Som kjent fikk rette myndigheter flere varsler om Espen A B.
Varslene ble gitt i forbindelse med at terroristen hadde konvertert til islam.
Men ikke blott og bart det. De fleste varslene synes å ha gått på dette med
sykdom, at mannen burde få hjelp. Men ingen av varslerne har vel foreslått noen
konkret behandling eller hva politiet og andre ansvarlige burde gjøre rent
konkret i forhold til Espen A B. Det har vært en underliggende forutsetning at
de rette myndigheter er de rette til å avgjøre konkrete tiltak, eventuelt flere
tilbud. Man overlot saken til ekspertisen først, og så indirekte til
politikerne. For dette synes å gå på både politikk og politi. De henger jo
sammen, selv om de har helt forskjelllige oppgaver å ta seg av.
Hvilket hovedinntrykk er det folk sitter igjen med nå når tårene stilner og sorgen fader?
Ordet konvertere og konvertitt har festet seg i folks
bevissthet og ordet har fått et annet innhold, og skaper andre assosiasjoner nå
enn bare for noen få dager siden.
Det sto en viss respekt av folk som konverterte før i tiden. Den som konverterte til f eks katolisismen fra sin lutherske barnetro, ble av mange oppfattet som både mer selvstendig, reflekterte litt over gjennomsnittet og modigere enn folk flest, vil jeg tro, og slik skaffet faktisk konvertitten seg et lite forsprang på de som sto igjen og ikke helt visste hva de ville og hva de skulle gjøre. De fleste valgte å holde seg blant den uvitende og umælende flokken de nå engang kom fra, en flokk som helst ikke stilte den ideelle fordring. De fleste som egentlig ville bli katolikk, tok ikke steget fullt ut, både fordi de ikke orket, men også fordi de ikke våget. Det kunne komme an på hvilket eksistensielt eller mentalt og filosofisk forhold man hadde til seg selv og sitt indre liv. Å være så autentisk som mulig, ble et mål i seg selv.
En konvertering angikk så å si bare den nærmeste familie, de
aller beste vennene. Slik fikk en del mennesker altså høve til å markere seg,
uten å bli altfor overbeviste – eller overbevisende - merkesmenn og flaggheisere
og stille seg opp på barrikadene. Vi levde på en måte alle sammen i en
kollektiv idyll, en idyll de aller fleste ønsket skulle vedvare og blomstre,
slik at mangfoldet kunne bli størst mulig og mest mulig fargerikt som det het.
Å konvertere ga faktisk et større statusverdi enn ikke å konvertere, man ble
betraktet som mer åpen, og å være mer bevisst og dette med stadig mer
bevisstgjøring var på den tiden nærmest en nødvendig forutsetning for dette å
være menneske, rett og slett. Med bevisstgjøringen kom imidlertid også kravet
om stadig mer krisemaksimering. Krisehåndtering ble en tid, i kjøvannet, da også
mer aktuelt. Vi fikk spesialister på begge deler og fork syntes det var ok, at
det skulle være sånn, spesielt i et demokrati som vårt. Vi ble alle født som
sosialdemokrater eller sosialister, den gang, og skulle forbli det ut livet,
noe annet var utenkelig og brudd på normen fikk faktisk store uheldige
konsekvenser for mange. Sosiale utstøtingsmekanismer ble nærmest dyrket som et
middel for å nå målet og mennesker med avvikende holdninger. Vi skulle bli
«bufaste» ikke bare på slektsgarden, men også i partiet, dvs på den riktige siden.
De mest revolusjonære som så rødt hele tiden, ble tolerert og forstått, for
noen revolusjon i lille Norge var utenkelig, selv etter at de mest fremfuse
hadde reiste til Kina og hadde drøftinger med Mao tse dung. Noen hyllet Albania
som et lysende fyrtårn, et land og en ideologi om hadde anlagt små bunkere for
nesten hver kilometer i et forsvarsmønster mot den slemme kapitalismen over
hele landet. Men dette ble lite påaktet: Intensjonen var jo god. Og dessuten
kom jo de unge fremstormende hjemlige maoistene fra fint borgerskap. I seg selv
representert dette en beundringsverdig konvertering, fra den borgerlig løgn,
til en annen og høyere sannhet: Marxismen.
I dag er det ikke populært å konvertere seg selv over til
Marxismen, bare partiet Rødt har våpna revolusjon mer eller mindre eksplisitt
formulert i sitt program. Men dem om det.
Å konvertere betyr ikke, som mange tror, at man ikke vil arbeide for å konvertere andre enn en selv. Å konvertere betyr faktisk for det meste at man er oppesen på å omvende andre folk og grunnen er jo selvsagt at man konverterer til noe bedre, tror man, ikke noe dårligere, og så vil man altså konvertere andre mennesker til noe bedre, sannere, rikere, ærligere – stort sett mer høyverdig moralske, snille, mer empatiske, solidariske og – mer emosjonelt korrekte. De fleste nøler i dag ikke det minste til og med å bli mer servilt betinget emosjonelt korrekte, bare de får anledning til å konvertere andre mennesker. Noen kaller dette å konstruere, eller dekonstruere og de fleste tenke da på en metode som kan forbedre samfunnet eller populasjonene, en metode som for all del ikke må rettes inn mot den enkelte og ekeltmenneskets følelsesliv, for dette er hellig, et område ingen andre har noe med.
Man vil ikke tolke verden, man vil forandre verden, ved å la
emkeltmennske få ha sine følelser for seg selv. I et slikt klima blir det både
for sender og mottaker svært viktig å fremstå som nettopp emosjonelt korrekt og
den mest servilt betigede emosjonelt korrekte individ vil her gå av med
seieren, fordi det yter jo da spiller en større rolle enn det indre
perspektivet. Hvis de ikke går å bli mer endogent emosjonelt korrekt, må man bli
ekosgent emosjonelt korrekt, og da har vi det, rollespillet bli det viktigste,
ikke rolleinnehaveren. Forstillingen blir forestillingen og forestillingen blir
forstillingen.
Det sier seg selv konvertering at i et slikt klima nærmest må bli en slags comme il faut, noe man i anstendighets navn må underkaste seg, fordi det angivelig skal være det mest frigjørende man kan foreta seg, og det kan jo ikke noen kritiseres for, at man ønsker å vil. Det blir et mål i seg selv, da, å konvertere, med den begrunnelse at de som jo ikke konverterer, faktisk bør gjøre det, for å kunne beholde sin betrodde og tilvante posisjon, for ikke å miste respekt og for å beholde den personlige autoritet. Det ligger særlig til rette for protestanter som alle har en tendens til drømme å bli en stor reformator, a la Luther. Som katolikk går man ikke rundt i hverdagen med en Pave i magen. Katolikken kan i så måte sies å være mer rasjonelt moderate og mer selvbevisste, i den forstand at de er mindre pretensiøse, mer ydmyke og mer realistiske, i forhold til en – fremfor alt – ubevisst protestant, som for det meste kan lykkes med å skjule sin megalomani i det daglige, men som gjerne kompenserer med å være svært aktiv, menneskelig og uagripelig moralsk i sine fagforeninger, klubber og lag, på fritiden.
I et slikt klima, og nå i flukt av terroren på Kongsberg - kan det bli mer populært å konvertere enn noen gang før. Det gir, som nevnt, muligheten for å konvertere andre, spesielt andre enn deg selv, til en bedre sak, til en bedre verden, til mykere, mer romslige mennesker, mennesker som går mer i takt med deg selv og synger med den stemme de nå engang har, sammen med deg.
Ah, hvor deilig det var å bli ateist, sier noen. De har kanskje den største og mest intense tro som finnes, men selv vet de ikke akkurat dette, for de sier at som ateist – tror jeg ikke. Og få var de som så at Stalin kovenrterte fra kristen tro til kommunismen, og ble bakrøver til fordel for partiet. Han studerte til og med Marx en stund. Da han fikk lest Darwins Suvival of the Fittest for føste gang, sa han, etter sigende, i stor lettelse, at ah, så var ikke kristendommen sann like vel … han levde ikke akkurat lykkelig og uten frykt alle sine dager til ende.
De fleste vet i dag ikke at det bare for kort tid siden, i menneskehetens historie, ble ansett som galskap å ikke tilhøre og dyrke en religion. De religionsløse uten gudstro var dårer og gudløshet en dårskap. Og det er ikke bare Bibelen som sier dette. Ateister sier også på sin måte, indirekte, at det er en dårskap å ikke tro på marxismen. Det kostet millioner av liv i bl a i Gulag å ikke konvertere, ja, det gikk så langt at selv om du hadde konvertert til ateismen, så kunne du risikere å bli dømt rent summarisk, til å omkomme under hardt slavearbeid i kalde og golde Gulag, fordi ateismen eller kommunismen krevde det og fordi Sentralkomiteen trodde at dette var naturnødvendig, skulle samfunnet kunne konverteres til – vantroen, den ateistiske. Og alt dette mens religion i seg selv ble forbundet kun med kristentroen, som man antok var overtro. Hvilken overtro!
I dag forbindes islam med religion og det er umulig for en muslim å ikke ha noen religion eller tilhøre islam, som er selve Religionen.
Marxistene, de vantro, av i dag, her hos oss, synes derfor at religion er noe fint og nødvendig, for at vi skal klare oss, at vi skal bli bedre mennesker, mer åpne tolerante, mer grønne, mindre blå … her fins nok av godord å ta av, i det ateistiske virkelighetsbilde. De synes å mene at islam på en og samme tid er en bedre religion enn kristendommen, samtidig som de fortsatt mener at religion gir mentalt handicap eller funksjonshemming, i forhold til ideologien. Det hviler noe sykdomsfremkallende i kristentroen, men i islam, vel, der har vi bare noen skumle misforståelser av hva sann religion er, og dessuten er jo islam kun en funksjon av et skjevt forhold i under- og overbygningene, i forhold til kapitalen, som liksom ødelegger alt. Islam i seg selv er derfor ikke farlig. Det som er farlig er skjevfordeling av godene, først og fremst her i landet, og dernest, og til sist, der nede i de landene muslimer i massevis nå flykter fra. På den måten forsøker ateistene å få oss til å tro at det er vår feil, ved å kaste skyld på oss, en skyld de mener vi bør ha og skal ha, på grunn av kolonialismen og imperialismen og for alle slavene vi tok. De nevner ikke med et eneste ord at islam faktisk bygger på en knokkelhaug av slaver og erobrede vantro kulturer, en haug som er like lang som Nilen.
Det sosialistene er ute etter er konvertering, dvs konvertering fra islam til ateismen, med den begrunnelse at da vil alt gå så mye bedre. Det gjelder bare å vente på at muslimene skal se lyset, akkurat som Stalin gjorde, da han leste Darwin. De tror at dette vil følge naturlig, fordi historien vil det, eller må det. For det er som Hegel sa, at utvikling er nødvendig og fordi historien utvikler seg dialektisk. De har svaret, med andre ord. Vi sitter igjen med spørsmålene. Så hva er viktigst: Spørsmålene eller svarene?
Sosialistene av i dag vil mene at det ikke er det minste merkelig at rotløs ungdom konverterer til islam. De ønsker det velkommen. fordi de tenker som nyss nevnt over. I det praktiske liv betyr dette at sosialistene føler seg overbevist om at flertallet av alle muslimer i landet fortsatt vil stemme på Ap, SV eller Rødt, eller noe som ligner. Slik sett man si at sosialistene lider av syklig optimisme, et opiat.
Noen erstatning for en forkastet eller avsatt Gud, må det jo finnes, sett ut fra marxismen selv.
Joda, sosialister vil gjerne være tiltrekkende i dag, derfor lover sosialistene trygghet og at de vil beskytte muslimene mot kritikk, til og med, saklig kritikk, og her får de følge av forvirrede kristne som ikke tåler kritikk av en kronikk på Verdidebatt og gladelig og med stor moralsk og selvrettferdig utestenger kritikeren, etter press, selv om avisen mener at kritikken var «innafor». Slike diktatorer eller tyranner, vil aldri få seg til å erklære og tro at kristentroen er bedre enn både ateismen og kommunismen til sammen. De tror gjerne på en navnløs overgud som kan minne farlig mye om den tause natur som altså er nødt til – ifølge dens iboende kraft og lover selv - å utvikle deg dialektisk, med den følge at noe kan være sant i en periode og på et stadium av «utviklingen» og løgn i en annen. De forstår ikke at en slik konversjon i sin fulle gru faktisk er blitt deres tro, en tro i form av ansvarsfraskrivelse.
Også disse menneskene har en religion som de har konvertert
til, bare at de ikke kaller denne omvendelsen med sitt rette navn. Ikke rart da
at de elsker konvertitter til islam, konvertitter de nå kan elske enda mer,
fordi de er blitt muslimer, som, paradoksalt vil bli stadig mer hjelpe og
støttetrengende. For jo flere muslimer det fins og jo sterkere islam befester
seg i landet, jo større grunn vil de finne til å tvinge andre til å hjelpe og
støtte muslimene og islam, og å erklære seg stadig mer solidariske med dem, og stadig
mer enda mer empatiske med de utgir seg for å være, jo bedre.
Men vil det ikke tvert imot bli bare enda mer nå enn før, og enda mer risikabelt nå enn før, å konvertere til islam, nå etter Kongsberg?
Jo, på sett og vis. Men for noen vil konvertering bli enda
lettere, enda mer befriende. Og disse vil da bli de mest entusiastiske og mest
troende. De vil være enda mer seriøse, enda mer troende. enda mer radikale. Og,
kanskje, enda mer risikable. Det går allerede rykter om at rikets sikkerhetstjeneste
har skjerpet trusselnivået. De sterke og mest aggressive, vil føle det
befriende å kunne bli enda sterkere, enda mer aggressive.
Men: Mange vil nå bli enda reddere enn de har vært fra før. De vil la seg avskrekke nå. De orker ikke tanken på å måtte løpe risikoen fullt ut. De frykter for å bli forfulgt eller miste muligheter på jobbmarkedet. De frykter at «de islamofobe» nå vil komme etter dem, at de kan bli gjenstand for gruppepress og ubehageligheter av alle slag. De vil ikke ha hengende over seg at noen finner grunn til å varsle dem for politiet. De frykter at kun tanken på å konvertere, vil føre til at noen misbruker situasjonen og gå til politiet med et varsel. For hvem vil vel ikke misbruke denne muligheten? Det er jo et kjent faktum at skadefryden er en av de mest grunnleggende drivkrefter – man så det tydelig etter da Berlinmuren falt. Det fantes milelange hyller med folk som hadde angitt hverandre; i dag kaller vi slikt for «varsler». Kommunistene fryktet konverteringer like mye den gang som i dag. Med den forskjell at det nå er «de islamofobe» som er konvertert og som nå betraktes som avvik og trusler. «De fobe» i dag, er de man må varsle om. For de er falrige – konvertitter, i forhold til partilijen, enten den går gjennom Høyre eller Ap og de andre røde. De som ikke vil konvertere til islam, men som bare blir mer og mer klar over hva islam er og betyr, og hvordan islam fungerer, blir i dag vurdert til å være potensielle, potensielt farlige. De blir aldri beskrevet som gale, sinnssyke eller hallusinerte, nei, de blir alltid tillagt fullt ansvar, fullt forsett, og derfor er de desto farligere. En galning som konverterer til islam, er man derimot snar til å idiotforklare og derfor uansvarlig. «En fob» derimot, må det varsles om.
Ja, slik kan det fort bli og slik vil det etter hvert manifistere seg mer og mer. Betegnelsen «konvertitt» har plutselig for mange fått sin egen farlig og destruktive agens og fungere som et incitament for stadig nye varslere. De vil nå føle seg oppildnet til å dyrke sin skadefro overfor sine naboer. De vil like å gå på alerten, føle seg litt bedre. her byr det seg virkelig en anledning. Folk vil assosiere «konvertitt» med noe som er farlig og frastøtende, noe farlig, en psykiaterspesialist mener vi har flere tikkende bomber. Og da gjelder det å varsle. Om disse tikkende bombene for de meste er potensielle konvertitter til islam, sier psykiateren ikke noe om (i et intervju med nett-avisen). Vi vil gjette på at han har «de fobe» i tankene, lengst fremme.
«De fobe» er de nye konvertittene og hvis betegnelsen
konvertitt nå blir et klarsignal for angrep, vil mange benytte seg av det, med
fryd, det heter jo skadefryd, på falsk grunnlag. Og de vil nyte det, muligheten byr seg nærmest gratis og risikofri.
De vil imidlertid ikke være i stand til å kalle «de fobe» for konvertitter». De
vil ikke se at «de fobe» nå vil bli oppfattet som konvertitter, på grunn av
selve assosiasjonen som klistres på, som folk som avviker sterkt fra
partilinjen. De skadefro varslerne vil selv tro at de gjør en god gjerning,
fordi de støtter partilinjen, som jo da representer den befriende sannheten.
Tro det eller ei. Du vil kanskje si at dette er vel abstrakt og lite relevant.
Vel, sier jeg: Det abstrakte har en tendens til å manifistere seg eller materialisere
seg og slå ut i handling. Det er når skadefroheten og varlingen blir
internalisert eller individuert, at den virkelig blir farlig. Det gjelder derfor
å varsle mot dumhet; og jeg gjør det med mine neologismer: Det servilt betinget
emosjonelt korrekte paradigme, SAP-paradigmet og mine fenomenologiske studier i
og analyser av Hypermagi.
Hvem blir så terrorist?
https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html
Kan vi lære noe av amerikansk etterretning og dens analyser:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/06/er-muslimer-mer-tilbyelige.html
Tilstøtende aktivitet: Sakset:
Halvor Fosli sakser på face i dag:
To forklaringer på hvorfor konvertitter til islam er overrrepresentert som jihadister/terrorister:
"Vad beror överrepresentationen på? De svar som ges inom forskningen kan grovt delas in i två förklaringsmodeller, skriver Berlingske.
I den ena beskrivs konvertiterna som ”vilsna själar som letar efter svar” och ”svaga människor” som blir lätta offer. Tyska Kevin och Mark hamnade till exempel i klorna på två av de mest hatfyllda tyska predikanterna, Pierre Vogel och Ahmad Abdelaziz Abdullah.
Problemet med den förklaringen är att den utmålar personer som Kevin och Mark som mer passiva än de kanske har varit. Därför pekar andra forskare på en modell där social tillhörighet spelar en större roll.
En tysk – eller svensk – person som konverterar till islam antas där bli dubbelt utstött: både av sin egen umgängeskrets och därefter av muslimer som inte accepterar honom eller henne som en av sina egna. För att bevisa sin religiösa övertygelse söker sig därför personen till mer radikala idéer, och till skillnad från bland ”infödda” muslimer finns inga andra personer i omgivningen med religiös erfarenhet som agerar ”stoppkloss”.
Radikaliseringsprocesen
tycks vara ännu snabbare och mer militant hos personer i utsatta situationer. I
fängelser är extrema tolkningar av islam ofta de vanligaste och
radikaliseringen sker nästan omedelbart. Ungefär hälften av britterna som
anslöt sig till IS var kriminellt belastade."
Hanni Afsar:
Han er sikkert en hyggelig fyr men herregud.
Biskop Per Arne Dahl (71) er ute med ny bok: «Gjestfrihetens kraft»
PER: Rettferdighet og gjestfrihet er verdens håp. Dypest sett er vi alle gjester i verden. Hvordan kan nordmenn bidra til et varmere og mer inkluderende samfunn? Ikke minst hvordan oppdager nordmenn at våre nye landsmenn kan berike oss på overraskende måte.
Svar:
– Ved å søke kontakt med vår egen sårbarhet og erkjenne hva som er våre behov. Forakten for svakhet og sårbarhet ligger dypt i europeisk kultur. Drøyt hundre år etter Darwin og Spencer og survival of the fittest fortjener vi en ny ydmykhet ovenfor oss selv og hvilken betydningen vi kan ha for andre. Slik vår klode er truet av varme og overoppheting, er våre indre miljøer truet av kulde og trass.
Arvesynden! Darwin og Spencer! Survival of the fittest!
indre mentalt miljø fullt av kulde og trass! manglende ydmykhet! 
Det er slik mange
prester og biskoper tenker. Nordmenn kan aldri bli gode nok. Nordmenn er
egoister. Det er et farlig tankegods fordi de fremstiller en idealisert verden
hvor kirken samtidig blander seg oppi politikken. Har du levd i et religiøst
luftslott hele ditt liv med et forskjønnet bilde av virkeligheten, da gir det
mening å skrive en bok om menneskets iboende godhet og rettferdighet. Det er i
grunnen ganske kvalmende med prester og biskoper som oppfordrer oss til å bli
varmere, mere inkluderende og bedre mennesker. Frekkhetens virkelighetsfjerne
religiøse nådegave.
Kongsberg-drapene: Politiet mener hypotesen om at siktede har konvertert til islam er svekket
Dagsavisen: – Mannen gjorde inntrykk fordi han kom utenom
bønnetid og påsto at han var muslim, men det ble raskt tydelig at han manglet
grunnleggende kunnskaper om islam, sier Oussama Tlili, styreleder i Kongsberg
Islamsk Kultursenter.
Hva med foreldrene?
I går: Nina HjerpsethØstli på face: Hva er det for slags floskler våre analytikere har lagt seg til? «De var bare så uheldig å være på feil sted til feil tid», skriver VGs Tone Sofie Aglen i en kommentar om ofrene for massedrapsmannen i Kongsberg.
Nei, det var de slettes ikke - de var på helt riktig sted til helt riktig tid: i sitt eget hjem og/eller under sin dagligdagse ferdsel fra A til B. Hvor ellers skulle de vært og på hvilket tidspunkt, mener man?
Det er derimot våre myndigheter, kriminologer og andre «humanister» som har kastet all forankring til sunn fornuft som befinner seg på feil sted på feil tid og derfor feiler i å beskytte ordinære borgere fra åpenbart psykisk forstyrrede, vandrende trusler, hverdagsterrorister og/eller vordende draps/voldskriminelle (og dem selv fra seg selv).
Men vi hører den like idiotiske som feilaktige floskelen støtt og stadig fra politikere og media når det kommer til økende kriminalitet og sanseløs vold. Hold opp med det!
-
Mer, her fra: Randi Rosenqvist til NRK: – Det er vanskelig å
få aggressive, truende, urolige menn innlagt i psykiatrien fordi de krever mye
ressurser, og psykiatrien er ikke motivert for det, sier rettspsykiater Randi
Rosenqvist.
Alternativ Media: vår ekstrasending på torsdag advarte vi om at krefter innenfor regimet vil anstrenge seg kraftig for å følge et narrativ som sier at gjerningsmannen er psykisk syk, og at angrepet fra denne selverklærte muslimen har INGENTING med islam å gjøre.
Nå har vi fått så rett så fort at det rett og slett er komisk.
I rekordfart har de mer eller mindre slått fast at det er en psykisk lidelse som ligger til grunn for terrorangrepet, dette til tross for at slike undersøkelser tar ukevis å gjennomføre.
Likevel toppet det seg for noen timer siden, da politiet betegnet Bråthens egne bekreftelser på at han er muslim, som en HYPOTESE som er svekket.
Tror du på dette latterlige og forutsigbare spillet?
https://www.nrk.no/.../politiet_-hypotesen-om-at-siktede...
Hanni Afsar på face 091021:
Sunn Fornuft: Hvis du frykter arabere fordi flertallet av
islamistiske terrorister er arabere fra Midtøsten, er du ikke rasist. Det er en
logisk konklusjon. Når terrorangrepene i Europa det siste 10-året primært er
blitt utført av islamister og ikke av andre religiøse grupper vil du
naturligvis frykte Islam, du er ikke høyreekstremist av den grunnen. Når islam
er direkte- og indirekte involvert i alle negative statistikker i Norge, vil
enhver oppegående sjel ønske at myndighetene tok grep for å stanse
innvandringen fra islambeltet, du er ikke islamofob hvis du mener det. Det er
sunn fornuft.
Hanni Afsar: Bortforklaringsbrigaden sier at morderen i Kongsberg ikke er ekte muslim. Blant annet styreleder Oussame Tlili i den lokale moskeen Kongsbergs kultursenter sier at han ikke oppfattet Espen Andersen Bråthen som ekte muslim når de snakket sammen. Han virket anspent og syk.
Hørt den før? Politiet sier at Bråthen ble radikalisert allerede i 2015. Så han har holdt på med islamprosjektet sitt en stund. Etter at Bråthen hadde drept 5 mennesker og skadet flere i Kongsberg var han i stand til å forklare seg adekvat, logisk og detaljert til politiet om hele hendelsesforløpet.
Forvirret? psykotisk? Utilregnelig?
Mye tyder også på at det var planlagt. Var det tilfeldig at Bråthen valgte islam av alle religioner? Eller var det et fornuftig valg, som en naturlig forlengelse av sine morderiske syke fantasier, som han kunne få utløp for i en voldelig religion? Ville Bråthen begått samme ugjerninger hvis han ble inkludert i en norsk kirke hvor de leser Nye Testamentet og pludrer om nestekjærlighet, hvor Jesus var en passifist, og ikke en morderisk hærfører?
Arne Christian Haugstøyl, PST sier måten angrepet på
Kongsberg ble gjennomført på er typisk for islamistiske angrep i Vesten.
Bråthen har en historie med psykiske problemer men ikke dermed sagt at drapene
ikke er inspirert av islam. I går 161021 på face
Nettavisen: Psykologspesialist: - Vi har
mange «tikkende bomber», men vi vet ikke hvilke som vil «gå av
VANSKELIG Å VITE PÅ FORHÅND: Psykologspesialist Pål Grøndahl (til høyre) sier at det ikke er mulig å vite på forhånd hvem som vil drepe. Torsdag ble det kjent at det var Espen Andersen Bråthen (37) som utførte drapene i Kongsberg.
Psykologspesialist Pål Grøndahl har skrevet bok om drap. Han sier at det finnes mange «tikkende bomber» og at vi ikke kan vite hvem som faktisk vil «gå av».
… - Han er ikke noe monster. Dette er egentlig en følsom og sårbar person som har slitt veldig med psyken og som aldri har fått hjelp, sier en venn av Bråthen til Nettavisen.
Pskykologspesialist Pål Grøndahl er en av Norges mest anerkjente rettspsykiatrisk sakkyndige. Han har skrevet boken «Om drap», som forteller hvem som dreper og hvorfor.
- Det er mange ulike risikofaktorer. Det kan være psykiatri, rus, eller tidligere voldshistorie. Det finnes veldig mange såkalte «tikkende bomber» eller «trykkokere» som jeg kaller dem. De aller, aller færreste av disse tar liv, sier Grøndahl.
- Vi klarer ikke, verken i psykiatrien eller blant sakkyndige, å peke på noen bestemt og si at «den personen kommer til å ta liv». Det har vi ikke gode nok metoder til å gjøre, sier han.
Grøndahl sier at hvis man skulle begynt å peke ut potensielle drapspersoner, så ville antall falske positive, altså utpekte personer som aldri ville tatt liv, blitt veldig mange.
Vanskelig å peke ut risikopersoner
- Vi har jo veldig få drap i Norge. Mange ville blitt vurdert som trykkokere, men aldri gått av, for å si det slik, sier han.
Bråthen gjennomførte aksjonen slik at det var svært vanskelig for Politiets sikkerhetstjeneste å fange ham opp i planleggingsfasen: Handlingen var utført alene og uten bruk av skytevåpen eller eksplosiver.
Les: Kongsberg-drapene passer terror-angrep PST har advart mot
… Under en pressekonferanse torsdag ettermiddag sa sjef for kontra-terror i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Arne Christian Haugstøyl, at det er veldig mange mennesker som ytrer både intensjon og motivasjon om å begå voldshandlinger.
- Det er den store utfordringen for enhver sikkerhetstjeneste, å skille de som velger å gå fra ord til handling, sa Haugstøyl. Han sier at PST var kjent med Bråthen, men ønsker ikke å gå nærmere i detalj om dette.
Les også: PST: Vanskelig å fange opp angripere som i Kongsberg
Inn og ut av helsevesenet
… Vennen til Bråthen mener altså at kameraten burde hatt hjelp for lenge siden. Psykologspesialist Pål Grøndahl sier på generelt grunnlag at mange i Norge er oppgitt over at så mange døgninstitusjonsplasser er nedlagt. Det gjør at færre mennesker kan få opphold på institusjon.
- Mange har innleggelser av kort varighet før de blir skrevet ut, og så kan man stille spørsmål om oppfølgingen er god nok, sier han og legger til at mange psykiatriske pasienter selv ikke ønsker behandling.
- Det har lenge vært en liberalistisk ånd over helsevesenet som sier at man skal bruke mindre tvang. Jeg tror ikke den nye regjeringen vil gjøre noe radikalt med dette. Jeg tror ikke de går imot den rådende trenden, sier Grøndahl. …
https://www.facebook.com/559001335/posts/10161044731686336/?sfnsn=mo
Prateklassen famler i blinde, Kommentar Av Einar Hammer, 16. oktober 2021 | 15:58
På grunn av en selvpåført berøringsangst så famler prateklassen i blinde. Det beste er å snakke det bort og så forsvinner problemet. Slik som å lukke øynene.
Gjerningsmannen var straffedømt, hadde en sinnslidelse og rusproblemer…. .
Kan gjerningsmannen ha hørt stemmer i hodet, kan det være religiøse vers som han har lest så mange ganger at de kommer ut på rams, slik som en sang. Religion er ikke alltid så harmonisk om en forherliger sine egne og lover død over andre. Historien har nok av eksempler på sådan. Kan det være noe slikt som har funnet veien opp til Kongsberg? At en person som har hatt en uklar virkelighetsforståelse, har blitt forkynt at han er den utvalgte og hvis han kjemper mot det onde, så vil han oppnå evig frelse.
Eller er det noe han funnet på selv?
– Ekstrem islamisme i Norge tiltrekker seg menn med kriminalitetshistorikk, skriver PST i rapporten: «Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert?»
Radikaliserte har avsluttet skolegangen i tidlig alder og har liten tilknytning til arbeidslivet, mange kommer kontakt med politiet allerede i ungdommen og de har en høy andel straffedømte.
– Dårlig psykisk helse ansees ikke i seg selv å være en indikator på at noen vil delta i terrorhandlinger, skriver PST, og forteller at litt under halvparten har hatt befatning med rusmidler og at rusmisbruk ofte er assosiert med psykiske problemer.
Les også: Reagerer på medienes fokus på islam etter Kongsberg-angrepet
Radikaliserte er ofte personer som har tatt et oppgjør med sitt tidligere liv og funnet leveregler i en tro. De tilber det som moderate ofte kaller «feil» tolkninger av religion. Men slikt har ikke blitt omskrevet eller fjernet fra de hellig skrifter. Tvert om, de har blitt stående slik at de kan leses og tas til inntekt for en uønsket adferd. Fordi skriftene er noe mennesket har fått i gave fra en skaper høyt der oppe i himmelen og hans veier er uransakelige. I så tilfelle så er det så meget lettere for eksempel å heller kalle Resett for en «hatblogg».
Mange har kriminalitets- og voldshistorikk før de blir radikalisert:
– Vår undersøkelse viser at 68 % av mennene har vært mistenkt, siktet eller dømt for kriminalitet før radikaliseringstidspunktet, mens dette bare gjelder 31 % av kvinnene. …
PST skriver at ekstrem islamisme i Norge tiltrekker seg også de med voldshistorikk. Det at halvparten er siktet eller dømt for vold, gjenspeiler trolig at ekstreme islamistiske miljøer nettopp forherliger vold og gir plass til personer med en slik bakgrunn.
De sier at det ikke er den vanlige muslimske ungdommen eller konvertitten som står i fare for å bli rekruttert til ekstrem islamisme i Norge. De som er i faresonen, er hovedsakelig personer som synes å ha hatt en særlig problematisk barndoms- og ungdomstid med tilpasningsproblemer, rus og kriminalitet. De fleste har lav utdanning og har derfor dårlige utsikter til å få arbeid. …
Islamdebatt?
Det er sjelden man opplever her til lands en debatt om at islam trenger en modernisering. Målet er å integrere og skape et flerkulturelt samfunn. Da må også personer som tilhører forskjellige trossamfunn tilpasse seg. Slik at de slutter å tro på at de er bedre enn andre. Men det er få stemmer som tar til orde for det.
De moderate kan risikere fare fra slike som tror «feil». Det beste er å se en annen vei, og når noe skjer, som det ofte gjør, så er det best å late som ingenting og spille offer.
Men problemet forsvinner ikke om en lukker øynene…
https://resett.no/2021/10/16/prateklassen-famler-i-blinde/
https://www.facebook.com/1395216227/posts/10220998110527873/?sfnsn=mo
Nina Hjerpseh-Østlie, face 171021:
God artikkel av Kjetil Rolness i Aftenposten! Og bra han at interesserer seg for den prisbelønte professor i kriminologi ved universitetet i Cambridge Per-Olof Wikströms forskning. Han (og forskningen hans) er det neppe noen journalister i våre ærede redaktørstyrte medier som vet om eller nevner - og kanskje har de heller ikke lyst til det? Han motsier nemlig store deler av venstresidens populære forklaringsmodell: one-trick ponyen «sosioøkonomiske faktorer» og det omgivende samfunns svikt.
Siden Rolness har begrenset antall tegn å holde seg til, utdyper man derfor litt bla. med en laaang artikkel fra oktober 2019 (basert på like laaaange artikkel fra februar og september 2018).
Wikström fikk i 2016 som første svenske den prestisjefulle prisen Stockholm criminology price for sin forskning på ungdomskriminalitet. Han er en tung faglig autoritet, som tidligere har jobbet ved Stockholm universitet og Politihøgskolens forskningsenhet, og var forskningssjef hos BRÅ fra 1985 til 1990. Uheldigvis avstår han fra å medvirke i mediene, og så har den svenske befolkningen i stedet blitt sittende med den stadig overraskede Jerzy Sarnecki, Sveriges formann for underkommunisering av problemer og saliggjøring av venstresidens foretrukne forklaringsmodell: Alt er alltid alle andres skyld.
Wikström er derimot ikke spesielt overrasket, snarere tvert i mot. Allerede på 90-tallet advarte BRÅ om utviklingen i visse bydeler, forteller han, og mener det kan ta opptil 10-15 år snu den utviklingen Sverige er inne i nå.
Selv på 80-tallet var volden i et antall boligområder i Sverige såpass merkbar at BRÅ undersøkte saken. Og surprise, surprise: det er nøyaktig de samme boligområdene man har enda større problemer med i dag. Verre enda: de sprer seg til stadig flere og større områder. I Sverige anses denne kriminaliteten, som i stor grad er klanbasert, nå for å være direkte s y s t e m t r u e n d e.
Wikström har blant annet forsket på betydningen av samspillet mellom individ og miljø, med særlig fokus på samspillet mellom personlig moral og den moralske sammenhengen ungdommer befinner i. Hans forskning viser at sosioøkonomiske faktorer ikke er så viktige som mange tror. I stedet peker forskningen på at kriminalitet bygger på aksepten av en viss adferd og at denne ofte grunnlegges tidlig i livet.
– Det gjelder å stille spørsmål om hvorfor kriminalitet er blitt akseptabelt i visse boligområder i Sverige. Det finnes altså miljøer der slik adferd fremmes, sier han.
Mye tyder på at han har rett og at den sosioøkonomiske forklaringsmodellen er høyst mangelfull. For som Sverige har oppdaget: de tiltakene som er opprettet på bakgrunn av den siste virker ikke på de unge kriminelle som vokser opp i innvandrertette bydeler og forsteder:
SVT Helsingborgs kartlegging av unge kriminelle mellom 15 og 20 år i 2017 viste at 30 av 48 hadde vært kjent av sosialtjenesten og vært gjenstand for en rekke sosiale innsatser som skulle bryte den kriminelle løpebanen – uten hell.
Det fikk SVT til å konkludere med at omsorgstjenestene og tiltakene ikke virker. Ansvarlig politiker for sosialnemden Ann-Christine Borgman var enig: – Jeg tror det er vanskelig å ligge i forkant av utviklingen, og det gjør vi ikke. Vi må utvikle metoder for å kunne bryte kriminaliteten, hun. Ungdomsanklager i Helsingborg Magnus Larsson var heller ikke overrasket: – Som det er nå, hender det ikke så mye. Man får gå et program og så kommer man tilbake og så får man gå et annet program. Det leder liksom ingen steder, konstaterte han.
I Sverige har således realitetene for lengst innhentet både pedagoger, sosionomer, politi og påtalemyndigheter.
For vi står overfor en mentalitet som er radikalt annerledes. De kriminelles – og ofte deres familier – innstilling er rett og slett en annen enn systemet vårt er designet for å håndtere. Den tradisjonelle nordeuropeiske håndteringen av kriminalitet går nemlig ut på at den kriminelle egentlig «er en av oss», en som deler vårt samfunns normer, men som av sosiale årsaker/uheldige omstendigheter har endt opp i kriminalitet. Vi møter problemet med hjelpetiltak, overvåkning, terapi, utdanning og som siste utvei: fengselsstraff som skal inneholde alle fire. Vi involverer også familien deres. – Underforstått i alle bestemmelser ligger forestillingen om at den kriminelle egentlig deler våre verdier, vår moral og vårt syn på samfunnet. Det har ofte gått ganske bra. Men vi vet ikke hvordan vi skal håndtere en kriminell som virkelig driter i oss og våre verdier, konstaterte statsadvokat i Göteborg Thomas Ahlstrand i 2016.
Vi er på vei dit vi også hvis vi ikke i tide begynner å tenke nytt, men foreløpig foretrekker Det kongelige norske (og svalbardske) etablissement å klynge seg til gårsdagens realiteter og forklaringer, som i Sverige beviselig har ført samfunnet fra vondt til verre.
Og da kan jo vi andre lure på hvorfor hverken politikere, forskningsmiljøet eller medier har vist noen som helst interesse for denne mangeårige, internasjonalt anerkjente fag- og forskningsautoriteten vi har midt i blant oss og heller ikke trekker på forskningen hans - som jo er direkte overførbar på norske forhold?
https://www.facebook.com/608980702/posts/10158178963795703/?sfnsn=mo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar