Redaktør ser skrømt og blir skremt av egen stråmann?

«Skal verkeleg det jødiske folket i endetida gjennom ein trengsel verre enn Holocaust»? Ja, ifølgje ein oppskakande kronikk i Dagen. her

Redaktøren i Stefanusalliansen’s Magasinet skriver om og beskriver en artikkel av Ivar Haugsbakk i avisen Dagen nylig på følgende måte:

Påstanden om at «jødane drap Jesus» er blitt brukt som påskot for å forfølgja og slå ihel jødar, og det er lett å lesa seg til at forfatteren, Hausbakk, mener at dette vil komme til å skje igjen, i guds navn, (så å si). Men se her:

https://www.dagen.no/meninger/hvem-skal-beskyttes-pa-jorden-i-den-kommende-sjuarige-tid-med-trengsel-og-guds-vrede/

Redaktøren spør: Kva vil ein jøde som mista familien i Auschwitz, tenkja om kristne sitt syn på det jødiske folket ved å lesa kronikken?-           

Vi spør: Er det virkelig noen god grunn for å stille dette spørsmålet? Er grunnen ganske enkelt den den at redaktøren blir utsatt for emosjonelt press utenfra, eller at det er selvpåført innenfra og at han er en hypermagiker?

Utdrag fra artikkelen til Magasinet: Haugsbakks syn er at når endetida kjem, vert den kristne kyrkjelyden rykt opp. Slik slepp dei ei sju års trengselstid før Jesus kjem tilbake. Etter at Jesus har kome tilbake, skal Antikrist nedkjempast og Kristus oppretta Tusenårsriket. Det er eit jordisk rike for Israel, som Haugsbakk skriv. Men, viser det seg, berre for ein liten rest. 

Det jødiske folket har nemleg ei grufull trengselstid i vente, ifølgje Haugsbakk: «Det er ikke uten grunn at denne kommende tid vil bli den hardeste tid det jødiske folk noen gang har opplevd, for her skal de som ikke har en bekjennende tro på Gud, lide under både trengsel og vrede». (…) «En stor del av folket skal ikke omvende seg og bli drept (…) to tredjedeler skal utryddes og omkomme…» 

Kommentar: Mitt utgangspunkt her er at de aller fleste som ha kommet seg gjennom 9. klasse på skolen vil ha en automatisk forståelse for at tekster – også helt dagligdagse tekster, situasjoner og samtaler - kan tolkes symbolsk, allegorisk eller metaforisk etc; det gjelder også de bibelske tekstene og ikke bare de rene dikt i skjønnlitteraturen.

Når noen insisterer på å tolke alle tekster bokstavelig, blir jordelivet fort ganske kaldt og uutholdelig og et ganske uttrykt sted å befinne seg i, for alle, der bokstavtroen forsøkes påprakket noen som tolker teksten alt annet enn bokstavelig.

Vi skal se et eksempel på dette i det følgende. Vi skal også se at visse predikanter virkelig tolker bokstavelig det som neppe bokstavelig er ment, en fyr som f eks John Hagee, som «ønsker» at Israel skal gå til krig mot Iran, slik at Skriften kan gå i oppfyllelse … Kritikk av Hagee kan imidlertid utarte, slik at mostanden mot hans teologi kan slå ut i det motsatte av det man har intendert, og det må advares mot, se denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/angrep-bispene-kristensionister-eller.html

Kommentar til ingressen: Som vi ser oppfordrer ikke Haugsbakk til å forfølge eller slå i hjel jøder, ikke på langt nær. Noe så uhyrlig, må man tillegge Haugsbakk uten å ha grunnlag for å gjøre det. Redaktøren i Magasinet konstruere med andre ord en stråmann – for å få frem at å beskylde og forfølge jødene jo er horribelt, hvilket i seg selv turde være en normativt helt uproblematisk universell holdning.

Når redaktøren benytter en stråmann, kan det vanskelig tolkes på annen måte enn at han ønsker å fremstå som et meget fromt og anstendig menneske, sammenlignet med stråmannen, som her jo er uhyrlig, som om dette skulle gjelde Haugsbakk direkte og personlig.

Dette er et forsøk på demonisering eller avhumannisering.

Redaktøren henter her nokså tydelig frem det uhyrlige fra seg selv. Han foretar en ynkelig projisering, samtidig som han får frem at han selv et på «ofrenes side» i motsetning til Haugsbakk som nå utropes til et monster, nærmest.

Redaktøren er med andre ord etter å tilegne seg en posisjon i diskursen som vil fremheve ham selv som spesielt moralsk god. Det han i realiteten gjør er å stjele makt eller energi eller agens fra reelle og potensielle ofre. Slik kan da illusorisk vise til sin moralske fortreffelighet og styrke og forherliggjøre seg selv overfor publikum.

Redaktøren skriver: (Kristen misjon overfor jødene er «eit tema, men ikkje her (i redaktørens egen artikkel) … . Og han fortsetter: Eg dreg ingen konklusjon i ein teologisk diskusjon eller tolking av profetiske skrifter. Eg utfordrar kunnige folk som kan kasta lys over scenariet som (forkynneren) Haugsbakk sjølv er heilt overtydd om vil skje. Mange andre ting kunne ha vore skrive om innlegget. Det let eg vera. Eg diskuterer ikkje teologi om endetida. Eg dreg ingen konklusjon i ein teologisk diskusjon eller tolking av profetiske skrifter. Eg utfordrar kunnige folk som kan kasta lys over scenariet som Haugsbakk sjølv er heilt overtydd om vil skje).

Kommentar: Er ikke dette noe å stusse over? Her skriver redaktøren at han ikke vil diskutere teologi – den overlater han til andre «kunnige» å gjøre – men det fremgår jo helt klart at det nettopp er teologi han skriver om, nemlig hans egen teologi, en teologi som synes å ende i det rent politiske, eller moralistiske.

Jeg håper ikke redaktøren slår Haugbakk i hardtkorn med følgende, men det synes som om det nettopp det han gjør:

… In numerous speeches, (tidligere visepresident), Pence has … catered to the rapture theology idea that America’s fate is tied up with that of Israel. “We stand with Israel because we cherish that ancient promise that Americans have always cherished throughout our history: that those who bless her will be blessed,” he told Christians United for Israel, a conservative Christian organization led by the televangelist John Hagee. For his own part, Hagee’s website has this to say about the end times: “Gravestones will be toppled over. Funeral homes from every region will report that those who were dead have resurrected and suddenly disappeared. Cars will be parked beside freeways, their engines left running, their passengers mysteriously missing. Airplanes will fall from the sky as pilots who are Believers are called home. The news centers report that churches around the world are flooded with people who are sobbing uncontrollably. They know. They have missed the rapture.” Not coincidentally, Hagee has been calling for the U.S. to enter a war with Iran for at least the past 15 years.

https://www.rollingstone.com/politics/politics-features/donald-trump-christians-fundamentalists-end-times-rapture-1083131/

Det må legges til følgende:

These ideas have been called heretical by Catholics and mainline Protestants (of which, it should be said, I am now one). But to the roughly 80 million evangelicals in the U.S., they have become a dominant — one might even say the dominant — strain of the faith. According to the Pew Research Center, 41 percent of Americans think that Jesus will definitely (23 percent) or probably (18 percent) return to Earth by the year 2050. A full 58 percent of white evangelicals hold this view. The Left Behind series, a collection of novels by Jerry B. Jenkins and the late fundamentalist minister Tim LaHaye that dramatizes this theology, has sold more than 80 million copies (as of 2016) and has been made into multiple feature-length films. “When I first started researching, I had this idea that I would be studying a subculture,” says Amy Frykholm, senior editor at The Christian Century and author of Rapture Culture. “And then Left Behind happened, and I was like, ‘I don’t think this is a subculture. This may be the dominant American culture, and the rest of us are subcultures.’ I mean, this is mainstream.”

Men: Jeg tror, etter å ha lest et par artikler av Haugsbakk, ikke noe på at Haugsbakk ønsker å bruke Bibelen til å sverte, skremme og true jøder. Heller ikke tror jeg amerikanske evangeliske ønsker dette eller streber etter å få realisert profetiene i Åpenbaringen som lydige redskaper for Gud med en plikt for kristne til å påføre jøder lidelse.

Det er noe helt annet å være «enig med hva Åpenbaringen sier», bokstavelig og rent deskriptivt, og dette å ønske lidelse over jødene og Israel som om dette var preskriptivt og da en plikt.

Jeg tror derimot at redaktøren i Stefanusalliansen ønsker å sverte alle kristne og stille dem i et svært ufordelaktig lys.

Slik han legger opp sine betraktninger, ender det med en utilbørlig evangelisering. De aller fleste kristne vil ta avstand fra å tolke Åpenbaringen så bokstavelig som det gis inntrykk av. Redaktøren konstruerer seg opp nok en stråmann, helt i tråd med hans eget behov for å tilfredsstille sine underliggende psykopathoide lyster og behov. Han viser preemptivt til ekspertise som vil være enig med ham og som han trekke autoritet fra, et tegn på feighet, og ikke bare på plassmangel, vil jeg tro. Redaktøren er her klart ute etter å få Haugsbakk isolert og fjernet fra «det gode selskap», som redaktøren selv må mene han tilhører, dvs de rettroende.

Redaktøren fortsetter: Eitt døme: Då jødane vart forfølgde på det verste i det russiske-tsarriket frå siste del av 1800-talet, gjekk gjerne presten i front under pogromane på langfredag. Han gjekk med ein kross høgt heva. Eit valdeleg kristent opptog starta i kyrkja og tok seg inn der jødane budde for å drepa og jaga jødane, «fordi dei drap Jesus». 

Kommentar: Her benytter redaktøren eksempelet til å sverte hele den Russisk ortodokse kirken, noe han har drevet på med en god stund nå, i tillegg til at han anser Putin - og vel da også Kirill indirekte - for å være fascist. Kirken drev ikke noen systematisk eller organisert "jødeforfølgelse" akkurat som kirken heller ikke gikk inn for "selvbrenning", et høyst uortodoks fenomen som forekom noen ganger der menigheter ikke ville underlegge seg forandringer fra "øverste" hold i samfunnet.

Se tidligere posteringer her på bloggen om dette.

Redaktøren, videre: Haugsbakks (en debattant redaktøren har sett seg ut som særlig avskyelig) syn er at når endetida kjem, vert den kristne kyrkjelyden rykt opp. Slik slepp dei ei sju års trengselstid før Jesus kjem tilbake. Etter at Jesus har kome tilbake, skal Antikrist nedkjempast og Kristus oppretta Tusenårsriket. Det er eit jordisk rike for Israel, som Haugsbakk skriv. Men, viser det seg, berre for ein liten rest. 

Kommentar: Det er uhyrlig å tillegge Haugsbakk et ønske om at jødene skal får smake et nytt og verre Holocaust, og som om det som står i Åpenbaringen skal skje nå i ikke fjern fremtid – bokstavelig, slik vi får inntrykk av at amerikaneren John Hagee tolker tingene.

Han skriver: Det jødiske folket har nemleg ei grufull trengselstid i vente, ifølgje Haugsbakk: «Det er ikke uten grunn at denne kommende tid vil bli den hardeste tid det jødiske folk noen gang har opplevd, for her skal de som ikke har en bekjennende tro på Gud, lide under både trengsel og vrede». (…) «En stor del av folket skal ikke omvende seg og bli drept (…) to tredjedeler skal utryddes og omkomme…» 

For å gå litt videre:

Dagens filosofiske tankevekker er hentet fra Hegels fenomenologi, i norsk oversettelse (takk til Lars Fr. H. Svendsen):

«Når noen påberoper seg følelsen, sitt innvendige orakel, er de ferdige med alt de ikke er enig i; deretter forklarer de at de ikke har noe mer å si til en som ikke finner og føler det samme inni seg selv.

Med andre ord: de tramper på humanitetens røtter.

For det er humanitetens natur å gjøre alt for å komme overens med andre, menneskenaturen eksisterer bare i det fellesskapet som er kommet i stand mellom ulike bevisstheter.

Det umenneskelige, det dyriske, består i å forbli fange av følelsene og bare kunne meddele seg gjennom dem.»

Her har vi er «framifrå eksempel» på «de – servilt betingede korrekte emosjoner», for redaktør Morken skriver i Fædrelansvennen:

Bestialitet i Guds namn: Det går kaldt nedetter ryggen min når patriark Kirill i Den russisk ortodokse kyrkja velsignar krigen i Ukraina med ein ideologi som minner om IS. (av Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen. Oppdatert: tirsdag 11. oktober 2022 kl. 11:12).

… Ein ideologi som er svært like islamistane sin, vert også brukt for å rettferdiggjere bestialiteten i Ukraina. President Putin kallar ikkje motstandarane sine for vantru, men for nazistar. Og han får kyrkjeleg hjelp til å reinsa det storrussiske riket, sitt russiske «kalifat».

Kommentar: Morken fungerer her både umenneskelig og dyrisk, fordi han bare – eller hovedsakelig - meddeler seg gjennom følelser og skilter med dem, som en godhetsposør; han utelukker de tekstene IS selv brukte for å legitimere seg, islamske tekster, tekster direkte fra Allah (dvs fra den gud muslimer skal tro på). Han utelukker dermed Allah’s medvirkning; han reduserer Allah og skriftene til irrelevant størrelser, han begår på denne måten blasfemi i henhold til islam per se, han ender opp med å gjøre sine egne følelsesmessige reaksjoner til en guddom som i praktiken står over Allah. Og dette er en farlig strategi for alle, stater så vel som individer.

Det fins ingen positivt bindende lover innen kristendommen for når, hvor, hvorfor og hvordan kristentroende skal gå til krig, eller ikke.  Gud overlater det til syndige mennesker å bestemme og beslutte om disse tingene, på eget ansvar. Ikke slik i islam, altså.

Det motsatte er tilfellet innen islam, som bestemmer hvem som skal leve og hvem som skal dø og heri ligger det en enorm forskjell mellom religionene. Her blir du syndig hvis du ikke går til krig. Og forskjellen avgjør liv og død. De enkelte islamtroende kan ikke avgjøre hva som er Allah’s vilje eller ikke, og de enkelte fratas dermed muligheten for å avgjøre selv. Det som kalifen bestemmer, gjelder alle muslimer og kalifen må følge Allah’s evige forbud og påbud. Det som Putin og Kirill gjør, kan ikke sies å være bestemt av Gud.

Men det som er bestemt i kristentroen er at Kirill har en plikt på seg til å rette seg etter myndighetene, som Gud har satt til å styre og det er dette som er en del av troen.

Man blir dyrisk hvis man bare meddeler seg gjennom følelser, sier Hegel, - han kunne godt ha lagt til

at den som bare meddelelser seg gjennom taushet, hen er like dyrisk og like aggressiv. Taushet er en høyst aktiv og ofte drepende agensiell kraft. En slik følelsesdiktert person, vil forsøke å bringe andre personer til taushet, ved f ek aktivt å forsøke å utelukke dem fra debatter og sverte dem eller dehumanisere dem på den måten. Han vil mene at hans følelser ikke bare tillater ham å gjøre det, men at de også forplikter ham til å gjøre det. Han vil dermed sette seg opp til en slags overgud som alle andre bes å respektere og adlyde. Jfr Erdogan som nå vil bestemme om Sverige kan bli Nato-medlem eller ikke. Han hjemler sin holdning og beslutninger i Koranen og de andre skriftene.

(Her må det sies at følelser selvsagt hører med til dette å være menneske, til menneskets natur, og at uten følelser ville jo mennesker kanskje stille seg ned på et lavere nivå enn dyrene

 og det dyriske, men her dreier det seg om det uheldige, hvis ikke umoralske i, å gi emosjonene topprioritet i alt og ett, nær sagt, prioritet over enhver god drøftelse underbygget av solide argumenter og begrunnelser ut fra fakta, spesielt i møtet med islam proper).

I kristentroen oppfordres de troende til å rette seg etter myndighetenes laden og gjøren, men den tillater å gjøre opprør og ta livet av en «fyrste» av den djevelske sorten, (Aquinas). Den kristne lære forbyr heller ikke kristne å gjøre militærtjeneste. Når patriark Kirill følger Putin, gjør han ikke noe som i seg selv strider mot kristentroen. Putin på sin side, gjør heller ikke noe som i og for seg i prinsippet strider mot den kristne tro, enda så rart og brutalt det kan høres for somme, spesielt de som ikke vil forstå.

Like vel blir nå både Putin og Kirill stilt på like linje som IS. I seg selv er dette en uhyrlighet hvis ikke en rent ut en dyrisk sammenligning, fordi den bygger på følelser mer enn på fornuften, dvs på tankens og forstandens verdighet. Kristendom er ikke primært kun emosjoner sett som inappellabel rettsinstans, og dette gjelder objektivt, selv om man skulle være helt enig med Morken og hans geliker om at det barbariet som nå utspiller seg i Ukraina er noe som ikke burde høre kristentroen til.

For å ta et lite tilbakeblikk i vår egen historie: Fyrstene hadde en plikt på seg på det samfunnsmessige planet, de hadde en guddommelig rett til å sikre orden, forhindre opprør og splittelse. Luther begrunnet denne retten i kjærlighetsbudet. Øvrigheten skulle ut fra fornuften eller den naturlige loven sørge for at de nødvendige ordninger ble opprettholdt og respektert. Øvrigheten kunne da gripe inn i kirkelige og teologiske anliggender og denne retten bygget på tankene om det alminnelige prestedømme. Fyrsten er kirkens fremste medlem!

Er det slik Kirill tenker? Vel, da er det ingen grunn til å sidestille ham og Putin med IS, slik redaktør Morken gjør. Da kan det Kirill og Putin gjør ikke karakteriseres som ukristelig.

Morken skriver: Kirill i Den russisk ortodokse kyrkja lova martyrium for russiske menn som går i krigen for Putin: «Ver modige og gjer den militære plikta dykkar. Og hugs at dersom du ofrar livet for landet ditt, vil du vera med Gud i hans kongerike, og få evig liv.»

… Patriark Kirill har heilt sidan krigen starta, velsigna krigen. Han har grunngjeve forsvaret for krigen med kampen mot vestlege verdiar, ikkje minst Pride.

… Det er misbruk av kristendommen å manipulera folk til å tru at det er Guds vilje å terrorisera eit nabofolk og sjølv kanskje falla på slagmarka. Det er grufullt at patriarken kallar dei som nektar å drepa, for svikarar og på den måten dømmer dei til fortaping.

Det er ingen vesentleg skilnad på martyrteologien til patriarken og den bestialske martyrideologien til IS, skriver Morken. IS-ideologien fortel muslimske kvinner og menn at dei ærar Allah ved å drepa vantru, også ved å ofra eigne liv.

… I staden har dei med religiøs retorikk hjelpt Vladimir Putin med å mobilisera ny russisk nasjonalisme, med krig for utvida grenser. Patriark Kirill vanærar no dei sanne martyrane i si eiga kyrkje.

… Kirill har jubla for ein eigen krigskatedral i Moskva, velsigna russiske atomvåpen og gitt Putin religiøs legitimitet til brutale felttog både i Georgia, Tsjetsjenia og Ukraina. Patriark Kirill stiller seg slik i rekkja av religiøse ekstremistar som vi elles finn i både islam, hinduismen og buddhismen. Verdas kyrkjeleiarar må ta eit kontant oppgjer med Kirill og hans tolkingar av evangeliet når han lovar evig liv for terror på ei ukrainsk slagmark. Ein slik teologi kan ikkje ha nokon plass i eit globalt fellesskap av kyrkjer.

https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/bgGW4q/bestialitet-i-guds-namn

Har Morken forstått noe som helst av «virkelig islam»? Jeg tviler sterkt, heller ikke etter at tidl. ambassadør Wibye har forsøkt å forklare noe. Se her et intervju som er viktig nok, men som Morken, som redaktør, dreier bort fra de virkelig prinsipielle spørsmålene:

https://www.stefanus.no/aktuelt/vi-er-for-naive-i-moete-med-islamsk-ekstremisme

Her har vi så nok et eksempel på «de korrekte emosjoner»:

Sunniva Gylver og Einar Gelius i åpen krangel om islam, Av: John Martin Johansen   28. januar 2023, 02:52

Prest og forfatter Einar Gelius etterlyser en større tydelighet fra Den norske kirke om islam, og mener flere prester skjønnmaler ideologien.

… – Siden Gylver er opptatt av tydelighet, vil jeg utfordre henne i ett viktig spørsmål, nemlig forholdet til islam, skriver Gelius i Vårt Land.

I 2018 gav Gylver ut en bok sammen med den muslimske aktivisten Bushra Ishaq  … et slikt «dialogprosjekt» er at boken skjønnmaler og dekker over viktige spørsmål som handler om tvang, vold og ytringsfrihet.

– Spørsmål om mulighet for maktovergrep, er fraværende i bokas tekster, skriver Gelius.

Mer servilt betinget emosjonelt korrekt fra Gylver:

Gylver skriver at «jihad assosieres som oftest med hellig krig og terrorisme, men egentlig handler jihad om den troendes indre kamp mot destruktive krefter og drifter i seg selv».

Dette reagerer Gelius sterkt på.

– Det Gylver gjør her, er å gi oss bare deler av sannheten. (Koranen 66:9): Hvorfor er ikke Gylver tydelig også på dette aspektet ved jihad? spør Gelius. … … hvor er den samme omsorgen for de drepte i redaksjonen til Charlie Hebdo? Hvor er Gylvers tydelige engasjement i kampen for ytringsfriheten? Mener Gylver at det er muslimske menigheter og troende som skal bestemme hva vi skal kunne trykke og sette grenser for vår frihet? lurer Gelius på.

Enda mere servilt betinget emosjonelt korrekt, helt uten rasjonelle argumenter:

… Gylver mener hun er en av de som trengs i samfunnet i dag. – Kirken trenger kirken enda flere ledere som evner og vil ta plass med en annen type stemme i offentligheten. Jeg vil bidra til det så godt jeg kan …  vi må finne sammen på tvers av tro og livssyn og andre slags grenser. … – Det er direkte uredelig å sammenlikne den klokeste og beste versjonen av sitt eget livssyn med den mest ekstreme varianten av en annens. …
Presten Sunniva Gylver mener det er viktig å ha dialog med muslimer og vise respekt for, og inkludere islam i det norske samfunnet. …

Når det gjelder ytringsfriheten svarer Gylver på følgende måte:

– Mitt engasjement er der ytringsfriheten trues; alltid med et maktkritisk perspektiv. Enten den trues av voldelige ekstremister av ulik valør, eller den trues av at prisen for å ytre seg for utsatte minoriteter blir så skyhøy i form av hat, trusler og vold, at viktige stemmer forblir tue eller bringes til taushet. Jeg kjenner noen av dem.

https://www.document.no/2023/01/28/sunniva-gylver-og-einar-gelius-i-apen-krangel-om-islam/

Kommentar: Hverken Gylver eller Morken snakker eksplisitt om at deres egne emosjoner er blitt en objektiv rettskilde og den eneste rettesnor i disse spørsmålene, men det ligger under; det er deres emosjoner og deres egne behov for anerkjennelse på diskursmarkedet som bestemmer hva de og helst alle andre  - ifølge dem - skal emovere og holdne, - mine neologismer - dvs føle, forholde seg og tenke.

Gylver tenker Ego, Gelius, derimot, tenker Alter-ego. Gelius tenker mer prinsipielt eller objektivt.

Det ligger et ferniss eller et islett av naiv narsissisme over Gylvers innspill. Dette vil, slik jeg ser det, lett vikle Gylver inn i et relativistisk univers det kan bli svært slitsomt både for henne selv og oss andre å komme oss ut av før vi blir helt utslitt av all sentimentalitet og emotivisme.

Gelius tenker i mer objektive baner; han tenker mer på den måten jeg kaller for juridico-religico, men ikke slik middelalderteologen tenkte da de gjorde juss og religion til identiske fag eller størrelser. Meningen med min egen term juridico-religico identifiserer ikke juss og teologi. Hensikten med denne termen – en neologisme – er å kontrastere den mot andre tenkemåter som er mer forankret i emosjoner og det relativistiske og subjektivistiske. Jussen kan aldri bli identisk med sin kilde, i det guddommelige.

Vi må i dette panoramaet unngå å havne i «det hegelske» der objektiviteten er alt og det hele, like mye som vi må unngå å tenke i «det kierkegaardske» der subjektiviteten er alt, eller i Nietzche der alt er perspektivet. Vi må ut av det jeg kaller SAP-paradigmet, ut av sosiologien, antropologien og psykologien slik disse disiplinene nå legger et slør over alle øyne og gir oss søt musikk som ikke hører hjemme noe sted. Vi må erkjenne at det gjør seg gjeldende en ny type eldgammel magi, i vår moderne tidsalder, en magi som er like gammel som mennesket selv, en magi vi tror vi har transcendert, moderne mennesker som vi jo helst vil være og bli oppfattet som, men en magi like fullt som kleber ved oss i dag mer enn de fleste vil ane og en magi som derfor er veldig vanskelig å gjennomskue, enn si erkjenne og bekjenne, og som det derfor er veldig om å gjøre at vi får øynene opp for, slik at vi kan overleve bedre fremover enn vi ellers vil gjøre.

Etterord: I magasinet nr 5. september 2002, finner vi dette utsagnet fra Asia Bibi : «Jeg vil aldri kunne glede meg over andres lidelser».

Asia satt som kjent mange år i et fangehull og ventet på en dødsdom for blasfemi mot islam, før hun endelig fikk adgang til å dra til Vesten.

Det er opp mot denne uttalelsen veldig merkelig at redaktøren av Magasinet oppfordrer til å ta inn i selve ordlyden i Fader Vår en «klausul» der Gud skal sende oss mer lidelse.

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

Man kan saktens også lure på hvordan kristne som f eks sitter i fengsel skal forholde seg til dette forslaget, når de de sitter der og lider mer enn nok fra før. Skal de be om å få lide mer?

Er det for øvrig rimelig å tro at noe menneske skal kunne forandre ordlyden i Fader Vår, og skal man ikke være Gud for å kunne gjøre akkurat det?

 

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/angrep-bispene-kristensionister-eller.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

 

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/mer-om-relativisme-toleranse-etc.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html

 

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/definsjon-av-hypermagi-og-hypermagiker.html

Se ikke minst denne, for enda bedre oversikt og dypere innsikt:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html

Og denne lille:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-glade-vanvidd-eller-den-gladeste.html

Kirken - vår tradisjon, faktisk - har gjort oss grundig forskjellige

Vil du kunne kjenne deg igjen i den korte beskrivelsen under  – har du de «riktige» egenskapene? Og hvor mange i Europa kan sies å dekke kriteriene, tror du? Halvparten?

Undersøkelse viser at egenskapene er gjennomgående – i Vesten, til forskjell fra Resten, om jeg skulle være så utilbørlig at jeg sier det, bygget på funnene i undersøkelsen, og den er stor, kløktig, lang og grundig. Men holder den?

Mange mennesker faller utenfor. Vi muslimer f eks krype seg inn under egenskapene slik at de blir mer integrert i dem, personlighetsbeskrivelsene altså, med tiden? Eller vil vi utvikle eller forandre oss mer til å bli lik dem, eller vil vi møtes i et annet felles multiplum, i en eller annen median – slik at alle må gi noe og ta noe for at vi alle – de fleste – skal kunne bli mer like, og mer likt fordragelige, eller mer eller mindre mer likt ufordragelige?

Det er spørsmålet. Konklusjonen i undersøkelsene går langt i å forklare hvordan vi er blitt slik vi er blitt med Kirken og troen, og de facts og forhold disse to skapte og bidro til å forme oss – kollektivt.

(Ikke bare produksjonsforhold her, altså, og materialistiske eller naturalistiske forhold, dette til tros for at forskerne som står bak undersøkelsen ikke erklærer seg som kristentroende).

 Du er åpen for forandring

Du er planmessig

Du er ekstrovert

Du preges av medmenneskelighet

Du er utsatt for og plages mer og lettere av nevrotisme

https://en.wikipedia.org/wiki/The_WEIRDest_People_in_the_World-

Har du alle eller bare noe av disse egenskapen? Vel, da kan du være en typisk «western», en vesterlending, i kontrast til de aller fleste her verden som ikke er det.  Vi er ikke som alle andre. Og dette er nå vitenskapelig bevist, enten man tror det eller ei. Eller i hvert fall nesten. Det foreligger nå en mengede data og analyser som understøtter påstanden, og det skal vi kanskje være glad for. Vi har noe andre ikke har og mangler tilsvarende, noe som kan være vel verdt å reflektere over.

Undersøkelsen, som altså er i verdensklasse, reiser kanskje flere problemer enn den «løser». Som vi har skrevet om gjentatte ganger her på bloggen, kommer spørsmålene om kategorisering og essensialisering av mennesker og menneskegrupper, tendenser som akademia reiser bust av. Problemstillingene går rett inn i dagens diskurs og rasismeanklager og ville påstander om islamofobi og ytringsfrihet.

Hvis du kjenner deg igjen i egenskapene, vil du kunne angripes for å ville essensialisere deg selv, på bekostning av andre, på vegne av din kultur som har formet deg og deg selv, som type. Vokt deg vel for å stille spørsmål som grenser inn til spørsmålet om forskjellen mellom oss vestlige og de andre har noe med islam å gjøre De fleste i akademia og media vil si at bare å stille et slikt spørsmål, grenser inn til rasisme. Hvis du like vel stiller spørsmålet, kan du risikere å bli kalt supremascist eller verre.

Det store spørsmålet man bør stille seg: Kommer det an på hvordan vi er, eller på hvordan vi bør være, og kan man nå virkelig, ut fra undersøkelsen, holde oss til hva den forteller oss om hva og hvordan vi bør være?

Her vil svarene variere i nesten det uendelige og derfor neppe kunne fortelle oss om noe bedre og dypere.

Sammenlign så beskrivelsen av «deg selv» med følgende og spør deg selv om du passer til de selvbeskrivelsene noen berømt, og kanskje ab-norme folk fra Vesten kommer med:

Kristenkarismatikeren Joel Osteen har oppmuntret til å ta: Syv steg mot full realisering av dine potensialer, Your best life now, 2004:

Utvid dine visjoner

Utvikle et sunt selvbilde

Oppdag dine tankers og dine ords makt

Gi slipp på fortiden

Finn styrke gjennom motgang

Lev for å gi

Velg å være lykkelig

Kommentar: Man kan spørre om disse pedagogiske rådene kanskje var beregnet mer på muslimer enn på avkristnede. Kanskje de er mest tenkt for kristne, som aldri strekker til, men som stadig trenger mer av det?

Osteen forteller videre, om seg selv, og indirekte, om mange andre «vestlige»:

Følgelig – og dette sier jeg i all ydmykhet – jeg har kommet til at jeg kan forvente meg å bli behandlet annerledes. Jeg har lært meg å forvente at mennesker ønsker å hjelpe meg. Min holdning er denne:

Jeg er et barn av Gud i det høyeste. Min Far skapte universet. Han har kronet meg med nåde, jeg kan derfor forvente spesialbehandling. Jeg kan forvente at folk kommer lange veier for å støtte meg.

Våre tanker rommer sterke krefter, makt. Husk at vi drar inn alt det vi stadig vekk går og tenker på. Hvis vi da stadig vekk dveler ved det negative, så vil vi trekke til oss negative mennesker, negative erfaringer og holdninger. Våre ord bærer i seg en veldig makt og enten vi vil det eller ikke, så vil vi skape det vi nevner, enten det er godt eller ondt … Ord ligner på såkorn, og ved å uttale dem høyt og tydelig, vil de forplante seg inn i vårt underbevisste og begynne å leve i oss på egenhånd.

Joyce Meyer, en annen amerikanske karismatiker, beskriver seg selv på følgende måte:

Jeg har fremgang og blomstrer i alt jeg gjør. Jeg får velstand ut av alt jeg foretar meg på alle livets områder – åndelig, finansielt, mentalt og sosialt. jeg tar godt vare på kroppen min. Jeg spiser riktig kost, jeg sørger for å se godt ut, jeg føler meg vel og jeg veier akkurat så mye som Gud vil at jeg skal veie. Smerter kan ikke nærme seg kroppen min, for Jesus bar alle mine lidelser. Jeg legger hendene på syke og de blir helbredet. Jeg mottar mange henvendelser fra folk over telefon og e-post hver dag.

Jeg vandrer i ånden hele tiden. (Fra Health, Wealth & Happiness av Jones and Woodbridge, 2011).

Kommentar: Jeg er ikke sikker på om jeg vil ha følt meg noe særlig komfortabel med å møte de menneskene som er sitert over. Jeg ville ha vegret meg mye for å bli kjent med dem, eller ha noe å gjøre med dem. De er på en måte ikke «vestlige»; de er i stedet kunstige og svulstige, som om livet for disse alltid var et annet sted, langt borte fra de fleste.  De representerer på mange måter det verste av det vestlige og jeg tror ikke så mye dypt og inderlige på deres tro. De har talegaver og kan overbevise mange håpefulle, ja vel, men egentlig er de manipulerende sjarlataner og forførere. Det må finnes en annen kristendom enn denne. En mer realistisk tro.

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/mer-teologi-karismatikk-emosjoner-og-om.html

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html

Vi minner om hva Aristoteles, 384-322 f kr, sier, bl a om emosjonell IQ og dygd, (her i en noe fri oversettelse angitt i parenteser):

De som ikke reagerer med sinne på det de burde reagere med sinne på blir – (reagerer med sunn eler rasjonell frykt og blir opprørte eller indignerte og mener at noe godt må gjøres) – blir med rette sett på som tosker eller feiginger, og det gjelder også de som ikke er sinte på den riktige måten på det riktige tidspunkt overfor (angjeldende personer og situasjonen eller tilstanden i seg selv); og grunnen er, at man vanskelig kan forestille seg at en slik feiging virkelig kan føle på tingene eller at han kan la seg smerte av dem; og siden han ikke reagerer med sinne er det sannsynlig at han heller ikke kan (eller vil) forsvare seg selv, (fra The Nicomachean Ethics).

Jeg tenker på det store umma: hvor mye elendighet frembringer vel ikke dette store umma? Og hvorfor blir ikke vi vestlige mer sinte og indignerte på at visse reaksjonære muslimer ser ut til å ville holde sin befolkning av hellig troende nede i jammer og gru, systematisk og ut fra «tekstene»? Hvorfor registrerer vi ikke større reformiver innenfor islam selv?

http://neitilislam.blogspot.com/2020/07/eicher-i-var-midte-i-dag-og-om-dumhet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/eichmenn-og-eichkvinner-i-var-midte-i.html

Kan Aristoteles hjelpe oss til å bli mer sant kristne, mer vestlig kristne, om så er ønsket, mer realistisk kristne, mer dristig kristne, mer «adekvat» kristne»? Se for all del denne:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/et-lite-kosmos-eller-avbilde-for-i-dag.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/de-finale-arsaker-skapt-i-guds-bilde-og.html

Fra mer hjemlige trakter, finner vi følgende kanskje ikke helt vestlige uttalelser eller selvbeskrivelser:

Predikant Kjell Halltorp:

«Herre jeg vil åpne mitt hjerte for deg.

Jesus, jeg tror du døde på korset for mine synder. Jeg vil invitere deg inn i mitt liv.

Jeg tror at jeg fra i dag av får være et Guds barn, fordi ditt ord sier det.

Amen.

En av karismatikeren Jan Hanvolds favoritter:

Jeg lover meg selv å bli så sterk at ingenting kan forstyrre min sinnsro.

Jeg lover meg selv å snakke om helse, lykke og blomstring til alle jeg møter.

Å få alle mine venner til å føle at de har verdi.

Å se på livets solskinnside slik at jeg realisere min optimisme i handling.

Å alltid tenke på det beste som kan skje, og å arbeide for at det skal skje og for alltid å forvente meg det beste.

Å bli like glad for mine venners suksess som jeg er for min egen suksess.

Å glemme de feilene jeg har gjort tidligere og streve for å oppnå bedre resultater i fremtiden.

Å alltid seg glad ut og å smile til alle levende vesener jeg støter på.

Å gi meg selv så mye tid til å forbedre meg at jeg ikke lenger har tid til å kritisere andre.

Å heve meg over alle bekymringer, altfor høyreist til å bli sint, altfor sterk til å la frykten ta over og altfor lykkelig til å la problemene styre meg.

Å tenke godt om meg selv og proklamere dette faktum for hele verden, ikke med høy røst, men ved gode gjerninger.

Å leve i troen på at hele verden er på min side så lenge jeg er sann i forhold til det beste i meg.

http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/tidens-omskifteligheter-om-luther-oss.html