De fleste har vel hørt ordet eller navnet Satan; men gjerne uten å få med seg det vesentlige. Hvordan få best innsikt? Gjennom myte eller vitenskap? (Eller kanskje rent analytisk?)
Dette skal det handle om i det følgende.
Færre har i dag hørt om Job, den forfulgte, som han kalles. Han levde lenge før Kristus. De fleste frykter Satan, en noe ullen størrelse i manges øyne. Det er kanskje på tide å bestemme eller definere hvem Satan er. Og vi skal forsøke å plassere ham blant oss i dag; vi skal plasserer ham i høy stilling, fordi Satan var vitterlig høyt plassert i «hierarkiet». Han jobbet visst som redaktør i en veldig kristen stiftelse. (Stay groundede!).
Job var en veldig rik og mektig person som syntes å ha alt på styr, eller under kontroll.
Men det han ikke visste, var at det var spesielt en som var ute etter ham og denne var på samme måte som Job en Guds skapning, intet mindre. Så hvem kunne mistenke denne skapningen, Satan?
Hvem ville tro at Satan ville gå i rette med Gud fordi Job fikk lov til å være en rik og rettferdig mann?
Gud må ha blitt forbløffet over Satans frekkhet, da han
spurte om å få teste Job, men ga etter og ga i første omgang Satan lov til å ødelegge
Jobs fysiske eiendommer. Satan ødela alt det Job eide på kort tid, og til og
med Jobs barn ble tatt av dage.
Hvordan reagerte Job? Han klandret ikke Gud eller Guds rett og integritet. Satan gikk derfor løs på Job’s helse og personlighet. Gud tillot også dette, men advarte Satan, (Gud var ikke direkte ansvarlig for Jobs lidelse), Gud sa: Du skal ikke drepe Job. Satan ble «snillist», dvs emosjonelt korrekt, på Guds befaling!).
Deretter ble Job angrepet av den ene sykdommen mer alvorlig og pinefull enn den andre.
I dag kan vi snakke om sadisme her, eller om psykopati? Satan psykopat? Nyter han lidelse, at andre lider?
Og hva med Jobs venner? Job aksepterte lidelse i seg selv som uunngåelig og utholdt tålmodig smertene.
En av vennene mente at Job måtte ha syndet, siden lidelsene måtte sees på som en straff fra Gud.
Hvis Job tilsto og vendte seg ytterligere til Gud, var det
håp. Hvis det ikke var Job, var det kanskje noen av barna som hadde syndet,
mente en annen venn? Det kom også flere forsalg til forklaring. Etc. Ta og les!
Job ble meget såret og lurte på om det var mulig for ham å
få tre frem for Gud og bli prøvet for Guds domstol der. En annen av vennene
mente at en slik prøvelse ville vise Job at han hadde tatt feil og at han så
ville angre. En av dem sa at alle mennesker synder og trenger å omvende seg. Og
så videre …
Hva skal man vel med gode venner? Bare det kunne komme en uskyldig som kunne føre saken min for Gud? grublet Job. I en urettferdig verden og i en verden uten venner, må et rettferdig menneske vente på at det dukker opp en frelser som kan vinne saken.
Kan en uskyldig som lider noen gang forstå Guds veier og kjenne Guds vilje? Spør Job. Han kan ikke finne Gud, sier han, men alt peker på at viser meg altfor sto oppmerksomhet, mens han ser over med hva de onde har fore. Og ingen av vennenes «gode» råd hjelper en uskyldig lidende. De hjelper i stedet Satan, in situ.
Job begynner så å liste opp hva galt han ikke har gjort, en liste på ti punkter. En av vennene sier: Synden er ingen match for Gud; ingen rettferdighet er en gave til Gud. Bevis at din visdom er tilstrekkelig til å gi deg rett overfor Gud.
Jeg er overveldet og ikke i stand til å svare, sier Job.
Vil du forbanne Gud for å kunne rettferdiggjøre deg selv? lyder et spørsmål.
Job sier nå: Når jeg nå ser Gud, tilstår jeg min synd og ser Hans makt.
Det ender nå med at bønn bringer forsoning og tilgivelse, og
gjenopprettelse. Job fikk ny helse, nye barn og ny rikdom. Skulle Satan ha bedt
Job be til Gud om å få tåle mer lidelse?
Hvor finne vi Satan i dag? Kan vi finne Satans antitype i
visse kristne redaksjoner i vårt lille land? Kan vi der finne aktører som
faktisk går ett eller flere skritt lenger enn det Satan gjorde, da han ville,
og fikk lov til av Gud, å plage Job?
Ja, vi finner slike personer, jeg skal unngå å nevne navn, men en slik person i dag er lys levende – for å bruke metaforer - og arbeider for gode saker som f eks ytringsfrodomen eller trosfriheten, universelt, og denne personen får Statsstøtte, tro det eller ei (vi kan vel si at hvis Staten er Gud, så er dette en ekte Satan, siden det er Staten som her hjelper Satan – til å få folk til å lide mer!
Tro det eller ei.
Denne Satan ber faktisk også Gud, i tillegg til Staten, om
at troende kristne i sitt FaderVår skal be om å få lide mer. Noen skal kanskje
til og med be om å få lide mer enn Job, hvis noen skulle være så perverse at de
ber om det, om å få lide mer, altså, til og med mer og kanskje mye lenger og
dypere enn det Job fikk lide.
For bønnen til Gud om å få lide mer, har ingen begrensninger
på seg. For vår Satan av i dag, må dette være en ekstra trøst. I dag skal mennesker,
troende mennesker, voksne så vel som barn, selv be om å få lide. (Satan
presiserer ingen spesifikk grunn for at du skal lide mer).
Slik tror Satan av i dag at han slipper ansvaret og kan
fremstille seg for Gud som ekstra from: Satan skal liksom vise Gud at han er
blitt mye bedre og mye mindre ond nå enn forrige gang, (før Fallet), da han
fikk Job til å lide, på personlig oppfordring til Gud. Det er nå ikke lenger han
som ber Gud om få testet Job, så han kan få lide, det er den troende selv, som
skal be om å få bli testset og få lide. Slik får Satan av i dag vist Gud hvor god og
dydig han er blitt. Han skryter overfor Gud om at han er blitt emosjonelt
korrekt. Han har funnet kuren: Bare mennesker selv ber om å få lide, slipper
både Gud og Satan fra det. Satan tror at Gud er svært tolerant og absolutt for
religions eller trosfrihet og lett å manipulere. (Stalin var imot krenkende ytringer).
Lidelsen blir med andre ord det enkelte menneskets ansvar og
skyld. Satan og Gud kan toe sine hender. Og dette liker Satan. Satan må gni seg
riktig godt i hendene: Han vet at intet menneske kan frelse seg selv. Han mener
at han har klart å lure Gud en gang for alle. Og han tror han har vunnet, med
list. Han har satt seg opp over Gud, en gang for alle. Ingen kan styrte ham. Tror
han. Nå kan han som sadist vite at han har Guds aksept for lidelse, hvis den
troende bare ber om å mer av den. Tror han. For slik er Satan som redaktør i en
kristen publikasjon av i dag, i et kristent magasin som sender ut sine numre
gratis, til dem som ber om å få dem tilsendt gratis. Ber man om å få
publikasjonen tilsendt, ber man faktisk ikke bare om at en selv skal få lide
mer, men om at også andre skal lide mer, ike minst i form av større
skyldfølelse. Hele mennesket, hele menneskeheten, skal altså be om å få en
oppfordring til å lide. Kommer ikke en slik oppfordring fra Satan? Vel, den
kommer fra ham vi her med en metafor kan kalle Redaktør-Satan.
Men dette går jo ikke an, vil du si? Satan eksisterer jo
ikke; han er gjort maktesløs gjennom Kristi verk på korset. I dag fins det i
høyden destruktive demoner, som vi i Jesu navn kan be ryke og reise, med Guds
autoritet, i Jesu av Nazareerens navn, Amen, - tror de naive og sender sin økonomiske
støtte og sitt bidrag til den kristne redaksjonen, som altså trenger mer støtte
enn bare statsstøtte, for å kunne viderebringe og misjonere med sitt
«vidunderlig» sataniske buskap. «Herre, gi meg mer lidelse».
Satan lokker offeret, som ber om å få lide, til å tro at Gud vil det, altså gjøre den som ber til et offer, et offer som attpåtil fortjener å lide mer, og da som et bedre eksempel, til etterfølgelse, for andre!
Og da får vi: Blame the Victim! Lidelse er
seier! Satan vil da fristes til å klandre eller anklage Gud for at han ikke
bringer mer lidelse, hardere lidelse, mer virksom lidelse … ! «Skal Gud ha sagt
at du ikke skal lide»? (Det stemmer dårlig med teksten. Å lide mer må da være
bedre? Skal ikke Adam svette i sitt arbeid, skal han ikke svette blod? Skal
kvinnen lide mer under sine fødsler? Fins det noe bedre enn lidelse, skal man
oppnå Guds gunst?).
Lidelsen i seg selv er kanskje en perle, en skatt, en glede i seg selv – og langt frommere enn dette å lide for å kunne oppnå et mindre edelt mål, nemlig selvforherligelse? Lidelsen i seg selv som en fortjeneste i seg selv?
-Amen, sier Satan til dette.
Også Gud må da elske lidelsens opphøyde skjønnhet – skjønnheten for skjønnhetens del? A joy for ever?
Søker Satan å få lurt Gud selv til hovmod? (Da forstår han
ikke hvem Gud er).
Satan er misunnelig: Han vil ha hevn på sin Skaper og mener
han har rett til det. Han taler på vegne av mennesket, som ikke lider nok! Han
spør ikke mennesket, han kommanderer eller overtaler mennesket, ved å baktale
både Gud og mennesket. Selv tror han at han er god. Han ser ikke sin egen
godhetsposering, sin egen selvforherligelse. Og samtidig: Han kan nyte at
mennesket lider og ber om å få lide mer. Mennesket blir det fullkomne
instrument; det som Satan kan bruke til eget formål, helt uavhengig av
mennesket egetverd, menneskets og individets egenverdi, dets opprinnelige
hellighet og adelsmerke. Husker du Kants kategorisk imperativ?
Satan her bruker den troende som et offer – for ingen vil jo lide, vi skal jo synes synd på den og de som lider – og her viser Satan seg som den største manipulator, (ideal: master manipulator).
Han bruker mennesker som lider for å spre frykt, for å oppnå
større gunst, eller triumf, over Gud.
Satan kan si: Det er jo alt Guds skyld; det var Guds om ville det, at dere skulle lide, og nå ber dere jo Gud selv (i redaktørens nylig foreslåtte Nye Fadervår) om å få lide mer! Er det kanskje min skyld, (vil både en uskyldig forført sjel - og Satan - spørre)? Han vil ha opprør mot Gud. (Som et apropos: I Koranen nekter Iblis, som tilsvarer Satan, og er Djevelens personnavn, å bøye seg ned for mennesket og tilbe det, slik Allah befaler (se inkonsistensen eller komikken). Lucifer identifiseres i kristentroen med Satan.
(Sånn en passant: DNB-sjef Braathen i Davos: Folk må lære å lide, Hans Rustad 08.07.2022 08:00 https://www.document.no/2022/07/08/dnb-sjef-braathen-i-davos-folk-ma-laere-a-lide/).
Og: Folkerepublikkens president, Kommunistpartiets generalsekretær og leder for den sentrale militærkommisjon, xi jibbing, sier nå omtrent det samme, I klartekst, (kilde cnn i går),
Er redaktørsatan psykopat? De ba jo om det selv, de får som fortjent, kan han argumentere, (baktale). Se hvilken strålende skapelse jeg har fått til … Satan må tro – ha en pervers tro – på at mennesker ikke lider nok! (De må derfor værsågod be om å få lide mer, se tidligere artikler om dette her på bloggen, det er mange av dem).
Det er som
Hank Hanegraaff sier: “Scripture makes it clear that
(though) Satan is often the agent of sickness, he is not always the author of
sickness. Sometimes God is. … humanity’s
fall into life of constant sin terminated by death, rather than Satan, is by
far the primary cause of sickness …”.
Skjønner vi hva Hanegraaff sier, kaster det nytt lys over
«vår nye Satan», vår «Redaktør-Satan», for denne vår Satan ønsker å spille en
mer aktiv rolle nå, i en større rolle enn han noen gang tidligere har hatt når
det gjelder menneskets lidelser og smerter. Vår «redaktør» vil overgå Gud ved å
gjøre seg til en fullmektig - by false proxy - for mennesker, ved å be
dem om å få tåle mer lidelse, (for om mulig å friste mennesker til å anklage
Gud og ikke ham selv).
Vår redaktør har dermed gjort seg til en Satans medarbeider,
med menneskets tillatelse, (i den tro at han ikke kan avsløres som den satan
han nå engang er). Med Guds og menneskets tillatelse kan Satan plage, skade,
påføre sykdom og til og med drepe troende, Job 1 og 2, Luk 22. 31-32, 2 Kor 12.
7-10 og 1 Kor 5. 1-5. Me menneskets aktive medvirkning og bønn, kan skaden og
smerten gjøres mye større – alt til glans for Satan.
Se det: Vår redaktør kan altså påberope seg Gud når det
kommer til lidelse, for mennesket, bare det at han vil ha mer av det, på
ønske fra og autoritet av mennesket selv! Hvilket kunststykke!
Kan så vitenskapen vise oss med sikkerhet, og til vår sunne tilfredsstille, klargjøre for oss hvem psykopaten er?
Som vil fremgå av det ovenstående, kan det være god grunn
til å tro at «myten» - dvs bibeltekstene, i utdrag, i denne sammenhengen – kan være en vel så god veileder som
vitenskapen.
Før du gå og legger deg, bør du få med det denne:
https://www.spiked-online.com/2024/01/28/how-muslim-identity-politics-colonised-education/
Og de følgende:
… Drivkraften som propellerer hvert skritt du tar, stort eller lite, blir filtrert gjennom emosjonene dine. Selv om det er sant at vi forsøker å rasjonalisere beslutningene våre, er emosjoner den første drivkraften, og de setter sine spor. Du kan ikke benekte at det du kjøper er motivert av emosjonene dine, og det samme er de sosiale og emosjonelle forholdene dine.
Transcendensen, gjennomtrengingen og kompleksiteten av emosjoner informerer alt du gjør og måten du forholder deg til omgivelsene dine på. Dette er et ubestridelig faktum. …
Ideen om å få kontroll over emosjonene dine er inkludert i praktisk talt alle bøker om selvhjelp som finnes. Bøkene (og allmennheten) bruker ofte ord som “styre” og “kontroll”. Når du ser disse ordene, er det lett å tenke at emosjoner er som biler, eller kontoer, som du ganske enkelt bare må vite hvordan du skal administrere.
Vel, dersom det faktisk er tilfelle, kan du ikke administrere eller kontrollere noe hvis du ikke forstår hva det er du står ovenfor. I den anledning har nevrologen Antonio Damasio skrevet bøker som Looking for Spinoza og The Strange Order of Things, for å kaste lys over dette temaet.
Hensikten bak denne emosjonelle kraften er å hjelpe deg med å reagere på de tingene som skjer rundt deg. Det sikrer overlevelsen din, og hjelper deg med å komme tilbake til homeostase. Sagt med andre ord, en tilstand av balanse og velvære. Når det er sagt, har de fleste mennesker emosjonelle problemer fordi de ikke vet hva emosjonene deres forteller dem. …
Emosjoner, eller sinnsstemninger, kommer alltid før følelser, og de kommer også ofte før beviste tanker. I Damasios bok Looking for Spinoza og How the Brain Works av Francisco Mora, snakker forfatterne om viktigheten av å forstå forskjellen mellom emosjoner og følelser. De forklarer at emosjoner kommer fra kroppen, mens følelser kommer fra sinnet.
Det første du opplever er emosjoner. Det er den første
reaksjonen på noe som skjer med deg. Den mentale opplevelsen som disse
endringene utløser i kroppen din, er det som former følelsene dine. Følelser
kan være en motiverende kraft, eller de kan være en hindring …
Linken
under må bare leses,
for å få en relevans til diskusjonen om hva en psykopat er. Det viser seg
nemlig vanskelig å beskrive og definere hva psykopati består i, dens vesen. Det
er gjort flere store og viktige undersøkelser der man ha forsøkt å finne nevrofysiske
mønstre, strukturer eller kart i hjernen som kan avsløre hva som betinger
psykopati. En berømt forsker, James Fallon,
er kjent for å ha gjort en stor og god jobb i denne sammenhengen. I 2005
oppdaget han etter scanning og bilder, at hans egen hjerne bar noen typisk psykopatiske
trekk. Han konkluderte med at disse trekkene eller disse strukturene kunne ha
noen med hans aggressivitet og konkurranseinnstilling å gjøre …
Kent Kiel er en annen forsker som jobber på dette feltet. Kiel er overbevist om at psykopater har svekkede relasjoner mellom «deler» i hjernen som bistår med å bearbeide følelser, ta valg og kontrollere impulser og ha målsettinger. Men: Psykopater kan bruke andre deler av hjernen til kognitivt å regulere prosesser som tilhører følelseslivet. Psykopaten kan tenke seg til riktig og galt, vi andre føler oss til det.
Linken, som lvet over:
Se også:
… Robert Hare er en av de største ekspertene innen psykopatisk personlighet og kriminell atferd. Sjekklisten for psykopati, også kjent som PCL-R, er den viktigste ressursen, ikke bare for å oppdage en psykopat, men også for å vurdere deres voldelige tilbøyeligheter. …
Robert Hare uttaler på sidene i denne boken at psykopater (i motsetning til sosiopater) ikke er laget, men født.
“Psykopater er sosiale rovdyr, og som alle rovdyr leter de etter fôringsplasser. Uansett hvor du får makt, prestisje og penger, finner du dem.”
-Robert D. Hare-
La oss se dimensjonene som er vurdert i sjekklisten for psykopati:
- Snakkesalighet / Overfladisk sjarm.
- Egosentrisme / Stor følelse av egenverd.
- Behov for stimulering / Tendens til kjedsomhet.
- Patologisk løgn.
- Utspekulerthet / manipulerende.
- Mangel på anger og skyld.
- Følelsesmessig grunne.
- Svak / mangel på empati.
- Parasittisk livsstil.
- Mangel på atferdskontroll.
- Promiskøs seksuell atferd.
- Tidlige atferdsproblemer.
- Mangel på realistiske langsiktige mål.
- Impulsivitet.
- Uansvarlighet.
- Manglende evne til å ta ansvar for egne handlinger.
- Flere korte ekteskapelige forhold.
- Ungdomskriminalitet.
- Tilbakekall av betinget løslatelse.
- Kriminell allsidighet.
Kommentar: Man får neppe en bedre forståelse av hva psykopati innebærer ved å pugge kjennetegnene over. De skisser opp et altfor generelt bilde og med «god velvilje», dvs ond velvilje, kan litt for mange personer av andre personer få et stempel på seg som ikke korresponderer hverken til vitenskapes eller mytens forståelse av hva det her dreier seg om.
