Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot
antisemittisme, tar et kraftig oppgjøre med «fredindustri», Media og vår
politikk i forhold til MØ. Hun skriver, betimelig:
For mens Norge og EU fornekter den nye virkeligheten i Midtøsten og fortsetter å formidle våre skattepenger gjennom norske myndigheter til finansiering av terrororganisasjoner som PFLP, Hamas og PLO/Fatah, selvsagt under dekke av at man støtter «Staten Palestina,» landet som aldri har eksistert, går den muslimske verden faktisk motsatt vei. Man kunne si at koranens budskap om at Israel tilhører jødene (sura 5, 20-21; sura 7, 137; sura 17, 104) vinner frem hos en stadig økende del av befolkningen som ønsker fred med jødene og slik velferd som man har i Israel. Flere og flere vennligstemte arabiske og andre muslimer reiser nå til Israel der de blir mottatt med åpne armer. Saudi-Arabia er sist ut av de arabiske statene som stanser pengestrømmen til Palestina-araberne. Norge, EU og Iran er blant dem som fortsatt lar krana stå åpen og terrorstøtten flyte fritt. Dette tar nå israelske myndigheter et oppgjør med.
https://www.document.no/2021/10/23/europa-holder-fast-pa-sin-fortid/
Kommentar: Og så spørs det om det holder, om de islamske tekstene om bl a jødene og Israel nå kan overskrives og gjøres om intet i nærmeste fremtid, om tekstene må vike for virkeligheten og dagens politikk og «det muliges kunst» og om Allah’s tekster, hellige tekster, må finne seg i å bli overstyrt og lagt døde og maktesløse.
Det kan være et eksempel på egenrådig abrogasjon her, fra de islamske myndighetenes side som er med på ferden.
Det vil nok – i så fall - venstresiden i Norge og Europa like lite, for hva skal vel venstresiden si og gjøre når tyngden av den muslimske verden nå «dropper» visse tekster i Koranen som til nå har hjemle nettopp hatet mot jødene og Israel, og heller gå inn for å bygge fred på bred basis, common sense og konsensus?
For saken er den at venstresiden har gjort seg avhengig av
at hatet mot Israel og jødene fra muslimsk hold i MØ holdes ved like. Uten
hatet, har venstresiden ingen grunn tik å angripe Israel og støtte
terroristene. Venstresiden må være klart i behov for å revidere sin
grunnholdning ikke bare til palestinerne, men også til islam proper, og de til
enhver tid, overalt, bindende tekstene. (Om adgang og vilkår for å inngå fredsavtaler i islam, er et tema jeg her må la ligge).
Problemstillingen – den aktuelle, teologiske, praktiske og politiske problemstilling - er langt fra irrelevant og utgått på dato:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/antirasistisk-senter-vil-abrogere-islam.html
Jeg må her peke på islam som en slags ideolgisk/teologisk salatbolle, det kommer an på makthaverne til enhver tid, og på ethvert sted, hvilke teologiske vers i Koranen som skal betraktes som styrende og ikke bare veilendende. Koranen selv åpner slik sett for en ganske betydelig anledning for "cherry-picking". Det fins surer som er mot jødene og surer som støtter jødene; her ser konteksten ut til å være avgjørende: Koranen bygger for så vidt på en relativsme med hensyn til det guddommelige, mens f eks Bibelen i Vesten tolkes mer absolutt og faktisk mer antirelativistisk. Muligheten for utøvelse av vilkårlighet, rent prinsippielt, er derfor mer til stede i Koranen enn i Vesten. Islamske kulturer kan dermed være svært vanskelig å håndtere for muslimske lærde. Den ene guddommelige hjemmel opphever den andre og gjør "alt" mer situasjonsbetinget. Hva er egengtlig Allah's vilje? kan være et spørsmål om liv eller død.
I kristen sammenheng må jeg her bare vise til følgende, som er ment å skulle gi innsikt i puritanismen på "sitt høyeste":
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html
Men vil venstresiden forstå alt dette og ta det inn over seg og så materialisere sin eventuelt nye erkjennelse i form av en åpen, fordomsfri, systematisk og fredselskende omfavnelse av Israel ?
Nei, jeg tror ikke det. - den sitter for fast i hatet og illusjonene. Et hat som mange lærde hjemler i islam proper. Tenk det! Og dette er altså blitt servilt betinget emosjonelt korrekt for dem. De kommer sannsynlig vis ikke ut av sin egen «gaslightning», uten dype sår og splittelse og mistenksomhet overfor alt og alle. Uten hatet, intet engasjement, ingen hypermagi og ingen servilt betingede korrekte emosjoner, overfor islam og islams sunna, nærmest opphøyer mennesket Muhammed opp til «gud», og dens sira og hadither som og Koranen og de andre hellige tekstene. Og hva de sier – om et menneske som dessuten forteller verden at han er syndig, til og med.
Slik sett vil venstresiden fortsette å være islams argeste og mest kvalme støttepilarer. Venstresiden vil nå lett komme til å bli uglesett i den muslimske verden. Muslimer generelt vil ha all interesse av å støtte den holdningen overfor Israel som nå kommer til syne i MØ i stadig sterkere grad. Vil muslimene i Norge på litt sikt går over fra å stemme på høyresiden i stedet for venstresiden?
Hvis så blir tilfelle, vil det utgjøre en katastrofe for venstresiden, en velfortjent katastrofe. Venstresiden kan med full bli satt i den internasjonale skammekroken og henvist til historiens dom, som vil blid hardt negativ over venstresosialistene, som alltid vil være mer høyverdig moralsk god enn det ryktet tilsier, eter en stund, også de vi finner i det borgerlige partiene.
Vinden er i ferd med å snu. Det skal bli spennende å se hvordan venstresiden vil forsøke å sno seg ut av knipa. For å klare brasene, må venstresiden helst ta
seg et opphold på høyfjellet hvor de kan meditere på og kontemplere på Koranens ord, (i noen år, i stille omgivelser, med gode og saklig innstilte instruktører)
– inkludert uredde, forstandige og kunnskapsrike islamkritikere - med sine
evige og uforanderlige befalinger, forbud og påbud.
Et eksempel på hvilke utfordringer, for ikke å si juridiske og guddommelige problemer, de muslimske landene som nå åpner for Israel og jødene kommer til å måtte «løse», er det juridisk og derfor guddommelige bindene forestillingen om waqf, stiftelser som aldri kan oppgis til fordel for vantro.
Dette er «forestillinger» palestinerne kan hjemle sine krav overfor Israel på. Islam tillater ikke å gi fra seg allerede erobret land, eller ervervet på annen måte, via f eks donasjoner. Waqf er en stiftelse, for øvrig. At man ikke kan fremforhandle noe oppløsning av disse, eventuelt med kompensasjon, blir betraktet som umulig – en tanke som er helt utenkelig ikke bare for den slappe venstresiden i Vesten, men også for den dvaske og feige høyresiden.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Hva vil den nye tilnærmingen til Israel ha å bety for den verdensvide umma, alle muslimers mor, og muslimenes store «forsamling av siste dagers hellige», som jeg sier?
Vel vi har allerede et dyptgående skille mellom sunni- og shiaislam, men her gå skillellinjen mellom konsensus og biologi, i og med at shaiaene mener å ha en guddommelig rett til å lede alle muslimer basert på slektskapsforholdet til profeten. Bare Muhammeds etterkommer kan «innstiftes» som guddommelig utvalgte ledere, imamene, ayat, guds tegn.
Muslimer verden over har lest Ibn Khaldun, verdens første sosiolog, som han kalles. Han beskriver og analyserer hvordan islam kom til makten og hvordan ulike grupper islam må agere for å kunne erobre sentralmakten og beholde den. En slik prosess anses da som «naturlig», og teoriene kan synes å være bygget på den moderne Darwin, som snakket om «survival of the fittest». Det er som om mange muslimer forventer at mye blod simpelt hen må spilles, for at ageringen kan få Allah’s velsignelse.
Ut fra denne bakgrunnen, kan spørsmålet stilles: Vil volden mellom ulike islamske grupperinger nå tilta mer enn å svekkes etter den store åpningen, hvor døren nå, så å si, er satt vidåpen og ikke bare på gløtt?
Ikke godt å vite, selvsagt. Så sant samarbeidet med Israel kan gi tydelige materielle og teknologiske fordeler, for de fleste, kan vi ikke se bort fra at samarbeidet for fred og fordragelighet kan utvikles videre og bli til velsignelse for absolutt alle. Og her kan man, hvis man vil, altså henvise til Allah selv, og hvor Koranen ikke er snau på Israels vegne. Det burde i alle fall henstilles til partene om å tenke og agere på lang sikt. Allah kan ikke bare være interessert i blodig strid mellom brødre innen islam, slik Khaldun beskrev det, eller hva?
Og dessuten: Ledende intellektuelle eller dype akademiske sjikt
innen islam nær sagt verden over har nå vært under vestlig påvirkning i de siste
par hundre årene. Dette har medført at man i stor grad har adoptert og tilpasset
seg den naturrettstenkning og erkjennelsen av selve naturen og dens
lovmessigheter som Vesten er fundamentert på, nemlig den judokristne tro og
tradisjon, i dag har et vesentlig og vektig momentum. Man beveger seg bort den
underliggende okkasjonalisme hvor naturens «lover» gjøres avhengig av Allah’s
vilje til enhver tid, en vilje ingen kan binde, heller ikke ved inderlig bønn, i
et hvert nanosekund, og en grunnholdning som da har stått i veien for utvikling
av reell forskning og vitenskap, kort sagt «utvikling» eller progresjon, med
sikte på å fremme individenes lykke og blomstring, og deres individuelle behov
og drømmer, helt uavhengig, i prinsippet, av noen guddommelig monolittiske
egenvilje.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Følgende linker behandlere de fleste av de forutsetninger
for å løse eller forkludre de utfordringer og muligheter som nå har åpnet seg i
MØ, alt har med andre ord relevans til islam per se, islam proper, om man vil,
eller islam som «essens» og agens:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/4-syndene-og-synden-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/karen-armstrongs-illusjoner-om-oss-om.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/04/verden-opp-ned-mellanie-phillips-modig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/nar-demonisering-blir-en-demokratisk.html
Her følger noen uttalelser fra muslimer i et av verdens heteste kampområder i dag i Midtøsten, uttalelser som forteller like mye om de som har kommet med uttalelsene, som ikke bare er vanlig politisert retorikk, men som sier drøss om «han som står bak»:
”Hvis vi hadde søkt hele verden for en person som var mer feig, foraktelig, svak og ynkelig psykisk og i ideologi og i religion, så ville vi ikke finne noe bedre eksempel enn i jøden. Legg merke til: Jeg sier ikke israeleren … ”: Leder i Hizbollah, sheik Hassan Nasrallah, 2002
”Alle jøder må gjøres til måltavler … vi lover våre muslimske brødre at vi vil gjøre det beste vi kan for å skade jøder i Israel og over hele verden, med Allah’s hjelp og ifølge Hans påbud”: Nestleder i al Qaida, Ayman al-Zawahiri, 2008
”Jøder er jøder. Om de er arbeiderpartiet eller Likud, så er jødene jøder. Det fins ingen moderate blant dem og de er alle løgnere. De er alle ute etter å forfalska sannheten, mens vi er de som har sannheten … de er terroristene. De er det som burde slaktes og drepes, slik Allah befalte: Bekjemp dem: Allah vil torturere dem med vår hjelp og skal ydmyke dem og Allah vil hjelpe dere å overvinne dem og slik lindre de troendes sjeler … jødene er som en fjær: Når du setter foten på den, vil den ikke bevege seg. Men hvis du løfter eller beveger foten fra den, så vil den skade og straffe deg … det er forbudt for dere å vise noen medynk med jøder, og dette gjelder overalt og i alle land. Før krig mot dem overalt hvor dere finner det tjenlig. På ethvert sted dere finner dem: Drep dem!” : Sheik Ahmad Abu Halabaya på et opptak fra Gaza i 2000 i Gaza City moske.
”Hvis jødene skulle overlate Palestina til oss, ville vi da begynne å elske dem? Selvsagt ikke. Vi kommer aldri til å elske dem. Absolutt ikke. Jødene er vantro – ikke fordi jeg sier det, og ikke fordi de dreper muslimer, men fordi Allah sa: ”Jødene sier at Uzair er Allah’s sønn, og de kristne sier at Jesus er Guds Sønn. Og dette kommer fra deres egne munner. De tar etter det som ble sagt av de vantro fra før. Måtte Allah bekjempe dem. Hvor forvridde de er. Det er Allah som sier at de er vantro. Dere bør først av alt tro at jødene er vantro og at de er våre fiender. De er fiender ikke fordi de okkuperer Palestina. De ville ha vært fiender uansett om de okkuperte noe land eller ikke. Allah sa: De troendes mest fryktsomme fiender er jødene og flergudsdyrkerne … dere skal vite (må tro) at jødene aldri vil slutte med å bekjempe og drepe oss. De kjemper ikke for å ta i besittelse land og sikkerhet, slik de hevder, men for religionen deres … og slik er det. Vi skal vite at vår kamp mot jødene vil vare uendelig og den vil ikke ta en ende før det siste slaget står … dere skal vite at vi skal kjempe, slå og tilintetgjøre dem, inntil det ikke fins en eneste jøde mer på jorden. Og det er ikke jeg som sier dette. Profeten sa: Dommedag vil ikke komme før dere nedkjemper jødene og dreper dem. Jødene vil da gjemme seg bak trær og steiner, og trærne og steinene vil rope ut:”Åh, muslim, slave av Allah, det gjemmer seg en jøde bak meg, kom og drep ham – bortsett fra Gharqad-treet , som er det treet som tilhørere jødene”. Jeg hører at de er i ferd med å plant mange av disse trærne nå. Og når det gjelder dere jøder - Allah’s forbannelse hiler på dere. La Allah’s forbannelse hvile over dere, dere hvis forfedre var aper og griser. Dere jøde har sådd mye hat i hjertene våres, et hat vi overfører til våre etterkommere … dere vil ikke overleve så lenge det finnes en igjen av oss … måtte Allah’s forbannelse være over dere … åh, Allah, måtte han bringe forbannelse, straff og lidelser over dem. Vi ber deg, Allah, om å omskape dem igjen slik at muslimer kan glede seg over at de på ny er blitt aper og griser. Dere jordens svin! Dere dreper muslimer med det kalde svinet (blodet) deres … : Egyptisk lærd Muhammed Hussein Ya’qoub på Al-Rama tv i januar 2009.
Videre:
«Det er muslimene som er Moses’ arvinger, pbh, og arvinger til den virkelig Tora, den som ikke er blitt endret. Muslimer tror på alle profetene, inkludert Abraham, Moses, Jesus og Muhammed … , hvis Moses etterfølgere er blitt lovet en rett til Palestina i Toraen, så er muslimene den mest verdige nasjonen til denne retten … Kom, la meg fortelle deg hvem jødene er. Jødene har løyet om Skaperen og skaperverket. Jødene er profetmordere og de bryter overenskomster og Allah sier om dem: Hver gang de lover å holde noe under ed, så vil noen av dem bryte den; de fleste av dem er vantro. Dette er jødene: Utsugere og krigshissere. De vil frata deg alt, både denne verden og religionen.
Profeten sa: Enden vil ikke komme før muslimene og jødene bekjemper hverandre til jøden gjemmer seg bak et tre og en stein. Da vil treet og steinen si: Å, du muslim, det gjemmer seg en jøde bak meg, kom og drep ham. Den som påstår at det vil bli varig fred mell0m oss og jødene er en vantro. (Osama bin Laden, sitert og oversatt fra The World upside down, s 167 ff, av Mellanie Phillips)
Tenk her over hva Ibn Warraq sier: "Flerkulturalistene mangler evne til kritisk tenkning og de er i dypere forstand mer rasistiske enn de rasistene de hevder å bekjempe", s 501 ... og "det finnes moderate muslimer, men islam i seg selv er ikke moderat. Islam er en fascistideologi. Det er ingen forskjell på islam og islamsk fundamentalisme ... ikke en vesensforskjell" ... s 514
al-Bannas’s – stiftere av Det muslimske brorskapet - adopsjon av fascistiske prinsipper:
1) Førerprinsippet, hvor alle medlemmer i Broderskapet skal avlegge en personlig ed til al-Banna. 2) Organisasjonen skal oppfattes som en avant-gard. 3) Kultens fokusering på døden som instrument. 4) Demokrati skal tjene som instrument for maktovertakelse. 5) Tydelig antisemittisme eller kamp mot jøder som jøder
al-Banna: Degradering og tap av ære er et resultat av kjærlighet til denne verden. Derfor: Gjør klar for jihad og begynn å elske døden … døden er en form for kunst, den mest sublime form for kunst når den utøves av en dyktig kunstner.
Abdullah Azzam, bin Ladens lærer: Historien blir ikke skrevet annet enn i blod. Ære bygges ikke opp til sine høyder uten hodeskaller. Ære og respekt kan ikke bygges på et fundament annet enn av lik og krøplinger. (s 154 i Sørensen, Hagtvedt og Steine, Høyreekstremisme). Se her under etiketten Synden og syndene 4
Ovenfor ser vi noe av rettsgrunnlaget visse muslimer bygger på når de skal forholde seg til jøder, og jeg sier rettskilden og rettsgsrunnlaget, - det juridiske fundamentet - for det er det det dreier seg om: Det hjemles direkte i Allah (Ikke Gud)! Men dette er et faktum mange i dag glatt overser. De vil ikke høre om det, ja, de tror de kan lukrere godt mentalt og strategisk-emosjonelt korrekt å kalle de som påpeker dette for rasister eller islamofobe. Disse menneskene har ikke noe forhold til noen gud. De har satt seg selv opp som bedrevitende guddommer; en større forfengelighet og et større hovmod skal man lete lenge etter opp gjennom historien
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/mellomkirkelig-rad-et-rad-besatt-av.html
Se også denne:
https://www.document.no/2014/11/islamistenes-onske-om-odeleggelse-av-israel/
Se denne:
Sure 2:106.
Whatever a Verse (revelation) do We {Allah} abrogate or cause to be forgotten,
We bring a better one or similar to it. Know you not that Allah is able to do
all things?
It seems
that 2:106 was revealed in response to skepticism directed at Muhammad that
Allah’s revelations were not entirely consistent over time. Muhammad’s rebuttal
was that “Allah is able to do all things” — even change his mind. To confuse
matters further, though the Quran was revealed to Muhammad sequentially over
some twenty years’ time, it was not compiled in chronological order. When the
Quran was finally collated into book form under Caliph Uthman, the suras were
ordered from longest to shortest with no connection whatever to the order in
which they were revealed or to their thematic content. In order to find out
what the Quran says on a given topic, it
is necessary to examine the other Islamic sources that give clues as to when in
Muhammad’s lifetime the revelations occurred. Upon such examination, one
discovers that the Meccan suras, revealed at a time when the Muslims were
vulnerable, are generally benign; the later Medinan suras, revealed after Muhammad
had made himself the head of an army, are bellicose.
Let us
take, for example, 50:45 and Sura 109, both revealed in Mecca:
50:45. We know of best what they say; and you (O Muhammad) are not a tyrant over them (to force them to Belief). But warn by the Qur’an, him who fears My Threat.109:1. Say (O Muhammad to these Mushrikun and Kafirun): “O Al-Kafirun (disbelievers in Allah, in His Oneness, in His Angels, in His Books, in His Messengers, in the Day of Resurrection, and in Al-Qadar {divine foreordainment and sustaining of all things}, etc.)!
109:2. “I worship not that which you worship,
109:3. “Nor will you worship that which I worship.
109:4. “And I shall not worship that which you are worshipping.
109:5. “Nor will you worship that which I worship.
109:6. “To you be your religion, and to me
my religion (Islamic Monotheism).”
Then there
is this passage revealed just after the Muslims reached Medina and were still
vulnerable:
2:256. There is no compulsion in religion.
Verily, the Right Path has become distinct from the wrong path. Whoever
disbelieves in Taghut {idolatry} and believes in Allah, then he has grasped the
most trustworthy handhold that will never break. And Allah is All-Hearer,
All-Knower.
In
contrast, take 9:5, commonly referred to as the “Verse of the Sword”, revealed
toward the end of Muhammad’s life:
9:5. Then when the Sacred Months (the 1st,
7th, 11th, and 12th months of the Islamic calendar) have passed, then kill the
Mushrikun {unbelievers} wherever you find them, and capture them and besiege
them, and prepare for them each and every ambush. But if they repent and
perform As-Salat (Iqamat-as-Salat {the Islamic ritual prayers}), and give Zakat
{alms}, then leave their way free. Verily, Allah is Oft-Forgiving, Most
Merciful.
Having been
revealed later in Muhammad?s life than 50:45, 109, and 2:256, the Verse of the
Sword abrogates their peaceful injunctions in accordance with 2:106. Sura 8,
revealed shortly before Sura 9, reveals a similar theme:
8:39. And fight them until there is no more
Fitnah (disbelief and polytheism: i.e. worshipping others besides Allah) and
the religion (worship) will all be for Allah Alone [in the whole of the world].
But if they cease (worshipping others besides Allah), then certainly, Allah is
All-Seer of what they do.8:67. It is not for a Prophet that he should have
prisoners of war (and free them with ransom) until he had made a great
slaughter (among his enemies) in the land. You desire the good of this world
(i.e. the money of ransom for freeing the captives), but Allah desires (for
you) the Hereafter. And Allah is All-Mighty, All-Wise.
9:29. Fight against those who believe not
in Allah, nor in the Last Day, nor forbid that which has been forbidden by
Allah and His Messenger and those who acknowledge not the religion of truth
(i.e. Islam) among the people of the Scripture (Jews and Christians), until
they pay the Jizya with willing submission, and feel themselves subdued.
9:33. It is He {Allah} Who has sent His
Messenger (Muhammad) with guidance and the religion of truth (Islam), to make
it superior over all religions even though the Mushrikun (polytheists, pagans,
idolaters, disbelievers in the Oneness of Allah) hate (it).
The Quran’s commandments to Muslims to wage war
in the name of Allah against non-Muslims are unmistakable. They are,
furthermore, absolutely authoritative as they were revealed late in the
Prophet’s career and so cancel and replace earlier instructions to act
peaceably. Without knowledge of the principle of abrogation, Westerners will
continue to misread the Quran and misdiagnose Islam as a “religion of peace.”
c. The
Sunnah — the “Way” of the Prophet Muhammad
In Islam,
Muhammad is considered al-insan al-kamil (the “ideal man”). Muhammad is in no
way considered divine, nor is he worshipped (no image of Muhammad is permitted
lest it encourage idolatry), but he is
the model par excellence for all Muslims in how they should conduct themselves.
It is through Muhammad’s personal teachings and actions — which make up the
“way of the Prophet,” the Sunnah — that Muslims discern what is a good and holy
life. Details about the Prophet — how he lived, what he did, his non-Quranic
utterances, his personal habits — are indispensable knowledge for any faithful
Muslim.
Knowledge
of the Sunnah comes primarily from the hadiths (“reports”) about Muhammad’s
life, which were passed down orally until codified in the eighth century AD,
some hundred years after Muhammad’s death. The hadiths comprise the most
important body of Islamic texts after the Quran; they are basically a collection of anecdotes about Muhammad’s
life believed to have originated with those who knew him personally. There are
thousands upon thousands of hadiths, some running to multiple pages, some
barely a few lines in length. When the hadiths were first compiled in the
eighth century AD, it became obvious that many were inauthentic. The early
Muslim scholars of hadith spent tremendous labor trying to determine which
hadiths were authoritative and which were suspect.
The hadiths
here come exclusively from the most reliable and authoritative collection,
Sahih Al-Bukhari, recognized as sound by all schools of Islamic scholarship,
translated by a Muslim scholar and which may be found here. Different
translations of hadiths can vary in their breakdown of volume, book, and
number, but the content is the same. For each hadith, the classifying
information is listed first, then the name of the originator of the hadith
(generally someone who knew Muhammad personally), and then the content itself.
While the absolute authenticity of even a sound hadith is hardly assured, they
are nonetheless accepted as authoritative within an Islamic context.
Because Muhammad is himself the measuring stick
of morality, his actions are not judged according to an independent moral
standard but rather establish what the standard for Muslims properly is.
Volume 7, Book 62, Number 88; Narrated
Ursa: The Prophet wrote the (marriage contract) with Aisha while she was six
years old and consummated his marriage with her while she was nine years old
and she remained with him for nine years (i.e. till his death).
Volume 8,
Book 82, Number 795; Narrated Anas: The Prophet cut off the hands and feet of
the men belonging to the tribe of Uraina and did not cauterise (their bleeding
limbs) till they died.
Volume 2, Book 23, Number 413; Narrated
Abdullah bin Umar: The Jews {of Medina} brought to the Prophet a man and a
woman from amongst them who have committed (adultery) illegal sexual
intercourse. He ordered both of them to be stoned (to death), near the place of
offering the funeral prayers beside the mosque.
Volume 9, Book 84, Number 57; Narrated
Ikrima: Some Zanadiqa (atheists) were brought to Ali {the fourth Caliph} and he
burnt them. The news of this event, reached Ibn ‘Abbas who said, “If I had been
in his place, I would not have burnt them, as Allah’s Apostle forbade it,
saying, “Do not punish anybody with Allah’s punishment (fire).” I would have
killed them according to the statement of Allah’s Apostle, “Whoever changes his
Islamic religion, then kill him.”
Volume 1, Book 2, Number 25; Narrated Abu
Huraira: Allah’s Apostle was asked, “What is the best deed?” He replied, “To
believe in Allah and His Apostle (Muhammad). The questioner then asked, “What
is the next (in goodness)?” He replied, “To participate in Jihad (religious
fighting) in Allah’s Cause.”
In Islam, there is no “natural” sense of morality or justice that transcends the specific examples and injunctions outlined in the Quran and the Sunnah. Because Muhammad is considered Allah’s final prophet and the Quran the eternal, unalterable words of Allah himself, there is also no evolving morality that permits the modification or integration of Islamic morality with that from other sources. The entire Islamic moral universe devolves solely from the life and teachings of Muhammad.
http://www.jihadwatch.org/islam-101
The Qur’an depicts the Jews as inveterately evil and bent on destroying the well-being of the Muslims. They are the strongest of all people in enmity toward the Muslims (5:82); as fabricating things and falsely ascribing them to Allah (2:79; 3:75, 3:181); claiming that Allah’s power is limited (5:64); loving to listen to lies (5:41); disobeying Allah and never observing his commands (5:13); disputing and quarreling (2:247); hiding the truth and misleading people (3:78); staging rebellion against the prophets and rejecting their guidance (2:55); being hypocritical (2:14, 2:44); giving preference to their own interests over the teachings of Muhammad (2:87); wishing evil for people and trying to mislead them (2:109); feeling pain when others are happy or fortunate (3:120); being arrogant about their being Allah’s beloved people (5:18); devouring people’s wealth by subterfuge (4:161); slandering the true religion and being cursed by Allah (4:46); killing the prophets (2:61); being merciless and heartless (2:74); never keeping their promises or fulfilling their words (2:100); being unrestrained in committing sins (5:79); being cowardly (59:13-14); being miserly (4:53); being transformed into apes and pigs for breaking the Sabbath (2:63-65; 5:59-60; 7:166); and more.
moske preken i montreal jw spencer
Ahmed
declares, in purported contrast to Omar, “I don’t hate Jews and I don’t hate
the Jewish state of Israel.” In fact , she goes on to say:
I have
studied the Koran and know it says Jerusalem belongs the Jews. The Koran
devotes an entire chapter to the Children of Israel – and considers the
Israelites to be a nation bestowed with special Divine favor.
This is a
highly misleading statement. As a matter of fact, Jerusalem is never mentioned
by name in the Qur’an. Everything Ahmed declares positively about the Jews and
Israel rests upon only one passage in Islam’s holy book, 5:20-21, which reads:
Remember
Moses said to his people: “O my people! Call in remembrance the favour of Allah
unto you, when He produced prophets among you, made you kings, and gave you
what He had not given to any other among the peoples. O my people! Enter the
holy land which Allah hath assigned unto you, and turn not back ignominiously,
for then will ye be overthrown, to your own ruin.” (Yusuf ‘Ali translation).
Ahmed’s
reasons that since according to the Qur’an’s Moses Allah has assigned the holy
land to the Jews, and since Jerusalem was/is within that holy land, Jerusalem
must still belong to the Jews today, for Allah’s decrees cannot be reversed.
So, not only do the Jews have the right to Jerusalem as their capital, they
also are the rightful owners of all the land of Israel, because they are a
specially favored people before Allah. Wow!
This raises
the question, “How have the vast majority of Muslims (non-Arab as well as Arab)
gotten this so wrong, not only in modern times but throughout Islam’s history?”
Why has anti-Jewish vitriol spewed from the mouths and pens of Muslim leaders,
scholars and commoners since the time of the sahaba (Muhammad’s early
companions)? Why has this Qur’anic text not convinced the worldwide Muslim community
that Qanta Ahmed is right and they are wrong?
The answer
is fairly simple. Ahmed has failed to read this passage in the light of the
rest of the Qur’an.
First of
all, v. 21 declares that Allah has decreed this land for the Jews as long
as they “turn not back ignominiously
[from jihad against the contemporaneous inhabitants], for then will ye be
overthrown, to your own ruin.” This is a reference, of course, to the original
conquest of the land after the Jews had been miraculously liberated from their
slavery in Egypt. As subsequent verses in Sura 5 show, the bulk of the Jews,
out of fear, disobeyed this divine command delivered by Moses, and so were
punished with wandering in the wilderness for 40 years until that disobedient
generation died off. Why does Allah remind Jewish listeners of this history?
Because immediately preceding this story, Allah warns the Jews and Christians
that “Now has come to you our messenger….” The sober implication is clear — if
you do not obey Muhammad and become his followers, you will lose your favor
with Allah and be treated as the disobedient Jews in the time of Moses.
The
original decree of the holy land was dependent on the Jews’ obedience to
Allah’s will. In refusing to carry out his commands, they lost their right to
possess the land. Even though the next generation of Jews did conquer the land,
the Jewish nation as a whole continued throughout its history to disobey God,
and according to Islamic doctrine have become cursed and hated by Allah,
eternal enemies to the Muslims and their god.
According
to a statistical linguistic analysis of the Qur’an found on Dr. Bill Warner’s
website www.politicalislam.com, though there are a few positive statements
about Jews in the early Meccan revelations of Muhammad (while he was trying to
curry their favor in support of his claim to be a true prophet of the one God),
the Qur’an as a whole is virulently anti-Jewish. Overall, 18% of the content of
the Qur’an is negative toward Jews. When you consider that Hitler’s Mein Kampf,
which fueled the Nazi execration of Jews, devotes only 7% of its contents to
anti-Semitism and yet stirred the Nazi party to such racist and anti-religious
evil against Jews, why should we be surprised that Muslims by and large are
today characterized by Qur’anically-induced loathing for Jews, and have been
throughout their history, with limited exceptions? Ilhan Omar’s recent
statements produce no surprise or condemnation among most Muslims around the
world because they fit the mindset of Muhammad’s Islam as found in the Qur’an
and Sunna.
For
example, Jews are classified as infidels to be killed or subjugated (2.62;
5:69), unless they accept Islam, thereby becoming Muslims. Allah declares that
only a tiny minority of Jews will convert (3.110, 199), leaving the vast
majority as sinners destined for eternal fire (4;46, 162).
They have
been inveterate persecutors and murderers of their prophets (3.181-3; 2:61, 87,
91; 4.155; 5.70). Their arrogance as the “chosen people” knows no bounds
(2.111; 5.18; 62.6; 2.79-80), yet they are rightly characterized by disbelief
and insubordination as seen in their breaking of the Mosaic Law (62.5; 5.44;
2.85). Indeed, because of their flagrant violation of the Sabbath, Allah turned
some of them into apes and pigs (5.60; 2.65; 7.166). This is why today from the
pulpits of mosques Jews are popularly referred to as “descendants/brothers of
apes and pigs.”
Because of
their “obstinate rebellion and disbelief” (5.64), Allah has put mutual “enmity
and hatred among them” until the Day of Judgment. As a result of their bitter
hearts, “they ever strive to make mischief on the earth” (for which the
appropriate punishment, according to 5.33, is:
“…that they
be killed or crucified or that their hands and feet be cut off from opposite sides
or that they be exiled from the land. That is for them a disgrace in this
world; and for them in the Hereafter is a great punishment.”
Cursed
repeatedly by Allah (2.89; 105), the disbelieving (i.e., non-Muslim) Jews
“…have drawn on themselves wrath upon wrath” (2.90). They have distorted their
sacred texts in order to deceive Muhammad and his followers (4.46; 5.13, 41-3;
2.75, 79, 104; 3.78), they have concealed truths in order to undermine
Muhammad’s standing as a true prophet (2.76, 146; 3.71), they have rejected,
out of jealousy, the authenticity of the Qur’an as the Word of God (2.89-90,
105; 4.153). They “bite their nails in rage against the believers [i.e.,
Muslims]” (3.119) and conspire to turn such believers into infidels (2.109;
3.69, 99-100; 4.54; 5.59).
According
to 9.30-31, the Jews are not merely infidels but idolaters — those guilty of
shirk, the worst sin against Allah , which the Qur’an declares unforgivable
(4.48). Together with all other idolaters, they are “the strongest in enmity to
the believers” (5.82; 3.186). They have “thrown away” the covenant which Allah
originally made with them in favor of “some miserable [worldly] gain” (3.187)
but their end will be a “painful torment.”
Because their hearts are filled always with “evil inclinations” (2.120, 135, 140), Muslims are not to take them (or Christians) as friends/supporters (5.51, 57; 42.15). Instead, when able, the Muslim umma (nation) is to serve as the punishing rod of Allah against them (29.46; 3.20; 2.85, 109; 5.64;9.29; 33.26-7).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar