lørdag 3. mars 2018

Den emosjonelle kvalme brer seg



Den emosjonelle kvalme brer om seg og befester seg, og det blåser opp til noe mer, noe større, noe avgjort mer tragisk og voldelig enn de tilløp vi hittil ha sett på dette området. Det blåser opp til storm og tropper på begge sider av «det korrekte» samler seg. Det er blitt blåst til kamp lenge nå, ja, i minst 20 år, siden 9/11 og 7/6. Vi har ting i vente som ikke lar vente på seg så mye lenger, bare kanskje i nye 20 år, fremover. For alle de som vil stille seg helt og konsekvent passive og som ønsker å sitte på gjerdet for å vente og se, kan få seg en overraskelse, i form av sjokk, mest sannsynlig. Vi tar derfor her og nå en liten kikk i et landskap hvor ting skjer, på det verbale, metafysiske, planet, det trygge planet, det planet vi kjenner oss igjen i og som vi ikke kan tenke oss foruten og det planet som for oss her og nå utgjør den ene, sanne, udelelige og uavhendelige virkeligheten, per se.
Venstresidens apologeter som i lang tid har advart mot at ytringsfriheten slippes helt løs, ser ut til å ha trukket seg tilbake og ligger ned for resignasjon. Disse apologetene er tydelig mer reserverte når venstresiden fyrer opp og tilnærmet oppfordrer til vold, ved å bruke ord mot fienden som vil ende opp med å bli oppfattet som rene provokasjoner, og da ikke bare verbale provokasjoner. Det er dette kallet den såkalte elite nå avsverger. De ser ikke at venstresiden egger til strid på klingen løs. De ser ikke at de tillater nå de tidligere har forsøkt å forby, nemlig samme metode som de påstår ikkesosialistene har tydd til nå, helt uten legitimitet. De har sett ord som livsfarlige våpen når odene er blitt brukt mot dem selv. Når de på sin side bruker ord mot andre, er plutselig ord bare ord og da ord som ikke kan skade motstanderen både på kropp og sjel.
Det er ufint å være vitne til. Venstresiden er ikke «come of age».  

Redaktør Åshild Mathisen i Vårt Land 280218:

«Som KrF- leder Knut Arild Hareide sier i sin slakt av politiets religionskompetanse og aksjon mot den afghanske småbarnsfamilien: «Et gudshus er et gudshus, enten det tilhører Den norske kirke eller pinsemenigheten».

Kommentar: Et hus for Allah og profeten, dvs en moske, er den et gudshus, Hardeide? Og, Hardeide, kan du svare på hvorfor muslimer som er eller føler seg forfulgt, enten det nå er i hjemlandet eller i ditt eget land, ikke søker «asyl» i moskeer, enten de befinner seg her i landet eller i andre ikkemuslimske land?
Din konstatering kan få konsekvenser som du kanskje ikke ser «konsekvensene av». Men hvis du skal være konsekvent, kan du ikke påstå at muslimer som ikke søker asyl i en moske ikke har en universell rett til asylum der. Hvis du nektet dem asyl, ville du samtid nektet for at Alla er Gud, spesielt ikke den judeokristne Gud. Du befinner deg i catch 22, og vet det ikke. Det er ikke bra for en politiker av kaliber, som noen ynder å utrykke deg som.

Politisk redaktør i Marit Aalborg i Vårt Land:

«Media er ikke ufeilbarlig. Men de ­pågående bølgene med press og ­undergraving av frie medier, kan skade demokratiet – også her hjemme.» Aalborg referer til Hitler, Nixon, Trump og Karl I Hagen. De betraktes alle som en aktuell fare for ytringsfriheten, selv om Hitler og Nixon er døde.
Aalborg unnslår seg altså ikke for å bruke feige, sleipe og umoralske hersketeknikker ved å attribuere assosiasjoner på disse menneske, (ang Hitler har hun rett, men ikke ang de andre).

Hun skriver videre:
«Historisk sett står Adolf Hitler i særklasse. Før han kom til makten, og den frie presse ble avskaffet, kom han med en rekke alvorlige angrep mot tyske medier. Han omtalte pressen som «Lügenpresse», «Marxist ­Lügenpresse» eller «Judenpresse». ­Hitler hevdet altså at pressen løy og var venstrevridd eller marxistisk. Pressen ble regnet som en folkefiende.
-
Selv om høyre- og venstre-blokken i norsk politikk er nokså jevnstore, finnes det i dag ingen store norske mediehus med en sosialdemokratisk eller ­tydelig venstrevridd agenda. Og til tross for at journalister generelt er venstrevridde, viser ­undersøkelser fra Stortingets egen presselosje at de politiske journalistene, som faktisk skriver om norsk politikk, har et flertall av borgerlige eller høyreorienterte journalister».

Min kommentar: Aalborg er «definisjonsblind»: Hun argumentere ut fra autoritet, som et lite barn som tror på Jesus fordi foreldrene – her metaforisk Stortinget - sier at hun skal tro på Jesus. Aalborg tror – mot strømmen i befolkningen - på at Stortinget kommer med lødige, gyldige, fruktbare heldekkende, nøytrale og derfor objektive definisjoner på hvem blant journalister tilhører venstre eller borgerlige. Det er ikke til å tro at en redaktør i en riksdekkende avis skal la seg dupere så til de grader. Og la seg friste til å tro at den borgerlige side i dag egentlig tilhører fascistene eller nazistene. Hvilket selvbedrag, sier jeg. Hvilken u-kunne. Aalborg mangler autentisk, moden innsikt og kreativitet stor og overbevisende nok til å komme ut av rusen (i dobbelt betydning),  dvs den fellen og det deliret hun selv har satt seg i og velger å stå i, i mangel av reell empatisk tenkning og i andre fremtidsperspektiver.
Her «hitler» altså en ansvarlig redaktør i den sosialistiskkuppede tilsynelatende, og selvoppnevnte, kristne avisen Vårt Land: Det er meget uansvarlig av den «påtatt» ansvarlige. Hun bruker et skummelt retorisk-psykologisk knep: Hun angriper eller brunbeiser ikke direkte, men feigt antydende og indirekte, og hun vil at inntrykket hun bidrar til å skape skal sitte i leserens bevissthet – subliminalt - ved at hun påvirker leseren subliminalt og motiverer og stimulerer leseren til å tro det verste om hennes motstandere og til å skape det aller beste inntrykk av og holdning til de som rammes. Aalborg forsøker å mane frem et fiendebilde. Hun manipulerer, dvs lyver halvt. Hun burde kalles propagandaminister i avisen Vårt Land.
Aalborg gir seg dessuten enerett eller en rett av guddommelig spesial nåde, som bare hun har, til å fastslå at MSM – det akk nå så foraktede politisk korrekte media – ikke er sosialistisk eller sosialdemokratis. Jeg må bare le. Aalborg gjør seg emosjonelt betinget servil til et tydelig redskap for islam og – antakelig masochistisk betinget – til en oppkonstruert, reell, fiende av saklig begrunnet islamkritikk.
Hun begår her et historisk like latterlig som farlig logisk mistak: Fordi Hitler ikke spiste kjøtt, er alle vegetarianere hitlerister, eller nazister, som Hitler var. (Nøyer meg å antyde ringvirkningene av en slik logisk tankegang, som Aalborg altså gjør seg skyldig i, hvis man skjønner dette. Nærmere utdyping antas ikke å behøves).


Men ikke bare avisen Vårt (avkristnede) Land driver med hitling i verste mafiastil, også Stavanger Aftenblad, viser det seg, en avis man må anta står inne for hva den skriver, og hva den skriver i det følgende er i hvert fall ikke ikke-sosialistisk, for bare se her:

Resett 30318:

FUCK! FUCK! FUCK! FUCK!» Det er tittelen på en «gjestekommentar» som Stavanger Aftenblad har latt trykke av en Jarl Wåge, som beskriver seg som lærar og skribent. Selve kommentaren starter på følgende måte: «FUCK hat! FUCK rasisme! FUCK nettavisa Resett som opnar opp for brungrums og tillèt at kommentarfelta blir ein søppelplass! FUCK Helge Lurås, redaktøren som tykkjer at ei som er saftig i språket, må tåle å bli drapstrua og hetsa på det mest groteske! − Sånn. Då er det sagt.»

Og Wåge avslutter på denne måten:

Legg øyret til jorda, kameratar! Høyrer de ikkje at dei marsjerer igjen med sine blankpolerte støvlar og nystiva uniformer? Svakt, rett nok, men taktfast. Og dei nærmar seg.

«Eitt−to, eitt−to…»

Redaktrø Lurås i Resett kommenter: Jeg vil anta at Wåge her mener at vi (eller er det bare jeg, som redaktør?) er nazister. Jaja, men det får vi vel heller bare tåle – eller hva, Stavanger Aftenblad og sjefredaktør Lars Helle?


Kommentar: Her ser vi det som kanskje helst vil se seg selv som et sannhetsministerium, dvs MSM. De er et kollektiv. De tenker likt og like dårlig, ja, vemmelig og perverst. De tror at de selv er de gode. De hitler alle andre, ved minste anledning, uten å sette fornuften i høysetet, den distanserte holdning til det vi normale kaller virkeligheten, i alle sine avskygninger og fasonger, på både godt og ondt.
Uten forbehold. Her diktes det av avisen Stavanger Aftenblad altså opp stråmenn avisen trenger – av samvittighetsgrunner, hvis samvittighet fins - for å øke salget og for å ha noe å sole seg i overfor «kamerater» og alle de som befinner seg i den lettpåvirkelige og potensielle lesermasse, inkludert muslimer, de vil skal omskapes til velvillige, underdanige sosialister – eller muslimer - av ulikt slag, enten det er sosialdemokrater eller langt rødere og mer militante, kadre for fremtiden, revolusjonære som kanskje kommer til å ta makten i ren væpna revolusjon som vil «avskaffe» eller bort-tause, tyste,  alle som ikke inngår i det islam-apologistiske paradigme.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar