Preses i Den norske kirke Haugland Byfuglien påbyr oss å ikke
frykte, - ikke frykte noe, heller ikke ondskapen, det ukjente eller terror. her
Det høres ut som Det ellevte bud, eller, valgfritt, den
ellevte landeplage, nå fremlagt fra høyeste hold under trykk av å være høyeste
autoritet, et supplement, i beste fall, til Gud selv.
Hennes «tukt» virker imidlertid mot sin hensikt: Den minner
om en naiv tro på at det går an å kommandere seg til inderlig og ekte vennskap
med noen, eller til dyp fortrolighet med noen. (Det dreier seg om en analog
mekanisme).
Er ikke dette hovmod på andres vegne? Kanskje forsøker hun å
berolige seg selv, dvs å høyne eget hovmod, for å kunne konservere egen
virkelighetsfornekting, for hun snakker ikke om fryktens rasjonalitet, begrunnelse
og sunnhet.
Frykt ikke – dette blir da en streng formaning om ikke å
forholde seg rasjonelt til virkeligheten i et større perspektiv, et forsøk på å
kanalisere, styre og kontrollere følelser, ja, endog det kollektive følelsesliv.
Det er det samme som å forsøke å konstruere et Nytt Vi med hjelp av et nytt
guddommelig bud i tillegg til De endelig ti bud som allerede foreligger, og som
ikke kan endres eller suppleres av mennesker.
Hun er da ute i terapeutisk ærend, og anvender terapi – så langt
borte fra teologi som mulig - som eneste botemiddel mot rasjonell og begrunnet
frykt. Hun mener at frykten i befolkningen – som hun tydelig har registrert, i
store «mengder», og derfor forutsetter – er irrasjonell, i beste fall noe man
kan stille seg likegyldig til, i verste fall noe man må eliminere, om den er
aldri så rasjonell. For frykten eksisterer, ifølge preses, det er helt tydelig.
Det har hun fått med seg. At det er mye frykt i folket.
Men det hun forsøker å innbille seg selv og andre – idet hun
synes å ville representere Gud selv – er at frykten ikke er rasjonell. Det hun
da egentlig sier er da, fobi for terror, fobi for det onde etc: Ha ikke fobi!
Fremfor alt: Ha ikke islamofobi.
Det er like før huns sier: Ikke ha gudsfrykt, ikke frykt
gud. Hun kunne like godt ha sagt: Ha ikke gudstro, i det hele. Farlig å tro på
Gud?
Ved å erstatte forbi med frykt, håper antakelig preses å
forbedre den alminnelige diskurs om islam og den trussel islam representerer.
Frykt skal nå altså erstatte fobi, men dette er galskap, og helt klart utslag
av – skal vi si sykelig? - fobi.
Frykt har alltid vært en rasjonell størrelse. Fobi er en
irrasjonell størrelse. Nå er de plutselig blitt identiske. Med Kirkens – og Guds?
- velsignelse!
For kan Haugland Bufuglien virkelig mene at folk har en
irrasjonell frykt for islam og alt det andre hun lister opp?
Situasjonen er uhaldbar, både etisk og realpolitisk, sier
Gunnar Skirbekk. Og det går ikke over. her
Men frykt ikke, sier altså Bygfuglien. Forhåpentlig ikke
implisitt: Og glem for all del Gud oppi det hele.
