Gud eller Gelius, Det er spørsmålet.

 Gud eller Gelius - hvem vinner?

Det hersker ingen tvil om at Paven ikke er Gud, men mer tvilsomt er det om det kan herske noen forskjell mellom Gelius og Gud, i Gelius eget selvbilde.

Hvis Paven er kun for et menneske å betrakte, hvem er da Gelius? Et overmenneske?

Gelius mener at Den romersk katolske kirke er nærmest for en styggedom å regne og politisk eller ikke politisk når det måtte passe den. Paven kan ikke være Guds medarbeider her på jorden, til det er pavekirken ikke bare altfor lite inkluderende, den er også grunnleggende og diskrimenerende ekskluderende. For Gelius er dette reaskjonært, det vil si politisk servilt uakseptabelt. For Gelius er det mye om å gjøre for en sann og ekte kirke at den skal være politisk vesntrevridd, materialistisk fokusert og benytte seg av velprøvde, men anakronisktiske og historisk beviselig undertrykkende og de facto  kommu-fascistoide ideologier som virkemiddel for å innføre Det totalt gudløse samfunn på jord.  Han tror tydeligvis at jo mer en kirke integrerer seg i ateistiske forestillinger, jo bedre er det for Gud og mennesker og jo mindre synd vil det forekomme i dette vårt miserable fattigmannsliv på jorden, spesielt på den sydlige halvkule.

Gelius leser Biblen med et stor og effektivt viskelær i hånd, som han selv har godt hånd om. Han står nå igjen med ETT ord i Biblen, som han ikke kan komme utenom, men som han tror er blitt ham selv, nemlig: Kjærlighet. 

Han tror han inkarnerer KJÆRLIGHET. 

Og ordet ble Ble Gelius, forsikrer Gelius. Gelius, som nå er summen av det hele:  KJÆRLIGHET, noe annet duger jo ikke. Men vet han hva kjærlighet er?

Han tror at vigslede  homoprester er KJÆRLIGHET, han tror at KJÆRLIGHET  betyr kvinneprester, han tror kanskje til og med at abort er KJÆRLIGHET? Han vil kanskje ekskludere abortmotstandere og alle som er mot gummifisert prevensjon? Han tror at kjærlighet betyr  sublim ekskludering av motstandere av kvinnelige prester, motstandere av abort og de som ikke vil gå å skrifte til prester som etter Guds eget ord lever i synd, og som attpåtil har fått velsignelse for det, til å fortsette med det livet ut, av kirken selv, en kirke – ikke den katolske – som i likhet med Gelius selv nå sitter og leser Skriften med store viskelær og som visker ut alt som ikke er politisk servilt korrekt.

Gelius vil velsigne og onkludere alle med viskelær og helst vil han stå i sentrum for den store viskingen ved å få folk til å tro at Gelius er Guds viskelærsrepresentant på jord, og ikke paven.  I Gelius har Paven en stor konkurrent, iallfall bør Paven ha det, ifølge Gelius selv. Om dette å være Guds representant eller vikar på jorden.

Det er en besynderlig blanding av forvirring og kaos Gelius er ute for å spre.  Ikke klarhet, prinsipper, tydelighet, alvor og offer. Det Gelius aller helst vil, er å avskaffe eller ekskludere både Paven og Bibelen, vil jeg tro.  Det eneste han ikke er interessert i å ekskludere er seg selv og den innholdsløse og tomme statskirke som brødfør ham selv og dennes lære som nå ikke er blitt noe annet enn en forgård til nye gulag-arkipeler han selv helst bør få lovå  bygge med egne hender for dem som ikke passer inn. Skulle man tro. 

Nei, han kan ikke for det, men han kan ikke se annet enn at KJÆRLIGHET er Gud, dvs noe helt annet enn hva Gud selv sier, uttalt av en av apostlene, nemlig at: GUD ER KJÆRLIGHET. Ikke Gelius og hans medsammensvorne, som nå kanskje til og med holder på å viske ut det siste ordet i den Biblen han selv bruker,  nemlig KJÆRLIGHET. 

Har da Gelius klart det: Å ekskludere seg selv fra den ene sanne universelle kirke? Eller har han klart å ekskludere Gud ved å ta over selv?

Det Gelius bedriver er i sin dypeste grunn en islamisering av Den norske Kirke. Han tror han bidrar til å gjøre den mer åpen og forståelig for folk, men det han gjør er å gjøre den mer splittet, svak og skrøpelig, ja, foraktelig for mange folk. Folk med alvorsbehov.

Den han gjør er å lose folk inn i noe mer alvorlig og dystert, det han gjør er å skyve folk som foretrekke noe mindre personfiksert fra seg og det han gjør er å få folk til å lengte etter noe virkelig å holde seg til og tro på,  noe som holder og gir respekt og en tro som virkelig praktiserer det den sier.

Ja, vi er redd det er slik det forholder seg.  Det er her islam kommer inn og tetter hullet. Gelius legger veien rett og lett for islam. Ved å gjøre seg selv og den kirke han har representert  stadig mer foraktelig, åpner han døren for en religion som ikke vil finne seg i å bli fornæmet.

Han er sikkert ikke klar over dette, Gelius. Men dette er en sannsynlig konsekvens av hans jippoer og forsøk på å gjøre kirken mer populær ved å gjøre seg til mediaklovn og jippomaster til fortrengsel for virkelig kjærlighet: Guds kjærlighet.

Vi håper han får god tid til refleksjon i permisjonstiden.