sakrale rom i samfunnet. Kirken er blitt selve stedet hvor det er blitt mulig å få tilgivelse for å kunne fortsette å synde. Kirken har gått fra et sted hvor syndene tillates, ikke forlates. Kirken overstyrer dermed Guds ord slik det kommer på banen i Bibelen. Kirken har gjort seg til en domstol over biblene og Kirken har dømt Bibelen, nord og ned, for å si det litt framfust.

Kirken har valgt seremoni fremfor sakrament. Det borger for følelsesmessig utpressing og legger til rett for emosjonell overstyring. Kirken har latt seg presse av «det sekulære» eller «liberale» og benytter så anledningen til å presse folk for følelser og emosjoner. Har du ikke de rette følelser og de rett emosjoner, er du ute, og ikke «innafor». Kirken oppfattes som et diskusjonsklubb, et institusjon som ikke tilbyr svar, men derimot uendelige diskusjoner om alt annet enn den personlige frelse og inderlighet. Dette gir ikke hjertene fred og varme, nei, det frastøter folk, gjør folk forvirrede. Hvor fins det vel hvile i troen og for troen i KrF og DnK i dag?

Forkastelsen av den sakramentale dimensjon er blitt et credo i DnK og KrF. Det sakramentale er ikke bare blitt sekundært, det er neppe relevant i det hele tatt. Og dette åpner ikke for det genuint personlige i forvaltningen av sonofferet, Jesu stedfortredende lidelse og hans frelsesinstrumenter, , nådemidler, gitt av Ham selv, snarere tvert imot. Det åpner for den mulighet at den troende får det inntrykk at han kan frelse seg selv, ja, at selvfrelse blir eneste mulighet og at dette blir eneste norm for ham. Det fins ingen vei utenom. Den troendes tro, den troendes sjel, den troendes hjerte føres ut på vidvanke, den blir urolig, løs og ensom og den troende innkrøkt i seg selv. Den blir konseptuell. Den blir solipsistisk. Troen kan ikke festes til noe konkret, noe håndfast, ja, noe virkelig, noe objektivt. Trosfokuset rettes innover. Den objektive frelsesmulighet blir avskåret. Befriende tro umuliggjort. Man bygger steinhjerter, stoler ikke på at frelsesgavene virkelig blir gitt, man lukker blikket for hjerter av kropp, av kjød eller kjøtt.

I sin tur åpner dette for et totalt nihilistisk dominert samfunn. Et samfunn uten sakramenter, et samfunn kun basert på følelser, emosjoner og en empati uten ankerfeste i det transcendente, som er Jesus konkret, og Gud, Faderen, i himmelen. Man står tilbake med et bombesikkert helvete i det absolutte og tyranniske immanente, det altoppslukende sekulære. Og der frelsende forandring er blitt gjort om intet.

KrF og DnK lar folket og frelsen i stikken. Folket må frelse seg selv og blir overlatt til seg selv og sin egenfrelse. For noe annet enn forstillelse er det jo ikke når folk går til alters for å få velsignelse for å kunne fortsette med aktiviteter som strider mot Guds ord i Bibelen.

Der Bibelens ord blir forkastet, forkastes også troen – og dermed også frelsen, enten man er lutheraner eller katolsk - med den.

Om det tredje sakrament

Skjeggbarn og andre barn - i Platons hule

Dette innlegget er en reaksjon på en artikkel på Document om «skjeggbarna». her Om dem er det skrevet mye, men like mye forteller historien om disse «barna» på mikroplanet om historien på makroplanet og i den større sammenheng. Se et annet innlegg på bloggen om natan-barna.

Folk har «visst» dette lenge. Man har gjennomskuet maskpien i lang tid. Hvorfor gir man bare opp å si noe? Jo, fordi det må fremlegges fakta og de tar tid å finne, vurdere. Vi må tråkke mye i byråkratiets irrganger for å finne relevante data, gode analyser, i proposisjoner og statlig dirigert og høyst politisk korrekt utformet statistikk - media er ikke til å stole på. Vi svaner tydelig språk, språk til å forstå, lettfattelig «lektyre», om man vil, bare man finner det man er ute etter og som man vet man kan bruke trygt, uten å tenke på en eventuell straffbarhet av de fakta man skulle være så heldig å få snusen i, og som man ikke vil nøle med å bruke, uansett om noen skulle seg støtt i sin lettsårhet.

Media siler info og nyheter over en lav sko og tilpasser dem sine egne, høyst sære og enormt forfengelige og forskrudde, rent pubertale visjoner. De har fylte bankhvelv av ressurser til disposisjon, og masser av – tilsynelatende - god tid. Mange journalister tar seg god tid i barene rundt omkring. De forventer at det skal gå seg til. De forstår ikke at når Ap sier at «Alle skal med», så stilles aldri spørsmålet: Mot hvor hen da? Om dette «sted» skal det aldri stilles spørsmål. Man forventer at det skal gå rett til himmels, med medias og alle ekspertenes hjelp og gjerne dem alene.

Men viktigst av alt: Media har overtatt for Broadway, 7/7m nei, BLIITT Broadway.

Verden ses gjennom broadwayianske briller, (snart allahianske øyne?). Men tragedien er klar: Folk visste in sin tid at Braodway var Broadway og at virkeligheten ventet utenfor. Men det er lenge siden at folk helt umiddelbart kunne skille mellom lystspill og virkelighet. Mellom show og realitet. I dag tvinges til folk til å tro at virkeligheten er den virkelighet media formidler. Broadway er blitt selve virkeligheten og virkeligheten er blitt Broadway. Hvem kan skille mellom «fake» og fakta? Svar ingen, ingen, nobody, med respekt for seg selv. For bare den har respekt for seg selv som kan se og erkjenne at vi er fanget i spillet, enten det dreier seg om fakta eller fiksjon, i Broadway., som levende lemmer i, på og ved Broadway. Vi presses uavhendelig inn på «den brede vei» og ledes av blinde, som også blir ledet av Den brede veien, ikke frelsens vei, kan man trygt si. Det bærer mot fortapelse. Det hjelper ikke samme hvor mye vi forsøker: Stemmesedlene er halm. Demokratiet er halm. Din stemme er halm. Og ikke et halmstrå kan redde oss. Heller ikke en firkløver på heia. Vi er ubotelige syndere. Det fins ingen nåde. Alt er synd, vi er overfylt av synd, drukneferdige, allerede rallende.

(Den eneste redningen er å stole fullt og fast på at Frelseren redder oss ut. Og det er full mulig, ja, helt nødvendig, men denne siden av saken lar vi her ligge).

Vi snakker om vårt eget helvete her på jord, det sted hvor ingenting lenger er mulig, annet enn som et teaterstykke, scener som ruller forbi, scener med aktører som raser og laller i vei, og som fort bli borte. «Lif’s but a walking shadow», som Shakespear skrev i et stykke. «A poor player upon the stage, full of rage and fury, and then is heard no more». Vi lengter innmari etter realisme, men klarer oss ikke en dag uten å fylle ørene med «klingende cymballer».  

Og fra denne virkeligheten fins ingen fluktvei. Alle veier er stengt, alle returmuligheter forhindret. Ikke rart da at folk da må serveres blår i øyet. Folk må tvangsfores med at virkeligheten er medias virkelighet, og bare medias virkelighet, for ellers vil folk begynne å gå i oppløsning, av forvirring. Man kan ikke lenger tre ut av Broadway, for nok en gang å komme tilbake til verden og møte virkeligheten der, utenfor, i det grønne, på «bøljan den blå». Det er som å tre inn i en kirke og bli forkynt at herfra er det umulig å reddes ut, for her er alt politikk. Og slik er verden. «Gotchaa». Og Braodway er ikke lenger noen Komedie, i klassisk forstand. Broadway kan best beskrives slik: «La fare alle håp, den som trer inn» (Lasciate ogne speranza, voi ch'intrate). For det er ingen vei ut! Wikipedia. (Og her ligger kmen til vår egentlig frelse, vår evige uskyldstilstand).

Media søker aldri hele sannheten, de nøyer seg med delsannheter, sannheter som det ikke går an å verifisere uten at tiden løper fra en. Ikkeprofesjonelle sannhetssøkere levnes ingen sjanser, de har ikke ressurser, her er for små nettverk, man har ikke statskapitalen og statskapitalismen i bakgrunnen, som garant.

Media, MSM, pressen, har en uendelig av tid og ekspertise som settes på sakene, eksperter hvis høyeste tilfredsstillelse det er å bli lurt slik at de kan settes i stand best mulig for å kunne lure andre. Og MSM er ekspertise, sluk, snøre og lodd. De har forestillinger om allmektig godhet. De drives av godheten. De dømmer og dømmes på grunnlag av godhet, en vag forestilling, sannelig. Men den er der. Den er MSM’s finale årsak, den innbilte godhetens entelechy.

Ekspertene i MSM  går ironisk, men like fullt absolutt forstått, ut fra at folk ikke tåler hele sannheten. De tror de gjør gode gjerninger ved å lyve. De undervurderer folk, det ser ut til å være deres egentlige forretningsidé. Å lure mange nok lenge nok, er stort, fjongt og fagert. Uten skrupler. Ingenting skremmer dem mer enn hele sannheten, og bare sannheten. Den åpenbare sannhet, ja, til og med det aller mest lettgjennomskuelige bedrag gjøres til sannhet av ekspertene i MSM.

De vet selvsagt hva de gjør.  For denne truere deres eksistens om samfunnsreformatorer, «folkeopplysere», mens de i virkeligheten er sofister, lurendreiere, fordrukne retorikere, folkeforførere og «hybrale» eller breiale – men ofte dypt ydmyke på overflaten - psykologer, sosionomer eller pedagoger, eller filosofer, for den saks skyld  – i forkledning av politiker som ikke er politiker, en ekspert som ikke er ekspert, en demokrat som ikke er demokrat - som ikke kan leve en solskinnsdag uten å få tilfredsstilt et overveldende fysisk behov for å «være best, vite mer, vite best».

Rett og slett GOD. Ja, og sykdommen ser ut til å være uhelbredelig. Helvete allerede en realitet. Her rasles det ikke i lenker. Her lekes det med egen, kollektive, narsisissme. Man kaller seg fri, for frihet, for toleranse, for likhet og likeverd, ja, for menneskeverd, men livet er blitt en kontinuerlig «streaming» uten faste holdepunkter, et kabbalistisk Etz Hajim, et blekt avbilde av Livets tre, en stadig mer reduksjonistisk mer eller mindre meningsfylt jag etter sann innsikt, dyp erkjennelse og varig, usvekket Skjønnhet. Om disse «kategorier» har veldig få «broadwayere» noen kunnskap. Jeg snakker om et objektivt høyst reelt og virkelig virkende Etz Hajim. Selve livets paradigme, på det dypeste plan, et plan få tør å nærme seg. Man velger i stedet flukt, evig flukt. Idet man tror at flukten er selve friheten. Vi flyttes, hales og dras fra sefirot til sefirot og forsøker å klamre oss fast i en av dem, men samtidig vet at destinasjonen i neste øyeblikk er neste Sefirot, neste beger som skal tømmes og gjennomlides. Vi presses gjennom stadier, flytdiagrammer, grafer, statistikker, velmenende programforpliktelser, men havner til stadighet og i et reelt kontinuum stilt overfor Ein Sof, det unevnlige, det som ligger skjult for mennesket, selve mysteriet, som pr definisjon er lukket for oss, (men som vi likevel legitimt higer etter, det kan være del av herliggjørelsen!). For noen, ja, kanskje de aller frelste, - for ikke å si: fleste - fins det herfra ingen frelse, ingen utvei. Heller ingen inngang, ingen kongelig entrace. Vi flykter ikke lenger en gang fra selve tingliggjøring av oss selv.

Vi gjør oss gladelig ett med «Das Man», som eksistensialistene snakket om. Vi selger ikke en gang oss selv, for vi finner ikke lenger mening i det den kristne kirke en gang sa, nemlig at vi virkelig er kjøpt, dvs Løskjøpt, i Kristus. Nei, det skjønner vi ikke. Vil ikke skjønne, vil ikke se, vil ikke høre. Vi har nok med oss selv på Broadway, vi er blitt oss selv nok, - fins det unntak? Vel, den som leter finner. Alt er ennå ikke halm. Men alt er markedsføring, av dårlige løsninger, skinn og forderv. Det virkelig glade, gode og sanne budskap forblir avskrekkende, skremmende og noe til spott og spé. «No time» for salvation og Evangelion på Broadway. Vi foretrekker Broadway fordi vi kjenner oss hjemme der og mange vil si at vi faktisk er dem som føler seg hjemme noe sted. Vi underholdes og underholdning er alt. Brodway er oss og vi er Broadway. Kan vi bomme på målet? (Synden er Tabu, vi er blitt selvkontingente, vi tror vi er vår egen skapning, selvtilstrekkelige i ett og alt, også etter døden og uten å ha hatt noen frelsende tro engang).

De fleste haster inn eller tilbake til Broadway. Platons huleboere, javel, vi er dem, alle sammen. Det fins intet unntak, vi er i egne øyne og av fritt valg Broadways frelste fanger, alle mann alle. Så snart vi snubler utenfor «boksen», jages og jager vi hjem igjen. Ned i huleboernes mørke irrganger, ned i hulen, hvor det jo fortsatt er mulig å varme seg rundt et bål, tror vi. Å beskytte seg mot dagslys og sol er blitt en heltidsbeskjeftigelse. Og vi nøyer oss med fattigmannslønn, noen smuler som faller ned her og der.

Også pengepugere er de, mediagigantene og alle tvangsnevrotiske showmen og avlatsselgere, avlatshandlere i sekulær forlystelse, og det helt uten at synd i det hele tatt eksisterer, «for oss», som det heter: Vi skal selv få betale for deres høyst selektive syn på virkeligheten og verdiene. Ved å lytte på løgner – som folk for lengst har gjennomskuet -  som om den var sannheten, bygger de opp luftslott for seg selv, mens de sår uår i folket og ødelegger for dem, og undergraver deres gode gangsyn bevisst, folk som for lengst har gjennomskuet charaden, feigheten, forfengeligheten og bortskjemtheten og troen på at de selv er så fortreffelige at alle verdens trælle vil se opp til dem, og dermed forandre seg, for å levet opp til et ideal, et ideal som nå består mer av å lyve godt og overbevisende enn å tale sannhet og tåle den.

Å tåle sannheten er blitt en mangelvare blant vår elite, de som ellers ser på seg selv som de som skal avsløre løgn, de er selv blitt løgnere. De befinner seg kanskje på øverste hylle i Dantes Helvete. Problemet er at de ikke engang vil ut av det, ut i det fri. De tør ikke sannhet, de tør ikke åndelig sult, sann lidenskap for kjærligheten, store visjoner. Det fins intet hellig på øverste hylle i Helvete for de som befinner seg akkurat der, de hater alt hellig. De vet ikke hva dåp og håp er, ikke hva tro er. De kan ikke ha intensjonalitet på visjoner, de klamre seg til og velter seg i sine ambisjoner, som vellystige magikere, hypermagikere. De tror de kjenner seg selv og er alle tings målestokk. De har ikke peil. De forstår ingenting. De er hovmodets «sanne» slaver. De har ikke lest og hørt Evangeliet og aldri gått til alters, der hvor det sanne Lives Tre står og lever og hvor vi kan forsyne oss, som av en forrett i Det himmelske, hos Gud. De gjør seg kostbare, uanfektede, uangripelige. De er steinhjerter uten lengsel etter menneskehjertet. De snakker i stedt romantikk og tro at sentimentaliteten skal redde dem, og jo mer av den, jo bede. De kaller sin sentimentalitet for godhet, men ser ikke at deres intensjoner på egne og andres vegne leder inn i løvens hule, eller tilbake til Platons hule, et sted hvor man ikke tåler dagslys. Ikke et hårstrå på deres hoder kan røres. De mangler dimensjonalitet.  

For et ideal, sier jeg. Se på de idealer som gjennomsyre alle NGO’ene, som gjennomsyrer de stemmene som hvert kvartal får timer av sendetid i kringkastingene og de ulike kanalene, og hvor budskapet er at vi må betale for vår skyld, vår kollektive skyld. Skyld overfor hvem? Løgnerne som lurer oss bevisst, åpent og ja, nesten åpenhjertig – (fordi de «vet» hor dumme vi er, det er et ufravikelig premiss for dem, de vet at vi vil la oss bedra, og da så, da er det jo fritt frem … ). Media er ofte i front på strendene der hvor flyktninger går i land. De stiller seg med kameraer og notisblokker på strandsteinene og hilser smilende alle flyktninger velkommen. (They are not dangerous, they are in danger). Flyktningene smiler kollektivt tilbake. I media finner de sine svorne venner, ja, tilhengere, selvoppnevnte frelsere, venner med budsjetter som bare står i stil med og er i proporsjon med deres overmodig godhetsgalskap, og som vil forsvare dem med alt de har, for at de så skal kunne leve videre på å opprettholde og forsterke illusjonene, alles illusjoner. De står med begge ben i allerede i psykosen, de tror de kan slippe unna en real diagnose. Forestillingen om ufeilbarlig og derfor uangripelig godhet, en metafysisk størrelse, en egenprodusert tapperhetsmedalje, gjerne i rent gull, i virkeligheten ikke engang et høstsprøtt fikenblad. De nyankomne får vite at de er velkommen, at de er godt stoff, at tragedien deres selger godt, at avishusene er sentralmaktens klakkører og forlengede fangarmer, og at ingen i hele vårt langstrakte rike for alvor vil våge å løfte et pip mot dem og få gjort det som rett og rimelig er.

Dystert? Javel. For dystert? Mulig. Det gjelder å fatte poenget, se de store linjene, ta grep for egenhånd før man tar grep på vegne av andre. Moral: Ta grepet før repet tar deg.  

Kavanaugh, CNN, ytringsfriheten, jussen og demokratiet

CNN melder nå nettopp og i skrivende stund at juristen Brett Kavanaugh sannsynligvis får grønt lys: Han blir valgt inn som dommer i Supreme Court, amerikansk høyesterett. Anklagene er forkastet. Moralen synes å ha seiret, i alle fall for denne gang. (Supreme Court er, bare for å ha sagt det, mer «supreme» enn vår egen Høyesterett).

Avgjørende ser nå ut til å være at det ikke er ført bevis som med overveiende sannsynlighet medfører straffeskyld for Kavanaugh, alt basert på et gammelt og velfungerende rettsprinsipp – uskyldspresumsjonen - i Vesten, og et prinsipp avgjørende for selve demokratiet og demokratiets substans og vesen. Og for dets fremtid.

Anklagene mot Kavanaugh fra psykolog dr Ford om seksuelle overgrep anses dermed av et flertall i Senatet for å være grunnløse. Dette gir Kavanaugh en «rettskraftig rett» til å bli dommer i Supreme Court. Det vil komme som en lettelse å høre for mange. Men mange vil fortsatt foretrekke å leve i og med sine villfarelser og umoral, for ikke å si: A-moral.

CNN – derimot - vrir seg antakelig i sentimental smerte, men likevel helt uten skamfølelse eller behov for selvkritikk. For: 

Ankrene og snakkemaskinene Don Lemon Chris Cuomo sto for en lang, manisk, hysterisk og pinlig forestilling på CNN i går natt. Trump skulle tas, ingen destruktiv og ondsinnet retorisk og villedende retorikk er for "høyverdig" for disse menneskene. De snur hver stein, liksom, men det de i virkeligheten gjør er å konstruere opp bare tilsynelatende holdbare argumenter, eller rene konsepter, og det de driver med, er en for mange ikke helt lett metode å gjennomskue, en slu metode som CNN vet at sympatisører tar for god fisk, alt for å få tilfredsstilt "egne lyster" der og da.

CNN manipulerer like fullt, de bryr seg ikke, de «vet» at deres metode virker, og det er visst alt som betyr noe, de tror de er emosjonelt uangripelige, hvorpå sannheten, realismen og edrueligheten ofres. De vet at de spiller på de riktige strengene, spesielt i den feministiske delen av elektoratet. Kan noe være mer «populistisk»? Her skal skapes en nådeløs folkedomstol som kan sikre ønsket resultat i Høyesterett. Elektoratet skal gjøres så emosjonelt og servilt betinget som mulig. Her har visst noen lært mye av Goebbels: Gjentar du en usannhet mange nok ganger, vil folket før eller senere tro og agere på at den er sann, til fordel for den som lyver.

Begge ankrene forutsatte uten videre - uten å presisere eller drøfte egne premisser - at Trumf på en pressekonferanse eller friluftsmøte "was taunting the victim", at Trump hånte offeret, altså dr Ford. Trumf pekte på at Ford etter hans mening ikke hadde fremlagt håndfaste eller konkrete nok beviser til å «felle» Kavanaugh. Ankrene synes å mene at detter er «helligebrøde» fra presidentens side.

dr Fords vitnemål og bevis kan i virkeligheten ikke kan bekreftes eller underbygges av noen annen enn henne selv og hennes egen hukommelse. Hun krever å bli trodd fordi hun sier det hun sier. Likevel: CNN forkynner altså at det er uomtvistelig at Kavanaugh er skyldig og at motparten er et offer, både faktisk og juridisk og pr definisjon i denne sammenhengen. CNN’s fordommer eller bias her kan ikke bli tydeligere. De er ekstremt partiske. Og de er overbevist om at de har rett både faktisk og juridisk har en «guddommelig» rett til dette, - skjønt overbevist selv? Det kan sterkt betviles. Detter er politisk krig på høyeste plan og derfor er alle midler tillatt, og altså ikke minst bevisst virkelighetsfordreining, direkte løgner og halvsannheter. CNN forsikrer i programmene om at saken mot Kavanaugh er den viktigste saken kanskje noen sinne i USA’s innenrikspolitiske historie. They mean bisniss. They mean Maciavelli.

"The Victim"  - offeret -  var selvsagt psykologiprofessoren - Ford - som står frem og krever at Senatet skal velge eller vrake på grunnlag av dr Ford’s egne ord, ikke på grunnlag av hva Kavanaugh har å komme med. Hans person skal fratas reell, privat og personlig eksistens. Fakta i seg selv, slik Kavanaugh presentere dem, inkludert fakta som kan underbygge presentasjonen hans og slik han begrunner dem, skal avvises allerede i utgangspunktet. Kavanaug skal være skyldig i kraft av dr Ford’s virkelighetsbeskrivelse, ikke sin egen, og da bare ut fra et utvalg av vitneutsagn og da helst bare utsagn som støtter Ford.

Ord står ikke mot ord i dette dramaet. For dette at ord står mot ord forutsetter likeverdighet mellom to selvstendige personer i forhold til loven og til vanlig rettsoppfatning, et grunnprinsipp som har båret frem Vesten og som fremdeles holder Vesten oppe som sivilisasjon, og dessuten et prinsipp som bla annet til nå har sikrer ytringsfrihet og alle personers likhet for loven, et prinsipp som i sitt fundament hviler på og henter sin hjemmel fra den judeo-kristne tro og tradisjon og denne troen og tradisjonens verdisyn, menneskesyn, verdioppfatning og virkelighetsoppfatning.

Men nå skal Fords ord veie tyngre fordi hun er kvinne og mannen skal tvinges til å bevise sin uskyld. De to skal ikke lenger være likeverdige eller like verdige. Mannen skal bevise at han ikke har krenket kvinnen. Det skal være forutsetning for å bli høyesterettsdommer! Kan han ikke det, skal han dømmes. At en mann i denne settingen skal kunne «frikjennes», blir en umulighet, sett fra CNN’s side. Kvinner skal derimot være fritatt fra alle krav om bevise sin uskyld. Ja, selv om det er flere enn fire vitner eller fler som kommer mannen til unnsetningen med relevante og begrunnede indisierekker, så skal han like vel dømmes ut fra kvinnens mer eller mindre velbegrunnede påstander, ja, kanskje til og med på kvinnens vage drømmer eller trosforestillinger.

Man kan trygt si at vi her ser en form for «omvendt sharia». I «omvendt sharia» skal mannen dømmes med mindre han kan fremskaffe fler enn så og så mange vitner som kan bevitne på æresord at overgrepet mot kvinnen ikke har funnet sted.  Kan mannen ikke fremstille vitnene, hvis vitnemål da viser at han er uskyldig, er han allerede dømt på forhånd. Under «sharia» er det også slik at det er kvinnen som må fremskaffe vitner og dermed bevis – i saker om utroskap og voldtekt - , personlige vitner som ved selvsyn kan bekrefte hennes uskyld, altså omvendt. Hvis hun ikke klarer det, kan hun risikere dødsstraff.

Point in view: Kavanaugh kan ikke fremvise vitner eller beviser for at han er uskyldig, han må derfor dømmes på grunnlag av mistanke, dvs spekulasjon. Kvinner under sharia i mange muslimske miljøer og tradisjoner må på samme måte dømmes, hvis de ikke klarer å fremlegge motbeviser for at de ikke er skyldige. (Kravet i tradisjonell islamsk juss ndgj utroskap, adultery og fornication, er 4 vitner som har sett selve penetrasjonen av kvinnen. Dette kravet erstattes av ekstremister med at det foreligger grunnlag for dom der det er mistanke – eller hypotese - om at det foreligger utroskap og dette betraktes da som genuin og gyldig muslimsk rett).

Kavanaugh er som mann utsatt for «omvendt sharia». Han dømmes på grunnlag av mistanke. Hans anklager – kvinnen, dr Ford - skal derimot ikke utsettes for mistanke om falsk anklage eller mened. Hun skal tros, sier «fake-law». Hennes vitnemål skal med andre ord regnes som like mye verdt som 4 vitners vitnemål under sharia, men da mot Kavanaugh som mann. Sharia beskytter faktisk kvinnen mer enn den justis CNN og andre fiender av Kavanaugh forsøker å implementere overfor Kavanaugh, som mann.  

For Kavanaugh betyr straffen ikke bare at han ikke kan godkjennes som dommer, men i praksis også at Kavanaugh, hans familie og til og med venner og politiske venner i praksis vil bli erklært fredløse på grunn av «sedløyse» og satt ut av spill både sosialt og politisk. Kavanaugh plasseres dermed i samme situasjon som kvinner under sharia befinner seg: De er skyldige fordi de ikke har bevist sin uskyld. De er begge – både den muslimske kvinnen og Kavanaugh – da dømt ut fra lovlig fattede bevisbyrderegler, regler som i praksis er umulig å tilfredsstille, og en bevisbyrde det er umulig å forsvare seg mot. Rimelig og fornuftig? Nei. Stridende mot allmenn rettsoppfatning? Jeg får håpe det.

CNN forsøker bevisst å få folk til å tro at høyesterett skal være en fullstendig uavhengig og total nøytral institusjon, hvilket jo er å kaste blår i hodene på folk, (fordi det er umulig og ja, heller ikke ønskelig).

CNN skjønner ikke at de er ute på ei sklie som kan slå tilbake både på CNN og alle andre velmenende feminister, feminister og andre politikere med tunnelsyn og hvor det alt overordnede mål er å detronisere Trump med alle tillatte og mer eller mindre forbudte virkemidler.

Kavanaugh skal med andre ord dømmes ut fra et vitneutsagn eller en påstand som altså ikke kan bevises av offeret selv, anklageren i egen person. Anklageren skal implisitt ifølge CNN regnes som objektiv og derfor gyldig, den tiltalte skal som førsteprinsipp anses som skyldig inntil annet er bevist. Den tiltalte må med andre ord holdes for skyldig hvis han ikke klarer å bevise sin uskyld. Og her holder det ikke bare med å «bevise», nei, her er det selve overbevisningen som skal gjelde og bestemme jussen, dvs deres overbevisning som ikke trenger bevis, bare deres egen forutinntatte oppfatning av saken i hele konteksten, og ikke bare avgrenset til beviser som legges fram og kan legges frem under selve prosessen. (I rettssaker kan som alle vet ikke juryen dømme på grunnlag av forhold som ikke trekkes inn av vitner, forsvarere og rettslig oppnevnte anklagere i selve rettsforhandlingen i sin helhet).

Og verre: CNN later til å forutsette at «folk flest» nå virkelig ønsker at Kavanaugh skal holdes ansvarlig og skyldig simpelt hen fordi han er en mann – en middelaldrende hvit mann, i tillegg - og fordi menns påstander i slik saker ikke kan være rettslig relevante.

Å være mann, teller med andre ord automatisk som det motsatte av en formildende omstendighet! Det betyr at en medfødt egenskap – eller det være seg en kulturelt skapt og formet identitet - tillegges betydning som aggraverende i seg selv. En slik standard eller norm er selvsagt ikke nedfelt eksplisitt i lovverket, men den ligger implisitt under og er en premiss som kan være tungen på vektskålen når dommen endelig skal felles, enten dommen skal felles av folket i sin alminnelighet, materielt sett, eller formelt sett, av senatet og komiteen. Det er dette CNN håper på, at de kan påvirke opinionen ved å spille på den subliminale effekten, for slik bokstavelig talt å kunne strømlinjeforme folks holdninger og skape rom for folks sterkt subjektivt og emosjonelt betingede følelser. Dette er et storstilt og eklatant forsøk på hjernevask, et begrep som ble oppfunnet under Mao i det kommunistiske og totalitære Kina. CNN og andre fisker i rørt vann og en storm de selv har fyrt opp til. Og ingenting synes å være mer ønskverdig enn å trigge eventuelle fordommer mot menn som gruppe eller identitet betraktet, mer enn på fornuft og sunt folkevett.

CNN har lenge stått i fare for å miste sitt naturlige, moralske, kompass og «gode navn og rykte». De har mistet mer og mer integritet og kommer til å miste stadig mer respekt og selvrespekt. De undergraver sin egen dømmekraft. Og det hele er svært alvorlig for CNN selv, uten at CNN ser det selv. CNN er i «denyal». CNN kjenner alle markedsføringsknep og alle subtile manipuleringsmekanismer. Og tro det eller ei, CNN selger seg selv som en dr Faustus selv, ved å gjøre Trump til syndebukk for det meste, ikke minst for eget moralske forfall.  

Her kan CNN og de politikere CNN støtter komme til å få seg en sann overraskelse. Antakelig aner de at de har en dårlig sak, desto mer legger de seg i selen for å skape holdninger og emosjoner ute blant folk som kan støtte både CNN og disse politikerne. På ekte postmoderne vis går de med liv og lyst inn for å skape ny virkelighet, en virkelighet som passer til deres eget primært emosjonelt betingede verdensbilde. Virkeligheten i seg selv blir sekundær og egentlig uten verdi og mening. Egne fordommer og emosjoner blir gjort til absolutte sannheter. Virkeligheten skal ikke kunne oppdages, den skal til enhver tid konstrueres, og den som vinner er den som har klart å kapre «hearts and minds» med illusjoner og følelser, ikke med «hard facts» og objektive funn. CNN satser både på foreliggende og egenprodusert eufori for å styrke egne verdier, egenposisjon, eget paradigme, en eufori som de selv trolig anses for å være et eget høyst virksomt og «sikkert» sannhetsserum, et ubestridelig moralsk fundament i seg selv. Hovmod og egenrettferdighet som eksistensiell og dermed konstituerende illusjon, eksisterer ikke engang å tenke som en mulighet i horisonten for dette panelet i CNN.

CNN’s selverkjennelse er en farlig snever og svært begrenset selverkjennelse. Erkjennelse består ï å tilegne seg og beherske teknikker de kan bruke for å påvirke og styre stemninger og tidsånd, og dermed all politikk. CNN bidrar til å «løfte frem» det totalitære, ikke til å avdekke virkeligheten som den er, bare slik de selv vil virkeligheten skal være og slik de selv kan og ser seg i stand til å konstruere den, ensidig til fordel for egne – gjerne ateistiske – høyst relativistiske, vilkårlige og høyst personavhengige makt- og trosforestillinger, verdisyn og menneskesyn. 

Egenforherligelsen trumfer her alt. Deres forfengelighet skal gjelde som objektiv standard og høyeste lov for alle. CNN «tenker» farlig infantilt, uforfalsket narsissistisk og derfor egentlig like umodent som forkastelig. Ikke den 4. statsmakt verdig på noen måte. De har gjort seg til stive petimeter-moralister og til kulakkmoralister, når og hvis, og der anledningen skulle by seg.   

Man forventer på prinsipielt grunnlag at de aktive aktørene i denne tragedien skal gi kvinnen rett fordi hun er kvinne og fordi kvinnenes beskrivelse skal gjelde for sann og relevant fordi den kommer fra en kvinne, og fra visse kvinnegrupperinger. Prinsippet om at ingen skal dømmes uten virkelighetstilknyttede og positivt relaterte beviser og uten at det er hevet ut over all rimelig tvil, forsøkes på denne måten å gjøres til et helt nytt fundamentalt rettsprinsipp. CNN synes å ønske at demokrati skal erstattes av emokrati. Man lukker øyne for at på emokrati følger nødvendig vis kaos, anarki og/eller tyranni, og til sist den totalitære stat styrt av kyniske og morderiske despoter eeller diktatorer helt uten ekte følelser og gudstro og helt uten samvittighet.

Ford’s egen vitneforklaring er uten bevisverdi, og stikk i strid med de juridiske og velbegrunnede grunnprinsippene man til nå har bygget på i vestlig rett, kan man si. Kavanaugh skal forhåndsdømmes fordi han rett og slett er "tiltalt" i komiteen, (Ikke for hva han uten rimelig tvil beviselig har gjort av gode og gagnlige ting). Han skal bevise sin uskyld på grunnlag av rene påstander som rettes mot ham, uten kvalifisering, påstander som ikke kan underbygges i fakta eller bevises ut fra sterkere og styrkende indisier sett fra Ford’s side. En anklage i seg selv skal her dermed med andre ord - automatisk – medføre straff, (og straffen her ligger selvsagt ikke bare formelt i dette at K vrakes av komiteen og dermed også av Senatet, sannsynligvis, men også i helt ufortjente, vilkårlige eller nødvendige konsekvenser for ham selv, hans familie og venner senere).

Lemon og Cuomo forutsetter at alle kvinner som påstår at de er "ofre", faktisk er det, ikke bare mentalt, men også juridisk. Ja, disse kvinnene «bør» være offer. Alle bør se på dem og forholde seg til dem som offer. (For en essensialisering!).

CNN inkriminerer dermed ikke bare seg selv, men hele CNN, ja, hele mediaverden, SMS som kollektiv institusjon og hele tilskuerskaren, et publikum de må undervurdere ved faktisk indirekte å påstå at publikumet er undermåls og består av mennesker som ikke klarer å skille klinten fra hveten.

Lemon og Cuomo virker begge fantastisk "flinke", og deres lønns står nok i forhold, men går man etter i sømmene og i "argumentene" deres, faller det hele fra hverandre på sin egen urimelighet, for ikke å si sjofelhet. Verbalitet i seg selv borger ikke for høy moral og etisk, praktisk innsikt. Det gjør heller ikke mer eller mindre ubevisste forsøk på projeksjon, og dette å tillegge mennesker og motstandere egenskaper, intensjoner, holdninger og verdier de ikke har, - og handlinger de ikke har begått, hverken forsettlig eller uaktsomt.   

Ankrene undergraver ytringsfriheten ved bevisst å underbelyse eller skvise ut motargumenter og alternative vinkler. Det er helt påtakelig for folk med en viss innsikt i tingene. Og skremmende. Fordi svertingen foregår så til de grader uten forbehold og selvbeherskelse. Det fins ikke spor av vilje til en viss rasjonelt begrunnet avstand til stoffet. Alt fokuseres på å bringe Trump og Kavanaugh som personer «down under». CNN anser seg tydeligvis som en høyst legitim «deep state», en over-stat i staten hva angår «høy moral» og urealistiske krav og moralske fordringer på mennesker. CNN stiller den ideelle fordring, til alle andre enn seg selv. Det er et lite lystelig syn. Det er blitt høyst pinlig. CNN er fanget i fordervets vold.  CNN graver sin egen grav, dessverre. Vi håper det kan snu.

Hareide ville kanskje kalle dem uanstendige? (Lite trolig, men ... )

CNN kom dessuten opp med en vinkling man sjelden har sett maken til: Om man ikke kan hefte noe vesentlig "stygt" ad hoc for selve saken på Kavanaugh, så kan man angripe ham for hans temperament. Temperamentet skal dermed gjøres til det avgjørende kriterium for hvem som er verdige og kompetente nok til å få plass i amerikansk høyesterett. Det lyder som en besvergelse, åndemaning, lengselen etter magiske, overnaturlige krefter. Her er det fullt frem for hypermagi. her om det "juridico-religico" mennesket og hypermagi og hypermagiker og og her og og her om tankeforutsetninger og og her og her om den nye magikeren

For hva er et temperament? Temperament som betegnelse ble fremstilt som noe galt og truende i seg selv av CNN. Cuomo og Lemon’s ideal er kanskje temperamentenes fravær? Hva er da et menneske? Et temperament som kan tøyles og brukes i det godes tjeneste er selvsagt å foretrekke, for menneske og det menneskelige i seg selv er en vesensbestemmelse av hva det vil si å være et helt menneske. Et abstrakt ideal er ikke noe menneske. Hvordan kan man være en person hvis man ikke har temperament? Hvordan kan en person og et menneske vær helt fritt fra lidenskaper og impulser?

Kanvanaughs temperament har vist seg å være en ressurs og et sterkt aktivum for samfunnet han vil tjene. Han har satt det inn i forsvaret for demokratiet og dets juridiske og humane førsteprinsipper både i amerikansk positiv lov og i naturretten eller den naturlig loven, en rett som ikke affiserer CNN og dens ankere. CNN vil redusere Kavanaughs begavelse, selvdisiplin, arbeidskraft, kreativitet og temperament det til noe uverdig, kritikkverdig og forkastelig. CNN har glemt hva det betyr å være et menneske og forlanger på et fat å få en høyesterett bestående av, prinsipper, ikke av personer og fleksible mennesker med uredd menneskelighet. Det synes i hvert fall å gå frem av CNN’s behandling av Kavanaugh ikke bar i går natt, men også før og under selve prosessen mot ham.  

Det er ikke til å tro. Det er naivt og for dumt til å være sant, men sant er det okke som:

"Kavanaugh har kanskje ikke voldtatt noen, men så var det altså temperamentet hans da ..."

Skal man forlange av høyesterettdommere at de skal ha et av en bestemt selvhøytidelig gruppe på forhånd definert «diagnostisk korrekt temperament», og da til og med på et temperament mer høvelig for perfeksjonistisk gud enn for et menneske?  Hvilken guddom er det i så fall som skal definere hva temperamentet da nødvendig vis skal vise seg som og hvordan skal det defineres?

Oppgaven er umulig, selv Gud dømmer ikke folk på grunnlag av menneskelig bestemte og menneskelig fastlagte kriterier for hva et tillatelig eller forbilledlige og legitimt temperament skal innebære hos en dommer. En dommer skal ikke være kald som en marmorstatue. Ingen kan forvente at Kavanaugh skal inkarnere den urokkelig, upåvirkelig og romerske Justitia med vektskålene og da med en juss som i siste instans er umenneskelig i sin kalde, matematiske og utilnærmelige rettferdighet. Kavanaugh bør av folk heller forventes å skulle inkarnere en levende, robust og romslig rettsforståelse og et rettsprinsipp nettopp i form av en person som har både hode og mave i behold, og da med en hjerne som uanstrengt og harmonisk, ja, menneskelig, holdes sammen i et produktivt og uredd temperament.

Kavanaugh har vist at han duger og at han følgelig har sannsynliggjort at han vil duge godt også i fremtiden. Hans anklagere og fiender kan ikke motbevise dette enda så mye de ville, enda så mye de våger og enda så mye de forsøker. Kavanaughs fiender ser helst en iskald, kynisk og hedensk gudinne plassert som egen fullmektig i høyesterett. De skjønner ikke at dette er kontraproduktivt på dem selv og at en slik gudinnelignende skikkelse vil svekke kvinner generelt og undergrave de mest hysteriske feministenes selvforståelse og deres generelle foraktelige og snevre menneskesyn på sikt. For man må håpe på det beste og ikke sette sin lit til det verste.

At Kavanugh utviste en viss uforsiktighet med alkohol på college, kan ikke tillegges vekt annet som et bevis på at Kavanaugh som person nå i ettertid har utvist en selvkontroll og en selvdisiplin som det virkelig står respekt av og som få andre kan vise maken til. Dette burde ha styrket ham, det burde selvsagt ikke brukes til å knekke eller svekke ham. CNN gjør alt for å rive ham ned. De mistenkeliggjør nå hver eneste detalj som er verdt å nevne i Kavanaughs liv og levned og blåser detaljer og uvesentligheter opp ut av alle proporsjoner ensidig til forkleinelse av Kavanaugh. Det er bekymringsfylt med hensyn til fremtiden, for å si det mildt, ikke bare for amerikanere flest, men også for Europa og Vesten som helhet.   

Kan CNN reise seg igjen etter dette lavmål av politisk propaganda og lettavslørlige forsøk på ondsinnet manipulasjon?