Johannes Morken er ikke snau. Jeg skulle faktisk ønske at han var anonym eller skrev under en eller mest mulig fantasifull og minst mulig fanatisk avatar. Men han gjør ikke det. Han vil ha noe viktig frem i lyset, han vil bringe noe viktig til torgs: Noen vil mene at det viktigste han har å komme med, en ham selv. Han prydes jo da av dagen med eget profilbilde, foran artiklene og det han skriver om.
Ingen skal ha noen tvil om hvem det er som her er på ferde. Selvsagt vil Morken insistere på at det er saken som er viktig, ikke ham selv. Og med det er jeg såre enig med ham. Det er saken som må frem, ikke Morken som sårbar eller lettfornærmelig person.
Morken foretrekker å være sårbar og lettfornærmelig, ja,
krenket på andres vegne. Ikke på egne vegene. Da kommer selvforherligelsen
kanskje mest tydelig frem. Han så for noen år siden Hadia Tajik som så sårbar
(og svak) at han stengte ute en kritiker av en av Tajiks kronikker ute fra
Verdidebatt på livstid utne å spørre Tajik om «lov» og som om Tajik selv ville
være diskvalifisert og ute av stand til å forsvare seg selv. (Tajik er forresten
jurist og høykvalifisert for en nestlederstilling i Arbeiderpartiet!).
Det ligger noe inderlig nedlatende i dette. Og samtidig selvforherligende,
inntil dumskap. En slik tarvelig strategi fremstår for de fleste som både flau
og kvalmende. Det er noe de fleste vil ha seg frabedt å bli konfrontert med. Men
dette synes ikke å ha gått opp for Morken. Han insisterer på å stå frem i
rampelyset. Han vet at mange kristne vil støtte ham, med den sølle begrunnelse at
han er jo kristen, og derfor «som oss», og som dessutenkjemper for Stefanus, (mot
Satan), den første kristne martyr, og det til og med i muslimske land.
Johannes Morken synes å be om å bli kommentert og da gjerne
så ofte og så mye som mulig. (Så vidt jeg ser, utelblir imidlertid slike
kommentarer, av en eller annen grunn). Og jammen slipper han ikke til, gang på
gang. Det synes å bero mye, hvis ikke helt, på bekjentskaper med den felles interesse
man nå engang måtte ha av å få bragt Morken frem på diskursen stjernearena, og
slik få nyte litt godt av Morkens magi eller magnetisme, for mange.
Redaksjonen i Dagen har sannelig trukket ham til sitt bryst,
nærmest ukritisk. Man skulle tro at man her delte en felles frykt, under det
hele, en slags irrasjonell frykt for «noe» man ikke tør nevne, men som man nettopp
av den grunn kan bruke til å skremme eller tukte andre, direkte eller
indirekte, andre som ikke deler denne frykten og som derfor ser virkeligheten,
menneskene og livet på en helt annen måte og med et helt annet gladt og
frimodig sinn og derfor også med en helt annen dreis og forstand.
Man kan anta at dette skjer i den beste hensikt, for det
Morken er overbevist om, er at han, spesielt han, kan vi få oss til å tro, visstnok
skal ha den beste sak, ikke bare for ham, men også for andre, ja, veldig mange,
hvis ikke de aller fleste, dvs for alle de han tar til inntekt for seg selv,
uten egentlig å spørre om lov. Vi skal nedenfor ta for oss hva dette kan medføre
og ende i, nemlig dette at han faktisk skader ved å hjelpe, på den måten han
oppfører seg og resonnerer på. Det kan vise seg at grunnholdningen hans er sterk
destruktiv og kontraproduktiv. Han ser ikke den makt og de krefter som regjerer
i selve islam. Han ser ut til å lukke øynene for dette helt bevisst, - i
hvilken hensikt?
Det kan fort vise seg å være en selvkonstruert felle han går i og som han forsøker å lokke andre med seg inn i: Hovmodets felle. Hovmodets synd. (Jeg vet ikke).
Han synes imidlertid immun for saksrettet kritikk. Han
fortsetter i samme spor, artikkel etter artikkel, kronikk etter kronikk. Han er
tydelig overbevist om egen fortreffelighet. Han er også trolig så forfengelig
at han vil føle seg dypt krenket, ja, til og med forfulgt av meg, som skriver
dette.
I en
artikkel fra 281220 finner vi følgende:
«Den irakiske storbyen Mosul har kyrkjeklokkene ikkje ringt
inn til jul sidan 2013, året før IS-terroristane overtok byen. Dei få … kristne
i Irak kjenner seg svikta».
Spørsmål: Hvem kjenner Mosul seg sviktet av?
Hva er grunnen til at Mosul føler seg sviktet? Får vi klare svare, gode svar,
svar som forklare det meste?
Her er forklaringen:
«I 2000 år har den kristne kyrkja vore i Irak, heilt sidan
apostlane si tid. … … Gjennom hundreåra har det vore mange blodige påkjenningar».
Og her litt mer av forklaring som legger skylden på alt
annet enn islam:
«Men på 90-talet var det framleis langt over ein million
kristne i Irak. Så kom den amerikanske invasjonen i 2003 … det blei borgarkrig
i 2006. Det nye sjia-regimet, innsett av USA, gjorde ingenting for å skapa forståing
med sunniane som var fjerna frå makta dei hadde under Saddam Hussein. …».
Beskrivelse av situasjonen – kristne svikter ved å flykte?
«… Kristne kjende seg angripne og truga, og utvandringa
skaut fart. I 2014 kom så IS og jaga kristne og jesidiar på ny flukt – ut av
landet … Dei attverande kristne i Irak, kanskje berre 200.000, er i åra etterpå
blitt svikta av Vesten og utvandra irakiske kristne. Det seier Emanuel Youkhana
… Han fryktar at det kristne nærværet i Irak snart er borte».
Vi får et svar: Smerten ved nye moskeer … !
«… Etter at IS øydela gudshus og tømde byen for kristne i
2014, har kyrkjeklokkene i byen vore stille. … smerta frå Mosul … smerta frå Istanbul i Tyrkia. Der vart
Hagia Sofia og Chora … gjorde til moskear i sommar».
Vi får så vite hvor liberal og forståelsesfull islam er:
Dei vart begge gjorde til moskear i 1453 … Så blei begge
symbolbygga på 1930-talet gjorde til museum over ei kristen og muslimsk fortid.
…. Men i sommar opna bygga for muslimsk fredagsbøn. Det sende sterke signal til
omverda. … Emanuel Youkhana vil ikkje
at det same skal skje med kyrkjene våre (i Irak)».
Morken oppfordrer kristen i Vesten til handling, men hvilken handling? Til selvforsvar? Men det haster med handling, altså.
Så kommer det:
«Vi som trur, må ikkje undervurdera krafta i bøn». Han oppmodar om bøn for kristne i Irak. Om bøn for alle som vert forfølgde verda over. Og han vil vi skal be om fred.
… det eit tap ikkje berre for kyrkja, men for heile
menneskeslekta, (om kristendommen blir et museeum der)» Seier Youkhana».
Det er altså kristne - helst i Vesten - som svikter
kristne; det har ingenting med islam å gjøre:
«Youkhana er fortvilt … over at svært mange irakiske kristne
som har drege frå landet, heller vil hjelpa andre kristne til å koma etter, enn
til å bli i Irak».
Kommentar: Dette er renspikka kynisme. Her forutsettes det at kristne blir feige fordi kristendommen tillater eller påbyr det, men uten å si noe om islam, og altså om grunnen til at de kristne – som kan - flykter elle reiser ut av Irak.
Morken må mene at det er bedre for kristne å bli landet for
å ta opp «kampen» der, og forbli lydig i en liten minoritet som nær sagt står
og virker helt uten trosfrihet. Nei, kke kampen, forresten; det er vel for mye
for langt å snakke om motstandskamp; her dreier det seg om fortsatt å holde ut
ydmykelsene og den dhimmistatusen de kristne ifølge islam fortjener å
leve under, mad Allah og profetens velsignelse. Det virker som om Morkens
hovedanliggende er å tro, og få folk til å tro, at denne strategien kan påvirke
islam og kunne forandre de sosiale og økonomiske grunnstrukturene og overbygningene
i landet for godt. Hvilket selvsagt er ren naivisme og dårskap.
Morken utelukker at de kristne som flykter faktisk kan bidra mer til å bedre de gjenværende kristnes kår bedre ved nettopp å forlate landet og heller begynne å arbeide for å støtte de stadig flere gjenværende, som er av ulike grunner ser seg nødt for å bli værende. De som flykter kan trolig hjelpe langt flere både systematisk og ad hoc enn det Morken og Stefanusalliansen kan. Men dette synes ikke å falle Morken inn.
Morken legger en stor syndebyrde på kristne som «flykter». Han vil ikke ha slike. Han vil at de heller skal utholde enda større undertrykking enn de til nå har opplevd og hvor de innser at alt håp for et normalt og berettiget trosliv er ute. For å dra en parallell: Det var sikkert mange i Vesten med lignende «tanker» som Morken utenfor Tyskland i 1930-årene som oppfordret innstendig mange jøder til ikke å forlate Tyskland og komme seg unna nazistene i 1930-årene. De burde ha blitt på sin post, lissom, ifølge disse – (ironi, of course).
Ifølge Morken var det til og med kanskje bedre om de
nordmenn som flyktet til Sverige under krigen heller ble værende i Norge, for å
bygge opp innenfra, i stedet for flykte?
Morken misjonerer:
«Mange stader er det minst like viktig å hjelpa kristne til å bli buande, for ikkje å tømma gamle kristne kjerneområde, for kristne. Håp er konkret. Youkhana … vil at Vesten skal leggja press på regjeringa i Irak slik at minoritetane blir verna. Skulepensumet er i dag islamsk og fortel ingenting om dei kristne, sjølv om kristendomen kom til Irak lenge før islam.
… Håp er for kristne i Nord-Irak ikkje eit vakkert ord i ei
bispepreike. Håpet vil berre verta skapt dersom hjelpa er konkret».
Morken mener det må stadig mer vestlig hjelp til, større sosial innsats, det synes som om «det verdslige budskapet ikke kan skilles fra det himmelske» og at håpet kun er å finne på venstresiden:
«Arbeidsplassar vil gje håp. Helseteneste vil gje håp. Eit
nytt skulepensum som gjev muslimar eit sant bilete av kristne og jesidiar, vil
gje håp. Eit lovverk som gjev minoritetane borgarrettar, vil gje håp. Unge kristne i Irak treng eit slikt håp, elles dreg dei også».
Kommentar: Og motivet?
Motivet må være at flere gir penger til Stefanusalliansen. Mye mer penger. Slik at stiftelsen i sin tur kan legge press primært på vestlige myndigheter. De burde tross alt være mer falsk skyldbetynget, en skyld Morken vil nøre opp under, kanskje som et drivende forretningsprinsipp, som virker, til og med.
Innfør sosialdemokrati for å kunne innføre kristendommen og for å kunne nedkjempe islam, synes å være Morkens medisin:
«Youkhana kallar situasjonen for kristne i Irak ein
«eksistensiell trussel». Men vi kan, legg han til, vera «hjelpelause, men aldri
håplause». … Kristne trengst i Irak for å skapa håp og byggja bruer, i ei tid
der dei fleste byggjer murar seg i mellom. Vårt ansvar er å støtta dei".
Kommentar: Det er noe morskt umodent ved Morkens til og stemmeleie i de skriveriene han selger. Morkens rolle er å være moralist og moraliserende, en rolle han påtar seg med den største selvfølgelighet, helt forbeholdsløst og fullkomment uanstrengt. Han er ikke den som knyter hendene i lommene. Han stiller seg åpent opp på torget: Folket renger tukt. Folket trenger en tuktemester og tuktemesteren er Morken i egen person, intet mindre. (Det er noe nesten sårt tragikomisk over det).
Han snakker i det største alvor og med profetrøst og en røst han ikke helt klarer å fylle. Forsøket blir stakkarsliggjørende. Han tukter folket, han sviner pisken. Men er han stor nok til det; har han format? Neppe. I beste fall er han en lettvekter blant domsprofeter til alle tider. (Tenk det: ikke et ord om islam!).
Morken drømmer om å være øverst på pallen, og synlig og intenst på den ene rette side, den han selv velger. Han vet at de som flykter heller vil flykte enn å leve under islam og islams store profet, som ikke gikk av veien for imperialisme med sverdet hevet, en imperialisme ikke bare ad hoc, men en blodig imperialisme en bloc, over hele linjen, en permanent revolusjon helt til enden. Han skjønner ikke at de som flykter ser dette, at de har forstått det. Morken synes å forlange at de skal reise hjem for å få lide litt mer og bare miste litt mer og stadig litt mer av selvrespekten, - og til slutt troen.
Og han vet at dette er ømme punkt i mange kristnes hjerter, sinn
og hjerter som er blitt oppflasket på nokså organiserte forsøk på å skape falsk
og tilgjort skyld og skyldfølelse for noe nazistene gjorde og helt siden
krigens dager.
Det må føles som en dyp krenkelse for de kristne som har
flyktet til Vesten å få oppfordring fra Morken om å reise tilbake. De vil antakelig
se det som et uttrykk for en uforstandig og kanskje til og med direkte ond vilje,
i hvert fall som et tegn ikke bare på manglende innlevelsesevne og empati, men
også som et klart uttrykk for manglende realitetssans, innsikt, fordreid virkelighetsoppfatning
og skrinn læreevne.
https://www.dagen.no/meninger/debatt/2020-12-29/Kristne-i-Irak-er-svikta-972689.html
Avlsuttende kommentarer:
Trenger vi Stefanusstiftelsen eller Stefanusalliansen, der
Morken fungere som redaktør? Har vi ikke nok av NGO’er, rights- og bistandsoganisasjoner,
fra før? Har vi ikke Åpne dører? Har vi ikke Amnesty?
Stefanusstiftelsen foregir å være spesielt interessert i å sikre «trusfridomen» og yte bistand til folk og enkeltindivider som blir utsatt for krenkelser og som blir fratatt sin trosfrihet. (Man går prinsippielt ad hoc til verks, antakelig i den hensikt å fremme større og mer empati, - en metafor for skyld).
Har vi ikke ex-muslimer som risikerer liv og lemmer her i Vesten, folk som nettopp har flyktet fra islam og som håper på et radikalt brudd med islam og alt det den religionen står for av undertrykkelse i ulike former, overalt der hvor den har erobret sitt fortfeste, og folk som jobber for å lindre sin slekt og sine venners kår under islam i de landene der islam har dominansen og hvor det faktisk er forbudt å kritisere islam?
Støtter Stefanus slike? Ikke så langt vi har sett.
Her har vi et lite utdrag av organisasjoner som konkurrer om Morkens og Stefanus’ oppmerksomhet:
https://en.wikipedia.org/wiki/Category:Freedom_of_expression_organizations
http://www.startguide.org/orgs/orgs05.html
https://www.amnesty.org/en/what-we-do/freedom-of-expression/
Jeg legger her ut et lite utdrag av artikler jeg har skrevet tidligere og som berører Morken og hans angivelige behov for stor oppmerksomhet og «kristentruande» hyllest:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/nar-redaktr-johannes-morken-lper-islams.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/johanes-morkens-paskebudskap-den.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html - :
en link som bl a beskriver Morkens selvforherligelse.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/johannes-morken-kina-islam-og-kristendom.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/fordmmer-drap-men-ikke-betingelsene-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html
- mangler kristne redaksjoner mot til å kritisere islam?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar