Hvorfor LHBTQ (– pluss/minus?) Hvorfor er de så populære? Hvorfor støttes de av alt fra prester til redaktører – i kristne redaksjoner, og ellers i alle slags organisasjoner, utvalg og foreninger?
Hva skjer på lærerværelsene? Tør rektorene å «opplate sin munn»? Ser vi en kollektiv
feighet i sving, eller det motsatte: Et tappert mot, en kamp for virkelig
frihet, sant heltemot, edle saker man kan kjempe for, og dø for, om så det
kreves?
Er det fordi det er forbudt å si at noe er hellig og at noe er synd, og at det oppleves som en krenkelse å si at noen lever i synd, ja, at noe er synd i det hele tatt, bortsett fra misunnelse, voldtekt, hor osv ? Er det fordi man er redd for bedehusmiljøenes noe uhygieniske helvetesprekner, fra forna da’r, og for at det hatet man forutsetter skal finnes i disse miljøene skal få utbre seg på nytt? Og kun fordi det står i Bibelen og fordi flere kristne virkelig mener det og tror på det?
Eller stikker det dypere? Er man redd for å bli beskyldt for ha fordommer, intoleranse og være så å si flasket opp på et kollektivt hykleri? Frykter man å bli oppfattet som snever, illiberal og så irrasjonelle at til og med bare en millimeter av skepsis – mot saklig og avveide kritikk - bli ansett som verre enn bare «mobbing» og emosjonell ondskap?
Se denne: Pride: Ikke lenger kjærlighet, men politikk og normkritikk
https://resett.no/2021/06/09/pride-ikke-lenger-kjaerlighet-men-politikk-og-normkritikk/
Eksempel på hypermagi med minst to aktører: Den som fremstiller eller fokuserer på taperne, for å få publikum til å emovere riktig, dvs ta parti for de svake, uansett, og dessuten der det ikke foreligger «skjellig grunn til mistanke» om at de anser seg selv som tapere, og som derfor helt «uskyldige», og hvor de mer enn gjerne evner å forsvare seg selv til overmål bedre enn det hjelperne kan og vet?
Det sier seg vel selv at hjelpere hvis eneste bidrag begrunnes med at det er edelt å hjelpe for hjelpens egen skyld i slik tilfeller kan oppfattes som nokså autoritære, for ikke å si totalitære, arrogante, nedlatende, narissistiske og lite fantasifulle – et kriterium i seg selv på lav empatisk faktor. De jobber kontraproduktivt både på seg selv og omgivelsene, men da uten at «flertallet» og de mer nøkterne og intelligente tør å si et ord imot, i frykt for å bli stemplet som en eller annen slags «fob» eller «rasist» eller noe.
Viser dette vår kulturs stakkarslighet i et større,
kollektivt perpektiv?
Alle de som kaldt utnytter taperne og de de konstruer opp, som «svake», for å tilegne seg en ekstra servilt betinget emosjonell korrekthet, og dermed en magisk – og dermed falsk – plussverdi, kan ikke anses for å ha krav på å bli betraktet som spesielt «gode» eller spesielt høyverdig moralske. De kan tvert med stor rett derimot beskyldes for å være egosnevert interessert i å styrke egen «posisjon» overfor allmenheten, bekjente, venner og familie – offentlig til skue, helt i takt med deres egne megalomane godhetsfølelse. Det kan sies, frykter jeg, at slik aktører faktisk har forlatt kontakten med de grunnleggende vakre og virkelig dydige emosjoner der langt inne i dem selv, emosjoner som kunne bidra til alles større velbehag og merblomstring, ikke bare for å tilfredsstille en liten snever krets av høyst og nokså midlertidige og vilkårlig genererte filantropiske godhetsfølelser.
Dette er resultatet av det foreløpig ubevisstgjorte
paradigme eller marerittet jeg kalle SAP og den mangel på å tenke og å forholde
seg rasjonelt og følsomt juridico-religico som automatisk følger
Karine Haaland – på face - treffer spikeren på hodet i
det følgende:
Hva er det med vårt samfunn!? 
En sak om premiering
av vinnere illustreres med foto av en gråtende fortvilet videregående-elevs
bøyde rygg over pulten.
Den som ikke ble premiert fremstilles visuellt - stemples - som en gråtende taper.
Istedet for å juble over den andres seier, skal vi vise medynk med dem som ikke vant.
Vi skal vise medmenneskelighet og medfølelse, det er riktig.
Men deri ligger også det å kunne anerkjenne en som er flink. Flinke mennesker trenger ikke noe mindre omtanke og kjærlighet enn andre.
Og det å fremstille alle dem som ikke kom på førsteplass som gråtende, knekkede, tapere er ikke medfølelse. Det er degraderende og respektløst.
Alle er gode til noe. Alle har en ting de kan hevde seg med.
Hvis vi oppfordres til å synes synd på alle dem som ikke vant akkurat dét, glemmes alle seire og prestasjoner i et hav av negativitet og pessimisme.
Hvorfor ikke la hverandre vinne? Det vinner vi på alle
sammen.
Kommentar: Haalands kommentar på det snevre sportsfeltet kan med fordel overføres på samfunnet generelt, slik det funker i dag. Jeg linker det til det jeg kaller hypermagi og hypermagikere. Dette at man blir diktert eller føler seg «nødt» for å sympatisere med «taperne», skal man håpe på å bli godtatt, som «normal», snill, tolerant, empatisk etc. Disse som på død og liv må vise for enhver hvor mye de lider med de lidende, gjør det av en grunn som kan forklares rasjonelt: De gjør det for å tilegne seg – urettmessig – et bonuspoeng, for å si det mildt – i virkeligheten dreier det seg om å styre en – agensielle og tilnærmet «fysiske» magiske kraft offeret antas å besitte, over på seg selv.
Det dreier seg om emo-tyveri. Resultatet blir at den som taper eller den som i andre tilfelle da virkelig lider, blir frastjålet noe, - en magisk substans som styrker selvbildet til den «medlidende» og øker sjansen han har for å tilegne seg anerkjennelse på det store godhets- og emo-markedet. Slik sett bedriver i dag utrolig mange mennesker med den mest avskyelige primitiv magi uten å vite at det er det de driver med, fordi vi tror som en selvfølgelighet at vi står langt over «buskmennenes» stadium på livets vei innen menneskehetens noe ublide historie.
Asle Toje advarer om kulturrevolusjon: – Den nye kulturen dyrker svakhet …
– Når offerstatus gir prestisje, lønner deg seg å være
offer, skriver Toje.
Jeg vil selv tilføye: Det gjelder da å skaffe seg et offer man kan tilegne seg illusorisk makt fra, - i et typisk lose-lose-spill.
Man gjør seg til hypermagikere uten å skjønne og forstå.
https://resett.no/2021/03/13/asle-toje-advarer-om-kulturrevolusjon-den-nye-kulturen-dyrker-svakhet/
Åge Hareide mener fotball og idrett bør være fri for politiske Pride-markeringer.
Uttalelsen kommer i et intervju med Adresseavisen.
– Man bør holde idretten og fotballen helt fri for politikk og andre propagandasaker, som Pride er. Pride er på mange måter en propaganda for at folk skal være glad i hverandre. Det er okei, men ikke bruk idretten til det, forklarer RBK-sjefen.
Hareide beklaget Pride-utspill: – Feil å kalle det propaganda
https://resett.no/2021/06/24/hareide-beklaget-pride-utspill-feil-a-kalle-det-propaganda/
En av de som var med på å presse Hareide til en beklagelse var politisk kommentator for Bergens Tidende, Jens Kihl, som hevdet RBK-treneren kom med hatefulle ytringer.
«Vi må forvente eit klart svar frå Rosenborg på om dei stiller seg bak hatpratet til Åge Hareide, på same måte som KrF snart må svare på om dei står bak sin toppkandidat Truls Olufsen-Mehus og hans konspirasjonsteoriar om pride», skrev Kihl.
Kommentar: Hareide kneler her
selv for det nye hypermagiske og servilt betinget emosjonelt korrekte nye, støre
Vi’et. Han ligger selv «under the spell», men skjønner det visst ikke, akkurat
som hele resten av kulturen av i dag ikke får det med seg, fordi man er blitt så
selvpålagt blinde at det går på selve redeligheten, ærligheten og dømmekraften
løs, i nesten alle sammenhenger …
Videre:
Antirasistisk senter: – HRS sprer frykt og redsel, de fører en usivilisert og absurd debatt
Forfatter Hege Storhaug signerer boka: "Islam. Den 11.landeplage" etter en debatt om Islam på Cosmopolite Scene.
Skribent Mehreen Sheikh mener at mange har reagert på det vulgære språket det “islamfiendtlige nettverket” anvender i den offentlige debatten.
– Disse tendensene gjelder også organisasjonen Human Rights Service (HRS). Også dette islamfiendtlige nettverket består av resurssterke personer med høyere utdanning. Likevel er debattene deres preget av en gjennomgående primitiv språkbruk, skriver religionshistoriker og forfatter Mehreen Sheikh på hjemmesiden til Antirasistisk Senter.
Les også: Anklager
HRS for islamofobi
Sheikh har tidligere skrevet at Resett kan være uheldig
for positiv psykisk helse
Hun
mener at mange av artiklene og ytringene gir assosiasjoner til en paranoid form for gruppetenkning.
…. Sheikh forteller videre at man kan analysere gruppens atferd og holdninger
ved bruk av psykoanalytiske teorier, som blant
annet kan gi innsikt i det ubevisste tankelivet til
gruppen.
Disse underliggende forestillingene kan i en del tilfeller ta styringen av gruppens aktivitetsmønster, akkurat som hos et individ med paranoide symptomer.
… Sheikh skriver at innen språkpsykologi viser at ord man velger og måten man bruker dem på, kan avsløre noens psykiske helse. – Både SIAN og HRS har i årevis masseprodusert frykt for islam og muslimer. …
– Forskning omkring psykisk helse viser at personer med nevrotiske symptomer har liten naturlig buffer mot stress. Derfor kan slike individer være preget av konstant sinne, bekymring og fiendtlighet.
… HRS og SIAN … bidrar til å skape irrasjonelle oppfatninger av den sistnevnte religionen og dens 1,5 milliarder tilhengere.
Kommentar:
Sheik nevner språkfilosofi, som liksom skal være en nøkkel eller universalmiddel inn til et bedre og mer lykkelig «samliv». Hun har antakelig liten peil på mye. Hun er helt bergtatt av det jeg altså kaller SAP og det hypermagiske, som jeg skriver om her på bloggen. Se på dette:
Psykiater DR.
WAFA SULTAN, antakelig ex-muslim: Expose Islam;
The pervasive political correctness in our society is an epidemic of great
proportion. With its moral relativism and multiculturalism, it leads to a
drastic decline of Western values, and if it continues unrestrained, it may
well lead to the destruction of Western civilization as we know it today. …
Wafa om «språkfilosofi»:
Uheldig vis betrakter vi som er oppdratt innen islam og er offer for islam enhver kritikk av islam som et angrep på islam.
Islams språk er et språk som er negativt, det er et dødt språk, det er et språk fullt av vold, sinne, hat og rasisme. Men nå er mennesket et produkt av språk og hvordan mennesket utvikler seg og blir, avhenger av hvilket språk man oppdras i og utsettes for.
Blir man dominert av et negativt språk, ender man opp med å bli negativ selv, en hensynsløs og ikke-kreativ personlighet som avviser alt og alle. Motsatt vil et menneske som domineres av et positivt språk, vil han komme ut som et positivt menneske, en lykkelig person, en kreativ personlighet. Det islamske språket produserer tapere. Det skaper negative mennesker. Det klarer ikke å frembringe spontanitet og får et dystert anstrøk. Det produserer negative mennesker. Det ser vi i de samfunnene som er dominert av dette negative mennesket (profeten).
---
Problemet med muslimer er at de ikke klarer å skille mellom deres profet og deres egne neser. Kritiserer du Muhammed og hans bedrifter er det som om du hadde forsøkt å kutte av dem nesene.
---
Jeg ser ikke
annen utvei enn å åpne disse muslimske kraniene som er så fylt med denne
forferdelige islamske lære og rense dem for denne livstruende kreften.
http://www.memritv.org/clip/en/1783.htm
NONNIE DARWISH, tidligere muslim “by birth” , fra Egypt, og nå amerikansk forfatter
av mange svært lærerike, informative og poengterte islamkritiske bøker:
Stop Political Correctness:
The West must realize that it is not doing itself or the Muslim world any favor
by political correctness,…. The West must demand reciprocity and equal treatment
from Muslim countries. If they build mosques in the US, then we must have the
right to build a Church in Saudi Arabia…. By accepting a one way cultural
impact from Islam, we are welcoming a disaster waiting to happen.
Her ser vi det jeg kaller SAP-paradigme gå på tryne, godt hjulpet av sin egen iboende destruksjonskraft. Se bare på dette: «Sheikh forteller videre at man kan analysere gruppens atferd og holdninger ved bruk av psykoanalytiske teorier, som blant annet kan gi innsikt i det ubevisste tankelivet til gruppen. Disse underliggende forestillingene kan i en del tilfeller ta styringen av gruppens aktivitetsmønster, akkurat som hos et individ med paranoide symptomer».
Sheik kan sannsynlig vis ha tenkt på Milgrams eksperiment fra 1961 som illustrerte hvor lett folk lar seg styre av autoriteter eller f eks det såkalte Standford Prison Experimet ved Standford University, ved Phillip Zombardo, ti år etter.
(Jeg går ut fra at lesere kjenner til disse).
Mitt poeng: Disse eksperimentene er ikke annet enn det de gir seg ut for å være, nemlig eksperimenter. De innfanger noe universelt, men er ikke universelle i seg selv, og kan ikke legges til grunn som f eks begrunnelser i et partiprogram, i religiøse «byggverk» og heller ikke kan de isolert sett gi grunnlag for konkrete strategier for å bekjempe de resultater eller de konklusjoner eksperimentene i seg selv kaster lys over.
Men det må sies, som psykiateren Wafa
Sultan gir uttrykk for, at eksperimentene kan vise mer av hva islams natur kan
bevirke enn hva Vestlig kultur kan romme, tror jeg. (Fordi Vestlig kultur ikke
er så bundet antidemokratisk juridisk-religiøst som islam per se er). Se her: https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html
Dette faller helt utenfor fokuset til denne Sheikh, som skilter med en tittel som religionshistoriker, en tittel som nå da burde skremme noen og enhver fra å hente sine innsikter, begrunnelser og kilder i diskursen fra.
Like vel brukes disse eksperimentene som skremmeskudd og knagger man f eks vil skremme, stemple, skjemme, ydmyke, latterliggjøre, fremmedgjøre og intimidere islamkritikere flest med.
Det hun kanskje burde tenke litt mer over er: Hva hvis det var den guden man virkelig trodde på som sto bak Milgram og Zimbardos eksperimenter - i stedet for Milgram og Zimbardos - og gjorde reglene ubetinget obligatoriske eller universelt normative?
Sheikh er både hypermagiker og SAP, en livsfarlig kombinasjon, med nødvendighet:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/om-hvorfor-det-gar-sa-galt-om-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/01/avradikalisere-radikaliserte-om-vestlig.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/01/den-nye-magikeren-hypermagikeren.html
https://neitilislam.blogspot.com/search?q=vi+har+t%C3%B8mt+spr%C3%A5ket
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/mer-om-relativisme-toleranse-etc.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/dipus-den-kollektive-slavemoral.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/07/nar-de-gode-ma-produsere-seg-sin-ofre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/karl-johan-hallaraker-lars-gule-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/den-totalitre-emosjonalisme-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html
Asle Toje våger seg inn på banen denne gangen med
følgende:
«CNN og Fox News’ dekning av eget land minner nå om Russia
Today. De spiller den rollen USAs fiender har tiltenkt dem. Venstresiden mener
et nytt samfunn skal bygges på verdier, deres verdier. Høyresiden leter etter
overdrivelser som bekrefter deres antagelse om at venstresiden er totalitær,»
skriver han.
Han mener konflikten om knelingen under Forball-EM illustrerer motsetningene:
En fan som ble intervjuet av den nystarterde «høyreorienterte» kanalen GB-News sa følgende: «Å se laget knele fikk det til å gå kaldt nedover ryggen.» For en engelskmann kneler kun for Gud og Dronningen. I tidligere kamper har tilskuerne buet det engelske laget.
Avisen The Independent tok det som et tegn på britenes
rasisme, uten
å intervjue noen, skriver Toje: «Å bue de som kneler er rasistisk – det er
faktisk så enkelt som det».
Alle vet at spilleren som avstår fra å knele, vil få sitt omdømme knust av de som tror en sannhet kan bekreftes i den lidelse som kan påføres i dens navn.»
– Hvorfor er toleransens talsmenn så autoritære? Det kan
se ut som kulturrevolusjonen har kommet i forkant av massenes tilslutning. Det
kan virke som om selve ordskiftet har brutt i to konkurrerende virkeligheter
som definerer seg i opposisjon til hverandre.
Han mener universitetene har mye av ansvaret og henviser til Jonathan Haidt, som «mener å påvise at samfunnsvitenskapene og humaniora i USA ensrettes rundt postmodernistisk, sosialkonstruktivistisk tankegods som nedvurderer tradisjonelle fellesskap og virkelighetsoppfatninger.»
– Disse teoriene minner mer om ideologier, de forklarer «alt». I min erfaring appellerer slike «strukturelle forklaringer» spesielt til den kognitive middelklassen som nå dominerer studentkullene som følge av at stadig større deler av befolkningen skal utdannes. Unge er uerfarne, lett bytte, skriver Toje.
Kommentar: Toje bekrefter det jeg vil påstå at jeg har sett lenge og vel. Jeg har valgt min vei i forsøket på å forstå og forholde meg deretter, se flerforlig posteringer her på bloggen og det jeg skriver over, bare for å gi et hint eller en gulrot.
Toje sier et annet sted at det jeg kaller «det nye store, støre «Vi’et»» er blitt autoritært, dvs nærmest totalitært, for å bruke det ordet, slik jeg tolker ham.
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/tffe-tider-forut-det-nye-viet.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/det-nye-viet-et-vi-av-tilskuere-og.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar