Nei til islam: Hvilken gud tror man egentlig på i Stefanusalliansen?

Jeg trodde jeg var ferdig med Stefanusalliansen, men den gang ei. Jeg plukket ved en tilfeldighet opp det siste nummeret av alliansens blad Magasinet, og kunne ikke dy meg for å kikke inni, i håpet om at bladet og redaktøren der var kommer på bedre tanker og kanskje hadde foredlet seg litt i det kunststykke det er å produsere lødig, informativ, presis, velformulert og ellers god journalistikk.

Men den gang ei, altså. Vi møtes i bladet av usunn morbiditet, generaliseringer og unyanserte begrunnelser, begrunnelser som er så unyanserte at man skulle tro de var formulert av særdeles svake elever med tilsvarende stort behov for å mobbe og på andre måter skade folk man tilfeldigvis ikke liker av ren skadefryd.

Det viser seg at det har godt fra verre til svært dårlig, ja, forkastelig, uhyrlig og tilnærmet det sosiopatiske. Det som møter oss er en morbid sentimentalitet som oppfordrer til lidelse i guds navn, og dette til og med i bønnen Jesu selv lærte sine disipler.

Når er grensen nådd?

Svar: Som regel der hvor man ser at man har trådt feil, at man har blamert seg, at man har skadet noen uten å ville det og selv se brøden i ettertid, og når man befinner seg på et bristepunkt og der man innser og bekjenner at man har begått synder og vil angre seg og begynne på et nytt og bedre liv.

Men den gang ei, altså, når det kommer til Magasinet – og dets redaktør Johannes Morken.

Mer enn noen gang viser her Morken tendenser henimot det psykopatiske: Han vil at folk skal lide, ja, oppfordrer til mer lidelse, skal man ta det han skriver på ordet. Det blir formulert som bønn, at lidelsen i seg selv er en betingelse for frelse, hvis man først skal snakke teologi og om læren om f eks rettferdighet overfor den ene gode og allmektige Gud.

Dette er i seg selv en morbid måte å forholde seg til lidelse på, all lidelse, alle menneskers lidelser. Og her utvises ingen beskjedenhet, intet forbehold. Morken og den tyske professoren han støtter seg til, er klare på det: Du skal lide fordi gud vil det. Det står ordrett i bønnen: Må du bygge din kirke gjennom lidelse. Som om Gud skulle ville at dette skjer konkret, ja, at det skulle være hans befaling, at du vær så god har å lide, akkurat slik vi lider, dvs slik Morken og professoren lidere og skal lide.

Bønnens ordlyd får her et innhold som ikke kan oppfattes på en annen måte enn som en anklage mot Gud, mot en gud som kanskje ikke vil større lidelse enn den lidelsen som allerede er og, som om han allerede ikke skulle ha nok med den, så grufull og omfangsrik som den er.

Anklagen illustrer er i seg selv den ultimate selvforherligelse og er en hånd mot dem som virkelig lider, i sanntid og i den tid som komme skal.

Bønnen sier egentlig: Vi vet bedre. Gud, du lider selv ikke nok som det nå engang er. Vi krever mer lidelse, for at vår «frelse» kan bli større. Her vil man ikke bare påføre andre mennesker mer lidelse, men også Gud. Her bruker man lidelsen instrumentalt på selvforgudningens vanhellige alter.

(Oppdatering 020322: (Selvsagt strider dette mot selveste Fader Vår i Matt 6. 13, og til og med mot Jakobs brev, 1. 1-4, hvor kristne forberedes på dette å måtte lide for sin tro. Fristelse, prøvelse og lidelse kan oversettes fra det samme ordet på gresk i begge bibelvers. Her påpekes kun det faktum at prøvelser og lidelser kommer. Det oppfordres ikke til å be om at de skal komme og at det skal bli mer av dem).

Det normale mennesket trenger ingen oppfordring til å lide mer, fordi det er naturlig for alle mennesker å lide med noen som lider. (Hvis ikke, er man faktisk unaturlig, kynisk, kald og likegyldig, - måtte Gud forby). Det er allerede slik det skal være, at det er naturlig for mennesket å lide med, ja, det er nesten ikke til å unngå. Vi er født i guds bilde og likhet og Gud glemmer aldri akkurat dette. Trenger Gud påfyll av lidelse? Hvem kan innbille seg at hans egen frelse stiger i verdi ved å vise til egne appeller til andre mennesker om å lide mer? Hvem er det som i fullt alvor som sier: Må du bygge din kirke gjennom lidelse, eller måtte du bare bygge din kirke på lidelse?

Eller, som det står i Morkens bønn: «Må du byggje kyrkja di gjennom liding».

En person som sier slikt, må ha en vill og kald Gud, en gud som minner om Allah. En gud som med vilje ikke skapte mennesket uten synd, men som tvert imot skapte det med syndens forderv, for så å kunne oppdra det og perfeksjonere det, ikke bare ved å la det lide, men også for at mennesket selv

aktivt skulle bønnfalle Gud om at Gud lot mennesker lide. Lidelsen i seg selv her blir et mål og ikke bare et middel. Lidelse for lidelsens skyld, med andre ord. For en uhyrlig tanke, for en uhyrlig bønn.

Morken og hans professor gjør seg her ved en like yndig som slu måte til pedagoger i Guds navn, etter direkte ordre fra den gud de selv tror på. De gjør seg til det ultimate eksempel på hva en hypermagiker er for noe: De trekker på de sant lidende og forfulgtes virkelige lidelser, som de reelle ofre som de jo er. De stjeler den kraften lidelsen representerer og virkelig er fra disse ofrene og buker så denne kraften selv for å kunne fremheve seg selv som «lysets engler» i andre menneskers øyne, mennesker som selv ikke på noen måte kan sies å være utsatt for den virkelige lidelsen. Slik sett tilfører de seg selv en magisk kraft som de tror de mangler selv, og som de faktisk virkelig mangler selv, på de andres, de lidendes, vegne, ved det jeg kaller «by false proxy», falsk fullmakt, i sannhet en kynisk strategi, men her en strategi de mener seg å ha hjemmel i gud selv. De gjør seg store pedagoger på Guds vegne og dette gir dem da rett til å be: «Må du bygge din kirke gjennom lidelse».

Hvor langt er vel ikke dette fra Luther, som skriver om hva det vil si å ha Gud:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/kant-luther-og-islamske-jurister-for.html

Hvor pervertert går det an å bli?:

"Allah er den som en skal vente seg alt godt av, og som en skal ta sin tilflukt til i all nød. Det å ha en gud er altså ikke annet enn å tro og forlate seg på Allah av hele sitt hjerte. Det er - som jeg, Martin Luther - ofte har sagt, bare hjertets tro og tillit, som gjør både Allah og avgud. Er troen og tilliten rett, så er også din gud rett. På den annen side, der hvor tilliten er falsk og uriktig, der er heller ikke Allah. For de to: tro og Allah, hører sammen. Det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til, det er altså Allah, din gud, vår Gud".

Se mer her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/04/den-du-setter-din-lit-til-og-snker-deg.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/abb-og-vare-spekulasjoner-i-det-onde.html

http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html

Legg merke til formuleringen. Den er ikke en «hypotetisk konjunktiv», nei, den er direkte, den er ikke bare en henstilling, men faktisk et perverst et håp om at Guds skal påføre mennesker prøvelser Gud selv ikke vil pålegge et menneske. Formuleringen er ikke bare en appell til Gud, den allmektige og evig gode, om å se oss, og våre brødres lidelser, heller; nei, den er mer en befaling. Slik får Morken vist at han er spesielt empatisk anlagt. At han legger seg mer i sælen enn hva som egentlig kreves av ham og av noe annet menneske.

Her legger Morken til skue i all sin gru sitt eget private behov for å drive hypermagi for å kunne fremstå som (stadig mer) «emosjonelt korrekt», og da i stjerneklassen. Han ser ikke at han gjør seg til en ynkelig «servilt betinget emosjonell korrekt» type som ikke bare ikke får nok av behovet for å bli tilbedt av andre mennesker, men som også forlanger at Gud skal hjelpe ham med å få sitt behov fromhet på andres bekostning tilfredsstilt.

Som alle vet, utsetter ikke den kristne Gud oss for prøvelser vi ikke kan tåle. I Morkens Fader vår, vil man imidlertid pålegge mennesker en straff hvis de ikke lider på «samme måte som jeg» eller på samme måte som «jeg bør» lide. Morken synes å være sjalu på eller misunnelig på mennesker som ikke lider nok, mennesker som muligens ikke føler nok smerte, mennesker som ikke utviser den korrekte mengde av empatiske emosjoner med ofrene. og de virkelig lidende. Morken er ute etter beviser på at den troende virkelig lider og han selv er da inkvisitoren som skal fremtvinge bevisene via det som kan oppfattes som ren tortur og emosjonell utpressing.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

Dette er syk empati, ikke bare litt naiv eller overdreven eller overmodig hjelpsomhet. Dette er en appell som kan tolkes som en trussel: Hvis du ikke lider, skal du …

Ingen steder står det at Den barmhjertige samaritanen led i sitt indre, eller at han likte å lide for den forslåtte mannens side, eller at det påla ham en plikt til å øke lidelsen ved at han selv, sammen med den forslåtte, led på sin måte når han ytte sin hjelp; ingen steder forlanges det at han så å si tok over lidelsen eller plantet den i sitt eget indre, som om større lidelse skulle utligne den lidelse som allerede forelå, eller for å gjøre boten for andres overgrep mer troverdig, for ham selv, og derfor mer verdig Herrens aksept og hjelp. Evangeliene tier om dette, men alle får med seg poengene: At man må være villig til å utholde smerte og at Herren aldri lar oss gjennomgå prøvelser som vi ikke kan tåle. At man skal ta opp sitt kors. Bibelen er realistisk, den peker på det faktum som skal komme, at kristne kommer til å bli forfulgt, at en troende må regne med lidelser, at den kristne må regne med å lide for sin tro. Men det står intet om at den som ikke sitter fanget, den som ikke lider, den som ikke blir torturert, skal føle den samme lidelse som den som virkelig lider, eller noe i nærheten, den som er i voldsmennenes og djevelens konkrete hender og derfor i lidelsens vold, virkelig blir torturert og virkelig forfulgt, der de befinner seg.

Ingen steder oppfordres eller pålegges noen kristen som sitter fanget eller som forfølges at de skal be om at kristne brødre og søstre andre steder skal lide på deres vegne eller at de påtar seg deres lidelser i fullt monn, eller mer. Ingen som er gjenstand for lidelse blir oppfordret til å be om at andre må få lide på samme måte som dem selv, og at de skal vise for all verden at de virkelig lider. Ingen som virkelig lider kan oppfordre andre til å lide med ham, på samme måte og med samme styrke som han selv lider. Ingen troende har rett til å kreve noe slikt, hverken av seg selv eller andre. Skulle han ha en slik rett, hvilken uhyrlighet ville vel ikke slik innbilt rett i så fall være? Og hvem ville vel utsette noen andre for den plikten til å lide det i så fall måtte være, og den «plikten» som i så fall skulle fremgå av denne fiktive «retten»?

Bibelen og troen i seg selv er for vis, klok og realistisk til å komme med slike oppfordringer, slike imperativer. Der lidelse blir preskriptiv, er det ikke lenger lidelse, da er det lidelse på kommando. Da blir budskapet en oppfordring til oppvisning, da blir den resjisert og ikke autentisk, og hvis slikt skjer, er det et uttrykk for en syk vantro, pervers forstillelse. Hadde jeg selv vært i voldsmenns vold, sittet i et fangehull og blitt torturert for min tro, eller på annen måte blitt forfulgt på kroppen, vilje jeg aldri ha bedt Gud om redning ved å be ham om påføre mine trosbrødre lidelse for min skyld, på mine vegne, på kirkens vegne. Aldri. Å be andre mennesker å kjenne og føle akkurat slik jeg gjør under prøvelsen, er umenneskelig. Å bli lei seg for at andre ikke lider på samme måte og med samme smerte og intensitet som meg selv, det er forbrytersk og uttrykk for ondskap.

Følgende er noe ganske annet: Stig Magne Heitmann har skrevet bok om den forfulgte kirkes historie. Det er en bok om mennesker med en prøvet tro. Mennesker som har erfart at troen holder.

https://www.dagen.no/nyheter/den-lidende-kirke-viser-oss-at-troen-holder/

Følgende er ikke skrevet av Johannes Morken:

– Jesus sa at alle som vil følge ham, må ta opp korset og dø fra seg selv. Vi tenker at det betyr å legge alle deler av livet i Hans hender, også når det kræsjer med våre egne prioriteringer. Det er utfordrende for alle. Men for svært mange innebærer det også en høy pris, sier Hildegunn Garnes Reigstad.

Sjel og hjerte

– Hva håper dere folk sitter igjen med etter konserten?

– Vi håper at de kan kjenne seg igjen og at sangene skal røre ved hjertene. Fortvilelse, sorg og tvil er universelt, uansett hvor man lever. Og vi ønsker å knytte bånd med våre hardt prøvede trossøsken, sier Hildegunn.

https://www.stefanus.no/aktuelt/knytter-baand-til-den-kjempende-og-lidende-kirke/

Kommentar: Her lyser det av ekte, sunt u-lidende, glad, befriende og modig tro og trosvisshet. Trygghet i Kristus, trygghet i tro. Her ligger en sann oppfordring ut fra et udelt og rent hjerte. Teksten sto å lese i Magasinet i 2019. Siden den gang ser det nå ut for at det har skjedd en utvikling i redaksjonen, at et annet evangelium har inntatt redaktørstolen.

I det siste nummeret av bladet ber Johannes Morken Gud om å la kirken lide uten forbehold. Ikke bare skal menigheten og kirken som et kollektiv lide, nei, den enkelte skal nå påta seg en lidelse som øker de virkelig lidendes lidelser og smerte, som om det vil hjelpe de forfulgte og de som lider for troen at kirkens medlemmer enkeltvis nå skal øke lidelsenes sum, slik at man bedre kan binde Gud og får ham til å rette seg etter disse fromt og avstandslidendes ønsker der og da, fordi noen kommanderer dem til å lide.

Det virker som om Morken ikke får nok av lidelse, at tanken på at andre lider skal forlyste ham i det innerste. Tvinges du til å føle smerte og leve deg inn i andres lidelse for å binde Gud, oppfører den som tvinger deg seg som en djevel. Å hevde seg selv overfor Gud ved å be om mer lidelse, er et forsøk på å gjøre seg selv til en overgud og da er man ikke lenger enn kristen, men en høyst aktiv antikrist.

Og dessuten: Her nøyer man seg ikke med et enkelt og likefrem Fader Vår, et Fader Vår vi alle kjenner fra før. Nei, her skal Jesu egne ord suppleres og presiseres. Jesu ord er ikke gode nok, de holder ikke, før vi får presisert dem, av Morken selv; de er ikke sterke nok, ikke emosjonelt korrekte nok for Morken og denne professoren.

Jesus ba oss aldri om å lide, selv om Bibelen for øvrig er klar på at det vil koste å være kristen og at kristne skal bli forfulgt og pint. Men Morken gjør. Hvis han lider, skall andre lide med. Hvis vi ikke lider, går vi mot Morken – og hans agenda, hans ideologi. Dette nærmer seg da det paranoide. Og da skal vi utestenges, så klart, se denne, hvor Morken faktisk angriper ytrings- og trosfriheten, og toleransen, som han ellers jobber for å beskytte og fremme, i hvert fall i navnet:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

Ser ikke Morken sadismen i dette? Ser han ikke masochismen i det? Ser han ikke at det han skriver kan tolkes som et forøk på å nedgradere Herren egen enkle og usentimentale bønn?

Ser han ikke at han forsøker å gjøre den obligatorisk eller normativ for alle? Ser han ikke overgrepet? Ser han ikke hvor ekstremt dette er? Ser han ikke det tragiske i at han må forsøke å overgå og overstyre Jesu bønn, ja, ser han virkelig ikke den frekkhet han selv her legger for dagen? Ser han ikke nedlatenheten, ikke bare overfor Herren, men også hans disipler og de som tror på Ham? Ser han ikke komikken? Set han ikke hovmodet? Ser han ikke mangelen på selvinnsikt og muligheten for komplekser og storhetsvanvidd? Ser han ikke den tyranniske tendensen? Ser han ikke tilbøyeligheten mot det totalitære – vanviddet?

Det ser ikke slik ut. Her gjelder det første bud: Du skal gjøre deg så emosjonelt korrekt som mulig, hvis ikke …

Både Morken og professoren faller selvsagt inn i den kategori typer jeg kaller «servilt betinget emosjonelt korrekte». De er dessuten hypermagikere. og det fins ikke få av dem. Jeg har tidligere her på bloggen nevnt f eks Sindre Bangstad. Og jeg har også nevnt den franske filosofen og psykologen Pascal Bruckner. Bangstad mener at der moralsk forkastelig å mene at vi ikke skal føle skyld for imperialismen etc og alle de synder Vesten skal begått som kolonimakter osv. Bruckner mener at skyldfølelse kan utarte til det pathoide.

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html

Morken mener antakelig at vi ikke bare skal ha skyldfølelse for noe vi – som sivilisasjon – har gjort, men også for alt det vi har forsømt og ikke har gjort, og at vi derfor pent skal lide like mye som han selv nå gjør, og vil at vi andre nå skal, på hans oppfordring?

Synes du jeg nå er for hard mot Morken, så har du ikke skjønt det prinsipielle i dette, slev om det er vanskelig å skille mellom det personlige og prinsipielle, og da er det bare å beklage, hvis du skulle føle deg truffet.

Sitat: Stefanusalliansen inviterer menigheter både i De norske kirke og frikirker til å engasjere seg for den lidende kirke.

Utdrag av Morkens ”presisering” av Fader Vår:

Vår Far i himmelen
…

Måtte denne verdsordenen vika og kongedømet ditt koma
Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. …

Kommentar: Morken ønsker tydelig å bidra til å hjelpe Gud med å etablere en ny verdensorden.

Gud oppleves som svak og lite villig. Han trenger Morkens hjelp. Han trenger mer lidelse, akkurat som Morken selv.

Og da må mennesker oppofre seg og lide. Det er helt i pakt med visse sosialistiske forstillinger om å etablere et nytt klasseløst samfunn, et verdslig samfunn av hellige, via revolusjon og systematisk og organisert vold.

Her kommer så kommandoen som Gud har å adlyde:

Må du byggje kyrkja di gjennom liding. Hjelp oss å vedkjenne ditt namn trufast, og gje at dei
som forfølgjer oss, kan vende seg til deg.

… Må du gje dine vitne som sit i fengsel og familiane deira heime det dei treng, og gje enkene
og enkemennene til dei forfølgde og dei foreldrelause barna det dei treng.
men frels oss frå det vonde
Set oss fri frå motstandaren som omringar oss, og frå hjelparane hans.
… Hjelp oss til å stå fast i trua inntil døden.
• Teksten er ei utvida utgåve av Herrens bønn, formulert av Christof Sauer – professor i religion og
misjon og leiar for International Institute for Religious Freedom.

Utdarg fra artikkelen:

Christof Sauer er professor i religionsstudiar og ekspert på forfølging av kristne … slår alarm om veksten i islamistisk terror i fleire afrikanske land.

…. Militsar slaktar folk, brenn kyrkjer og bortfører og tvangskonverterer jenter. Terrorgruppene gjer dette for å skremma i kampen for kontroll over landområde og naturressursar. Men det er også eit religiøst motiv bak terroren. Ofte er terrorgruppene ekstremistiske muslimar. Heile regionen lid under terroren. Dei fleste offera er kristne, sjølv om terroren ikkje berre rammar kristne, seier Sauer.

Kveling av kristne samfunn
Mangelen på handlekraftige styresmakter har ført til ein sterk auke i vald mot kyrkjer og kristne i heile regionen. ….

Sauer er djupt uroleg også over det han kallar ei «sakte kveling» av kristne samfunn.

– Mange stader skjer dette med legale middel. … Fleire delstatar har innfør sharialover som dei først sa berre skulle gjelda for muslimar. Men så blir dei også gjort gjeldande for alle. …

… Eit anna trekk som djupt uroar Sauer er religiøs nasjonalisme.

– Alt snakk om «Min nasjon! Mitt språk! Mitt territorium! Min religion!» er ein dødeleg cocktail. …

Kristen tru kan misbrukast
Men også den kristne trua kan koplast til nasjonalistisk ideologi og bli misbrukt til å ekskludera minoritetar, sier Sauer.

– Nasjonalsosialistane i heimlandet mitt, Tyskland, brukte kyrkja ideologisk. Kyrkja måtte sparka folk med jødisk-etnisk bakgrunn. … Nasjonalsosialistane instrumentaliserte kyrkja til «tysk kristendom». … Vi må aldri lata kristentrua bli misbrukt til nasjonalistiske, politiske ideologiar som ekskluderer, seier Sauer.

Populistiske ideologar er også i dag freista til å bruka konservativ kristen tru til nasjonalistiske formål.

– Dei framstiller seg som forsvararar av kristen tru, kristne verdiar, det kristne fedrelandet og den kristne verdsordenen – mot innvandring. Men ver på vakt mot folk som berre gjer trua di til eit politisk instrument. Dei bryr seg ikkje om kristentrua di, dei vil berre ha deg som veljar for eit ideologisk formål.

– Snakkar du om Urban i Ungarn og Trump i USA?

– Eg snakkar generelt om populistiske rørsler. … – Verken anti-kommunisme eller anti-islam er gode kristne forsvar for trusfridom. Du kan ha svært gode grunnar for å vera mot islam som ein måte å forstå verda på. Men ikkje lat den kristne trua di bli brukt slik at alle muslimar blir fiendar. Du har også svært gode grunnar for å vera mot kommunisme som ideologisk system. Men ikkje fall for freistinga til å la alle som reknar seg som kommunistar, bli ramma av stereotypar og fiendebilete, seier Christof Sauer.

Kommentar: Og hvordan vil Sauer og Morken forholde seg til nazister, f eks folk som støttet nazistene under krigen kun verbalt og i bakgrunnen, så å si? Skal man være varsom med stereotypisering?

Joda, selvsagt skal man det. Og alle skjønner dette. Men jeg vil påstå at det er et godt, betimelig og moralsk høyverdig kristent forsvar å være anti-nazisme akkurat som det er et godt kritentforsvar å være anti-kommunisme. Og da er det selvsagt et godt kristent forsvar å være anti-islam.

Men anti-islam skal altså være en styggedom hvis man skal legge Sauer og Morkens forestillinger til grunn.

Morken har hengt seg opp i egne stereotypier. Han virker besatt av å bekjempe enhver form for nasjonalisme og makter ikke å nyansere. Han har bestemt seg for ikke å forstå. Han benytter enhver anledning til å angripe nasjonalister. Legg merke til hjvor ofte han bruker ordet nasjon eller nasjonalisme over, stedene er merket med rødt.

Her skal alle patrioter eller simpelt hen fedrelandkjære mennesker skjæres over en kam – et typisk trekk ved all totalitær tankegang og ideologi. Morken ser ut til å være helt «oblivious» om denne problematikken og dette gjør ham faktisk farlig; han utviser alle tegn på fundamentalisme og sneversyn. Han tror han står over all kritikk. Han er en mester i selvforherligelse.

Se her om «Morken i India:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/indisk-nasjonalisme-nok-en-gang-i-dagen.html

I Magasinet finner vi dette:https://www.stefanus.no/aktuelt/der-kristne-samfunn-kveles/

Vår Far i himmelen
Takk for at vi kan vende oss deg til som vår Far.
Lat namnet ditt helgast
La namnet ditt bli æra av våre liv, i vår liding og død for Kristi skuld.
Lat riket ditt koma
Måtte denne verdsordenen vika og kongedømet ditt koma
Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen.
Må du byggje kyrkja di gjennom liding. Hjelp oss å vedkjenne ditt namn trufast, og gje at dei
som forfølgjer oss, kan vende seg til deg.
Gjev oss i dag vårt daglege brød
Må du gje dine vitne som sit i fengsel og familiane deira heime det dei treng, og gje enkene
og enkemennene til dei forfølgde og dei foreldrelause barna det dei treng.
og tilgjev oss vår skuld, slik vi også tilgjev våre skuldnarar.
Tilgje oss når vi har skamma oss over vitna dine og når vi har gløymt dei.
Tilgje oss når vi har svike deg, og før oss tilbake til fellesskap med deg. Hjelp oss å velja å
tilgje dei som gjer oss vondt eller som vil skada oss.
Og lat oss ikkje koma i freisting,
Hald oss borte frå prøvingar som vi ikkje er i stand til å bere, og gje oss tålmod til å stå fast
og bli i trua.
men frels oss frå det vonde
Set oss fri frå motstandaren som omringar oss, og frå hjelparane hans.
For riket er ditt
Du vil etablere ditt rike, og du vil døme i di tid.
og makta
Hjelp oss til å stå fast i trua inntil døden.
og æra i all æve.
For til sist vil alle æra deg, og kvart kne må bøya seg og bekjenna at Jesus Kristus er Herre.
Amen.
• Teksten er ei utvida utgåve av Herrens bønn, formulert av Christof Sauer – professor i religion og
misjon og leiar for International Institute for Religious Freedom.