Den emosjonelle kvalme brer om seg og befester seg, og det
blåser opp til noe mer, noe større, noe avgjort mer tragisk og voldelig enn de
tilløp vi hittil ha sett på dette området. Det blåser opp til storm og tropper
på begge sider av «det korrekte» samler seg. Det er blitt blåst til kamp lenge
nå, ja, i minst 20 år, siden 9/11 og 7/6. Vi har ting i vente som ikke lar
vente på seg så mye lenger, bare kanskje i nye 20 år, fremover. For alle de som
vil stille seg helt og konsekvent passive og som ønsker å sitte på gjerdet for
å vente og se, kan få seg en overraskelse, i form av sjokk, mest sannsynlig. Vi
tar derfor her og nå en liten kikk i et landskap hvor ting skjer, på det
verbale, metafysiske, planet, det trygge planet, det planet vi kjenner oss
igjen i og som vi ikke kan tenke oss foruten og det planet som for oss her og
nå utgjør den ene, sanne, udelelige og uavhendelige virkeligheten, per se.
Venstresidens apologeter som i lang tid har advart mot at
ytringsfriheten slippes helt løs, ser ut til å ha trukket seg tilbake og ligger
ned for resignasjon. Disse apologetene er tydelig mer reserverte når venstresiden
fyrer opp og tilnærmet oppfordrer til vold, ved å bruke ord mot fienden som vil
ende opp med å bli oppfattet som rene provokasjoner, og da ikke bare verbale
provokasjoner. Det er dette kallet den såkalte elite nå avsverger. De ser ikke
at venstresiden egger til strid på klingen løs. De ser ikke at de tillater nå
de tidligere har forsøkt å forby, nemlig samme metode som de påstår
ikkesosialistene har tydd til nå, helt uten legitimitet. De har sett ord som
livsfarlige våpen når odene er blitt brukt mot dem selv. Når de på sin side
bruker ord mot andre, er plutselig ord bare ord og da ord som ikke kan skade
motstanderen både på kropp og sjel.
Det er ufint å være vitne til. Venstresiden er ikke «come of
age».
Redaktør Åshild
Mathisen i Vårt Land 280218:
«Som KrF- leder Knut Arild Hareide sier i sin slakt av
politiets religionskompetanse og aksjon mot den afghanske småbarnsfamilien: «Et
gudshus er et gudshus, enten det tilhører Den norske kirke eller pinsemenigheten».
Kommentar: Et hus
for Allah og profeten, dvs en moske, er den et gudshus, Hardeide? Og, Hardeide,
kan du svare på hvorfor muslimer som er eller føler seg forfulgt, enten det nå
er i hjemlandet eller i ditt eget land, ikke søker «asyl» i moskeer, enten de
befinner seg her i landet eller i andre ikkemuslimske land?
Din konstatering kan få konsekvenser som du kanskje ikke ser
«konsekvensene av». Men hvis du skal være konsekvent, kan du ikke påstå at
muslimer som ikke søker asyl i en moske ikke har en universell rett til asylum der. Hvis du nektet dem asyl,
ville du samtid nektet for at Alla er Gud, spesielt ikke den judeokristne Gud.
Du befinner deg i catch 22, og vet det ikke. Det er ikke bra for en politiker
av kaliber, som noen ynder å utrykke deg som.
Politisk redaktør i Marit
Aalborg i Vårt Land:
«Media er ikke ufeilbarlig. Men de pågående bølgene med
press og undergraving av frie medier, kan skade demokratiet – også her hjemme.»
Aalborg referer til Hitler, Nixon, Trump og Karl I Hagen. De betraktes alle som
en aktuell fare for ytringsfriheten, selv om Hitler og Nixon er døde.
Aalborg unnslår seg altså ikke for å bruke feige, sleipe og
umoralske hersketeknikker ved å attribuere assosiasjoner på disse menneske,
(ang Hitler har hun rett, men ikke ang de andre).
Hun skriver videre:
«Historisk sett står Adolf Hitler i særklasse. Før han kom
til makten, og den frie presse ble avskaffet, kom han med en rekke alvorlige
angrep mot tyske medier. Han omtalte pressen som «Lügenpresse», «Marxist
Lügenpresse» eller «Judenpresse». Hitler hevdet altså at pressen løy og var
venstrevridd eller marxistisk. Pressen ble regnet som en folkefiende.
-
Selv om høyre- og venstre-blokken i norsk politikk er nokså
jevnstore, finnes det i dag ingen store norske mediehus med en
sosialdemokratisk eller tydelig venstrevridd agenda. Og til tross for at
journalister generelt er venstrevridde, viser undersøkelser fra Stortingets
egen presselosje at de politiske journalistene, som faktisk skriver om norsk
politikk, har et flertall av borgerlige eller høyreorienterte journalister».
Min kommentar: Aalborg
er «definisjonsblind»: Hun argumentere ut
fra autoritet, som et lite barn som tror på Jesus fordi foreldrene – her metaforisk
Stortinget - sier at hun skal tro på Jesus. Aalborg tror – mot strømmen i
befolkningen - på at Stortinget kommer med lødige, gyldige, fruktbare heldekkende,
nøytrale og derfor objektive definisjoner på hvem blant journalister tilhører
venstre eller borgerlige. Det er ikke til å tro at en redaktør i en
riksdekkende avis skal la seg dupere så til de grader. Og la seg friste til å
tro at den borgerlige side i dag egentlig tilhører fascistene eller nazistene.
Hvilket selvbedrag, sier jeg. Hvilken u-kunne. Aalborg mangler autentisk, moden
innsikt og kreativitet stor og overbevisende nok til å komme ut av rusen (i
dobbelt betydning), dvs den fellen og det
deliret hun selv har satt seg i og velger å stå i, i mangel av reell empatisk
tenkning og i andre fremtidsperspektiver.
Her «hitler» altså
en ansvarlig redaktør i den sosialistiskkuppede tilsynelatende, og
selvoppnevnte, kristne avisen Vårt Land: Det er meget uansvarlig av den «påtatt»
ansvarlige. Hun bruker et skummelt retorisk-psykologisk knep: Hun angriper
eller brunbeiser ikke direkte, men feigt
antydende og indirekte, og hun vil at inntrykket hun bidrar til å skape skal
sitte i leserens bevissthet – subliminalt - ved at hun påvirker leseren
subliminalt og motiverer og stimulerer leseren til å tro det verste om hennes
motstandere og til å skape det aller beste inntrykk av og holdning til de som
rammes. Aalborg forsøker å mane frem et fiendebilde. Hun manipulerer, dvs lyver
halvt. Hun burde kalles propagandaminister i avisen Vårt Land.
Aalborg gir seg dessuten enerett eller en rett av
guddommelig spesial nåde, som bare hun har, til å fastslå at MSM – det akk nå
så foraktede politisk korrekte media – ikke er sosialistisk eller
sosialdemokratis. Jeg må bare le. Aalborg gjør seg emosjonelt betinget servil
til et tydelig redskap for islam og – antakelig masochistisk betinget – til en
oppkonstruert, reell, fiende av saklig begrunnet islamkritikk.
Hun begår her et historisk like latterlig som farlig logisk
mistak: Fordi Hitler ikke spiste kjøtt, er alle vegetarianere hitlerister, eller nazister, som Hitler
var. (Nøyer meg å antyde ringvirkningene av en slik logisk tankegang, som
Aalborg altså gjør seg skyldig i, hvis man skjønner dette. Nærmere utdyping
antas ikke å behøves).
Men ikke bare avisen Vårt (avkristnede) Land driver med hitling i verste mafiastil, også
Stavanger Aftenblad, viser det seg, en avis man må anta står inne for hva den
skriver, og hva den skriver i det følgende er i hvert fall ikke
ikke-sosialistisk, for bare se her:
Resett 30318:
FUCK! FUCK! FUCK! FUCK!» Det er tittelen på en
«gjestekommentar» som Stavanger Aftenblad har latt trykke av en Jarl Wåge, som
beskriver seg som lærar og skribent. Selve kommentaren starter på følgende
måte: «FUCK hat! FUCK rasisme! FUCK nettavisa Resett som opnar opp for
brungrums og tillèt at kommentarfelta blir ein søppelplass! FUCK Helge Lurås,
redaktøren som tykkjer at ei som er saftig i språket, må tåle å bli drapstrua
og hetsa på det mest groteske! − Sånn. Då er det sagt.»
Og Wåge avslutter på denne måten:
Legg øyret til jorda, kameratar! Høyrer de ikkje at dei
marsjerer igjen med sine blankpolerte støvlar og nystiva uniformer? Svakt, rett
nok, men taktfast. Og dei nærmar seg.
«Eitt−to, eitt−to…»
Redaktrø Lurås i
Resett kommenter: Jeg vil anta at Wåge her mener at vi (eller er det bare jeg,
som redaktør?) er nazister. Jaja, men det får vi vel heller bare tåle – eller
hva, Stavanger Aftenblad og sjefredaktør Lars Helle?
Kommentar: Her
ser vi det som kanskje helst vil se seg selv som et sannhetsministerium, dvs MSM. De er et kollektiv. De tenker likt
og like dårlig, ja, vemmelig og perverst. De tror at de selv er de gode. De hitler alle andre, ved minste anledning,
uten å sette fornuften i høysetet, den distanserte holdning til det vi normale
kaller virkeligheten, i alle sine avskygninger og fasonger, på både godt og
ondt.
Uten forbehold. Her diktes det av avisen Stavanger Aftenblad
altså opp stråmenn avisen trenger –
av samvittighetsgrunner, hvis samvittighet fins - for å øke salget og for å ha
noe å sole seg i overfor «kamerater» og alle de som befinner seg i den lettpåvirkelige
og potensielle lesermasse, inkludert muslimer, de vil skal omskapes til
velvillige, underdanige sosialister – eller muslimer - av ulikt slag, enten det
er sosialdemokrater eller langt rødere og mer militante, kadre for fremtiden,
revolusjonære som kanskje kommer til å ta makten i ren væpna revolusjon som vil
«avskaffe» eller bort-tause, tyste, alle
som ikke inngår i det islam-apologistiske paradigme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar