May God make the real faith great again.

Redaktør i Dagen, Tarjei Gilje har skrevet en artikkel i Dagen som av de fleste er forbigått i taushet, formodentlig fordi den er så ullent, feigt og søvndyssende skrevet. Den fortjener en plass i skyggen, men innholdet i artikkelen bør like vel få sin plass i «samtalen». Den bør vekke noen og enhver.

Sammendrag av artikkelen som i sin helhet kan leses: her

Gilje blåser i luren: Det er når vi møter motstand at vi får vist hva som bor i oss. Hvor godt forankret er det vi mener å stå for?

Kommentar: Her sår Gilje tvil om kristentroens forankring. Nei, han vet ikke. Men det står seg ikke for en kristen å ikke vite. Særlig ikke åpenlyst, og så i Dagen, da.

Gije: Hva er det vi regner som verdifullt? Og hvordan forholder vi oss til dem som står for noe annet?

Kommentar: Dette er et ledende spørsmål og en tilsnikelse. Han sår tvil om troens objektive grunnlag og appellere til et anonymt «vi», inkludert ham selv, selvsagt. Her vil han bidra med å gjøre sitt implisitte fundament universelt for alle kristne. Han er imidlertid lite flinkt til skjule hvor han står. Han frykter ikke å bli akseptert, nei, han higer etter å bli nettopp akseptert, samtidig som han fordømmer de han er uenig med (som om dette skulle dreier seg om en guddommelig gitt konsens-tro og ikke sann kristen tro basert på Bibelen).

Gilje: Vi kristne har et ganske høyt ideal å strekke oss etter, Mesterens formaning til å elske sine fiender. Med Pride blir det tydelig at tradisjonelle kristne befinner seg i en klemme.

Kommentar: Klemme? Plutselig snakker han nå på vegne av et «vi». Meningen må være å isolere alle som ikke er «vi», på Giljes premisser, som er alt annet enn Bibelens premisser, men på samfunnsutviklingen pluss Giljes premisser. Hva betyr «et ganske høyt ideal»? Hvilke gjerninger er det han vi at vi skal gjøre for å nå frelsen? Mesterens lær er ikke noe «ganske høyt ideal». Det er mye mer enn det, og stikker mye dypere.

Gilje: Man må nærmest forsvare hvorfor man ikke går i Pride. Det er liten interesse for å skjelne mellom det å kjempe mot vold, hets osv og det å kjempe mot normoppløsning..

Kommentar: Her forsøker Gilje å vise sin sympati for de «stakkarene» som ikke går i Pride og som er imot normoppløsnningen, men han mer enn antyder at hans egentlig sympati ligger hos dem som kjemper mot vold, hets osv – som om tradisjonelle kristne ikke skulle gå nok mot slike metoder og begrunnelser. Gilje setter opp en falsk dikotomi, noe som selvsagt ikke burde stå seg i en kristen avis som Dagen. Gilje gjemmer seg i frykt i det store «man» - der føler han seg trygg, der trenger han ikke å være tydelig. Ja, trenger han egentlig å tro, der?

Gilje forsetter: Det er ikke så lett å vite hva som er den mest kristelige tilnærmingen i en brytningstid som vår. Noen forfekter en tradisjonell kristen seksualmoral. Andre velger å endre standpunkt.

Kommentar: Giljes primære interesse er å så tvil blant kristne om hva som er den mest kristelige tro og hvem som har den kristne tro, samtidig som han implisitt viser at han eksplisitt er mot «tradisjonelle kristne standpunkter». Han mener at dette beror på valg, uten referanse til Bibelens «valg» og klare budskap.

Forankringen er med andre ord noe vi selv skal konstruere, utenfor Bibelen. Det passer ham sikkert godt. Hele innlegget hans oser av frykt for Pride-folkene og alle som støtter Pride. Han frykter at de skal fryse ham ut eller kritisere ham, slik at han blir utstøtt fra «selskapet».  Og isolert.

Han er med andre ord redd for ikke å være emosjonelt korrekt nok. Frykten tvinger ham dermed inn i en posisjon hvor dvask opportunisme for ham synes å være eneste vei ut av dilemmaet. Derfor appellerer han til begge parter idet han i forsøker så godt han kan å skjule hvor han egentlig hører hjemme i landskapet og hvilke hensikter han har med artikkelen. Han gjør et billig forsøk på skjule hvor innyndende hans tilnærming er og hvor fryktbasert den underliggende holdningen hans er.

Gilje igjen: Atter andre velger å stå for det de stod for før, men uten å gå like høyt på banen offentlig. Hvem er kloke, hvem er modige, hvem er feige?

Kommentar: Spørsmålene er gode å ha for anledningen, de tjener til å fremstille ham selv som tolerant og liberal. (Egentlig er han like overbærende som nedlatende). Han tar jo kjærlig hensyn til alle, ikke sant?, han fremstiller seg selv og de holdninger han måtte ha som normative, hvilket det ikke er. Ikke på noen måte.

Gilje spiller med andre ord med dårlige kort og tigger med sin vaghet om bifall fra alle sider. Han ser ikke at kristentroen ikke er nøytral, at kristentroen er faktisk ekskluderende og kall det gjerne «intolerant» når det kommer til Jesus selv. Han viser klart til «loven», helt fra den gang Gud skapte Adam og Eva til mann og kvinne. Gilje stiller dermed spørsmåltegn ved Guds «moral», om aldri så indirekte og innsmigrende. Det er jo ikke til å tro. Det er oppsiktsvekkende.

Gilje: I alle tilfeller kan vi konstatere at kirkens tradisjonelle del har havnet i en ulykkelig situasjon, hvor den blir sett på som en opprettholder av undertrykkelsen …

Kommentar: Se her ja, her kommer det helt store. Gilje avslører det han til nå i sin artikkel har forsøkt å skjule – av frykt for Pride.

Gilje: Konservative og liberale kristne er enige om at Jesus opptrådte radikalt og kjærlig i møte med mennesker som ble uglesett av omgivelsene. Hva betyr det i dagens situasjon? Jesus sa både «Heller ikke jeg fordømmer deg» og «gå bort og synd ikke mer». Hvem er tollerne, hvem er fariseerne, og hvem er kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd i dagens situasjon?

Kommentar: Her mener Gilje at det beste er å så tvil, for slik har han selv sjanse til å bidra til en felles, helt sekulær og fast konsensus eller plattform, en forankring helt uten Bibel. Gilje vil være radikalt kjærlig mot mennesker som er uglesett … av de tradisjonelle kristne, som nå er blitt fariseere, ifølge Gilje. Tydeligere kan Gilje ikke heise flagg.

Og hva betyr uglesett av omgivelsene? Jo, det må bety å tro slik tradisjonelle kristne tror. De ugleser. De er allerede isolerte, en ønskedrøm for Gilje.

Gilje: Det er vanskelig å nå frem med nøktern argumentasjon om mulige langsiktige virkninger av å relativisere familiebegrepet eller å undergrave forståelsen av at menneskene grunnleggende er skapt som kvinne og mann. Tradisjonelle kristne ender opp med å bli unødvendig dystre og fryktsomme.

Kommentar: Gilje vet her skråsikkert hva nøktern argumentasjon er for noe. Den er den argumentasjon som han selv forfekter, ingen tvil om det. Han kjenner også skråsikkert nå hvem som er hans hovedmotstandere, og det er de som ifølge ham selv altså ikke er «nøkterne», hvilket han selv og Pride er. Han forsøker å skape et inntrykk av at dette er et faktum og at han derfor selv står nærmere å oppfylle Mesterens høye ideal enn det de tradisjonelle kristne gjør. Han truer med andre ord tradisjonelle kristne med Jesus selv.  Gilje påberoper seg en status på linje med Gud selv. Og i seg selv er dette en trussel.

Gilje igjen: Frykt er sjelden en god driver. Det står likevel klart at resultatet bli en ytterligere marginalisering av tradisjonelle kristne. Det blir stadig vanskeligere for unge, mange flere unge kristne gir opp. Ingen ønsker vel å fremstå som ubarmhjertig eller ukjærlig.

Kommentar: Her viser Gilje endelig sitt sanne ansikt, et ansikt han til nå i artikkelen har forsøk å skjule, for bedre å kunne innynde seg overfor og underlegge seg Pride-syndromet, samtidig som han tar avstand fra synden, som i hans øyne ikke fins, annet enn i form av fariseerens synd, dvs den synd de tradisjonell kristne nå bedriver. Han synes imidlertid synd på tradisjonelle kristne. Han maner til forståelse for seg selv og de han sympatiserer så inderlig med: De som etter hans mening ikke vil konfrontere noen med synden og syndene, bortsett da fra de «fariseere» som er de tradisjonelle kristnetroende.

Gilje: Mesteren selv er vårt fremste forbilde. Hvordan går det an å være sannheten tro i kjærlighet i dag? Hvordan kan vi peke på Jesus som hele verdens frelser og samtidig forkynne hans kall til omvendelse – uten å ta lett på den berettigede smerten mange som homofile kjenner på?

Kommentar: Å være sannheten tro i kjærlighet er for Gilje å følge ham – dvd Gelje og hans ge liker, og de han serviliserer seg under og som han gladelig tilstår seg «all makt» til å tilgi synder, spesielt egne synder, ja, og til og med synder som etter deres egen mening ikke finnes! Gilje har «elegant», dvs sofistisk eller retorisk, tiltatt seg selv rollen som en hellig prest som kan tilgi ham hans egne synder. Han glemmer at bare én er god, og det er Gud.

Gilje gir følgende patentsvar som antakelig skal borge for all kjærlig tilgivelse med ham selv og Pride i sentrum og i evig tilgivende og nådig fokus:

Akkurat nå er det ikke lett å svare på dette, skriver Gilje. -Det blir nok ikke så lett i morgen heller. Men dette er den tiden vi lever i. Isolasjonisme er ikke et godt kristent svar. Ikke fariseisme heller. Men vi trenger å be Gud om hjelp, og vi trenger å snakke åpent sammen om hvordan kirken kan være på sitt beste i Norge i 2019.

Kommentar: Og med dette har den kristne Gilje staket ut veien i ødemarken. De tradisjonelle kristne har intet godt kristent svar. Ifølge ham selv.

De skal helst isoleres, dvs fryses ut, sammen med Biblenes klare og frelsende ord.

Konklusjon: Det står seg ikke for en redaktør i en kristen avis å være så tvilende på tradisjonell kristen tro og samtidig være så fanatisk overbevist om at tradisjonell kristen tro ikke representerer noe godt svar, men snarere fortjener å bli et isolert fenomen, fjernt fra Pride og den selvforherligende fromhet som der manifisterer seg, helt sammenfallende med Gilje’s tro, i egen person.

Se for øvrig her om Morken og Dagen og mer om Gilje og Dagen og Presten som ble nektet plass i Dagen