Hvem er Johannes
Morken? Vel, hvem vet, egentlig. Kanskje vet han ikke hvem han selv er eller
hva han står for, eller så vet han det og er fullt bevisst på det. (Det fins
grader av bevissthet). Han er redaktør i Stefanusalliansen. Vi skal her
kommentere en kronikk i Dagen 26020, bak betalingsmur, her
og en tilsvarende gratisartikkel lagt inn på Vårt Lands Verdidebatt her
Ett er sikkert:
Johannes Morken står for og promoterer alt det
gode, det beste som finnes. Og her inkluderer han seg selv, vil jeg tro, helt
uten humor. Gjør dette Morken til god, per
se, til en slags inkarnasjon av «det gode»? Vel, ingen er god, sa Jesus. –
Bare Gud er god.
Kanskje tror Morken at
bare Gud er god. Jeg vet ikke. Han vil sikkert ikke benekte det. Han vil ikke
tenke at han kanskje er bedre enn de fleste. Han vil kanskje til og med benekte
at han tror at han er bedre enn de fleste. Han vil si: Jeg er en synder. Jeg er
synder og frelst – på samme tid.
Akkurat på samme
måte som alle kristne er det, kan Morken si dette – uten å rødme, så ås si. Morken – og her tenker jeg kun på Morken - har
dermed gjort seg – i hvert fall logisk - umulig å angripe. Kanskje vil han også
si at han hverken er bedre eller verre enn noen annen. I grunnen har han gjort
alle kristne uangripelige, ved å si at alle mennesker er syndere og at vi ikke
kan gjøre noe for å motbevise det motsatte.
Men hva med
muslimene? Er de like gode, eller
like mye syndere som frelste og derfor nærmest identiske med dette å vare
kristen? Vel, dette kan Morken ikke si, for muslimer er vitterlig ikke kristne.
Men er da muslimer like gode eller like ikke-gode som kristne – i Allah’s øyne?
Allah forsikrer om at mennesker ikke er født syndige. Vil Morken da si at
muslimer, som mennesker i relasjon til Allah, er bedre enn kristne eller kanskje
like gode, minst? (Det virker faktisk som om han mener dette).
Det fins beviser på
at muslimer behandler kristne dårligere enn sine trosbrødre, og at en slik
praksis kan legitimeres guddommelig via islams hellige skrifter. Hva kan dette
komme av? At muslimer har en rettferdig sak, at «de hvite eller de kristne» -
og hele Vesten som en ond og imperialistisk sivilisasjon - har utbyttet fattige
i alle land i lang tid og at det derfor er riktig og helt rettferdig etisk av
muslimer å behandle kristne dårligere enn kristne?
Morken vil neppe
være enig med muslimer her. Men hva hvis Koranen forteller menneskeheten at
muslimene er det beste folket – ved uforanderlig
guddommelig dekret - og at en muslims liv er mer verdt enn en kristens liv? Her
vil Morken trolig være svært uenig. Han vil si at alle er like mye verdt i Guds
øyne. Men vil han da si at Allah er identiske med Gud?
Og videre: Vil
Johannes Morken si at kristentroen og islam er begge religioner og at ingen kan si at noen av disse to religionene er essensielt
bedre enn den annen?
Hvis Morken svarer ja,
vil han måtte si følgende om kristendommen og de kristne i Kina:
“Christian religious
belief is seen as a pathology” in China, explained James Millward, a professor
of Chinese history at Georgetown University, adding that Beijing often claims christian
belief and religion fuels extremism and separatism. “So now they’re calling
reeducation camps ‘hospitals’ meant to cure thinking. It’s like an inoculation,
a search-and-destroy medical procedure that they want to apply to the whole chritians
population, to kill the germs of
extremism. But it’s not just giving someone a shot—it’s locking them up for
months in bad conditions.” The
Atlantic
Morken har flere
ganger i mange kronikker både i Dagen og andre steder angrepet kommunistpartiet
i Kina og fremstilt det som om partiet – dvs Kina - undertrykker både kristne og muslimer og
behandler og betrakter kristendom og islam på – omtrent - samme måte. Kina
motarbeider religionsfrihet og forfølger troende.
Men Kina har aldri formulert seg slik som vi her viser over med engelsk tekst
overfor kristne og kristendommen.
Vi har uthevet kristen
med rød skrift og den som leser vil tro at Kina forfølger kristne. I originalteksten,
som er hentet fra The Atlantic, er det vi har uthevet med rød skrift oversatt
med «relious belief» og «religion». I
seg selv er dette en tilsnikelse fra The Atlantic’s side, en tilsnikelse Morken
ser ut til «å ha falt for»; han har gjort seg «willfully blind»; han har med andre ord slukt fremstilling med
sluk, søkke og snøre.
Det sier vel seg
selv at dette ikke står seg for en kristen som vil være «objektiv», sannferdig
og et menneske som helst vil fortelle ikke bare sannheten, men den fulle og
hele sannheten og ikke noe annet enn sannheten å hevde dette. Heller ikke står
det seg for kristne aviser å bringe slike påstander til torgs.
Hva er så sannheten?
Jo, sannheten er at Kina og partiet aldri ha uttalt seg om den kristne
religionen slik og på samme måten som Kina i virkeligheten og «by default» omtaler islam. Det The Atlantic her kaller «religion» skal –
tydelig vis - for leseren gjelde helt uten kvalifikasjon, - det retoriske
tricket her innebærer at lesere gis inntrykk av at religion her både kan
dreie seg om kristendom og islam, og at kristendom og islam skal betraktes
på samme nivå og da underforstått med den forutsetning at islam og kristendom i
realiteten er identiske størrelser. (All religion er opium for folket, sa Marx,
men det sier ikke Kina i dag, snarere tvert imot).
Men dette er
selvsagt feil. Helt feil, grunnleggende feil, en virkelighetsfordreining, et
kategori-mistak og en tankefeil og ikke en gang en halv sannhet: Det er direkte
løgn. Morken kan dermed sies å fare med løgn, i og med at han tar The Atlantic
som forbilde: Avisen og Morken får det til å virke som om Kina betrakter islam
og kristendom på nøyaktig samme måte og som like farlige.
-Vi heiar på Kina i viruskampen - og gløymer diktaturet, skriver Morken nå i disse korona-dager.
Og videre: "Dei truande i Kina har lenge vore under
press frå eit regime som vil undertrykkja all religion. Det er ingen
grunn til å tru at forfølginga blir mindre. Vår skrekkslagne fascinasjon for
hardhendt kinesisk kamp mot korona må ikkje få oss til å gløyma dei mange
offera for det harde kinesiske diktaturet".
Kommentar: Hvem er « dei mange offera» her? Like mange kristne sommuslimer? Og: Hvem
er «dei truande» her? Både kristne og
muslimer? Ja, det må han ville ha oss til å tro. Hvis ikke, burde han være mer
presis, men dette ligger tydeligvis utenfor synsfeltet for Morken. Han er mest
interessert i å fremstå som »god» enn å gi en realistisk bekrivelse. Og kanskje
aller mest: Han vil helst fremstå som så lite islamkritisk som mulig. Dette ser
ut til å være et gjennomgående prosjekt for Morken, sett ut fra hva han ellers
skriver og hvordan han stadig vinkler sakene han tar opp og hvor han konsekvent
skriver slik at han selv fremstår som nettopp «god» og helst bedre enn de
fleste, sammenlignet med ham selv, samtidig som han gjennomgående og helt
skamløst alltid forsøker å gi folk flest alltid og stadig mer skyldfølelse, for
ikke å tenke og tro som han selv. (Se f eks denne uttalelsen og dette fokuset: «Det
er fort gjort å bli så opptekne av korleis vi skal halda ut livet på
heimekontoret at vi ikkje ofrar samvitsfangane i overfylte, smittefarlege
iranske fengsel ein einaste tanke).
Noen vil si at han
da er en radikal eller til og med en ekstrem islamofob. Og hvem kan si mot
dette?
For å si det klarer
så vil Morken måtte si det samme som The Atlantic forsøker å få oss til å tro,
nemlig slik:
“Christian
religious belief and islam is seen as a pathology” in China, explained …. Beijing
often claims christian belief and islam fuels extremism and separatism.
“So now they’re calling reeducation camps ‘hospitals’ meant to cure thinking. …
Men dette er ikke
hva kinesiske myndigheter sier. Gi meg gjerne beviser på det motsatte. Se: Om
Kina og kristendommen. Å tro at det er det
de sier, er feil, og å forsøke å si at Kina likestiller kristendom og islam kan
betraktes som ren propaganda for islam og som et angrep på kristentroen selv, -
en kristendom som Morken påstår han kjemper for og som han tror han misjonerer
for.
Man kan da også si at Morken lar seg bruke av islam for at
islam skal kunne undergrave kristentroen, både generelt, WW, og i Kina
spesielt. Ved å fremstille kristne og muslimer som like og tilnærmet identisk utsatte
grupper for forfølgelse og tortur, bagatelliserer Morken og Dagen den fare
visse ekstremistiske grupper utgjør i Kina i dag. Og ikke bare det: Han styrker
feilaktige forestillinger om at Allah og Gud er identiske guder.
En slik tankefeil, en slik tilnærming og et slik
kategorimistak, ja, et slik verdisynsgrunnlag, fremmer samtidig den
forestilling at muslimer i Kina bør ha større krav på stimulans og beskyttelse
enn andre «truande» i Kina, sett ikke
bare fra de kinesiske myndighetenes side, men også som et absolutt normativt «kategorisk
imperativ» for alle de kristne i Vesten Morken forsøker å nå og overbevise med
sin bent frem «utrolig frekke» og nærmest bevisstløse – eller utilgivelig naive
- propaganda og retorikk.
For hva vil man ha «en vanlig kineser» - og for den saks
skyld: en vanlig nordmann - til å tro? At islam og kristen tro er like farlige?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar