"Regenten" vs Profeten

Selverklært ”Regent”, in spe, Anders Behring Breivik, (ABB), er erklært sinssyk av rettsoppnevnte psykiatere. Han lider mao. av forfølgelsesvanvidd og stormannsgalskap, dvs vrangforestillinger. Dette må også inkludere en eller annen form for det man til vanlig vil kalle personlighetsforstyrrelse, vil vi tro, men da en forstyrrelse som vil rangere lavere i rettslig sammenheng enn diagnosen paranoid scizofren, som er gitt, og som innebærer psykose, men ikke nødvendigvis hallusinasjoner i opptakten og under selve gjerningsøyeblikkene.

Kulturekspertise - på den annen side - mener at ABB og islamkritikere lider av islamofobi, en sykdom, som som sykdom kan minne om den diagnosen ABB fikk, men da bare av mildere alvorlighetsgrad. De islamofobe regnes derfor som tilregnelige, og vil – på sikt, hvis venstresiden får det som den vil  – kunne straffes på en eller annen måte, selv om forføyninger mot dem neppe vil bli betegnet som straff, men kanskje snarere av de  venstreherskende omskrevet til velvillig støtte eller en eller annen form for "attføring", men da med venstre-konsensus for å pålegge føringer i en bestemt ideologisk retning, i håp om bedring.

Og alt dette fordi Venstresiden er ute etter hevn– NÅ! 

(Aslak Sira Myhre sier rett ut det mange helt sikkert tenker og drømmer om at han vil ha, nemlig: Hevn!)

Men hvilken hevn og på hvilket grunnlag, det er spørsmålet. Det skal bli spennende å se. Men den kommer, på en eller annen måte og i en eller annen form. Det er ikke til å unngå.

ABB er på sin side også av ekspertise i mediasammenheng omtalt som psykopat og sterkt narcissistisk, pluss ”fob” i sykelig medisinsk eller psykiatrisk forstand. Disse ”diagnosene” fritar  ikke for strafferettslig tilregnelighet. Psykopater, narcissister og ”fobe”, kan holdes strafferettslig ansvarlige og må sone sin fengselsstraff, hvis de skulle begå straffbare handlinger ifølge norsk lov.

Sprøsmålet melder seg: Ville profeten Muhammed ha blitt holdt strafferettslig uansvarlig hvis han i dagens Norge skulle ha blitt stilt for en norsk domstol og der ”prøvet”  eller diagnostisert for sine ord og ugjerninger? 

Hvilken diagnose ville han ha fått av norsk psykiatri?

Jeg tenker da bl a på drap på nokså uskyldige motstandere som f eks folk som diktet opp smedeviser mot ham – mer skulle det ikke til før profeten synes det var nødvendig å få ryddet dem av veien. Og på alle karavaneraidene han ledet og tok æren for og som inkluderte drap. Og på (den helt unødvendige) hevnen i form av nedslaktingen av jøder, som skulle ha sveket ham -  i visse bosettinger. Jeg tenker også på at han gladelig mottok meldig fra Allah om at et ektepar og som var naboer og vel også i slekt med ham, skulle dømmes til å pines i helvet for resten av evigheten, fordi de hadde fornærmet eller ledd av vyene hans – for dette står i Koranen, sure 111. (Slike besvergelser ville sikkert ha bidratt til å gi diagnosen paranoid megalomani i dag, noelignende den A.B. Breivik fikk).  Og dessuten på at han ikke nølte med å bekrefte overfor sine medslaver i troen at det de hadde å rette seg etter av forordninger ikke bare var Allahs forordninger, men også hans egne forordninger, forordninger fra hans egen munn som dermed ble gitt guddommelige sanksjoner som skulle gjelde for all fremtid, når og hvor nå enn en muslim måtte befinne seg, uansett og forbeholdsløst.

Hva skal man si om en slik person? Vi har vært inne på personlighetsforstyrrelse og narcissisme tidligere her på bloggen, se f eks her, om narcissistisk personlighetsforstyrrels.

Nå kan imidlertid, og som nevnt over, narcissisme og andre personlighetsforstyrrels i seg selv kvalifisere ikke til straff, hvis man ikkehar gjort noe lovstridig.

Men vi kan gå et stykke videre og spørsmålet kan da stilles: Ville norske psykiatere ha satt merkelappen paranoid scizofren på en pasient som kom med de samme uttalelsene og den samme selvforståelse som profeten gjorde i sin tid og som beviselig hadde gjort det samme i dag eller noe lignende, som profeten den gang?  (se linken vist til over som viser hvilket selvbilde profeten gir av seg selv i Koranen).

Det blir litt hypotetisk, men hva hvis pasienten ikke gjorde annet enn å sitere fra Koranen under en diagnoseprosess i dagens Norge, og psykiaterne ikke visste at det pasienten sa - om enn usammenhengende og uten å ta alle "leksene" på en gang - i sin helhet ikke var noe annet enn direkte sitater fra Koranen og alle surene som maner til jihad, og surene som avslører profetens selvbilde og Allah's bilde av seg selv,  og aller versene som påbyr kamp mot de vantro på liv og død?

Ville de ikke da med den aller beste begrunnelse kunne erklære pasienten både som farlig for sammfunnet og som behandlingstrengende narcissist – eller paranoid scizofren, dvs gal eller sinnsyk?

For å konkretisere, i en ellers litt løs, men mulig interessant analogi: En from, snill, ærlig, arbeidsom og rettskaffen muslim har i flere år gått med tanker i hodet som er både mørke og tyngende og som har plaget ham i lenger tid … Saken er den at hans gode nabos familie familie og alle dennes 9 barn har byttet religion og gått over fra islam til kristendommen ...

Etter å ha gått i denne åndelige tvangstrøye med hensyn til hva han bør gjøre i nærmere 7 år, og uten å fortelle til noen om hvilken moralsk og psykologisk skruetikke han befinner seg i, kommer han så en dag ”endelig” til det resultat at han er nødt for å ta livet av naboen og hans familie med alle barna, som nå er blitt myndige. Grunnen er at Allah og profeten sier at han skal gjøre det.  Han skal gjøre det selv om han misliker tanken på å gjøre det og, ja, selv om han helst vil slippe, for alt i verden. Men plikten kaller og hvem vet best? Sier ikke Koranen og islam at nettopp Allah og profeten vet best? Står det ikke skrevet?

Mannen bestemmer seg derfor for å utføre udåden - slik vi vil se det - og samtidig gjøre det så effektivt  og ”smerteritt” som mulig, men likevel objektivt sett kaldt og brutalt, slik vi - igjen - vil se det. Han inviterer dem derfor alle sammen til et aldri så lite ”famileparty” på en øy ute i Mjøsa et sted, bare for å ta et eksempel. Og så kan massakren starte. Mannens samvittighet forteller ham kanskje at det han gjør er galt, men plikten og troen må gå foran alt, - det er slik troen skal fungere, om den skal være rett og sann, ifølge islam.

Vil mannen av psykiaterne bli erklært for strafferettslig tilregnelig?

Ja, uen tvil, vil jeg mene, under ellers like forhold, (spesielt hvis psykiaterne var virkelig troende muslimer). Mannen ville imidlertid bli kjent straferettslig uskyldig – i en muslimsk rett. For ingen muslim vil kunne dømme ham, fordi Allah og profeten forbyr det, (hvis mannen først har tryglet og bedt nabofamilien om å tenke seg om og komme på bedre tanker og gå tilbake til islam, men uten at det lykkes). Ifølge Allah og profeten ville jo mannen bare ha gjort sin religiøse trosplikt og dessuten blitt berømmet og belønnet for det i det hinsidige. Det pussige her er at mannen faktisk BLIR regnet for strafferettslig utilregnelig – i praksis, ut fra vestlig rettsoppfatning - i og med at han ikke KAN straffes iht islams lov og teologi.

Noe å tenke over, eller hva?

Og hvordan ville "kultur- og mediaekspertisen" ha konkludert hvis de ble konfrontert med alle de påstander og trussler denne mannen kom med under rettspsykiaternes diagnostisering - hvis de ikke visste at alt det mannen sa og gjorde kun var å repetere i ord og handling det selve religionen hans, islam,  sa og påbød?

Ville de kanskje legge skylden på miljøet denne mannen vanket i, et miljø som han hadde lært alt fra om hva han burde tenke, si og gjøre? Ville de ha forlangt hevn - nå?

Spørsmålet kan stilles: Hvis det var en muslim som hadde begått ugjerningen i Oslo og på Utøya, ut fra sin religiøse tro, ville da media- og kulturekspertisen ropt på hevn over det muslimske miljøet her i landet? Eller ville de ha påstått og forlangt at mannen måtte bli erklært gal og derfor strafferettslig utilregnelig?

Ville de ha sagt at ord skaper handlinger og at det var det muslimske miljøet rundt mannen som egentlig sto ansvarlig for det som skjedde og som følgelig da måtte straffes for udåden, på likefot med mannen selv, som skyldig? 

Scenarioet reiser unektelig mange spørsmål som det er umulig å komme inn på her. Men jeg oppfordrer til å bruke fantasien.