Muslimofobe muslimer ...

Var det noen som visste at muslimer er livredde her i Norge? At de ikke bare er redde i sine respektive hjemland? At muslim mobber muslim her i landet? At muslimer trakasseres av sine egne?

Har vi i det hele tatt hørt om – eller tatt inn over oss – at det virkelig finnes livredde muslimer?

Hvor finner man reportasjer i MSM som forteller oss om denne frykten – om hvordan det er å leve i frykt her i landet – i frykt for naboer, bekjente og kollegaer på jobb eller på fritiden og i lyst og lag?

Har vi i det hele tatt forstått at islam skaper og sprer frykt her i landet? At muslimer frykter hverandre og at de virkelig frykter for hvilken fremtid de har å se frem til i et stadig mer islamskinfluert eller islamisert samfunn?

Et lite glimt inn i den mentale verden til mange muslimer her i landet i dag, får vi i denne selvbekjennelse:

De som har muslimsk identitet ringer og sender e-post til meg. De ønsker å være med og støtte oss, men de er redde for islamistene. De er redde for sine familier i Iran, Irak, Libanon, Afghanistan, Pakistan og Somalia. De tør ikke å stå frem. De er redde for at de betraktes som frafalne eller imot islamisme og dette krever sin pris. Mange i Norge forteller at de har familier og er redde at deres barn blir mobbet eller utstøtt av islamister som dominerer moskéene, og at omstendighetene enda ikke er modent for offentlig arbeid. Men de mente alle at dette er et nybrottsarbeid som de kan støtte anonymt. Det samme skjedde med bloggen opplystemuslimer.no. Walid opplevde en strøm av henvendelser og telefoner fra muslimer som gjerne vil kommentere bloggen, men de kan ikke skrive sin e-post eller navn.

Jeg, Walid og de som tenker som oss, har en stor oppgave foran seg, nemlig å bidra til å integrere islam i det nye Europa som allerede har klart å lage en ramme av frihet for seg. Vi ser at islamister prøver å bevege seg utenfor rammen av den europeiske universelle frihetenes premisser. De bygger mur mellom seg og europeere, lever i et parallelt samfunn, og lager et grunnlag for fremtidig konflikt. Organisasjonen ”Muslimer imot islamister” har som mål å forebygge slike konflikter med frihet, ytringsfrihet og opplysning. Vårt våpen er ordet.

http://www.opplystemuslimer.no/2011/07/04/organisasjon-under-prosess/

Jeg kaller det som er gjengitt overfor bevisst for en SELVBEKJENNELSE og ikke SELVERKJENNELSE eller ERKJENNELSE og jeg unnlater bevisst å presisere min egent olkning av mitt eget utsagn her. Jeg overlater det til fantasien, DER DEN FINS.

Vi kan også spørre: Har nordmenn noe å frykte på grunn av denne frykten?  Er det først og fremst frykten vi må ta tak i og behandle? Og hvordan skal vi gjøre det?  Hvordan skal vi avhjelpe den muslimske befolkningens frykt for sin egen befolkniing, sine trosbrødre? Og hvordan skal klare å få nordmenn til å få et sunt og håndterlig forhold til denne frykten – og sin egen velbegrunnede frykt? Sende befolkningen på obligatoriske og kroniske ”happenings” og ”føle-kurs”, gjerne på høyfjellhotell med regning betalt av Staten?

Muslimer blir mer og mer muslimofobe her i landet, skal vi tro det som kommer frem på vedlagte link.

Men hvorfor blir ikke muslimer mer sunt og rasjonelt ISLAMOFOBE?

En nærliggende forklaring: Islam er så frylktelig og inhuman I SEG SELV og som ”system” og struktur at det er utenkelig for muslimer, enten de er sekulære eller ateistiske, moderate eller fundamentalistiske, å tenke seg et liv og en eksistens uten. Islam har internalisert seg i hele personlighetsstrukturen. Man kan kanskje også si det slik: Islam har ikke bare internalisert seg, islam har infernalisert seg – i visse muslimer. Har islam først satt seg i et individ, vil individet aldri kunne se at det som har internalisert seg eller satt seg i dem i virkeligheten er et inferno - og så langt fra en himmel som det går an å komme. Et kronisk internalisert inferno – det er hva islam er.

Hvis det virkelig er slik, så bør de moderate, opplyste muslimene snart begynne å gå mer radikalt til verks, og det til verks mot ISLAM i seg selv, islam i sine grunnvoller og sitt fundament.

Før islam er knust og kastet på skraphaugen i sin helhet og for all fremtid av muslimene selv, vil ikke frykten forsvinne og en normal sameksistens kunne begynne.

Og før de ”opplyste muslimene” har gått til fundamentet og avskaffet det , (Allah er død og det er profeten også), vil de ha fundament for virkelig å kunne kalle seg sanne og verdige OPPLYSTE.

Etter min mening. Men aldri før.