Volden mot SIAN og Lars Gule som vantro eller ugudelig fredsapostel

Lars Gule, som underviser på et universitet, og ellers mange med ham, vil ikke ha vansker med å kalle folk nazister eller fascister, selv om disse for anledningen ikke går i uniform eller opptrer i flokk som tydelig viser ideologisk tilhørighet. (Man antar sånn helt uten videre at store deler av befolkning er anonyme fascister eller fascistoide-lignende personer). Og selv om de ikke er fascister og lignende i det hele tatt, men blir plassert villig vekk i båsen med de virkelige fascistene, (hvor de nå måtte gjøre seg gjeldende i dagens turbulens).

Samtidig vil Gule ha alvorlig vegring mot å kalle leninister, stalinister eller maoister for marxist-leninister eller for kommunister under et annet navn, hvis disse ikke bærer en uniform eller på annen måte viser at de er nettopp det de er, nemlig kommunister eller marxister i en eller annen form.

 Selv ikke hvis disse faktisk selv sier at de er kommunister, anarkister eller revolusjonære anti-kapitalister, vil Gule og hans likesinnede ha store problemer med å benevne disse menneskene for det de selv hevder at det er, og for alt det de står for, - selv om de viser det i praksis, via vold og mønstret demonstrasjonsvirksomhet. (Selv om de altså er normative ekstremister).

Det er påfallende, i det store bildet, at de som ofte kalles fascister ikke opptrer hverken i uniformer eller med felles manifester. Likevel tillegges de en uniform virkelighetsforståelse og en underliggende kollektiv konstitusjon. I seg selv er dette meget merkelig. Det kan minne om et stort behov for å konstruere opp virkelig farlige stråmenn, som i virkeligheten altså er illusjoner. Det kan i sin tur tyde på at det gjør seg gjeldende en viss – faktisk og objektiv - underliggende og virkelig farlig kollektivt delt paranoia-struktur på venstresiden. I medstrømsmedia MSM, er dette noe som aldri tas opp, fordi disse er like avhengig av dette paradigme som pøblene selv er det, bare i en litt annen form, i en litt annen setting, ut fra en litt annen vinkel, et litt annet ståsted og på litt andre kontekstuelle premisser. Og alt dette er farlig. Det pågår en krig. For kristne dreier det seg først og fremt fortsatt bare om en «åndskamp». Det er på sett og vis å håpe at kristne fortsetter å tro at dette kun er en åndskamp. Men mer om dette i det følgende under. Realismen i hele sin bredde har en tendens til å dukke opp og gjøre seg gjeldende før eller siden, i hvert fall i Vesten. Ja, helst i Vesten.

Særlig vil Gule ha problemer med å benevne de demostantene vi har sett i sving i de siste dagers demonstrasjoner som det det er, nemlig muslimer; muslimer som støttes av kommunister eller som tar imot kommunister med takknemelighet for støtten. Man synes å bli mer og mer gjensidig avhengi av hverandre, 

Gule vil i høyden benevne dem som ekstremister eller jihadister e l. Han vil knytte disse voldspøblene til ytterkanten av islam, til helt ut over kantlinjen på islam, og slik ufarliggjøre disse pøblene eller vandalene, for samtidig da i å kunne denigrere eller inkriminere vår lange og – og inntil for nylig - individuerte judeo-kristne tradisjon og kultur mest mulig, i enhver anledning, så å si). (Gule funderer seg med andre ord på illusjoner og en fantasiverden han må opprettholde for å kunne tilfredsstille sitt eget behov for å bidra til og opptre som en slags overgudelig «gudserstatning» i vår postkristne og dominante ateistiske forestillingsverden), se mer under. I hvert fall i det yre.

I dette ligger det en farlig ironi, en håpløs strategi og en tragisk manglende forståelse for hva islam er, hva Allah-tro er, ja, i det hele tatt hva «gudstro» er. Og forstår man ikke dette, vil man mislykkes totalt med ad hoc appeller til fredelige og ikkevoldelige demonstrasjoner, man vil – både forsettlig og uaktsomt - heller fremprovosere mer vold og mer ekstremisme – på begge sider, av det som til nå har kunnet kalles «demarkasjonslinjen», fordi det det her gjelder om er krig, og dette å vinne eller tape en krig. Det dreier seg om å vinne eller tape for Allah eller gud, eller mellom Allah og Gud. Det gjelder en troskrig og hvilket forhold vi har til de ulike troer, de ulike gudsforestillingene, de ulike verdisyn, den ulike virkelighetsoppfatningen og det ulike menneskesynet. Det gjelder her og nå en krig som bare er erklært. med guddommelig og absolutt og ikke-forhandlingsbar hjemmel - fra den ene siden sett, uten at den andre parten – den vestlige, judeo-kristne, parten – ennå helt forstår at vi som vestlige – faktisk og i realiteten er blitt erklært krig mot. En kristen kan være for en rettferdig forsvarskrig basert på verdslige kriterier, (sml f eks Luthers skille mellom Det åndelige og verdslige regimente). Han trenger ikke å begrunne sin stilling til denne krigen ut fra guddommelige hjemler og prinsipper. Han kan bruke fornuften og helt legitim resonnere seg frem til rasjonelle grunnlag for en slik forsvarskrig. Han vet at den virkelige krigen er en åndskamp og at den verdslige krigen er av sekundær betydning sett i forhold til kontekst og velbegrunnede forstillinger om universalitet.  

Det Gule ikke ser er, at protestantene knytter sin oppførsel og sine handlinger til noe som er noe mer enn et – verdslig avfattet - manifest, noe mer enn et kulturelt uttrykk, noe mer en «sinte unge menn» som kan kureres med litt Jung eller Freud og sosialdemokratisk «snillhet»., ved å konstruere konvensjonelt konstruerte korrekte emosjoner. (Hvilken begredelighet!). Her gjelder det Allah mot alle andre, faktisk, mot alle ateister, mot alle kristne, mot alle buddhister, mot alle hinduer og – kommunister i Kina og den kinesiske «kapitalistisk-kommunistiske staten», kanskje bedre kalt mer eller mindre myk «sterk kommu-kapitalisme».

 Det Gule ikke ser at muslimske demonstrantene ikke er som andre verdslige eller sekulære demonstranter. Han innbiller seg kanskje at han kan overbevise og stanse disse voldelige demonstrantene med ugudelig eller verdslig ofte voldsromatiserende fintføleri, eller korrekt emosjonell betinge triumfalisme, sett fra hans side. Gule ønsker å bli oppfattet som en nødvendig fredsmegler her, han går politiet en høy gang og fronter «den riktige» siden, han vil bli oppfattet som en god pedagog, en pedagog som vil appellere til en «fornuft» som ikke kan begrunnes i annet enn hans egen agenda og ateistiske selvforherligelse. Han ser ikke at hans pedagogikk i demonstrantenes øyne ikke kan oppfattes som et oppkok av vantro emosjonalisme, uten forankring i det guddommelige. I deres øyne blir Gules vedisynsmessige forankring i det gudløse, et ynkelig, ateistisk skue, og derfor helt uten holdbarhet og praktisk-metafysisk – eller «åndelig» - begrunnelse. De vil ikke på sikt kunne stole på Gule og hans «verdensanskuelse». De vil imidlertid dra nytte av hans «tjenester» der de kan og hvor de kan bruke ham som en nyttig idiot nettopp mot Vesten og den judeokristne tradisjon.  Muslimen vil se det som en svakhet i vestens eksistensielle grunnforutsetninger at den kristne faktisk kan være imot å ofre lemmer og liv, og med all sin eiendom, i en krig. Dette vil kunne fremme en pasifisme som muslimene vet å benytte seg av; den gjør Vesten svak, tror de. Men de skal ikke være så sikre i sin allahianske sak. De har plikt til å ofre liv lemmer og eiendom, men dette kan være islams akilleshæl på sikt, - en tanke som er helt fremmed for «de riktige» muslimer. Islam kan aldri sette Mennesket i sentrum; islam fratar seg dermed selv å se mennesket som individ og person. Mennesket i islam dømmes av Allah og profeten til å bli, forbli og være et «massemenneske», et menneske uten grunnleggende frihet, frihetsoppfatning, frihetsfølelse, men bare egentlig et individ, et isolert vesen uten samvittighet, uten «guds-samvit». Uten mulighet for å vite noe sant, seriøst, hjertenært, dypt skjønt og riktig om Gud.

 Kan muslimer ha samvittighet? Om Aristoteles, om tragedien og disses betydning for Vesten. Vesten ser et menneske som person, og kan det være noe høyere enn de å være og bli oppfattet som en person, ikke bare av «naboen», men av Gud? Og hvor er kjærligheten uten personen og personer? Som vi vet er det umulig i islam å postulere at Gud er kjærlighet. Og enda mer umulig at Gud kan si dette om seg selv. For Allah er hverken en person eller Kjærlighet. Men se her: Ødelegger kjærligheten kirken?

Gule kan ikke få seg til å tro at Gud er større enn Gule, og at Gud faktisk er til og eksisterer. Derfor forstår han ikke islam og disse muslimene. Han forstår seg knapt selv, og er derfor en dårlig og lite egnet fredsapostel. Gule har ikke øre for at islam proper – i sin essens og i sitt vesen – er en normativt ekstremistisk religion. Han er som «en liten Gelius», se her om Gelius, Gud og kjærligheten. Og se her Gud, Gule og - normativ - ekstremisme; hans definisjoner og Gule, Gud og Muhammed - off the hook? Og Gule, ekstermisme og godhetsapostlene definert og - asyl, asyl!

Et utdrag: «Godhetsapostlene er de som inntar posisjoner som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om den empirisk observerbare og analyserbare virkelighet. Det de driver på med og legitimerer seg ut fra, er en mer eller mindre systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk forankret, virkelighetsoppfatning som avviker sterkt fra vår beste kunnskap om virkeligheten.»    «Godhetsapostlenes ideologi og projeksjoner i form av avhumanisering av sine motstandere avviker sterkt fra omforente og godt begrunnede etiske, moralske, juridiske og politiske normer og handlinger. De gjør seg til normativ ekstremister og driver mer eller mindre med systematisk uttenkt og vedvarende, altså teoretisk og/eller ideologisk-filosofisk forankrede metoder, og forfekter oppfatninger som avviker sterkt fra våre best begrunnede og godt omforente etiske, moralske og politiske normer.»

 Den kommende verdenskrig, som vi faktisk er midt inne i, vil være en religionskrig, en krig mellom to diamentralt motsatte, inkongruente og inkompatible guddommer, den kristne gud og den muslimske Allah, men, obs, obs: En kristen trenger imidlertid ikke å begrunne denne krigen i to ulike guder, nei, en kristen kan fundamentere seg i demokratiske prosesser, i de demokratisk utformede konstitusjoner, ikke som applikasjoner av Det gamle testamentet, men som praktisk politikk, hjemlet i det kristne menneskeverdet og den kristne virkelighetsforståelse. Denne tredje verdenskrig vi er midt oppi, er en åndskamp sett fra den kristnes side, men en høyst materiell kamp sett fra islams side, for her gjelder det om å tvangsomvende eller erobre folk og sinn over til en spesifikk trosbekjennelse som primært har til hensikt å etablere kontroll over områder og rikdommer, en bekjennelse som ikke vil «indusere» tro, personlig tro men tvert imot underkastelse, under et (både åndelig og materielt eller materialisert)  gjennomkollektivistisk basert samfunn, og hva alle der blir ett. I hvert fall er dette idealet, og målet. Islam vet at det kan ta lang tid og koste egne lemmer og eget liv, og eiendom, som det står i Koranen.

Den troende, seriøse, fromme Allah- og Muhammed-troende muslim har plikt til å ofre eget og andres liv, en plikt man ikke unndra seg og som gjelder absolutt som et hellig, uforanderlig og ukrenkelig prinsipp i islams «principium», kan vi si. (Har du møtt noen slike? Ikke jeg heller, på nært hold, men det er ikke poenget her, bare for å ha sagt det)

 En kristen kan derimot, med den beste samvittighet og i den beste tro, «underkaste» seg – ut fra sin personlighet og med sin personlighet, og sitt individuelle forhold til virkeligheten og de konstitusjonelle demokratisk prinsipper, og ut fra sine egne individuelle forutsetninger, til enhver tid, som i prinsippet er sekulære i prinsippet, i fleksible prinsipper basert på en personlig relasjon til Gud og på et personlig forhold mennesker imellom generelt, jfr Den amerikanske konstitusjonen, som snakker om en skaper, og vår egen Grunnlov som i prinsippet kan forandres. Både den amerikanske og den norske konstitusjon bygger på det kristne gudsbilde og det kristne menneskesynet, vi er alle født eller skapt med visse uavhendelige rettigheter og iboende verdier. Se her om dilemma og menneskeverd i islam, eller grunnleggende mangel på sådant.

I islam må man gjøre seg fortjent til sitt spesifikke islamske «menneskerverd», i kristentroen er man født med det, universelt.

Muslimene oppfatter allerede nå den kommende krigen som en krig for Allah mot vantroen og gudløsheten, den være seg ateismen, sosialismen, kommunismen eller og kapitalismen sett med islams og Allahs øyne. Ja, det foregår sogar en «verdenskrig» innen islam selv,  Se denne utrolig åpenbaringen som ingen muslim faktisk aldri helt kan fri seg fra, uten vestlige, kristne, prinsipper i bunn, her

 Og denne krigen er omfattende, den gjelder overalt til enhver tid. Det fins ingen «pause» i islam. Budene, forbudene og forordningene gjelder absolutt og uavgrutt og målet ligger fast en gang for alle og selve målet er: Verdensherredømme, der alle skal være underlagt og tilbe Allah, (den nåderike som «han» kalles).

Metafysisk eller konseptuelt kan dette illustreres med at mens den muslimske guden er fundamental eller usunt irrasjonelt radikal eller absolutterende monoteisme, som ekstrem monoteistisk eller som en tro på en totalitær monade, og som udelt ikke-personlig, så er den kristne Gud triteistisk og personlig i eminent forstand. Kristendommen åpner for det personlige, for relasjoner til Gud. Se: Allah er ikke hellig og Treenigheten som nøkkelen til Vesten. (Islam vil kunne oppfattes og oppleves som en form for demonisk kommunitarianisme, sml nazismen). Se også her om okkasjonalismen og dens betydning for verdisyn, vitenskap og virkelighetsoppfatning her.  Se også om islams «rasjonalitet» og om hva nazistene og kommunistene sa

Vi legger her ut visse lenker og noen tekster med relevans for posteringen her i dag. Se for øvrig vårt tablå over relevante saker fra de siste par ukene, og noen viktige linker som bakgrunnsstoff for dem som ikke er for perplexe av det hele og som følger noenlunde godt med på utviklingen og forholdene for øvrig:    

En avlegger av tysk kommunisme:

https://www.frontpagemag.com/fpm/2020/06/antifa-relic-german-communism-joseph-hippolito/

 BLM er også en uttalt marxistisk organisasjon. Dette har de slått fast helt på egen hånd, og det forteller egentlig det meste man trenger å vite. Marxisme er på ingen måte en stueren ideologi. Det er en ideologi som bygger på hat, og totalitær makt, som formaner at det perfekte samfunn kan skapes ved ekstreme omveltninger, uten omtanke for folks individuelle frihet, tradisjoner eller fornuft.

Det er en ideologi som bygger på konflikt mellom svart og hvitt, «undertrykker» og «undertrykt», helt uten nyanser. Marxisme fører nødvendigvis til ufrihet og undertrykkelse.

Å forsvare demokratiet

Når slike grupperinger gjør seg gjeldende i gatene, og bruker vold og utøver hærverk, så er det myndighetenes oppgave å stoppe dem.

https://resett.no/2020/08/21/antifa-og-black-lives-matter-er-totalitaere-voldelige-venstreekstremister-og-de-ma-stoppes/

 https://www.document.no/2009/04/26/antifascismen_er_den_nye_fasci/

 https://www.document.no/2020/06/01/politisjef-i-nypd-antifa-hadde-forhandslagret-vapen-og-utstyr/

 https://www.document.no/2020/06/12/a-brief-history-of-antifa-part-i/

 https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2017/09/the-rise-of-the-violent-left/534192/

 The Rise of the Violent Left

Antifa’s activists say they’re battling burgeoning authoritarianism on the American right. Are they fueling it instead? Peter Beinart September 2017 Issue

Edmon de Haro:  

Since 1907, Portland, Oregon, has hosted an annual Rose Festival. Since 2007, the festival had included a parade down 82nd Avenue. Since 2013, the Republican Party of Multnomah County, which includes Portland, had taken part. This April, all of that changed.

In the days leading up to the planned parade, a group called the Direct Action Alliance declared, “Fascists plan to march through the streets,” and warned, “Nazis will not march through Portland unopposed.” The alliance said it didn’t object to the Multnomah GOP itself, but to “fascists” who planned to infiltrate its ranks. Yet it also denounced marchers with “Trump flags” and “red maga hats” who could “normalize support for an orange man who bragged about sexually harassing women and who is waging a war of hate, racism and prejudice.” A second group, Oregon Students Empowered, created a Facebook page called “Shut down fascism! No nazis in Portland!”

Next, the parade’s organizers received an anonymous email warning that if “Trump supporters” and others who promote “hateful rhetoric” marched, “we will have two hundred or more people rush into the parade … and drag and push those people out.” When Portland police said they lacked the resources to provide adequate security, the organizers canceled the parade. It was a sign of things to come.

History Will Judge the Complicit, Anne Applebaum

For progressives, Donald Trump is not just another Republican president. Seventy-six percent of Democrats, according to a Suffolk poll from last September, consider him a racist. Last March, according to a YouGov survey, 71 percent of Democrats agreed that his campaign contained “fascist undertones.” All of which raises a question that is likely to bedevil progressives for years to come: If you believe the president of the United States is leading a racist, fascist movement that threatens the rights, if not the lives, of vulnerable minorities, how far are you willing to go to stop it?

In Washington, D.C., the response to that question centers on how members of Congress can oppose Trump’s agenda, on how Democrats can retake the House of Representatives, and on how and when to push for impeachment. But in the country at large, some militant leftists are offering a very different answer. On Inauguration Day, a masked activist punched the white-supremacist leader Richard Spencer. In February, protesters violently disrupted UC Berkeley’s plans to host a speech by Milo Yiannopoulos, a former Breitbart.com editor. In March, protesters pushed and shoved the controversial conservative political scientist Charles Murray when he spoke at Middlebury College, in Vermont.

As far-flung as these incidents were, they have something crucial in common. Like the organizations that opposed the Multnomah County Republican Party’s participation in the 82nd Avenue of Roses Parade, these activists appear to be linked to a movement called “antifa,” which is short for antifascist or Anti-Fascist Action. The movement’s secrecy makes definitively cataloging its activities difficult, but this much is certain: Antifa’s power is growing. And how the rest of the activist left responds will help define its moral character in the Trump age.

Antifa traces its roots to the 1920s and ’30s, when militant leftists battled fascists in the streets of Germany, Italy, and Spain. When fascism withered after World War II, antifa did too. But in the ’70s and ’80s, neo-Nazi skinheads began to infiltrate Britain’s punk scene. After the Berlin Wall fell, neo-Nazism also gained prominence in Germany. In response, a cadre of young leftists, including many anarchists and punk fans, revived the tradition of street-level antifascism.

In the late ’80s, left-wing punk fans in the United States began following suit, though they initially called their groups Anti-Racist Action, on the theory that Americans would be more familiar with fighting racism than fascism. According to Mark Bray, the author of the forthcoming Antifa: The Anti-Fascist Handbook, these activists toured with popular alternative bands in the ’90s, trying to ensure that neo-Nazis did not recruit their fans. In 2002, they disrupted a speech by the head of the World Church of the Creator, a white-supremacist group in Pennsylvania; 25 people were arrested in the resulting brawl.

By the 2000s, as the internet facilitated more transatlantic dialogue, some American activists had adopted the name antifa. But even on the militant left, the movement didn’t occupy the spotlight. To most left-wing activists during the Clinton, Bush, and Obama years, deregulated global capitalism seemed like a greater threat than fascism.

Trump has changed that. For antifa, the result has been explosive growth. According to NYC Antifa, the group’s Twitter following nearly quadrupled in the first three weeks of January alone. (By summer, it exceeded 15,000.) Trump’s rise has also bred a new sympathy for antifa among some on the mainstream left. “Suddenly,” noted the antifa-aligned journal It’s Going Down, “anarchists and antifa, who have been demonized and sidelined by the wider Left have been hearing from liberals and Leftists, ‘you’ve been right all along.’ ” An article in The Nation argued that “to call Trumpism fascist” is to realize that it is “not well combated or contained by standard liberal appeals to reason.” The radical left, it said, offers “practical and serious responses in this political moment.”

Those responses sometimes spill blood. Since antifa is heavily composed of anarchists, its activists place little faith in the state, which they consider complicit in fascism and racism. They prefer direct action: They pressure venues to deny white supremacists space to meet. They pressure employers to fire them and landlords to evict them. And when people they deem racists and fascists manage to assemble, antifa’s partisans try to break up their gatherings, including by force.

Such tactics have elicited substantial support from the mainstream left. When the masked antifa activist was filmed assaulting Spencer on Inauguration Day, another piece in The Nation described his punch as an act of “kinetic beauty.” Slate ran an approving article about a humorous piano ballad that glorified the assault. Twitter was inundated with viral versions of the video set to different songs, prompting the former Obama speechwriter Jon Favreau to tweet, “I don’t care how many different songs you set Richard Spencer being punched to, I’ll laugh at every one.”

The violence is not directed only at avowed racists like Spencer: In June of last year, demonstrators—at least some of whom were associated with antifa—punched and threw eggs at people exiting a Trump rally in San Jose, California. An article in It’s Going Down celebrated the “righteous beatings.”

An antifascist demonstrator burns a Blue Lives Matter flag during a protest in Portland, Oregon, in June. (Scott Olson / Getty)

Antifascists call such actions defensive. Hate speech against vulnerable minorities, they argue, leads to violence against vulnerable minorities. But Trump supporters and white nationalists see antifa’s attacks as an assault on their right to freely assemble, which they in turn seek to reassert. The result is a level of sustained political street warfare not seen in the U.S. since the 1960s. A few weeks after the attacks in San Jose, for instance, a white-supremacist leader announced that he would host a march in Sacramento to protest the attacks at Trump rallies. Anti-Fascist Action Sacramento called for a counterdemonstration; in the end, at least 10 people were stabbed.

A similar cycle has played out at UC Berkeley. In February, masked antifascists broke store windows and hurled Molotov cocktails and rocks at police during a rally against the planned speech by Yiannopoulos. After the university canceled the speech out of what it called “concern for public safety,” white nationalists announced a “March on Berkeley” in support of “free speech.” At that rally, a 41-year-old man named Kyle Chapman, who was wearing a baseball helmet, ski goggles, shin guards, and a mask, smashed an antifa activist over the head with a wooden post. Suddenly, Trump supporters had a viral video of their own. A far-right crowdfunding site soon raised more than $80,000 for Chapman’s legal defense. (In January, the same site had offered a substantial reward for the identity of the antifascist who had punched Spencer.) A politicized fight culture is emerging, fueled by cheerleaders on both sides. As James Anderson, an editor at It’s Going Down, told Vice, “This shit is fun.”

Portland offers perhaps the clearest glimpse of where all of this can lead. The Pacific Northwest has long attracted white supremacists, who have seen it as a haven from America’s multiracial East and South. In 1857, Oregon (then a federal territory) banned African Americans from living there. By the 1920s, it boasted the highest Ku Klux Klan membership rate of any state.

In 1988, neo-Nazis in Portland killed an Ethiopian immigrant with a baseball bat. Shortly thereafter, notes Alex Reid Ross, a lecturer at Portland State University and the author of Against the Fascist Creep, anti-Nazi skinheads formed a chapter of Skinheads Against Racial Prejudice. Before long, the city also had an Anti-Racist Action group.

Now, in the Trump era, Portland has become a bastion of antifascist militancy. Masked protesters smashed store windows during multiday demonstrations following Trump’s election. In early April, antifa activists threw smoke bombs into a “Rally for Trump and Freedom” in the Portland suburb of Vancouver, Washington. A local paper said the ensuing melee resembled a mosh pit.

When antifascists forced the cancellation of the 82nd Avenue of Roses Parade, Trump supporters responded with a “March for Free Speech.” Among those who attended was Jeremy Christian, a burly ex-con draped in an American flag, who uttered racial slurs and made Nazi salutes. A few weeks later, on May 25, a man believed to be Christian was filmed calling antifa “a bunch of punk bitches.”

The next day, Christian boarded a light-rail train and began yelling that “colored people” were ruining the city. He fixed his attention on two teenage girls, one African American and the other wearing a hijab, and told them “to go back to Saudi Arabia” or “kill themselves.” As the girls retreated to the back of the train, three men interposed themselves between Christian and his targets. “Please,” one said, “get off this train.” Christian stabbed all three. One bled to death on the train. One was declared dead at a local hospital. One survived.

The cycle continued. Nine days after the attack, on June 4, Trump supporters hosted another Portland rally, this one featuring Chapman, who had gained fame with his assault on the antifascist in Berkeley. Antifa activists threw bricks until the police dispersed them with stun grenades and tear gas.

What’s eroding in Portland is the quality Max Weber considered essential to a functioning state: a monopoly on legitimate violence. As members of a largely anarchist movement, antifascists don’t want the government to stop white supremacists from gathering. They want to do so themselves, rendering the government impotent. With help from other left-wing activists, they’re already having some success at disrupting government. Demonstrators have interrupted so many city-council meetings that in February, the council met behind locked doors. In February and March, activists protesting police violence and the city’s investments in the Dakota Access Pipeline hounded Mayor Ted Wheeler so persistently at his home that he took refuge in a hotel. The fateful email to parade organizers warned, “The police cannot stop us from shutting down roads.”

All of this fuels the fears of Trump supporters, who suspect that liberal bastions are refusing to protect their right to free speech. Joey Gibson, a Trump supporter who organized the June 4 Portland rally, told me that his “biggest pet peeve is when mayors have police stand down … They don’t want conservatives to be coming together and speaking.” To provide security at the rally, Gibson brought in a far-right militia called the Oath Keepers. In late June, James Buchal, the chair of the Multnomah County Republican Party, announced that it too would use militia members for security, because “volunteers don’t feel safe on the streets of Portland.”

Antifa believes it is pursuing the opposite of authoritarianism. Many of its activists oppose the very notion of a centralized state. But in the name of protecting the vulnerable, antifascists have granted themselves the authority to decide which Americans may publicly assemble and which may not. That authority rests on no democratic foundation. Unlike the politicians they revile, the men and women of antifa cannot be voted out of office. Generally, they don’t even disclose their names.

Antifa’s perceived legitimacy is inversely correlated with the government’s. Which is why, in the Trump era, the movement is growing like never before. As the president derides and subverts liberal-democratic norms, progressives face a choice. They can recommit to the rules of fair play, and try to limit the president’s corrosive effect, though they will often fail. Or they can, in revulsion or fear or righteous rage, try to deny racists and Trump supporters their political rights. From Middlebury to Berkeley to Portland, the latter approach is on the rise, especially among young people.

Revulsion, fear, and rage are understandable. But one thing is clear. The people preventing Republicans from safely assembling on the streets of Portland may consider themselves fierce opponents of the authoritarianism growing on the American right. In truth, however, they are its unlikeliest allies.

We want to hear what you think about this article. Submit a letter to the editor or write to letters@theatlantic.com.

Peter Beinart is a contributing writer at The Atlantic and a professor of journalism and political science at the City University of New York.

Connect Twitter

 

Lars Gule kritisk til organisasjon bak SIAN-motdemonstrasjon: Slett ikke mot vold

Av Lars Akerhaug - 30. august 2020 | 14:53

Anklager Rødt for å være utydelige om voldsbruken i Oslos gater.

Bak motdemonstrasjonene mot Sian der det blir kastet gjenstander på politiet og hvor pøbel forsøker å angripe de som bruker ytringsfriheten sin, står det anonyme nettverket «Oslo mot rasismse» som beskriver seg selv som «lederløst».Nå får de kraftig kritikk av forsker Lars Gule, som selv stilte opp som frivillig vakt på motmarkeringen mot SIan lørdag i et forsøk på å holde gemyttene nede. Det endte med at han selv ble angrepet av mobben.

Nå sier Gule at bak nettverket Oslo mot rasisme «skjuler det seg vulgærmarxister som innbiller seg at det fører til økt klassebevissthet å slåss med politiet, å få smake tåregass eller en politikølle i hodet. Kort sagt, det er en rekke personer som gjemmer seg bak Oslo mot rasisme som slett ikke er mot vold.» Les også: Video viser Lars Gule bli angrepet av maskerte menn under Sian-demonstrasjon ...

Anklager Rød: Han mener også at Rødt Oslo har en svak og utydelig holdning til voldsbruken …

– Hvis Rødt Oslo var arrangør, hvorfor hadde de ikke noen dialog med politiet, hvorfor presenterte ikke Rødt Oslo klare premisser for markeringen?

– … hvis det var så få som lagde bråk, hvorfor var det ikke et vaktkorps på plass som enkelt kunne ha hindret bråkmakerne å komme inn i demoen eller isolert og fjernet dem når de begynte å bråke? …

Lars Gule, på hans face, går jeg ut fra, den 300820: for 20 timer siden

VAR DET EN VELLYKKET MARKERING UTEN FOR STORTINGET I DAG?

Rolf Utgård og jeg tok et initiativ – alt for sent, beklageligvis – til å etablere en gjeng vakter som kunne bidra til at motmarkeringen ved Eidsvolls plass ble den ikkevoldelige markeringen så mange har sagt de ønsket. Grunnen var at Oslo mot rasisme, som mobiliserte til markeringen, ikke vil stille med vakter, ikke vil snakke med politiet, ikke vil snakke med pressen. Kort sagt: De opptrer ansvarsløst.

Det dukket ikke opp mange som ville trekke i de gule vaktvestene, men vi var fem-seks stykker. Det monnet selvsagt ikke stort da bråkebøttene og brushodene satte i gang med sine forsøk på å rive/fjerne gjerdene politiet hadde satt opp, eller klatre opp på dem og over dem.

For det var som vi fryktet, helt påregnelig at brushoder ville forsøke slike utfall.

Men dagen begynte med anklager om at Rolf og jeg forsøkte å splitte den antirasistiske bevegelsen og markeringen! Joda, orden i rekkene er det samme som å splitte. Nestemann mente vi ikke hadde noen legitimitet – fordi vi bare representerte oss selv gjennom vårt initiativ. På spørsmål hvem denne sinte fyren representerte var det bare ham selv. Men han var selvsagt for Oslo mot rasisme og mot vold. Det viste seg ikke å være sant! For da noen forsøkte å rive gjerdene og ta seg over, og jeg snakket til disse ungdommene, dukket denne fyren – ikkevoldsmannen – opp igjen og fortalte at jeg ikke hadde noen rett til å stoppe dem. I realiteten var dette en voldsfanatiker. Som det dessverre er noen av som gjemmer seg bak Oslo mot rasisme.

Jo, det ble også en del knuffing og jeg fikk sekken ødelagt av hissige ungdommer. Til en grep inn, pekte på vesten og sa «han er vakt, han er med oss», og dermed fikk roet ned flere av de som sto der klare til angrep på hvem som helst.

Vi registrerte også at flere andre voksenpersoner, unge som gamle (og ikke minst en del eldre damer, kunne politiet opplyse om, også Solveig Albrecht Wahl), forsøkte å roe gemytter. De – og vi – lyktes flere ganger. På de forskjellige stedene vi sto. Det var bra.

Politiet var også tilbakeholdne, lenge. Men brukte også tåregass da «vi» – «voksenpersonene» – ikke klarte å hindre forsøkene på å demontere gjerdene. Tåregassen drev brushodene tilbake – til de var klare til nye forsøk.

Fra der jeg sto kunne jeg ikke se brushodenes «gjennombrudd», men det var altså en to-tre stykker som lykkes i å forsere sperringene og storme mot SIAN. Selvsagt ble de lagt i bakken av politiet. En klarte å løpe ned Anna Bråten før han ble tatt hånd om av politiet. Man skal være temmelig innskrenka for å oppfatte dette som vellykket antirasisme.

Så ble SIANs arrangement avsluttet bare litt før tiden og deltakerne kjørt bort av politiet. Jaha, da var vel de hele over. Vel, de fleste var innstilt på å gå. Etter å ha vært tydelige gjennom støy og nærvær på at SIANs rasisme er uønsket i Oslo. Men selvsagt måtte den sammensatte gjengen av brushoder fortsette sin slåssing. Med politiet.

Hvis man kaller slikt for antirasisme, vet man ikke hva antirasisme er. Og ser vi på hva mediene har rapporter, er det selvsagt bråkmakerne og deres konfrontasjoner med politiet som står i fokus. På nytt har SIAN fått oppmerksomhet langt ut over det som er antirasistisk hensiktsmessig. Men enda verre er det at de gjennom brushodenes og bråkmakernes aggresjoner også har fått mer sympati.

Det er så absolutt behov for en diskusjon om to ting:

1) Den generelle og overordnede strategien for effektiv antirasistisk kamp mot SIAN, og

2) hvordan gjennomføre eventuelle motmarkeringer uten at brushoder og bråkmakere får benyttet dem som arena for sine frustrasjoner og vilje til å slåss, og uten at personer som gjemmer seg bak Oslo mot rasisme med de tåpeligste analyser av antirasistisk kamp, får sette agenda og mobilisere til konfrontasjoner.

Det er en stor vinning for demokrati og ytringsfrihet at ingen lenger behøver søke politiet om tillatelse til å gjennomføre demonstrasjoner på offentlig sted. Men det er nødvendig å informere politiet – av hensyn til trafikken, sikkerheten for demonstranter og publikum. Dette innebærer også at motdemonstrasjoner skal varsles, noen skal være ansvarlige og politiet skal ha mulighet til dialog med alle parter. Oslo mot rasisme vil ikke være med på dette. De nekter å ta ansvar. Det er skammelig. For de har nå ved flere anledninger lagt til rette for at bråkmakere og unge brushoder havner i konflikt med politiet – med kanskje alvorlige konsekvenser for dere framtid.

Det kan være grunn til å peke på at bak Oslo mot rasisme, som klarte å få en mengde organisasjoner til formelt å slutte seg til motmakeringer tidligere (men ikke lenger), skjuler det seg vulgærmarxister som innbiller seg at det fører til økt klassebevissthet å slåss med politiet, å få smake tåregass eller en politikølle i hodet. Kort sagt, det er en rekke personer som gjemmer seg bak Oslo mot rasisme som slett ikke er mot vold. Dette er det nødvendig at fagbevegelsen og partiene tar et kontant oppgjør med. NÅ!

https://resett.no/2020/08/30/lars-gule-kritisk-til-organisasjon-bak-sian-motdemonstrasjon-slett-ikke-mot-vold/

Når korset skal ned - en redaktør uten synd

 «Tusenvis av krossar er brutalt tekne ned frå bygg som høyrer til den registrerte Tre sjølv-kyrkja. Krossteikna er erstatta med kinesiske flagg, Det er tid for tydeleg tale om dei grove brota på trusfridommen i landet».

Kommentar: Den som skriver dette er nødt for å være et hederlig, godt og særs velmenende menneske. Ikke sant? Men hvem er denne Tre sjølv-kyrkja?

På wikipedia finner vi bl a følgende:

The Three-Self Patriotic Movement (TSPM) in mainland China, now the officially sanctioned form of Protestant Christianity in China, took these principles as foundational for its establishment.[9] However, in its alignment with China's United Front Work Department, the TSPM sought to unify all Christians in China behind the government's political and social agenda and thus politicized matters of religious belief and practice and "subordinated the religious mission of the church to the political agenda of the Communist Party."[10] This represented a fundamental change in the concept of the three-self principle from a religious one to a political one. The TSPM’s implementation resulted in the suppression of other expressions of three-self principles that pre-existed it.[11] her

The mission historian David Bosch has argued that there needs to now be a fourth "self," self-theologizing.[12]

 President X har sett i gang den verste undertrykkinga av religion i Kina sidan den blodige kulturev olusjonen. Regimet er djupt uroleg over den sterke veksten i kinesiske kyrkjer, skriver denne forfatteren.  

Kommentar: Den som skriver dette er nødt for å være en god, hederlig og sant urolig kristen, - ikke sant? Her er en som vil beskytte trosfriheten, for alle. Her har vi å gjøre med et emosjonelt korrekt menneske å gjøre, et menneske med stor evne til innlevelse og et menneske som hater urett. Han ser ut til å være velvillig innstilt til å politisere «kyrkjene», kanskje særlig villig til å gjøre disse kirkene mer sosialistiske, og mindre avhengig av profitt, se under. Det ser ut for at han ønsker å gi det inntrykk at muslimer og kristne er like mye forfulgt i Kina, fordi de begge er religioner, og derfor fortjener like mye forfølgelse, sett med myndighetenes og partiets øyne. Det kan da skapes et inntrykk av at islam og kristendom er like farlige «religioner» og at det er minst like synd på muslimer som på kristne.

Men stemmer dette? Forfølgelsen av kristne ser imidlertid ikke ut til å være like intens og like mye innskrenkende, diskriminerende og omfattende. Det viser seg at muslimer forfølges på en helt annen og mer innggripende skala. Hundre tusenvis av muslimer blir satt i egne, avgrensede avlæringsleire, noen vil si hjernevask-fabrikker og mange mister jobbene sine etc. Muslimer ser ut til å være en spesielt utsatt gruppe som må tåle mye mer forfølgelse enn kristne. Så hvorfor hisse seg moralsk opp over det når visse kristne menigheter ikke får lov å henge opp kors på sine kirker? Lider Kina av staurofobi?

 Hele poenget for forfatteren synes å være fremstille islam som like «uskyldig» som kristendommen. Forfatterens målgruppe er kristne i Norge som kan tenkes å lide av «islamofobi». Forfatteren varsler og retter sitt skyts mot islamofobi i Norge. Forfatteren synes å mene at islamofober i Norge handler like umoralsk og forkastelig som de kommunistiske myndighetene i Kina gjør. Islamkritikk i Norge kan innvarsle ytterliggående tiltak mot muslimene i Norge og få de samme konsekvenser som i Kina, - så bare pass dere - slik at hvis islamkritikken blir mer populær, jo mer vil Norge begynne å ligne Kina og jo mer religionsfiendtlig vil nordmenn bli. Norge kan havne opp som en fiende av religionsfriheten, akkurat som Kina er det nå. Kinas ukloke behandling av islam og muslimer brukes dermed som et argument mot islamkritikk i Norge. Islamkritikere er egentlig av samme ulla som Kina. Islamkritikere er like undertrykkende, rasistiske og diskriminerende som kineserne er i denne sammenhengen. Forfatterens hensikt er med andre ikke først og fremst å forsvare kristendommen, men å forsvare islam mer.

Forfatteren vil bli tydelig vis bli oppfattet som en som går i bresjen og står opp mot uretten. Men han begår alvorlige tankefeil og bekrefter dermed at han tenker uklart og ulogisk. Det er en logisk brist i fremstillingen og tenkningen. Det kan selvsagt ha sin hensikt: Han regner med at leserne er så dumme at de ikke skjønner hva han egentlig sier, og hva han egentlig forsøker å få frem og hva han mener folk bør mene, og, og hvofor han skriver og tenker slik han gjør, - alt for å få folk til å reagere på den måten han ønsker man skal reagere, dvs helt i takt med hans egentlige, underliggende motivasjoner, nemlig å legge føringer på folk med ussel retorikk i den hensikt å få folk til å innta det rette ideologiske standpunkt og de rette ideologiske meningen. I praksis betyr dette at forfatteren opptrer bevisst manipulatorisk og ufint, uten at folk skjønner hva som foregår. Han når kanskje målgruppen sin og kan slik sett triumfere, men det hjelper ikke stort når forfatteren bevisst forsøker å dreie på realitetene og fremstille sin egen – høyst personlige og ideologiske - «sak» som uangripelig og mer-moralsk. Her har vi med en kristen å gjøre som foregir å forkynne en moral som er bedre enn selve kristendommen. Vi har å gjøre med et menneske som er mer moralsk enn Gud og Jesus og som attpåtil indirekte og bak fasaden – eller hans personlighetsstruktur - forkynner «et helt annet budskap», som det heter i Bibelen. Han servere et høyst ambivalent budskap overfor både kristne og muslimer, en strategi som for et lite menneske bunner i et enormt behov for makt og anerkjennelse, og tynebehov, der han slipper til, og tilsynelatende helt utensynderlig interesse for noe annet. Mannen er antakelig livredd for å bli kalt rasist eller islamofob. Derfor må han selv angripe de han kan konstruere opp nettopp som rasister eller islamofobe, men som ikke er noen av delene. Forfatteren har da gjort seg avhengig av sine stråmenn, et symptom på paranoia og en eller annen for form for hobbypsykologisk paranoia kverulantis og medfølgende megalomania. Vi skal komme nærmere inn på «saken» etter hvert og i det følgende.

Forfatteren vil ha oss til å tro at islam og kristendom står på likefot, fordi de begge er religioner. Han tenker: Fordi islam og kristendom begge nå blir forfulgt i Kina, så er begge religioner likeverdige, og både muslimer og kristne tilber den samme guden. Men alt dette beror på en grov logisk brist i forfatterens forestillingsverden og optikk. Han kjenner ikke sine tankeforutsetninger. Hensikten er å ramme islamkritikere ikke bare her i Norge, men generelt, i hele Vesten.

Forfatteren selv ser ikke hvor manisk og fanatisk han er blitt, at han er begynt å hate de som argumentere mot ham. Han ser ikke ut til å tåle korreksjoner og bli motsagt på rasjonelt grunnlag. Han forstår ikke at det er fullt mulig og helt nødvendig å fortelle ham at andre ser mer realistisk på tingene og de har et større perspektiv, bedre innsikt og et bredere kunnskapsgrunnlag både om islam, kristendom og Kina. Han har tilegnet seg en fobi overfor islamkritikere og saklig islamkritikk og kjører frem som en enøyd dverg-cyclope med skylapper. Han satser på ett kort, og den oppfatningen at det er han og kun han som har de mest emosjonelt betingede korrekte emosjoner; han er en hypermagiker. Og komisk nok er det dette han vil skilte med, i den tro at han er svært forbilledlig, og alt dette i en prosess hvor han er ute etter å dukke andre, hvor nå enn han slipper til og har muligheten for det. At avisen Dagen bruker ham som et eksemplarisk vitne, er et mysterium og man kan betimelig og med rette nå virkelig spørre hvilket akademisk nivå avisen nå har sunket ned på og hvilken linje den nå fremover virkelig ønsker å følge. Mange vil se at Dagen nå begynner å bli mer og mer lik den såkalt kristne avisen Vårt Land og at Dagen dermed blir av like liten verdi som Vårt Land for mange kristne.

 Og nå kan denne forfatteren selvfølgelig ta til motmæle og si at «nei, det har jeg ikke sagt» og «nei, det har jeg ikke ment» og «nei, dette er en ondsinnet kritikk» osv osv. i det uendelige, alt for å kunne forherlige seg selv enda mer. Men han viser da at han ikke forstår at påstander og forestillinger idet de er formulert alltid har en implisitt side og at denne siden, som altså ikke er eksplisitt formulert, kan være vel så viktige å forstå innebyrden av dom de faktiske, ytre, formuleringene, se her om idiotiet på Spikers Corner her (om blant annet Satan). 

Forfatteren sammenligner to inkongruente og inkompatible «størrelser» i den hensikt å skape «motgift» mot saklig islamkritikk. (Han kan derfor tillate seg å behandle personer på den mest simple måte og til og med tillate seg å lyve rett opp i ansiktet uten å blunke,  her  ). Han skaper faktisk et falskt inntrykk av at muslimer og kristne arbeider mot det samme mål, de samme verdiene, det samme samfunnssystem, den samme gud og derfor den samme politikk. Forfatteren forsøker på den ene siden å ufarliggjøre islam og samtid å infantilisere muslimene, og på den annen side å gjøre det samme med de kristne og kristendommen.    

 Videre: I eit offisielt dokument frå 1997 vart talet på kristne oppgitt til 10 millionar. I 2018 er det 38 millionar eller meir, kven veit … X er skremt og meiner det var eit feilsteg å sleppa opp for friare utøving av religion. Kyrkjeveksten er etit trugsmål.

Kommentar: Den som skriver dette må være et spesielt modig menneske, et menneske som i første rekke svetter for å spre budskapet om Jesus Kristus, og som – prisverdig nok – ser ut til å sette islam opp som likeverdig med kristentroen. (Dette vil han ha oss til å tro). Han synes å tro at islam og kristendom er likestilt, eller at Allah og Gud er mer eller mindre den samme, og at begge religioner er like lite farlige, dvs like fredsinnstilte og derfor «gode». Det som skiller disse religionene fra hverandre synes å være at islam ikke bruker korset i sin misjon, mens kristne gjøre det. Det gjør visst kristne spesielt utsatt i Kina. Men islam synes å ha krav på en viss merbeskyttelse enn de kristne, hvis det ikke hadde vært for korset. 

Tvinges forfatteren her til å sympatisere mer med kristendommen enn med islam? Forfatteren synes å ville ha frem at han støtter kristne mer enn muslimer. Men i prinsippet støtter han dem like mye, vil han ha oss til å tro. I praksis subsumerer han imidlertid både kristne og muslimer som «forfulgte», eller som en trussel. Forfatteren ser ut til å ri to hester, men det som er viktigst er å få frem er at alle mennesker overalt må støtte religionsfrihet for alle. Det synes for fatteren å skulle være en obligatorisk «normerende norm» for alle kristne og bare en slik nøytralitet – som dette prinsippet innebærer - kan oppfattes som egentlig moralsk. Vi kommer da ironisk nok i den situasjonen at både islam og kristendom anses som noe sekundært, i forhold det foretrukne trosprinsipp, altså. Forfatteren må derfor – hvis han da i det hele tatt er i stand til å se dilemmaet – trekke den konklusjon at politikk her kommer foran religion, her uttrykt i islam og kristendom. Å støtte islam – beskytte islam - grunner seg da på en rent politisk eller rent ateistisk betraktning.  Forfatteren synes da å mene t bare politikken kan beskytte islam og kristendom. Like vel kritiserer han Kina for å drive politisk forfølgning. Forfatteren kommer dermed i skade for å mene at det er politikken som er feil, samtidig som han mener at det viktigste ikke er å støtte kristentroen primært, men begge religionene samtidig. Forfatteren reduserer dermed kristendommen til noe sekundært. Han gjør seg primært til politikere, dvs ideolog, hvilket er noe annet enn å være kristen. Det å være menneske først, synes å være viktigere enn å være kristen. Derfor må det skapes en overreligion, en religion som krevet at både kristne og muslimer må oppgi prinsipielle sider av sin gudstro. Han vil skape en politikk som er religion, med andre ord. En religion som er underlagt politikken og en politikk som er underlagt religionen.

Så er forfatteren et godt menneske tvers igjennom, et moralsk fortreffelig og uangripelig menneske, et moralsk uangripelig menneske?

Nei, fri og bevare meg. Forfatterens prosjekt eller eksperiment er oppskriften på en kommende katastrofe. Hvis man underlegger seg forfatterens forestillingsunivers, kan man likeså godt oppgi kristentroen med det samme. La da alt håp fare, som Dante skriver om i Den gudommelige komedie. Forfatteren tror han er høyt hevet ikke bare over islam, ikke bare over kristentroen, men også over politikken. Det var slik Hitler, Stalin, Mao og Pol Pot begynte. Forfatteren synes å ha noe virkelig store idealer å se opp til. (Han vil selvsagt ikke si det slik, og det er fordi han må ha et nokså overflatisk og grunt forhold til egne tankeforutsetninger, noe som selvsagt setter sitt preg på troen og troslivet hans. De satte ikke akkurat profitt i høysetet. (Hvilket altså forfatteren heller ikke gjør). Men de skapte faktisk en nye slags religion. (Også her nekter revolusjonære å se poenget). Kanskje denne religionen er spesielt beskyttelsesverdig i forfatterens øyne? Kan den innstilling og de trosforestillinger han målbærer, og vil vi skal følge, være den nye «gudstro» vil skal underkaste oss? I så fall har forfatteren et «gudskompleks»; hHan vil gjerne være større enn Gud, ja, til og med større enn Allah, kan man fristes til å tro,  Se mer om forfatteren bl a her, med linker og og se her om Morken og Gilje som hypermagikere, bl a og mer om Morken som politiker, om bla fanger Iran etc 

Videre: Difor; Alle religion skal vera statskontrollert … All utøving av religion – også i registrerte trussamfunn – skal vera «kinesisk» i tråd med verdiane til ommunistpartiet. Difor sit pastorar i fengsel. Mange kyrkjer jamna med jorda. Tusenvis av krossar er brutalt tekne ned frå bygg Krossteikna er erstatta med kinesiske flagg.

 Kommentar: Den som skriver slik må være en stor kjempe for rettferdighet og frihet; han er for menneskerettighetene og for trosfrihet. Han må være en stor helt og fortjener utmerkelser og all heder.

 … i første halvår i år vart minst 900 krossar rivne ned … Fortvilte kyrkjefolk prøvde å stå imot …

… Dersom dei nekta, ville kyrkjefolket mista pensjonar og sosialhjelp, og barna kunne mista sjansen til å skaffa seg utdanning.

Kommentar: Den som skriver dette er en troshelt og en som står på de svakes side. Han trenger all vår støtte. Vi kan lette vår egen samvittighet ved å gi til den organisasjonen han representerer. Vi kan ikke si nei til å hjelpe og støtte et menneske som er så sannhetssøkende og så frihetssøkende på vegene av alle verdens undertrykte.

Mer: Undertrykkinga rammar all religion. Det vert utplassert overvakingskamera i gudshus.

Kommentar: Vi er helt enige. Undertrykking skal ikke finne sted. Ytringsfrihet skal finne sted. Men forfatteren nevner ikke med ett ord forfølgelsen av kristne i muslimske land. Han nevner ikke at Kina som land ønskes velkommen i det meste av verden, at mange ser på Kina som en befrier. Han nevner ikke at Kina har opplevd mange terroristangrep fra de som tror på religionen islam. Han nevner ikke at Kina ikke har opplevd terror fra de kristnes side.

 … Det er fortvilande å sjå korleis regimet prøver å knekkja trussamfunn … det skal stort mot til å halda stand.

 Kommentar: Forfatteren trenger all den sympati vi kan mobilisere, eller?  Vi må motarbeidet det sosialistiske regime. Religion må beskyttes uansett hvilken religion det dreier seg om.

 Videre: Difor: Vi skal stå opp for både kristne, muslimar og buddhistar som vert knebla for trua si.

Og utanriksminister Ine Marie Eriksen Søreide må seia tydeleg i frå ---

 Kommentar: Ja, å stå opp for de som blir undertrykte og kneblet, er en sann kristenplikt og de som ikke er enig i dette, kan ikke være like gode mennesker som oss; de som er uenige med oss er tvert imot med på å undertrykke folk, en påstand som selvsagt aldri helt kan stå til troende. Den er altfor enkelt og burde ikke være en redaktør verdig. Å få folk til å bite på her, er en tragedie både for forfatter og leser/sympatisør. Men folk gjennomskuer ikke dette, man tror fullt og fast at: Forfatteren tenker og føler helt korrekt og blir oppfattet som et forbilde for alle kristne, slik at også utenriksministeren i Norge, til og med, har å bøye seg dette og stå på krava.

Jo fler som biter på, jo mer tror forfatteren at han lykkes. Han kan føle seg godt fornøyd med seg selv, har tillegges en viss viktig posisjon, han betyr noe og selvbildet og selvforherligelsen kan fortsette uten hindring. Det ligger an til illusjonsbygging som et mål i seg selv.

Sett i et maktperspektiv er artikkelen lagt opp med et par klare formål. Den skal skaffe forfatteren meningsfeller og venner. (Innsamlede midler skal gå til et godt formål). Dens hensikt er dobbel: Å skaffe seg sympati og forståelse hos muslimene og å advare kristne mot islamkritikk. Dette synes å være det overordnede målet.

 Ved å støtte muslimene verden over mot enhver forfølgelse, urettferdig og dårlig behandling generelt, som kristen, forventer forfatteren at han opparbeider seg en midlerposisjon og en posisjon blant muslimer generelt som kan hjelpe forfatteren selv til å befeste sin politiske maktposisjon. Støtten til muslimene kan da etter hvert oppfattes om et vikarierende motiv og som et skuespill eller et hykleri. For at han da ikke skal bli avslørt, vil han måtte fortsette med den støtten i stadig større glad, til stor glede for muslimer frelst, uansett situasjon og uansett hvor gode motstandernes argumentasjon er. Forfatteren graver seg ned i en skyttergrav der ingenting ondt kan skje i islams navn. Han vil kanskje komme i en situasjon hvor han må bortforklare at muslimer faktisk hevder at de har plikt til å hate, at Allah står bak det onde osv. og at dette følger av de islamske hellige skrifter selv. se her om plikten til å hate og når ikke å hate blir en synd. (Han nekter seg å forstå dette i et større perspektiv; han tvinges dermed til å måtte forholde seg enkeltperspektiver, enkeltsaker, enkeltgrupper, enkeltskjebner, på bekostning av å se helheten. Han blir «en religiøs ad-hocer», for å si det sånn. Et menneske hvis liv blir til mens han går og som logrer for alle og enhver, uten å kunne se med alvor til noe og noen. Han kan da forholde seg til visse muslimer på en svært naiv måte. I en av linkene jeg referer til lar han en muslimsk kvinne som virker svært lite muslimsk, ja, som andre mennesker vil se er forvirret, men som forfatteren bruker som et instrument for å frikjenne islam per se fra enhver kritikk. Slik kan han unngå å bli konfrontert med enhver dypere grunnlagsproblematikk. Han blir da lett stående igjen som en overflatisk og faktisk vinglete person, men da gjerne en vinglete person som blir oppfattet som det motsatte, og da som en stødig kar, merkelig nok, i kraft at han jo insisterer – komisk nok - så seriøst på sin vingling, en person som kan jatte med hvem som helt uten å kunne ta noen enkeltvis på alvor. Han kan selvsagt oppi alt dette riktig nok da appellere til en høyere ideologi, f eks sosialismen, som lover gull og grønne skoger, og som likesom får ting gjort, i motsetning til kristendommen, som ofte ender i «det åndelige» og ute av stand til å se den sosiale virkeligheten. Men en slik reaksjon vil jo bare bekrefte hvor overflatisk og lettpåvirkelig han var allerede i utgangspunktet.  Han vil hjemle sin kristentro i noe høyere, her en politisk idelogi, alt for å redde skinnet, dvs styrke og vedlikehold imaget og posituren, som han har brukt så mye energi på å opparbeide.

Det sier vel seg selv at en slik person vil måtte unnvike ethvert forsøk på seriøst å ta for seg islam proper, islam sett som teologiske system i all sin fylde og med alle sine mangler og feiloppfatninger, ja, dårlige moralske normer. Han vil være redd folk som forsøker å se islam i dette perspektivet, for han har gjort seg avhengig både av å kunne moralisere overfor islamkrikere, selv om de er kristne, og samtidig vil han kunne fortsette å kunne skyldbetynge andre kristne, for å kunne holde dem i folden og alt dette for å kunne fremheve seg selv som «godhetsapostel» og som emosjonelt betinget uklanderlig. Et slik menneske er full av empati, må vite. Se her om Mellomkirikelig råd og "Against Emphaty" av psykologen Paul Bloom. Og jo mer synd han kan overføre på sine kristne trosbrødre og søstre, jo mer viktig blir han, forhåpentlig i andres øyne, men det holder lenge for denne forfatteren å bli mer høy og viktig på seg selv.

 A propos: Det finnes «hjemler» i Koranen for å anse Allah som skaper av det onde! (Ida Glaser i «Islam og kristen tro» i Vi Tror nr 1. 96). Men se: «Det vi kaller ondt, relateres til Allah. Skapelse uten syndefall, allmakt uten andre aktører, vilje uten moralsk vesen. Alt fører ubønnhørlig til at ansvaret for det onde faller på Allah», se Stefan Gustafson s 128). Her om synden og syndene i islam og kristendom - gud bak det onde

 Særlig er det legitimt, selvsagt, å forsøke å påvirke positivt, hjelpsom, konstruktivt og kreativt der uretten mot muslimene skjer i systemisk form, eller organisert, slik man mener Kina gjør. En slik posisjon vil gi forfatteren stor følelse av betydning og makt og gi selvbildet et stort cick, et cick han gladelig og selvtilfredsstillende må ha stadig mer påfyll av, skal han kunne makte å fylle sin – egendefinerte – funksjon og befeste sin posisjon, i «selv-herlighet». Han tiltenker seg en posisjon blant de store. Forfatteren snakker da også stadig vekk om «leiarar» som han referer til. Han befinner seg blant de viktige, med andre ord. Han påvirker de med makt, han har derfor stor makt selv og er en mektig person. (I seg selv er det selvsagt helt legitimt å forsøke å påvirke «de store» til mer godhet, både politisk og kulturelt, men her må man se visse proporsjoner: Når selvpresentasjonen ikke står i forhold til grunnlaget for dette arbeidet og savner en virkelig samlende begrunnelse, vil forfatteren lett bli oppfattet som latterlig og selvbetjenende. Han har kanskje stor internasjonal støtte og mektige misjonskrefter bak seg, men dette i seg selv bør ikke gjøre forfatteren kjepphøy og nedlatende, Selv de mektigste organisasjoner kan ha en helt feilaktig virkelighetsforståelse og da hjelper det ikke i lengden å pukke på at man er god eller bedre enn slik folk som f eks islamkritikere).

 Det er slik forfatteren vil at vi skal tenke. Han vil at leseren skal ha de samme holdningene og de samme begrunnelsene for sine standpunkter som han. Forfatteren har også skrevet:  

Det er tid for at profitt må vika for menneskerettar, (Dagen 120820), se her

Forfatteren synes å ha en svært innarbeidet frykt for profitt. I seg selv er dette et symptom på gudløshet eller fantasiløs marxisme. Særlig hvis profitt her kan knyttes til Kina. Det er umoralsk, eller i hvert fall ukristent (?) ifølge forfatteren, at Kina lar seg motivere av profitt. (til og med marxismen-kapitalismen må bøye seg for forfatterens nye overgud). Det er kanskje også umoralsk å ville ha kontroll med hva som læres i moskeene rundt omkring i Kina, kanskje spesielt i de områdene hvor islam står sterkt – det kan dreie seg om 20 millioner muslimer her. Det er avskyelig at Kina interesserer seg for å beskytte seg selv mot en viss lære i islam som oppfordrer til voldsbruk. Det synes moralsk greit for forfatteren at visse muslimske grupperinger mener de har eneretten eller i hvert fall førsteretten til store oljeforekomster i visse deler av Kina, hvor islam står sterkt og hvor man har tydd til terror for å nå frem med høyst profitable krav på denne retten til oljen. her:

Though the conflict is traced to 1931, factors such as the massive state-sponsored migration of Han Chinese from the 1950s to the 1970s, government policies promoting Chinese cultural unity and punishing certain expressions of Uyghur identity,^[14][15] and harsh responses to separatism^[16][17] have contributed to tension between Uyghurs, and state police and Han Chinese.^[18] This has taken the form of both frequent terrorist attacks and wider public unrest such as the Baren Township riot, 1997 Ürümqi bus bombings, protests in Ghuljia, June 2009 Shaoguan Incident, the resulting July 2009 Ürümqi riots, 2011 Hotan attack, April 2014 Ürümqi attack, May 2014 Ürümqi attack, and 2014 Kunming attack. Other Uyghur organizations such as the World Uyghur Congress denounce totalitarianism, religious intolerance, and terrorism as an instrument of policy.^[19]

 Kinas oppførsel overfor muslimene i disse område er blitt karakterisert som et cultural genocide, et kulturelt folkemord. Og det er sant: Om dette kan jeg ikke uttale meg særlig konkret. Jeg savner dokumentasjon og må her nøye meg med en mer hobbypsykologisk tilnærming til forfatteren og hans »akademiske» eller journalistiske prosjekter, (i hans egenmektige saks tjeneste, selvsagt)

 Forfatteren – som jeg foreløpig kaller ham -  over, vil antakelig ha store vansker med å slutte seg uforbeholdent og helhjertet til følgende uttalelse:

 «Om Lars Gules kategorisering eller stigmatisering, svarer Knudsen Yucel, (som arbeider i ex-muslim, Norge):

– Denne stemplingen er totalt virkelighetsfjern. Skal vi følge Gules synspunkt, bør vi kalle muslimske organisasjoner for eks-muslim-fiendtlige siden deres religion beordrer dem å drepe oss. Vi kan også kalle dem jødedom-fiendtlige, homofil-fiendtlige, kvinne-fiendtlige og så videre, siden deres hellige bøker sammenligner disse med gris, rotter, hunder eller esel, og støtter drap eller vold mot alle disse gruppene. Forventer Gule at vi som er frafalne muslimer og som tar et oppgjør med islam, kan få legitimitet i troende muslimske innvandrermiljøer i dag når til og med frafalne og blasfemikere kan straffes med døden i mer enn ti land som styres med deres religiøse lover i 2020?

– Å kjempe for å skape kritisk tenkning, spørsmål og tvil hos muslimer ovenfor deres religion og kultur er ikke fiendtlighet. Det er derimot kjærlighet til muslimer som mennesker». se documet. no her

Uttalelsen over kommer rett fra hjertet og går rett til hjertet. Yucel har opplev islam på kroppen og skjønner både med hodet og hjertet «hvor saken står» med islam per se, islam proper, som jeg også benevner det. Her fungerer hjerne og hjerte sammen. Her tenker man juridico-religico og unngår å falle i den felle jeg kaller SAP. (Se andre steder på bloggen). Hvor står forfatteren i forhold til dette? Antakelig vil forfatteren reagere med ikke lite irrasjonell fobi – for å bruke en tautologi eller hyperbole, om man vil, - overfor exmuslimen. Lars Gule, som jeg ellers har gitt mye omtale her på bloggen, vil sannsynlig vis reagere på noen lunde samme måte, vil jeg tro. Forfatteren og Gule er mer like enn de fleste vil våge å tro. 

I sterk kontrast til den linjen opererer med største selvfølgelighet og - og umoden - selvsikkerhet slike som Johannes Morken – for nå å nevne hans virkelige navn - har lagt seg på, finner vi andre måter å nærme seg problematikken på, en helt annen og befriende strategi som virkelig konsentrer seg om hvordan kristne behandles og forfølges, spesielt i den islamske verden i dag, se bl a om Morken sett i forhold til Raymond Ibrahim her, og om bla Hagia Sofia, Den norske kirke og Fykse Tveit og spesielt om Raymond Ibrahim og hans viktige arbeid for å belyse forskjellene mellom islam og kristendommen og hvordan dette manifisterer seg i praksis: Morken pluss Stefanusstiftelsen og martyrene

 Forfatteren det siktes til over er altså tidligere redaktør i Vårt Land, nåværende redaktør i Stefanusalliansen, Johannes Morken, se hans artikkel uavkortet her:

https://www.dagen.no/meninger/debatt/2020-08-27/N%C3%A5r-krossen-skal-ned-927514.html

Se våre tidligere artikler om forfatteren, hans ge liker og mye annet relevant:

Er det snart dagen for Dagen - bl a om Morkens bidrag

 Morkens påskebudskap - blasfemi? – den muslimske terroren er blasfemi …

 Se om Morken og bl a Horn når det kommer til harprat - og deres islamofobi

 Morken og Horn produserer sine ofre

 Med Dagen fra demring til skumring?

 Gilje om bl a "pride"

 Om det nye "vi'et", hypermagi og emokrati

 Morken fordømmer drap men ikke betingelsene

 Fyldig om "Morken og Horn revisited"

 Morken om fengsling i Iran

 Vil Stefanus la seg lure?

 Morken og muslimar har fått nok av islam

 Morken og Vårt Land - et katastrofeområde

Utvalg av tidligere artikler:mandag 16. mars 2020

 Og her om et ynkelig forsvar for Morken – utrolig nok. Idioter bedrar seg mest selv.

 Og her et lite – nødvendig - supplement til ovenstående lenke

 

SIAN, politiet, politikerne, kommentatorene - hele historien om "Slaget i Bergen"

 Jeg skal ikke skryte av at jeg har sett noe, at jeg så noe som ganske mange så, og har sett, i lang tid nå: Det har ligget i kortene? Og hvem vil vel ikke, og bør vel ikke, kikke i kortene?  Er det lov? Vi så hvor det bar før det bar, men ennå bærer det en stund til. Bare at bør blir tyngre å bære for hvert år. Uten at noen vil innrømme det. For vi er da så sterke og seige at … løfter vi den, så løfter vi – vår – neste, tror vi og kan ikke rikkes på det.

 Vel, mange mener det bør være straffbart å kikke i de kortene som virkelig er relevante i dag, nemlig i visse hellige skrifter, jeg nevner ikke navn. Og det er disse som egentlig blir tyngre å bære. Og det er i disse man må kikke for å se inn i den berømte kula, (av krystall),

 Disse skriftene har ligget der i lang tid nå, men i Norge for alvor bare de siste 30-40 årene, uten at altfor mange har orket å studere dem – antakelig fordi man har trodd at man visste alt man visste fra før og at man derfor kunne synke tilbake i lenestolen, eller fluktstolen e l. Du vet. Til Dvore falt, for historien om Dovre var jo bare et dikt for lenge siden, som ingen relevans har i dag, nå etter at budbæreren har fått satt sine første fotavtrykk i snøen her, på vei mot Dovre.

 Vi legger i dag inn et tablå med sitater fra ulike hold om saken i Bergen, en demonstrasjon hvor formannen i SIAN – mot islamiseringen av Norge - ble slått til blods og hvor politiet fikk problemer med å holde budbærerens disipler i tømme, så vidt det bar.

 Under tablået legger vi inn en rekke lenker til temaer og saker vi har tatt opp de siste 20 årene. Disse enkeltvis og i sin helhet lar vi stå som bevis på at vi har sett noen hele tiden, og at vi har sett hvordan det ville gå, ikke bare frem til i dag, men også frem til neste år, og neste år etter det. Etc.

Ingen spåkone kan spå bedre enn de som leser de hellige skriftene med åpenhet og forskrekkelse. Men så viser det seg altså at det fins så veldig mange u-åpne og ikke-forskrekkede, at utviklingen henimot avviklingen bare vil fortsette, akkurat slik tekstene sier, og akkurat slik visse disipler, med det ikkemetaforiske sverdet bokstavelig talt hengende over deres hoder - mener tekstene selv skal tolkes, for bare de – visstnok – bare de og iutelukkende dem, kjenner visst gud, (man skulle tro personlig, bortsett fra at Allah hverken er person eller kjærlighet, stikk mot hva kristendommen sier).

 So, here we go:

Carl I. Hagen ber Jonas Gahr Støre og andre politikere fordømme voldsovergrepet mot Lars Thorsen i Bergen, Av Redaksjonen, 23. august 2020 | 10:53

Lørdag holdt Stopp islamiseringen av Norge (Sian) en markering i Bergen, som de på forhånd hadde fått tillatelse til. Flere hundre muslimske og venstreradikale motdemonstranter møtte opp.

Les også: Sian-leder Lars Thorsen slått til blods

Da Sian-leder Lars Thorsen uttalte at Mohammed var en falsk profet, gikk motdemonstrantene amok. Flere titalls personer hoppet over politisperringene, og Thorsen ble slått og kastet stein på, så blodet sprutet. Carl I. Hagen reagerer på at ytringer blir møtt med vold.

– Venstreekstremister bruker vold mot meningsmotstandere. Sians fredlige markering med apell i Bergen ble altså av pøbel sikkert fra venstresiden ødelagt, og politiets naive holdning ble på nytt avslørt! Sian har selvsagt som alle andre rett til med fredelig agitasjon å slåss for sine synspunkter. Det er nettopp for de som mener noe helt annet enn det politiske korrekte at vi har ytringsfrihet, skriver Hagen på Facebook.

https://resett.no/2020/08/23/carl-i-hagen-ber-jonas-gahr-store-og-andre-politikere-fordomme-voldsovergrepet-mot-lars-thorsen-i-bergen/

 Det er vår fordømte plikt å kritisere islam. Nå mer enn noensinne, Av Maria Zähler -22. august 2020, Alle religioner er ikke like.

… Vi lever i et land der vi inntil nylig har kunnet si hva vi vil om religion og ideologi. Det handler om essensen i et fritt samfunn. Og det er nettopp denne essensen, grunnmuren, våre frihetsverdier, som nå blir angrepet av bokstavtro muslimer og deres nyttige idioter, venstreradikale tullinger.

Mange mener at SIAN med fordel kunne ha ordlagt seg litt annerledes, … Det handler om at retten til å si det man mener om religion er under angrep, og at man som religionskritiker møtes med vold, mens ytre venstre står og heier.

 Importert fundamentalisme:Når en person blir kastet stein på, og kommer blødende fra et arrangement, der han selv ikke har gjort annet enn å ytre sine meninger, så bør det være rimelig klart for alle hva det er som foregår.

Barbariet, som vi har vært vant til å se på TV-reportasjer om Midtøsten, er her hos oss nå. …

Tyranni: Alle som mener at religionskritikk og vestlige verdier er verdt å forsvare, må kunne kritisere islam åpent. Det er ikke sånn at alle religioner er like ille, og det er bare tull å komme drassende med kristne mørkemenn i sørstatene eller bibelbeltet på Sørlandet, når reaksjonære muslimske holdninger kritiseres. Fakta er at Norge, et land i den vestlige, kristne kulturkrets, i 2020, er et av verdens mest tolerante samfunn. Muslimske land er, helt uten unntak, rake motsatsen. …

Det vi så i Bergen, og også på Furuset nylig, er uttrykk for det samme religiøse tyranniet som preger muslimske land. Og vi importerer det. Vi fortsetter å kjøre på med den samme politikken, som oppmuntrer til illegal masseinnvandring til Vesten, av mennesker som aldri har tenkt å reise hjem igjen. Hvis ikke det var for dette, hadde vi kunnet være så religionskritiske vi bare vil, uten å frykte å bli utsatt for vold. De som ikke ser det nå, vil aldri se det. Vi som ser det, har å snakke ut om det. Det er vår fordømte plikt.

https://resett.no/2020/08/22/det-er-var-fordomte-plikt-a-kritisere-islam-na-mer-enn-noensinne/

Motdemonstranter kastet stein på politet i Bergen – tre menn siktet for angrep på Lars Thorsen

Av Redaksjonen - 22. august 2020 | 17:42

https://resett.no/2020/08/22/15-personer-anholdt-i-bergen-kastet-stein-pa-politet-hevdet-sian-har-krenket-deres-religion/

Sylvi Listhaug om angrepet på SIAN: I Norge er det lov å si negative ting om profeten Muhammed, Av Redaksjonen, - 23. august 2020 | 12:14

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug (Frp) Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– At ungdom går til angrep på personer for å ytre slike ytringer, da får jeg en følelse av at vi er på vei til svenske tilstander.

– De har sin fulle rett til å ytre sine meninger, sier Listhaug.

Hun mener demonstrantenes oppførsel er et tegn på manglende repsekt for ytringsfrihet og norske verdier.

– I Norge er det lov å si negative ting om profeten Muhammed. … – Man skal forsvare andres rett til å ytre selv om man er helt uenig. Nå ser vi en utvikling der man går til fysisk angrep på andre og det er helt uakseptabelt.

https://resett.no/2020/08/23/sylvi-listhaug-om-angrepet-pa-sian-i-norge-er-det-lov-a-si-negative-ting-om-profeten-muhammed/

Rødt mener SIAN sprer hat – kritiserer politiet, Av Einar Hammer - 22. august 2020 | 20:57

Leder Lars Thorsen i Stopp islamiseringen i Norge (SIAN) med stand på og demonstrasjon på

Siavash Mobasheri og Jorunn Folkvord i Rødt mener at politiet beskytter rasisme og hat – og at de motarbeider antirasisme.

Rødt-politikerne anser at Lars Thorsen fra SIAN sprer hat, og at i ytringsfrihetens navn får Thorsen politibeskyttelse for å spre hatet sitt. …

– I Oslo har de lagt sin elsk på å møte opp i boområder der det bor mange med minoritetsbakgrun ,---

– Synd at ingen av de mer enn 60 politibetjentene hadde i oppgave å verne om straffelovens § 185, som også kalles rasismeparagrafen. Da kunne Sian sine hattaler avsluttes ganske raskt. Men sånn var det ikke, skriver de, og legger til:

– Synd var det også at politiet bare brydde seg om ytringsfriheten til de som var kommet til Furuset for å plage lokalbefolkningen. Før demonstrasjonen var i gang ransaket politiet antirasister og tok fra dem megafoner, rytmeinstrumenter og annet folk hadde tatt med for å bidra til støydemoen.

--- – Hvis Oslo-politiet skal gjøre sitt for å roe situasjonen må ikke antirasister oppleve å bli sett som fiender, mener de.

https://resett.no/2020/08/22/rodt-mener-sian-sprer-hat-kritiserer-politiet/

 Venstreekstreme aktivister hyller vold mot politiet og SIAN, Av Lars Akerhaug - 22. august 2020

Hyllesten kom etter sammenstøt på Furuset i Oslo. … Den venstreekstreme gruppen Tjen Folket hyller vold mot SIAN og politiet på sitt eget nettsted.

Gruppen legger med stor entusiasme ut om hvordan kampene utviklet seg mellom politi og demonstranter.

«Massenes raseri spredde seg som CS-gassen i lufta. Egg ble erstattet av flasker, og flasker erstattet av stein. Det var nå knapt mulig å se fascistene og på mange måter var det ikke lenger de som sto i sentrum. Nå handlet konfrontasjonen hovedsakelig om massenes heltemodige kamp mot politiet. Politiet og deres biler ble angrepet med stein», skriver Tjen Folket.

 Mest ekstreme: Tjen Folket er den mest ekstreme av de radikale venstresidegrupperingene i Norge. Gruppen har lenge sett på seg selv som de ekte arvtakerne etter AKP (m-l)-tradisjonen, etter at Arbeidernes Kommunistparti slo seg sammen med Rød Valgallianse og ble med i Rødt i 2007.

https://resett.no/2020/08/22/venstreekstreme-aktivister-hyller-vold-mot-politiet-og-sian/

 Politiet forsvarer gassbruk på Sian-demonstrasjon i Bergen, Av Redaksjonen, 23. august 2020 | 16:56

… Politiet er blitt kritisert for å forsvare Sian, da flere personer gikk til angrep på Lars Thorsen og Sians medlemmer. Politiet beskyttet seg selv med skjold, og sprayet tåregass på motdemonstrantene, for å avverge vold.

– De som kommer med kritikk, burde ta en titt på videoopptakene fra situasjonen og se at dette var noe vi gjorde etter at sperringene ble brutt, sier driftsenhetsleder Morten Ørn i Bergen-politiet til NTB….

– Alternativet ville blitt at vi tok i bruk køller, og politiet ville vært i stort undertall. Da kunne det blitt større skader på både politiet og ungdommene, sier han videre.

Ørn mener at lørdagens uroligheter bygger på en manglende forståelse av ytringsfriheten og politiets rolle i å verne om den.

https://resett.no/2020/08/23/politiet-forsvarer-gassbruk-pa-sian-demonstrasjon-i-bergen/

KrFs fylkessekretær støtter voldsmannen ..: «en god gutt som har ofret mye», Av: Øyvind Thuestad   23. august 2020

KrF-politikeren Sondre Olsen (bildet) støtter «gutten» som slo ned Lars Thorsen. Han har likt en tweet fra Morten Gulden, som er aktiv i MDG.

Fylkessekretær Sondre Olsen i Vestland KrF støtter mannen som slo Sian-leder Lars Thorsen til blods i Bergen i går.

 --- – Jeg tror han som slo ned Sian-lederen er en god gutt som har ofret mye og først og fremst fortjener vår støtte nå i denne vanskelige tiden, skrev Gulden. 853 har i skrivende stund likt meldingen.

… https://www.document.no/2020/08/23/slaget-i-bergen-krfs-fylkessekretaer-stotter-voldsmannen/

 VGs tendensiøse krigsretorikk: – Politiet brukte «kjemiske våpen» og «gasset» demonstranter

Av: Øyvind Thuestad   23. august 2020

Ifølge VG brukte bergenspolitiet kjemiske våpen i Bergen lørdag. Ja, de «gasset» motdemonstrantene, ifølge avisen. Befinner vi oss i Norge i 2020? Eller i Tyskland i 1943?

 Hva mener VG selv? Nei, det holder ikke å dekke seg bak hva et intervjuobjekt sier. 21-årige Lene Martinsen burde bli beskyttet mot seg selv.     – Jeg ropte «ikke bruk kjemiske våpen mot barn». Så kom politiet og gasset oss. I pressens Vær Varsom-plakat punkt 3.9 heter det at man skal vise «særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.»

Når et intervjuobjekt anklager politiet for å bruke «kjemiske våpen» og «gassing», burde det ringe en bjelle, eller hva, ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro?

 … Da SIAN-leder Lars Thorsen plutselig ble angrepet, brøt fullt kaos løs. Mange av motdemonstrantene reagerte negativt da de så politiet legge angriperne i bakken, forteller hun. Så tok politiet på seg gassmasker.

– Jeg ropte: «Ikke bruk kjemiske våpen mot barn». Så kom politiet og gasset oss. Jeg ble gasset, sier Martinsen.

La oss først slå fast fakta, siden VG ikke gidder å gjøre det: Sian hadde tillatelse til å demonstrere på Festplassen i Bergen lørdag. Motdemonstrantene var henvist til Tårnplassen, flere hundre meter unna. De hadde ingen tillatelse til å demonstrere på Festplassen.

Motdemonstrantene ga ikke bare blaffen i det, de gikk til voldelig angrep på Sians lovlige demonstrasjon.

 … Martinsen ropte «ikke spray kjemiske våpen mot barn» igjen. VG beskriver noe som til forveksling høres ut som en barnehage på utflukt i Nygårdsparken. Der ankommer noen svært aggressive SS-offiserer og sprøyter kjemiske stridsmidler mot sivilbefolkningen. Hjelp! Hvor er Genèvekonvensjonen? Hvor er FN? Menneskerettighetene..?

… Politiet: – Helt nødvendig maktbruk

 https://www.document.no/2020/08/23/vgs-skandalose-krigsretorikk-politiet-brukte-kjemiske-vapen-og-gasset-demonstranter/

 Byrådsleder i Bergen – AP - ber om møte med politiet etter lørdagens uroligheter

Av: NTB   23. august 2020, Roger Valhammer er byrådsleder i Bergen.

Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) ber om et evalueringsmøte med politiet etter urolighetene rundt Sian-demonstrasjonen i Bergen sentrum lørdag.

… – Selv om SIAN ikke er velkomne i Bergen, har de rett til å ytre seg og demonstrere, og det er ikke noe Bergen kommune kan si ja eller nei til, skriver Valhammer.

https://www.document.no/2020/08/23/byradsleder-i-bergen-ber-om-mote-med-politiet-etter-lordagens-uroligheter/

Vold i Bergen mot Sian-leder Thorsen: Noen reaksjoner på sosiale medier, Av: Halvor Fosli   22. august 2020:… – Flere og flere folk kom for å demonstrere mot SIAN. De ble skikkelig «trigget» da taleren sa at Mohammed var en falsk profet. Da stormet de ham, og han ble slått ned og begynte å blø fra fjeset, forteller et øyenvitne på stedet til VG.

Her kan vi skyte inn at det jo selvsagt er slik at for alle andre enn muslimene, så er ikke Muhammed en ekte profet, i  betydningen at han formidler et sant budskap fra gud. Andre religioner har, som vi vet, sine egne profeter, vismenn, frelsere og religionsstiftere. Det må vi jo bare leve med.

… Det disse inkompetente og uansvarlige antirasistene i Oslo mot Rasisme, Rødt Oslo, Radikal Portal, Alna mot Rasisme osv ikke skjønner er at de skaper et monster med unge sinte menn ved å akspetere eller benekte utført vold, ( I tilfellet med Bergen idag kan de ikke benekte), og det monsteret vil deretter snu seg mot dem.

Men mange har engasjert seg i dag. Sosiolog og skribent Kjetil Rolness skriver på sin Facebook-vegg: Nyttige idioter fortsetter å arbeide målrettet og fysisk for å gi SIAN maksimal medieoppmerksomhet og gjøre lederen til martyr. Kanskje andre og mer fornuftige antirasister burde si tydeligere fra at det skader saken å skade andre?

Linda Noor: Minotenk,  holdt en mer åpen tone, og ville ha innspill:

Hvordan kan vi forhindre at motdemonstrasjoner mot SIAN blir fysisk voldelige? Kan vi ASAP begynne å legge noen veldig gode planer for det? Bente Jørgensen, en aktiv samfunnsdebattant på sosiale medier, skrev:

Dessverre tror jeg at SIAN ikke gagner saken. De er FOR provoserende. … . SIAN er nå sin egen versjon av hatefullt idioti. …

«Etter at Sian-folkene var dratt, snudde raseriet seg mot politiet. Flere kastet gjenstander på politifolk.  – Full jubel når politiet trekker seg tilbake, rapporterer BTs reporter.

… Per-Willy Amundsen i Frp har også kommentert hendelsen:

Avskyelig å se islamister og/eller venstreradikale utøve vold mot meningsmotstandere på norsk jord. Man kan mene hva man vil om SIAN, men dette er et anslag mot ytringsfriheten. Like avskyelig å se de samme intolerante demonstrantene rette sin aggresjon mot politiet. Dette er ikke akseptabelt i et demokrati.

Statsviter og forfatter Sylo Taraku (Ap) i den sosialdemokratiske tankesmien Agenda skrev på sin vegg:

… Vi har et ansvar for å fordømme alle former for vold og ekstremisme uansett hvor enige vi ellers måtte være med voldsutøvere i sak. Å svare på ekstreme ord med ekstreme handlinger er ikke veien å gå.

Byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer (AP), skrev dette på FB i kveld:

I dag har noen få tilreisende fra SIAN igjen spredt sin rasisme og sitt hat i Bergen. Verken de, hatytringer eller rasisme er velkomne i Bergen. Noe av det vakreste med byen vår er folkene som bor her; rausheten, det inkluderende sinnelaget og blikket vendt utover mot havet og verden – ikke innover og bakover. Derfor gjør det så vondt å måtte høre på ekstremister som SIAN, og vi er en samlet by som stiller opp for bergensere med muslimsk tro.

Selv om SIAN ikke er velkomne i Bergen har de rett til å ytre seg og demonstrere, og det er ikke noe Bergen kommune kan si ja eller nei til. Det er kun politiet som kan stoppe en demonstrasjon eller markering av sikkerhetshensyn, og det er derfor også motdemonstrasjonen ble lagt til Tårnplass – fordi politet ba om det. I dag har vi sett enkelte bruke vold mot SIAN-lederen.

https://www.document.no/2020/08/22/vold-i-bergen-mot-sian-leder-thorsen-noen-reaksjoner-pa-sosiale-medier/

Krenkede muslimer regjerer gatene med vold. Politiet i Bergen: – Som forventet,  av: Øyvind Thuestad   22. august 2020-  Sian-leder Lars Thorsen slik han så ut etter overfallet. Skjermdump fra video.

Slaget i Bergen: Mens jeg skriver dette, bevokter 40 kampklare politifolk politistasjonen i Bergen. Rasende muslimer har angrepet en lovlig demonstrasjon, brutt sperringene og banket opp han som holdt appell. Politiets kommentar: – Det var som forventet.

 At voldsromantikerne på venstresiden allierer seg med innvandrere fra voldskulturer, har vi sett før under Sians markeringer. Som vanlig er det heller ikke vanskelig å se hvor medias sympati ligger. Men politiets reaksjon er skandaløs.

«Ungdommer» ble provosert av det Sian-leder Lars Thorsen sa om Mohammed:

– Flere og flere folk kom for å demonstrere mot SIAN. De ble skikkelig «trigget» da taleren sa at Mohammed var en falsk profet. Da stormet de ham, og han ble slått ned og begynte å blø fra fjeset, forteller et øyenvitne på stedet til VG.

Bergens Tidende snakket med politiets operasjonsleder i Vest politidistrikt, Per Algrøy.

– Ble dette verre enn dere ventet?

– Det var absolutt forventet med både demonstrasjon og motdemonstrasjon, så dette var vel som forventet, sier Algrøy.

Bergenspolitiet sviktet kapitalt i å opprettholde ro og orden i Bergen i dag. BT omtaler det som skjedde som «fullstendig kaos», og etterpå presterer de å føye skam til skade ved å si at det som skjedde, var «som forventet».

… De var krenket. Sian hadde krenket deres religion, og politiet hadde beskyttet Sian! Politiet skulle ha beskyttet de «mindreårige», men brukte i stedet tåregass mot dem!

Dette er gjenkjennelig, vi har hørt det før. Denne uken var jeg i Nord-Gudbrandsdal tingrett og hørte en annen krenket muslim forklare seg.

– Jeg bestemte meg jo samtidig for å tenne på begge. Jeg tenkte at Koranen var blitt krenket, så jeg måtte tenne på kirkene.

• – Jeg ble veldig, veldig sint. Jeg måtte tenne på kirkene fordi Koranen var blitt krenket

Mønsteret er tydelig: Muslimer som føler seg krenket på vegne av sin religion, handler i hellig vrede. I blindt raseri. Ikke slik å forstå at det er tilfeldig hvem eller hva raseriet retter seg mot, raseriet har definitivt en retning, men det er uten sperrer.

Og det er ikke bare øyeblikkets raseri. I leiligheten sin på Dombås hadde Abdul god tid til å tenke seg om.

… – Tenkte du over hvordan folk ville oppfatte at kirkene ble brent ned? spurte aktor Lars Rune Ringvik.

– Nei.

Når profeten er krenket, oppstår en unntakstilstand hvor det ikke er nødvendig (eller i det hele tatt mulig?) å beherske seg.

Kan man se for seg en kristen nordmann tenne på en moské som hevn for at en muslim hadde tent på en bibel?

Hva med en flokk kristne som stormer en lovlig muslimsk demonstrasjon og banker opp personen som holder appell fordi han krenket Jesus?

… https://www.document.no/2020/08/22/krenkede-muslimer-regjerer-gatene-med-vold-som-forventet-sier-politiet-i-bergen/

Sakset eller sitert fra face, forkortede innlegg:

Hanni Afsar, 9 t  ·

… SIAN er provoserende men det er en del av ytrringsfrihetspakken i Norge, å kunne håne, krenke, harselere med religiøse gærninger uten at du blir banket til blods.

Er det noe vi ikke trenger i Norge er det agressive muslimer som tar loven i egne hender. Vi er vant med å se barbariet i fri utfoldelse på TV fra Midtøsten, men nå har vi fått volden utenfor vår egen dørstokk. Det er den samme religiøse intoleransen som preger islamske stater.

Kanskje det som er mest tragisk oppi historiefortellingen er voldsromantikerne på venstresiden som forsvarer volden, som står på sidelinjen og observerer når muslimer går til angrep på SIAN uten å protestere. For noen idioter! …

De forklarte at Sian hadde krenket deres religion med politiets beskyttelse. Med andre ord forstår ikke muslimene at politiets oppgave er å beskytte ytringsfriheten, okke som. At det ikke er lov å slå ned mennesker som du ikke liker trynet på i Norge. Vel, da ble politiet en del av problemet.

Vi har fått krenkelseskulturen langt oppi halsen nå! Krenkelse og hevn var også et gjennomgående tema under kirkebrann-rettssaken mot somalieren «Abdul». Han kom stadig tilbake til krenkelsen han hadde følt som muslim etter koranbrenningen i Kristiansand.

… Fy faen, nok er nok nå! Vi har nådd the tipping point. Begeret er fullt. Og pressestøtten til den innvandringsliberale ljugepressen må opphøre.

Karine Haaland 1 d  ·

For ordens skyld: Å kritisere Si_an er tydeligvis upopulært på min venneliste. Det får være greit.

Men da må jeg bare være ryddig og si fra at denne organisasjonen har jeg personlig ingen tro på.

… Når det gjelder Si_ans evne til å skape engasjement omkring de endringene som skjer i Norge idag, har jeg ingen tro på dette.

… Jeg vet sant og si ikke hva jeg eventuellt skulle vært enig eller uenig med Si_an i. Jeg aner ikke noe om dem og jeg orker ikke krangle mer med dem eller høre om dem.

 Kommentar fra Nei til islam: Vi lurer på om noen forstår rett det Haaland her skriver.

 Maria Zähler: … Vi lever i et land der vi inntil nylig har kunnet si hva vi vil om religion og ideologi. Det handler om essensen i et fritt samfunn. Og det er nettopp denne essensen, grunnmuren, våre frihetsverdier, som nå blir angrepet av bokstavtro muslimer og deres nyttige idioter, venstreradikale tullinger.

Jeg er ikke noen SIAN-tilhenger. Jeg opplever at den islamkritikken jeg fremfører er annerledes enn det de gjør. Men jeg står opp for deres rett til å drive på … Disse folkene klikker og stormer barrikader fordi noen "krenker" deres religion. Hvor blind kan man bli om man ikke ser hvor sykt det er? Dette er det samme religiøse tyranniet som preger muslimske land, og vi importerer det. De som ikke ser det nå, vil aldri se det. Vi som ser det, har å snakke ut om det. Det er vår klare plikt.-

Redaktør i Liberaleren: Bent Johan Mosfjell, 1 d  ·

1) En rettsstat fordrer ytringsfrihet og organisasjonsfrihet for alle.

2) SIAN er intellektuelt slum som appellerer til det verste i menneskene.

3) De som angriper markereringen, gir SIAN reklame verdt mange millioner og jeg regner dem som reelle støttespillere til SIAN.

4) Mennesker som angriper lovlige politiske arrangementer på denne måten bør straffes svært hardt.

Carl I. Hagen ber Jonas Gahr Støre og andre politikere fordømme voldsovergrepet mot Lars Thorsen i Bergen Av Redaksjonen - 23. august 2020 | 10:53

https://resett.no/2020/08/23/carl-i-hagen-ber-jonas-gahr-store-og-andre-politikere-fordomme-voldsovergrepet-mot-lars-thorsen-i-bergen/

https://resett.no/2020/08/23/reagerer-pa-mediadekning-under-sian-demo-ifolge-nrk-er-dette-en-gutt/

https://resett.no/2020/08/22/rodt-mener-sian-sprer-hat-kritiserer-politiet/

Karine Haaland: I Bergen kan ikke en rekke artister delta på et arrangement fordi lokalet et 25% eid av Dan Odfjell. Og Dan Odfjell er medeier i Resett.

Rødt, MDG og SV er pådriverne bak boikotten. Begrunnelsen er at "man må ta et oppgjør" med "hatefulle holdninger". Spesiellt etter moskéangrepet i Bærum.

Resett og Odfjell blir her altså forsøkt koblet til ugjerningene i Bærum. Et drap og et terrorforsøk.

Artistene og politikerne som ønsker å håndtere slike ugjerninger velger å gjøre dette gjennom boikott av arrangementer og lokaler, eid av personer de på urederlig vis forsøker å knytte til et drap, og stempler som "hatefulle".

Hva er det meningen at skal komme ut av slikt?

Denne saken er fra ifjor, men aktuell idag. Wokeriet, cancelkulturen og boikotteriet fortsetter med full styrke.

Sylvi Listhaug, 2 t  ·  STOPP VOLD MOT POLITIET. Håper du leser hele.

I sommer har ungdomspøbler i flere norske byer angrepet politiet for å gjøre jobben sin. Politiet sin oppgave har vært å ivareta en av de viktigste norske og vestlige verdiene, ytringsfriheten som er grunnlovsfestet. Det startet i Trondheim da ungdommer angrep politiet med stein. Politiet måtte låse seg inne i bilene, i påvente av forsterkninger. I bydel Alna i Oslo angrep også sinte ungdommer og motdemonstranter politiet når de gjorde jobben sin. Det er interessant at Shakeel Rehman i Agenda magasin mener at «antirasistene utnyttet sint muslimsk ungdom» til å angripe politiet. Siste eksempel fikk vi fra Bergen der personer som gjennomførte en lovlig demonstrasjon ble fraktet blødende fra arrangementet. Grunnen var at vedkommende hadde fornærmet profeten Muhammed. Også her ble politiet angrepet og i etterkant måtte politiet sette inn 40 politibetjenter som skjold rundt politihuset. Politiet mener angrepet var godt koordinert. Det har vært kastet stein, tomater og andre gjenstander.

Angrep på politiet og undergraving av politiets autoritet er farlige tendenser som er en viktig ingrediens i det som er svenske tilstander. Dette er det som blant annet kjennetegner arbeidshverdagen til politiet i flere svenske byer som Malmø, Gøteborg og Stockholm. Vi er på god vei også i Norge. Vi ser en foruroligende tendens i flere byer.

Dessverre ser vi at disse ekstreme kreftene, som er en fare for opprettholdelsen av lov og orden, også har støtte i politiske kretser på venstresiden blant annet Aps leder i Bergen Geir Steinar Dale. Det er nesten ikke til å tro. Det er ikke en dag for tidlig at politiet nå sier fra! Morten Ørn fra Vest politidistrikt sier: «Vår autoritet er på et minimum nå. Vi har politikere som legitimerer aggresjon mot politiet. De setter oss i en vanskelig posisjon..» Jeg lurer på om Jonas Gahr Støre støtter lederen i Bergen? Hvor er Lysbakken og den aldri hvilende Moxnes? Hvor er Statsministeren og regjeringspartiene? De bruker å være veldig ivrig i andre saker.

Angrep på politiet er angrep på norske verdier, og er totalt uakseptable. I Norge har vi respekt for politiets jobb. Deres oppgave er å passe på at lov og orden overholdes, og stoppe angrep på våre grunnleggende verdier. Angrep på folk som sier sin mening skal vi alle stå opp mot.

La det være klart; I Norge er det lov å kritisere islam og profeten Muhammed og alle andre religioner. Det er politiets oppgave å stoppe de som forsøker å kneble ytringsfriheten.

Syretesten på om man står opp for ytringsfriheten er om man også står opp for de meningene man virkelig ikke liker. Da skal man ikke ha forståelse for at ytring møtes med vold.

Vi skal ikke akseptere at svenske tilstander får fotfeste i Norge. Da må politiet få anerkjennelse for jobben og støtte, ikke uberettiget kritikk for å gjøre jobben sin. 563 kommentarer

 Halvor Fosli, 58 min  ·

Sterk tekst av Mina Bai, som har iransk bakgrunn. Hun frykter at den muslimske voldskulturen mot "blasfemikere" også vil ødelegge vestlige land:

"Bråket vi har med disse folka har vi hatt i 1400 år. Mange av oss på den andre siden av kloden måtte bøte med livet for en slik mentalitet, intellektuelle fra Tyrkia til Iran, fra Egypt til Nigeria og Bangladesh hugget i hjel av vanlige folk som blir rost som helter av vanlige muslimer. Nok er nok. Noen må forby slike motdemonstrasjoner, nettopp fordi disse folka gang på gang har drept, hugget i hjel, angrepet folk som har kritisert dem. Volden de har vist og viser er det det eneste de kjenner til i møte med sinne å bli krenket."

 Mina Bai, 9 t  ·

… Jeg har selv muslimsk bakgrunn og daglig er jeg i argumentasjon med folk i Iran der vi har blasfemilov og dødsstraff for blasfemi. I mitt land, er det slikt, at du lærer at du MÅ ikke fornærme helligheter. sånn er det bare. Dette er premissene nesten for samtlige muslimske land. Gjør du det, fæle ting skjer deg. ferdig snakket. Nå vil jeg ikke gå inn i SIANs budskap og demonstrasjon ogsv men mentaliteten at dersom du fornærmer profeten og "helligheten", fortjener du alt som kommer til deg. Denne mentaliteten må nøytraliseres i vesten, men i stedet blir forsterket av disse Rødt folka og deres gjeng og anti demonstrasjon. Det er et Anti-demokratisk problem de har, nettopp fordi disse krenkede folka har en voldsbagasje. Om ingen gir SIAN oppmerksomhet, kommer ca.10 stykker, preker og er ferdig med det. Bråket vi har med disse folka har vi hatt i 1400 år. Mange av oss på den andre siden av kloden måtte bøte med livet for en slik mentalitet, intellektuelle fra Tyrkia til Iran, fra Egypt til Nigeria og Bangladesh hugget i hjel av vanlige folk som blir rost som helter av vanlige muslimer. Nok er nok. Noen må forby slike motdemonstrasjoner, nettopp fordi disse folka gang på gang har drept, hugget i hjel, angrepet folk som har kritisert dem. Volden de har vist og viser er det det eneste de kjenner til i møte med sinne å bli krenket. Forrige uke var det en rettsak av en somalier som hadde tent på to kirker fordi han ble krenket av SIAN. I Nigeria ble forrige uke en synger dømt til døden for mildt blasfemiske tekster. En annen ble hugget i hjel i Pakistan av en ung mann uken før. Man må prøve å snu denne trenden ellers vil dette fortsette slik den har fortsatt fra våre beste intellektuelles drap i Østen til Salman Rushdi og Charlie Hebdo osv og til alle andre som lever med politibeskyttelse fordi de har fornærmet "hellighet" i vesten. Det eneste hellighet i vesten er frie tanker som må beskyttes ellers blir det INGEN sted i verden man får anledning til å kunne uttrykke seg trygt lenger.

Her følger, som vi lovet i innledning, et tablå fra vår egen krattskog, eller blomsterhave, alt etter som:

http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html

og om krenkelser brukt som religiøst instrument

 http://neitilislam.blogspot.com/2012/08/multikulturalisme-og-sannhet.html

Allah som skapt for manipulatører – eller bøller; multi en form for omvendt rasisme

http://neitilislam.blogspot.com/2012/10/ingentin-med-islam-gjre.html

 http://neitilislam.blogspot.com/2013/11/moskeer-og-undergravere.html

 http://neitilislam.blogspot.com/2015/03/ufarliggjring-av-det-farlige.html om Gule bl a og ekstremisme

 http://neitilislam.blogspot.com/2016/10/hodne-saken-er-islam-en-religion.html . er islam en religion, pluss Hodne-saken

 http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/sosialister-flirter-optimistisk-med.html - muslimene har ikke dårlig tid – sml sosialistene og parisopprøret

http://neitilislam.blogspot.com/2012/09/norge-trygghetens-hus-dar-al-amin.html - trygghetens hus

 http://neitilislam.blogspot.com/2013/12/uthulingen-av-ytringsfriheten-og.html - om bl a SIAN i Kristiansand

http://neitilislam.blogspot.com/2016/02/innlullet-i-mullanes-spindel-bevisst.html

 http://neitilislam.blogspot.com/2014/06/hatefulle-ytringer.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2014/09/de-nye-sofistene.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2014/11/pa-mikroplanet.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html

 http://neitilislam.blogspot.com/2011/04/diktaturet-med-fascistoidene-nrmer-seg.html

 http://neitilislam.blogspot.com/2011/05/br-de-islamofile-tavngsbehandles.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/12/regenten-vs-profeten.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/antijihad-legger-ned-vapnene.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/hva-hvis-det-hadde-vrt-en-muslim.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/spesialbeskyttelse-av-muslimer-fra-na.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/07/muslimofobe-muslimer.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/06/islams-mange-masker.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/06/er-muslimer-mer-tilbyelige.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/05/ma-vi-sette-et-tak-pa-antall-muslimer.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/05/islamofobi-og-rasisme.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/04/diktaturet-med-fascistoidene-nrmer-seg.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hva-har-muslimene-se-frem-til-i-norge.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ikke-for-fornrme-noen-men.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hatet-mot-vesten-og-spesielt-de-kristne.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/muslimsk-verdensvid-identiteskrise.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/islamiseringen-av-det-kollektive.html

om artister for afghanere – korrekte emosjoner

 https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/var-narcissisme-og-islams-ddelig.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/fremtidens-terror-i-norge.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/personlighetsforstyrrelser.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islams-rasjonalitet.html

om hva kommunistene og nazistene sa

https://neitilislam.blogspot.com/2014/03/kristiansand-darepolitikernes-hovedstad.html

Om dårepolitikere, altså ..

 https://neitilislam.blogspot.com/2013/11/sian-og-den-navrende-redaksjonelle-linje.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2012/01/nar-antirasister-motarbeider-seg-selv.html

 https://neitilislam.blogspot.com/2013/12/uthulingen-av-ytringsfriheten-og.html

Tumyr som en ny Havel i Kristiansand?