Aller først:
Se her om da Abid Raja nærmest stjal eller parasitterte på Cristian
Tybring-Gjedde forslag om "visse meget rasjsonelle tiltak" for ikke mange år siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/tybring-gjeddes-sorti-in-glory.html
Vi må så nestførst ha en viss (lang) innledning; no hard feelings, vi kommer til selve saken under:
«Religion legger opp til underkastelse» sier Abid Raja.
Vårt Land har visstnok hatt en viss berøringsangst i forhold til islam, kommer det frem i Kompass på NRK i dag, (Pål Plassen). Det kommer skjelvende og spakt frem at det primært er islam Abid Raja sikter til..
Virkelig? Vårt land har sannelig sine mørklagte svin på skogen:
Se denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
Fakta: Abid Raja kritiserer hverken islam eller Allah i det han sier på NRK og det han skriver i en kronikk Aftenposten. Noe berøringsangst er altså i gang, fra medas side her. Og dette er bare mulig i et samfunn med et svært sløvt og servilt betinget emosjonelt korrekt media eller presse, og aktører som er fulle på SAP, (se forklaring i linkene under).
På HRS snakker man rett fra levra: HRS uforsonlig om islam, Stephansen? Visst fanden er vi uforsonlige, https://www.rights.no/2024/08/hrs-uforsonlig-om-islam-stephansen-visst-fanden-er-vi-uforsonlige/
- Abid Raja har fått ny innsikt i islamdebatten. Det bør han få ros for, ikke sur kritikk, fastslår politisk redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, før han ramser opp Abid Rajas islamkritikk og konkluderer at "Så har selvsagt Listhaug og Rolness rett i at noe lignende har Frp sagt lenge. Det har Hege Storhaug og Human Rights Service også, bare på en mer uforsonlig måte". Visst fanden er vi uforsonlige når det kommer til vold og undertrykking, det finnes ikke noe alternativ.-
På Document.no nevnes ikke saken med ett ord (i alle fall
ikke til nå – det kan komme av at det ligger en iboende gjerrighet over store
deler av redaksjon og stab der). Grunnen kan være at de klokelig eller rent opportunistisk
overlater saken til HRS, (de vil vel heller ikke være nr to på saken; det kunne
jo virke som en forsømmelse, av latskap eller uforstand).
På iNyheter avslører man seg som naive, enda en gang. Artikkelen ligger bak «betalingsmur»:
Vi bør applaudere Abid Raja for å «snu» om hva som driver
splittelsen i Norge (+)
iNyheter tillater seg en viss beskjeden realisme:
Listhaug reagerer på nye toner fra Raja: – Har vært en
«bremsekloss» i innvandringsdebatten: https://inyheter.no/27/08/2024/listhaug-reagerer-pa-nye-toner-fra-raja-har-vaert-en-bremsekloss-i-innvandringsdebatten/
Sosiolog Halvor Fosli, sm alltid, på en eller annen måte, er interessant, skriver på sin face:
Abid Raja på Dagsnytt18 i går ser jeg nå i opptak, og han advarer mot at vi vil utvikle parallellsamfunn også i Norge, med etniske grupper som ikke respekterer hverandre, men heller er i konflikt. Vi må snu i tide for å unngå svenske eller franske tilstander, sier han, eller la meg kalle det noe annet – for å unngå "et nasjonalt sammenbrudd". Det er jo det som ligger i potten her, samhold og fellesskap på ulike nivåer, fra lokalsamfunn til nasjonen.
Kronikken i Aftenposten i går var "et varsko", vi er nødt til å snu, sier Raja.
Ikke ulikt tanken min med boka "Mot nasjonalt
sammenbrudd", utgitt i 2019 og som fremdeles selger ("long tail"
som det heter i forlagsverden), som også var en advarsel, men tidd i hjel i
nesten alle tradisjonelle medier, samt advart mot som "farlig" og
"høyreekstremt" tankestoff i aviser som Dagbladet. …
http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/mot-nasjonalt-samenbrudd-av-halvor.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/foslis-sosiologiske-klagesang-over-sine.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/anonymt-kristne-sosiologer-et-forsk-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/den-nye-private-overguden-det-har.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/fosli-og-wold-om-sultaner-og-hellig-vold.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/09/statsstttet-islmoservilt-kristent.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/halvor-fosli-og-julie-dahle-til-hrs-hva.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/07/ingen-nazitendenser-i-vart-land-i-var.html
Fosli har tidligere skrevet på sin face, (han siterer Herik Dahl som har kommer med en viss erkjennelse som jeg selv har kommet til, når det kommer til det jeg har kalt SAP her på bloggen):
… Samfundsvidenskaben i vore dage er i dybt forfald. Store dele er metodemæssigt elendig, eller konklusionerne er politiske (og skrevet som det første), eller begge dele på samme tid.
Det betyder, at alt for mange tekster, der udgiver sig for at være en slags videnskab, i virkeligheden er politiske indlæg i forklædning.
Jeg ved ikke, om universiteterne nogensinde kan korrigere sig selv på disse punkter. Meget taler for, at hvis det overhovedet er tilfældet, kommer det først til at ske mange år ude i fremtiden. Men min generelle tillid til, at tekster, der kalder sig selv samfundsvidenskab, rent faktisk er båret af normer om sandhed og redelighed, er meget alvorligt svækket på grund af den venstreorienterede magtovertagelse og udrensning af anderledes tænkende, der på universiteterne har stået på i mange år.
Endelig tror jeg ikke, at det længere er
samfundsvidenskaberne, der har særlig godt fat i, hvad der rent faktisk foregår
her i verden.
Det, jeg mener, er: Hvem af de populære samfundsforskere, man bruger som standardpensum rundtomkring på gymnasier og videregående uddannelser, har forudsagt noget som helst om, hvordan verden ville komme til at se ud en fjerdedel inde i det 21. århundrede? …
https://jyllands-posten.dk/.../det-laerte-jeg-ved-at.../...
Han siter også: Matt Goodwin har jeg fulgt en stund, helt siden jeg leste boka "National populism" som han skrev sammen med professor Eatwell; han er en modig, sannferdig statsviter og fri intellektuell.
Her skriver han presist om noe jeg har vært opptatt av, at med stor muslimsk innvandring fører det med seg et særlig problem – islam er en juridisk-teologisk tradisjon som utgjør en politisk konkurrent til det vestlige og sekulære demokratiet.
Det nylige parlamentsvalget i UK presenterte et tydelig eksempel på hva som skjer i områder med stor muslimsk populasjon:
"Here’s a shocking story you might have missed. During the UK’s recent election a man named Iqbal Mohamed, who would later be elected as an independent Member of Parliament, called on local Muslims to “follow the teachings of the Prophet” by voting for him.
Standing on a prayer mat, flanked by a local imam and wearing religious dress, Mohamed, The Times just revealed, said this to the male-only event:
“Mohamed warned voters that, if they failed to vote, Allah would ask them: “I gave you this [blessing], what did you do with it?” He said Muslims had a “duty” to vote for “just representatives” and gestured to an imam next to him before saying “with the ulema [a collective term for Islamic clerics] as my witness I promise to try and be that just representative” … One form of worship, he continued, was selecting appropriate political representatives.”
Why does this matter?
Why does it matter that a Muslim candidate, now sitting in the House of Commons, said: “If we do not use our vote, Allah Subhanahu Wa Ta’ala [may Allah be praised and exalted] will ask us: ‘I gave you this ni’mah [blessing], what did you do with it?’” And why does it matter that he urged voters to “follow your conscience, follow the teachings of the Prophet sallallahu alayhi wa sallam [peace be upon him] and vote for a just leader, a just representative”?
It matters because of what it reveals about a shocking
new turn in British politics —the creeping and now unavoidable rise of a
sectarian, Islamic politics in our country.
Relevante linker, se mer under:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/preses-i-den-norske-kirke-olav-fykse.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/hagia-sofia-med-h-eller-sett-fra-islams.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/vil-hamas-og-terror-ta-over-hele.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/07/terror-statistikk-og-kommandolinjer.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/antirasisten-kommer-na-endelig-pa-skyen.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/03/statsstttede-stefanusalliansen-mot.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/statsstttet-islmoservilt-kristent.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/martyren-stefanus-pluss-morken-na-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/foslis-sosiologiske-klagesang-over-sine.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/she-is-in-danger-she-is-not-dangerous.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/bertrand-russel-m-fl-parafrase-fiksjon.html
http://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/islamsk-folkeparti-eller-kristelig.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/mot-en-hardere-hverdag-i-weekendavisen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/islam-er-virkelig-et-politisk-parti-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nar-muslimer-skal-velge-parti-hva.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/politisk-parti-vil-overta-makten-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/katie-hopkins-islam-party.html
Så til saken:
Vå kjære, «lille» og alles elskede Abid Raja, muslim etter eget sigende, er blitt islamofob, skal vi tro våre egne øyne og øre. (Nei, han bruker ikke ordet selv om seg selv).
Han har nå skrevet en ny bok, og blir straks gjenstand for
en slags «katt og mus-lek» av bl a NRK Dax forleden, og der får han slått et
faktum som alle vi andre har vært klar over de siste 20 årene, minst: At vi nå
har 50 millioner melismer i Europa!.
Abid mener dette kan gi grunn til bekymring. Etter en rundreise til bl a 7 større byer på Kontinentet, finer ha grunn til å rope et slags varsku her, uten at han roper «ulv-ulv» direkte, men bare skånsomt ved å tause om de virkelige utfordringene på lengre sikt, og de mulige konsekvensene for oss alle, også ham selv.
Noen vil kanskje nå kalle Abid for en «halvislamofob», slik amanuensis emeritus Lars Gule gjorde med Kubaisi, som lot kringkaste sin store og berømte dokumentar om Brorskapet via TV2 for mange år siden.
Siden Abid nå i realiteten røper en viss dypere angst eller
frykt for demografi, vil kanskje Lars Gule reise bust og kalle Abid nærmest
brun, dvs fascist eller fascistoid - det er ikke godt å si – siden Gule har
vært ivrig på å påpeke på reelle fascistoide trekk ved den moderne islamismen.
Men nå er altså vår kjære lille blitt opptatt av nettopp
demografi. Lars Gule må da prematurt snu seg i graven av ergrelse, - og frykt,
kanskje nå også halvt ren eller halvt skitten, men like vel besudlet islamofobi,
i hans egne øyne. Vil Gule nå med andre ord komme krypende til korset?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/forsk-pa-dypdykk-modning-og-avmodning.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/12/om-keiser-trajan-oljefondet-vart-og.html
Kan vi nå lene oss tilbake og trøste oss med at vår lille
Abid i vårt lille Norge nå har forandret syn på islam proper? At han nå endelig
har begynt å essensialisere islam, se islams vesen og ta den for det den er?
Vil han bli i stand til å se islam som en x-faktor, som riktig nokke er
«intet», men som like vel agerer eksponensielt?
Vi har skrevet om agens tidligere og knyttet det til f eks aksjeselskapet,
ja, til og med et hvilende aksjeselskap. Jeg må tilføye: Enhver kvalifisert
ansatt i et reklamebyrå eller en markedsførings-gesjeft, vil vite at den
kampanjen de lanserer, vi ha en effekt, uansett hva den enkelte ansatte måtte
tro og mene om prosjektet. (Den vil inneholde sin egen tekniske agens, sitt
eget substansielt aktive potensiale). Det vil ha sin virkning, etter alle
«kunstens» regler (og suksessen kan variere, men de underliggende prinsipper er
de samme). Hele prosjektets tyngde ligger i den agens det og selskapet selv har
til å produsere produktet, via kunnskap og kreativitet, noe som drar sammen som
alltid vil gi et resultat. Det synes klart at det ligger en åndskraft i dette,
eller en agens, sagt på en annen men likeverdig måte.
Slike er det også med islam. Alle muslimer vet at islam har agens uansett hva de selv måtte bidra med og uansett kvalifikasjoner eller kunnskap og innsikt den enkelt troende muslim måtte ha, eller hva han måtte finne på å gjøre.
http://neitilislam.blogspot.com/2011/06/islamofili-og-homofili-en-sammneheng.html
https://neitilislam.blogspot.com/2017/01/the-marketing-of-evil-verdenssuksess.html
Vil nå noen som helst se at islam har agens?
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/motgift-medisin-for-islamkritikere.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/det-neo-kommunistiske-diktatur-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/xfaktoren-trosfriheten-og-redaktr-gilje.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/03/kristiansand-darepolitikernes-hovedstad.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/islamsk-terror-borte-om-10-ar.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/03/essensialisering-av-vesten-og-putin-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/wuller-og-essensialiseringen-av-islam.html
Vil Abid kunne tillate seg å se islam som en slags substans, som en slags organisk mekanisme som virker helt objektiv og helt uavhengig av hans egen, mulig solipsisme her? Hvis han tenker slik, blir det han sier og mener egentlig betyr lite i forhold hva islam i seg selv måtte innebære. Allah er alltid større, ja, han forutbestemmer jo tingene, også Abids uttalte meninger, hans frykt og hans håp, i enhver sammenheng. Allah vil forstå ham uansett; Allah kan ut fra sin vilje og sitt formål der og da faktisk bestemme at Abid skal frykte islam selv nå, og derfor har nå Abid rett til å tenke, føle og si det han sier. Sluttproduktet er Allah’s, også for Norge og alle nordmenn, i det største perspektivet, som alene er Allah’s.
Hvis Abids tro ligner på dette, vil han føle at han er
autentisk, at han rett tro, at han fortsatt er muslim, ja, mer muslim, når han
nå mener at det med stor sannsynlighet «ikke vil gå seg til», (se under).
Veldig få nordmenn i dag skjønner poenget i dette. «To our
peril».
https://www.rights.no/2024/08/evner-raja-a-unnskylde/
I Venstre tok man imot Abid med åpne armer og lanserte ham helt
opp ved kongens fredagsbord på Slottet, så vidt jeg husker. Kanskje ikke rart
at han som en tidlig krøkt krok tok til å moderere eller modernisere islam per
se? Å modernisere, «finne på nyting», er imidlertid, slik at alle skal være
klar over det, hellig forbudt i islam. Bare slå opp og se ved selvsyn (og hva
man nå engang måtte mene med dette … ). I stedet ble det viktigere for Venstre
å tro at partiet i seg selv – og vestlig tenke- og handlesett – skulle tilpasse
Abid bare enda mer til «vår verden». Gud vet om det ikke er Allah mer enn den
kristne Gud som ligger under og nå
trykker på de flestes «hearts and minds», og som allerede nå er den kollektivt
autentiske trådfører.
Norge ble fremstilt som en muslimsk idealstat (som om det var islam og ikke nordmenn som hadde skapt den, på en måte) Slå den! men det slo ingen i vårt akk så lille beauty-fulle land å tenke seg om, eller tenke over – saken – i et større perspektiv. Med Abids bok av dagen, kan vi ikke nå forvente noen større refleksjonsvilje enn den gang.
Islam pluss hjerte pluss Norge, er sant, ikke sant? Skriv
det på innsiden av alle dodører på alle universiteter og høyskoler, men signer
for guds skyld ikke med Lars Gule. Eller Abid Rana.
Rana sier nå uttrykkelig at han mener at «det ikke går seg til» - etter at han har slått fast at det nå fins 50 millioner muslimer i Europa. Det kan virke som om Abid krisiterer tidligere sekretær i Ap, alle vet hvem, som sa det motsatte, nemlig at «det vil gå seg til».
Både Abid og partisekretæren kan kanskje tolkes dithen at «det går seg til for islam», uansett hva man gjør, eller tror man gjør, eller vil gjøre, men kanskje ikke makter å gjøre.
«Det vil nå ikke gå seg til» kan tolkes som en kritikk av
Europa og Vesten. Utsagnet kan tolkes som en slags sann eller selvoppfyllende profeti
og der Abids tolkning går ut på Allah nettopp vil dette, at «det ikke skal gå
seg til for Vesten og Norge, men snarere tvert imot. Det er Allah som vil at
det ikke skal gå seg til, dvs Allah vil nettopp at det skal gå seg til, på
Allah’s egne premisser og helt i takt med de hellige skriftene. Både Abid og
partisekretæren snakker med andre ord sant og rett fra hjertet, partisekretæren
dog uten å ville begrunne ut fra de hellige skriftene, men ut fra sitt eget sekulariserte
hode, dvs ut fra sine egne servilt betinget korrekte emosjoner. Med islam er
det noe annet. Islam oppfattes som noe objektivt, en ytre virkelighet med egen
forutbestemte agens (tro det eller ei).
Men hva vil folk si? Jo, det vil tenke at Abid har rett – uansett hvilke tanker eller motivasjoner han måtte ha innerst inne (og hvis han vet det selv, da). Abid vil da kunne oppfattes dit hen at nå gir Arbeiderpartiet er velfortjent spark. Som muslim vil Raja ha rett. Men også som venstremann, vil venstrefolket mene. Disse folka tror at det er de som styrer og er forbilder for Abid, som egentlig tror på dem – eller på Allah?
Se det. Det er det ingen som våger å stille spørsmål ved.
Men slik vil Allah få rett og islam gis fritt pass. Utviklingen mot det bedre
for Allah, vil gå desto raskere, og tilbakegangen for Venstre og Ap gå litt mer
smukt, for jo mer man lyver for seg selv, jo vanskeligere er det å fri seg fra
løgnen og desto letter å trøste seg med illusjoner – for man er eller føler seg
komplett nødt – og da er dessuten alt jo forutbestemt av Allah selv.
Abid kan derfor tillate seg å si hva som helst, og det meste tvetydige som helst, hvis han bare er muslim, og stadig mer muslim nok, (og okkasjonalistisk nok), noe som han sier han er, vil alt falle heldig ut for ham, spesielt på den dag han skal veies på vektskålene, med Allah som superintendent, og dessuten vedvarende i Norge, på den politiske, kulturelle og ideologiske sekulære himmel.
Og dette vil jo bare stå klarere og klare for ham, jo mer populær han blir blant en intetanende og fullstendig gudløs befolkning. Av disse vil han bli oppfattet som en av de meste liberale mennesker på den høypolitiske arena som finnes kan. Han er jo hverken høyre eller sosialistisk Venstre! Noen bedre?
Abid høres ut som en norsk, snakker som en norsk og – tenker som en norsk, ikke? Hans mimikk er norsk, hans gestikulasjon er norsk – så hvorfor ikke tro på Allah? Men hva er hans «ultimate concern», som den berømte kristne teologen Tillich snakker om? Fins det fundamentale grunnstrukturer og mønstre i «det underbevisste» som faktisk tvinger folk til å tenke og tro på spesielle måter, tilpasset dem selv, ut fra grunnmønsteret eller grunnstrukturen?
Hvilket grunnleggende menneskesyn er det Abid arbeider ut
fra? Hvilken gudsforestilling, gudsoppfatning, gudssyn eller gudsbilde eller
avgudsbilde har han, grunninnstillinger omkring dette som kan virke utløsende i
visse situasjoner og overfor visse mennesker mer enn i andre relasjoner? (Det
vil hjelpe mindre å konsentrere seg om eller baser seg på rent hobbyanalytiske
type- eller personlighetsteorier).
Vel, jeg er blant dem som er antar at dette er tilfelle, vel vitende at mønsteret er svært vanskelig å avdekke, annet kanskje, enn i ettertid – man kan ikke detekterer ekstremister ved å gå med lupe eller andre instrumenter inn i hjernen på dem.
Men det fins like vel mønstre - mønstre for hvordan og hvorfor man tror på
Gud, f eks, på bestemte motiverende, genetisk bestemte måter, for å si det
sånn, vi er ikke «ubeskrevne tavler», som det ble sagt. Jeg tenker på «okkasjonalismen»,
(se linken under følgende tekst, fra bloggen):
… Kalifen Abd al Malik roper nå inn, under falskt påskudd,
en rival av ham, som har mange tilhengere og derfor representerer en trussel og
som heter Amr ibn Si’id.
Før vi vet ordet av kaster Malik seg over Amr bakfra, griper
ham i håret, tvinger ham i kne idet han trekker en stor dolk av sliren og så
skjærer han strupen over på Amr før han får tid til å sukke. Deretter tar han
det blodige hodet i hendene og kaster det inn blant Amrs tilhengere. De tror
ikke sine egne øyne, men skrekken blant dem er til å ta og føle på. Her er det
krefter i gang de ikke har regnet med og kanskje til og med argumenter hentet
fra Koranen som de ikke har tatt seriøst nok på.
Dette får de nå bekreftet idet Malik roper mot dem:
- Kommandanten over de troende har nå drept deres leder, slik det er blitt forutbestemt i et uforanderlig dekret …
Amr’s tilhengere bøyer seg deretter i støvet for Malik.
Maliks handling begrunnes i at Allah har forutbestemt
alle ting, også Maliks alle gjerninger og ugjerninger, hva de nå måtte bestå i.
Han kunne f eks lett ha henvist til hadith hvor selveste profeten med
guddommelig autoritet fremholder at det er Allah som bestemmer hvor mange
ganger en mann med nødvendighet skal være utro i løpet av sitt liv, (ifølge Abu
Huraira, Muslim hadith 1848).
Malik kunne også vise til sure 8. 17: Det var ikke dere som skjøt og drepte, men Allah … og sure 6. 125 som sier at Allah er den som rettleder og leder vill den han vil …
Motstanderne hadde på sin side vist til sure 40. 40 som sier
den som gjør ille, skal belønnes med det samme i det hinsidige, mens den som
gjør godt skal slippe inn i Paradis uten å bli veid opp på vektene på dommens
dag …
En sure som imidlertid kan skape forvirring er sure 16. 93
som sier at Allah forutbestemmer alt samtidig som enhver må holdes ”personlig”
ansvarlig for alle sine gjerninger.
Hasan al Basri påsto at Allah ikke kunne forholde seg urettferdig til sine ”slaver” og at det ikke er han som er ondskapens kilde, men mennesket. Hans elev, Wasil ibn’Ata – d 748 - grunnla mutazilite-skolen.
Basri ble henrett i 728. To andre fremstående lærde, Ma’bad
al-Juhani og Gailan al-Dimashqi ble henrettet i henholdsvis 699 og 743.
Det var brutale tider for brutale menn i et brutalt maktorientert samfunn med brutal angst for brutale ideer som ”fant” dem og bandt dem til brutale tanker, metoder og handlinger. De søkte alle sin legitimitet i det gudsbildet som hersket - og følgelig også i det spesifikke menneskesynet som var rådende, eller forsøkte å bli det og bevare det. De mest brutaliserte underkastet seg den mest brutale eller listige. Det lå liksom i kortene at man måtte gjøre det, for hadde ikke Allah selv åpenbart at han var den beste plotter?
Jemenitten ’Abd al-Jabbar (935-1025) var av den
mening at tanker om fornuften som sådan kunne bringe klarhet og fred blant
muslimene omkring disse motstridende religiøse forestillingene. Han hevdet at
Allah først påla de troende å ta i bruk spekulativ fornuft for å få kunnskap om
Allah, for Allah kan ikke kjennes intuitivt eller gjennom sansene. Fornuften
går dermed foran og står over åpenbaringen, dvs Koranen. Det er gjennom
observasjoner av et ordnet univers at mennesket forstår at Allah (Gud)
eksisterer. Man ledes dessuten til den konklusjon at det må finne en uskapt
Skaper, for ellers havner man i en infinitiv regress, hvilket er umulig (i
hvert fall for tanken). En slik erkjennelse medfører så for Jabbar – som for
”de gamle grekere” - at tanken tenker at det finne en første årsak som deretter
handler via sekundære årsaker, slik som f eks den fysiske loven om
tyngdekraften. Denne tanken fører nå i sin tur til en forestilling om at Allah
ikke trenger å styre enhver hendelse i det praktiske liv for mennesket. Tingene
har sine egne iboende og virkende lover og er ikke avhengig av Allah’s
inngripen eller opprettholdelse til enhver tid. Tingene har sin selvstendig
iboende rasjonalitet.
Mutazilitene mente i flukt med dette at Koranen er skapt, noe som i den andre leiren har vært utenkelig å tenke seg, og endog uttale, helt opp til våre dager og hvilket er en fenomen som vil vedvare for all overskuelig fremtid, skal vi tippe, for her vil interessenter klamre seg til de ulike tolkninger- og begrunnelser som kan støtte nettopp deres private anliggende til enhver tid. Noen ”eviggyldig” standard finnes ikke og ettersøkes heller ikke i det muslimske miljøet, verken hos sunni eller shiamuslimer, annet enn som en esoterisk og akademisk øvelse, når man blir presset inn i et hjørne av mer filosofisk anlagte apologeter og kritikere.
Mutazilitene åpnet Koranen for at naturlig teologi og logikk kom før åpenbaringen. For Jabbar er fornuften en nåde (grace) fra Allah. Hjemmel for denne filosofien fant mutazilitene bl a i Sure 15, Bien, som taler om tegn for folk som bruker fornuften (who give thought). Sure 88. 1720: - ser de ikke på kamelen og spør seg hvordan den ble skapt? og 23. 80: - Han er natten og dagens omveksler, vil dere da ikke tenke med fornuften?
Sure 2: 164: - skipene seiler gjennom bølgene på havet til det beste for menneskene, vinden og skyene er i kontroll mellom himmel og jord …, de er tegn for dem som bruker fornuften … Allah er ikke bare makt: Han ER fornuft, sa mutazilitene. Allah ville ikke lure menneskene ved å skape et irrasjonalet univers og å handle irrasjonelt er å handle mot Allah’s natur; han handler ut fra formål som kan erkjennes og som dessuten er gode (i seg selv), - en tanke som kan minne om Thomas Aquinas tanke: Skapte ting ble først ”tenkt” av Gud, som jo i kristen forståelse nettopp er Logos, dvs Ordet/Fornuften. Det kan ligge nær å tenke at Jabber tenker om tro at den er en form for ”ascent” eller tilslutning, akkurat som for Thomas.
s 20 Koranen sier selv i sure 3. 7 at noe er åpenbart univokalt og annet ekvivokalt. Det blir derfor behov for metafysisk tolkning av f eks hva som menes med – eller hva innebyrden er i – Allah’s hånd, (38. 75), øyne (54. 14) og ansikt (55. 27) og dette å få se Allah i paradis, (75. 23). Tradisjonalistene nektet for at dett var viktig eller at det overhodet lot seg gjøre å finne noe endelig svar på slike spørsmålsstillinger.
Malik ibn Anas, d 795, derimot, hadde sagt at når Allah sies å sitte på tronen, sure 7. 54 og 20. 5, så betyr dette bare at ”sittingen er kjent”, men ikke hvordan … . Man havner da opp i læresetningen: ”bila kaufa wale tashbih” som betyr: Uten å spørre om hvorfor og uten å foreta noen sammenligning, et dogme som den største delen av den muslimske teologi i sitt leie er bundet av til dags dato.
al Nazzam, d 848, sa at Allah umulig kan handle
urettferdig. Det var noe han måtte gjøre, Allah var bundet, dvs. wajib,
hvilket er en vederstyggelig tanke for asharitene, som til sist gikk seirende
ut av denne metafysikk/teologiske striden. For asharitene var ikke Allah bundet
av noe som helst og en forestilling om det motsatte betød at man la bånd på
Allah, hvilket er umulig. Allah er pur vilje eller makt. Men dette står i
mistenkelig opposisjon til sure 16. 9 som sier at det tilfaller Allah å gi rett
veiledning, en tanke som styrket mutazilitenes forestillinger om fri vilje og
dens tankemessige fundament, i motsetning til og i kontrast til læren om den
for islam sett i sin helhet fatale predestinasjon.
al Jabbar påsto da også at den er vantro som sier at
hvis Allah handler urettferdig, så er han urettferdig akkurat som når vi sier
at hvis han handler rettferdig, så er han rettferdig, - og de som sier
noe annet er vantro.
Legg merke til at Jabbar faktisk her beskylder
”annerledestroende” muslimer for å være apostater, hvilket medfører dødsstraff,
og heri ligger kimen til mutazilismens autoritære trekk. På den annen
side: Mutazilitene – her personifisert i al Jabbar – tenker jo om
mennesket, den frie vilje og om fornuften omtrent som et vestlig, moderne
gudstroende menneske, et menneske som ser på seg selv som et svært opplyst,
individuelt ansvarlig, liberalt, tolerant og på alle måter menneskevennlig
eller humant vesen med stor tro på sine egne potensialiteter, både på godt og
vondt. Et slikt menneske stiller seg stolt og personlig innfor Guds dom og
standard og pukker på sin forestilling om at alt som vedkommende tenker og gjør
kun var av ham selv og helt uten påvirkning fra Gud eller Satan, bortsett fra
visse omstendigheter som han ikke kan noe for selv, - men hvem i dag ville vel
her i Vesten på dommens dag i dag påstå overfor Gud at det var Guds bestemmelse
at man gjorde noe som for de fleste fremsto som en utilgivelig brutal og ond
handling?
Kanskje ”vår” kalif Malik over egentlig ikke trodde på Gud, - i hvert fall ikke på profeten og Allah? Kanskje bare var han et ynkelig, feigt og paranoid maktmenneske som ikke kunne utholde å ikke være grusom (og gudsforlatt)?
Men hva hvis Malik virkelig trodde på Allah og på
predestinasjonen, som jo Allah eller Koranen jo legger sterke føringer på alle
muslimer til å akseptere som gitt og som de derfor bys å tro på (hvis vi ser
bort fra motsigelsene i selve Koranen)?
For å si det kort: Den som virkelig tror at Allah står bak enhver handling, også den grusomste, den har forskuttert, til gode for seg selv, en frifinnelsesdom på dommens dag. Og da er på denne jord og i dette liv alt tillatt, sett med Allah’s øyne. Jordisk straff for usømmelighet og gjerninger som kan true ummah – det muslimske fellesskapet - utmåles kun midlertidig. Alle mordere utenom kalifen selv og alle som settes i fengsel her på jorden, eller som straffes med døden for sine ugjerninger i dette liv, vil kunne hevde overfor Allah at alt er Allah’s vilje og ansvar og at alt skjer ifølge Allah’s vilje, også den vilje som sier at Allah ikke er bundet av noen standard og at han derfor kan velge eller vrake etter eget forgodtbefinnende. Allah fører vill den han vil, og det rett til helvete.
Det vestlig troende menneske av i dag – gudstroende eller
ateistisk troende - eller en kombinasjon av dem - befinner seg
faktisk i en ikke helt ulignende situasjon som kalif Malik over, de er bare
ikke klar over det, ennå. De vil på den ene siden betrakte seg som determinert
av tilfeldigheten, naturen og det naturlige utvalg. Dermed kan ikke Gud klandre
dem; de kan bare dømmes av tilfeldige verdslige myndigheter og autoriteter og
menneskeskapte regler, normer, konsensus og konvensjoner. De har forskuttert
sin egen dom, og dermed frifunnet seg selv fra all synd og all skyld. Men
dermed har de også lagt bånd på Guds hånd og vilje. De har gjort Gud avmektig
og mindre enn dem selv. Hvorfor skulle kunne de ikke bruke gudstroen og
åpenbaringen, sin tradisjon og kulturs skrifter, som et instrument for å kunne
begå synd, dvs handlinger som samvittigheten og skriftene burde forby dem?
Sammenfattet: Verken Malik eller det moderne ”gudstroende” menneske trenger – tror de - noen advokat eller mellommann overfor Allah eller Gud og ingen som kan ta på seg skylden og sone for syndene. De trenger ingen frelser. De stiller seg eller blir sett umiddelbart fremfor Gud eller Allah. For begge er alt likevel forutbestemt, selv om den ene skulle være like meget bevisst og sikker på sin egne frie vilje som den andre skulle være bevisst og sikker på sin forutbestemthet. Begge vil imidlertid i øyeblikk av depresjon og anfektelse trøste seg eller styrke seg med tanken om at den frie viljen er en illusjon og at de derfor begge er like uansvarlige, - eller uskyldige, alt etter hvordan man ser det. De vil begge tro at de kan forhandle med sin gud eller sin Allah om sin synd. De er blinde for at for å få tilgivelse, trengs det «virkemiler» - f eks i Guds egne ord og løfter og i dåp og communion eller nadverd - og en person – Jesus, som er Gud, som ikke har syndet for at de skal kunne tilgis. For bare en hellig Gud som hater synden og vender den ryggen og ikke vil se den, kan tilgi synder.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Hvordan kan det ha seg at vi nordboere har hatt så lett for å ta imot islam med åpne armer de siste 60 årene?
En forklaring på dette finner vi i noen en meget avhold
svensk professor skrev for noen år siden, i en bok som var ment å skulle
forberede og positivt til denne innvandringen, idet vi skulle passe oss vel for
gammeldagse fordommer, dvs for å se å tingen som den var. Vi skulle nå
overtales til å se tingene som de virkelig var, (hvilket er en svært hovmodig
tanke, hvilket jo har vist seg, til og med for Abid Raja):
Hjærpe i Politisk islam s 7 ff:
Islam «eksisterer ikke», ikke i samme mening som et bord
eller en stol eller et enkeltmenneske gjør det, like lite som kristendom, eller
marxismen, eller arbeiderklassen «eksisterer». Det er et spørsmål om
abstraksjoner, generaliseringer og språklige konvensjoner. La oss sammenligne
med et språk. Det svenske språket eksisterer heller ikke som en avgrenset
entitet og ingen svenske har de samme konnotasjoner overfor de samme ordene.
Det finnes ikke to svensker med samme ordforråd eller språklige stil og som har
nøyaktig samme objektive kriterier for hva som er svensk eller ikkesvensk i
språket. Men vi kan avtale hvilke kriterier vi skal legge til grunn. Ord som f
eks «arbeiderklassen» kan referer til klasen vilkår, dens funksjon, den
utvikling etc. Det finnes ikke et enkelt menneske eller noen individuell
arbeider som stemmer med vår beskrivelse i alle enkeltheter og ordet
«arbeiderklasse» eksisterer ikke på samme måte som den individuelle arbeider.
Hva menes med islam? … det som eksisterer … er
enkeltmenneskene, hundretalls millioner av dem kan si «jeg er muslim», men ikke
for to av dem innebærer dette samme sak. For den enkelte er islam det samme som
hans egen oppfatning av hva islam er. Desto mer engasjert han er, jo klarere er
tendensen til å objektivere oppfatningen, og å skille mellom rett og falsk
islam. Man tyr til kvasiobjektive kriterier som utskiller fra islam andre
individer, uavhengig av deres egne utsagn. Når man så kommer frem til en «islamologi»,
sitter man igjen med abstraksjoner og generaliseringer på grunnlag av utrolig
mange enkeltheter, motstridende eller samstemmige fenomener som man ordner i et
mønster, mønster som naturlig nok får frem både sammenfall og brytninger. Det
som da presenterer seg er imidlertid ikke virkeligheten, det er en beskrivelse.
Et eksempel fra Edward W Saids bok Orientalisme:
Islam er blitt fundamentalt feiltolket i Vesten – det reelle
spørsmål er om det i det hele tatt kan eksiterer noen sann representasjon av
noe som helst … eller om representasjonen så å si ligger i språket først, og så i kulturen,
institusjonene eller i den politiske maktsyke til den som representerer. Hvis
det siste er tilfelle, slik jeg tror det er, så må vi være rede til å akseptere
det faktum at en representasjon er eo ipso implisert, innvevd, sammenflettet
med ganske mange andre ting ved siden av «sannheten», som i seg selv er en
representasjon. Dette medfører da metodologisk at man ser representasjoner –
eller misrepresentasjoner – i en allmenning av språk- eller leke-spill definert
for dem, ikke ved noen egentlig eller
naturlig innbygd felles fundament alene, men ved en viss felles historie,
tradisjon eller allmenntale.
For å ta et eksempel: Et kart er ikke virkeligheten selv.
Opplevelsen av kartet har ingen likhet med virkeligheten selv. Kartet – dvs
representasjonen – derimot, gir oss muligheten for å orientere oss i den
virkeligheten det representerer. Det finnes bra og dårlige kart. Oppfyller de
sin hensikt? Noe arbeid uten hensikt, finnes ikke. Analogt er
religionsvitenskapen valg av terminologi og metoder. Vi gir stipulative
definisjoner av begrepene. Vi anvender «triangulærpunkter» som vi utplasserer.
Det finnes naturligvis da ingen individuell muslim, og heller ingen bevegelse,
som helt og i enhver sammenheng befinner seg på noen av de angjeldende
punktene. Men ved hjelp av dem kan vi plassere visse fenomen, en viss adferd,
visse reaksjoner og måter å argumentere på i en beskrivelse som det lar seg
gjøre å viderekommunisere og som da muliggjør vår orientering i enkelhetenes
mangfold.
Vi søker å beskrive islam som et kommunikasjonssystem, et kompleks av tolkningsmønstre og referanserammer. Å sammenligne med et språkstudium kan være nærliggende. Vår oppgave er å oversette og vårt problem ligner oversetterens. Hvilken oversetting er best? Den ordknappe? Den ideomatiske? Hensikten er at den kunnskap som formidles skal gi mulighet for å tolke adferd, holdninger, uttrykkssett som bevisst eller ubevisst har sammenheng med islams historie og islamsk autoritet. Vi ønsker å finne kommunikasjonsbare mønster i den uendelig massen av enkeltfenomener som finnes i den muslimske verden. Det vi setter høyest er kunnskapenes prognoseverdi … som kan danne grunnlag for kloke beslutninger og at disse ikke får utilsiktede konsekvenser. … Vi oppdager vår egen kulturs rolle og i hvor høy grad våre tolkninger av det som skjer, våre reaksjoner og vår adferd er kulturbetingede og altså ikke medfødte eller selvinnlysende. … islamologien skal gi sitt bidrag til å bygge bro over kommunikasjonskløfter som øker spenninger og motsetninger i verden – og som forårsaker feilprognoser.
http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/8-syndene-og-synden-i-kristendom-og.html
--
Les denne:
… I first heard the word “Islamism” in a video of a 2010 debate between Maajid Nawaz, Zeba Khan, Douglas Murray, and Ayan Hirsi Ali. Nawaz explained that he used the term “Islamism” to denote an ideology that advocates establishing Islamic supremacy and “Islamist” to describe anyone who wants to further that aim. This terminology allowed him, he argued, to distinguish between moderate and fundamentalist Muslims. But it is telling that we do not make this distinction with regard to any other religion. In his choice of lexicon, Nawaz was applying a double standard. He wanted to avoid tarring all Muslims with the same brush, but this could have been done by using qualifiers such as “fundamentalist,” “extremist,” or “radical.” …
If Nawaz thought that using “Islamism” instead of “Islam” to
differentiate between peaceful, moderate, and fundamentalist versions of Islam
would enable people to avoid being accused of Islamophobia, he was wrong. …
My own family and their close friends are moderate Muslims by any measure. Yet they certainly believe in Islamic supremacy. …
They just took it for granted that Islam would come to dominate the globe. If you call that belief “Islamism,” which you see as an extreme version of Islam, you will have little hope of understanding how Muslims like my family see the world. …
Over the past decade or so, the definition of the term “Islamism” has evolved. At first, it meant creating a society based on sharia, using political means. Then it slowly began to change to mean a desire to create an Islamic society using any means, including violence. But since we already have the terms “theocracy” and “theocrat,” why do we need new words, specific to Islam, to describe this ambition?
To use “Islamist” to mean simply someone who wants to spread Islam—by any means, peaceful or otherwise—is to equate Hamas and ISIS with CAIR. Whatever you feel about CAIR’s ideological leanings, it is a political group, not a terrorist one.
In many Islamic countries, girls as young as nine can be married to men decades older than them. This is not “Islamism”; it is Islam. Muhammad married Aisha when she was six and consummated the marriage when she was nine. The governments of Iran, Yemen, and a host of other countries use the reasoning that if The Prophet, the most perfect of humans, married his bride when she was six, it must be acceptable for Muslim men to marry pre-pubescent girls. Pretending that this practice is peripheral to Islam will not help us to solve the problem.
https://quillette.com/blog/2024/08/23/its-islam-not-islamism/
Utdrag fra Spiked:
… So much for Keir Starmer’s ‘new dawn’ for Britain. He seems more likely to drag us back to the Dark Ages. According to reports, the PM is thinking about adopting a definition of ‘Islamophobia’ that could lead to people being censured if they say something too stinging about Islam. That is, if they commit the sin of blasphemy, if they make a scurrilous utterance about the Prophet or his followers. Starmer strode into Downing St a month ago wanging on about the ‘sunlight of hope’ – now he threatens to cover Britain with the black cloud of medieval censorship.…
All-Party Parliamentary Group on British Muslims a few years
back, the definition holds that ‘Islamophobia is
rooted in racism and is a type of racism that targets expressions of Muslimness
or perceived Muslimness’.
Expressions of Muslimness? Like the burqa, say? Or the Koran itself? Or the sincerely held Islamic belief that apostasy is one of the worst offences a Muslim can commit? If you were to ‘target’ such ‘expressions of Muslimness’ – with criticism, mockery, maybe even satire – might you find yourself damned as ‘racist’?
--
I would be fine with the government adopting a definition of anti-Muslim bigotry, which we might describe as ‘the targeting of Muslims with harassment or violence’. But the demonisation of speech that targets expressions of Muslimness is a different beast entirely. It is chilling. It implicitly proposes not only the protection of people from harm – which we can all agree with – but also the protection of ideas from ridicule. The protection of religious ‘expressions’ – literally – from supposedly dangerous derision. Muslims deserve safety, of course. But Muslimness? Not so much. No belief, god, prophet, fad or book should ever be shielded from discussion, or even disdain.…
We don’t even have to wait for the Labour government to roll
out this definition to see how harmful to liberty the Islamophobia obsession
can be. There has been an informal stricture against anti-Islamic blasphemy for
years in this country. People have been sacked, blacklisted and even hounded
into hiding for the supposed sin of rolling their eyes at ‘expressions of ...
So we already have a situation where you can be censured –
severely – for mocking Islam ...
The activist class is pressuring the government to more ‘clearly codify’ the
concept of Islamophobia in order to tackle ‘rising prejudice towards
Muslims’. The folly of this is incalculable. More censure of anti-Islam
blasphemy would not bring peace to a broken country. It would do the opposite.
It would deepen the trenches of cultural warfare and further inflame social
disarray.
Labour’s blasphemy law by the backdoor would do two devastating things. First, it would fortify the Islamist fanatics. It would give a licence to their intolerance. It would tell them they are right to feel aggrieved by criticism of their religion, and right to seek the punishment of whoever made the criticism. It would give official weight to their regressive urge to crush all anti-Islam profanity.
And second, it would generate resentment among many
non-Muslims. If Starmer doesn’t want to be known as ‘Two Tier Keir’, then he should be very careful not to
create a situation where you can say whatever the hell you like about Christ
and the Bible but you’ll face violent exile from everyday life if you speak
ill of Allah or the Koran. The elites’ war on ‘Islamophobia’ acutally makes
anti-Muslim bigotry worse, by making some wonder why Muslims’ way of life is
afforded greater protection from insult than ‘our way of life’.
Censorship is the midwife of instability, even of violence.
In communicating to certain sections of society that their belief system is so
perfect that no mere mortal or riff-raff may ever ridicule it, it fosters
arrogance, intolerance and conflict. It privileges the feelings of some over
the liberties of others https://www.spiked-online.com/2024/08/10/why-we-must-fight-for-the-right-to-criticise-islam/
Se også denne:
https://inyheter.no/24/08/2024/hva-mener-man-egentlig-med-islamofobi/
