Stefanus og Johannes Morken "i Afghanistan"

Hvorfor interessere seg for og sette fokus på noe så marginalt som Stefanus-stiftelsen? (Se under for mer informasjon).

Hvorfor bekymre seg over delen i stedet for å konsentrere seg om helheten og de store aktørene i diskursen?

Jo, fordi biten kan si mye om helheten og den større konteksten. «Stefanus» illustrerer på det smale plan det som skjer på det videre planet. En liten setning av Marx, kan antenne revolusjonen. Noen svisker av noen suraer i Koranen kan plutselig overstyres av oppfordringer til å drepe vantro (kuffar).  

Hva skal en muslim egentlig tro? Vi skal komme tilbake til det, under.

Det burde være av stor interesse for publikum generelt hvordan kristne møter islam, dvs hvordan man forholder seg til følgene av islamsk styre og islamske regimer rundt omkring i verden og hvordan dette styre behandler sien borgere, og hvordan disse styrene sikrer eller motarbeider trosfriheten.

Det burde være interessant å se på hvilke premisser hjelpen gis, hva hjelpen går ut på og hvordan hjelpen virker inn på styrne eller regimet der hjelpen tilbys.

For mange vil Stefanus-stiftelsen fremstå som et nokså nøytralt fenomen; den driver indirekte misjon og forsøker å være «objektiv». Gud skal befinne seg i periferien, ikke i sentrum av «budskapet».

Stiftelsen synes å ville fremme trosfriheten mer enn Gud; den gjør trosfriheten hellig, og gud tilsvarende mindre hellig. Den synes derfor å ha noe politisk over seg. Evangeliet om frelse, død og liv, nåde og dom synes å mindre viktig enn å ha ikke bare den politisk korrekte holdningen, men også å ha og forfekte de – servilt betingede – korrekte emosjoner som hovedfokus.

Men hvem i all verden vil vel kritisere Stafanus? Morken vil jo så godt, han gjør det gode, han hjelper jo så mange, han er jo kristen! Poenget er at det er mange måter å forsøke å realisere det gode på. Det fins gode og mindre gode måter å gjøre det på. Morken og Stefanus velger sin vei, en vei som innebærer at man skal gå på gummisåler overfor islam, at man skal bli tøffelhelter, at det er bedre å tilegne seg servilt betingede korrekte emosjoner enn frimodig og trosvisst å gå på selve trosfundamentet. Med denne strategien svekkes det genuint kristne budskapet, ja, Guds hellighet kommer i andre rekke; det gjelder å manøvrere politisk så godt man kan, uten risiko for å støte noen.

Slik tror Stefanus, Morken og Magasinet at de er forbilledlige og uklanderlige; det ligger med andre ord godt til rette for selvgodhet, selvforherligelse og hovmod.

Noen muslimer får det inntrykk at ingenting er hellig i Vesten, annet enn trosfriheten eller ytringsfriheten og dette ble sagt på tv av en muslim for mange år siden under den berømmelige «karikaturstriden» i 2006. Muslimen forsøkte å forklare hvorfor staten ikke hadde forhindret karikaturene, altså sensurert dem bort. At Staten ikke hadde gjort dette, måtte bety at ytringsfriheten var hellig, dvs uangripelig i Vesten. Staten måtte underlegge seg «det hellige». For disse muslimene var trosfriheten selvsagt ikke hellig. Bare Allah, profeten og den islamske tro er hellig. Vesten er derfor egentlig gudløs, i mange muslimers øyne. Det fins neppe særlig grunn til å tro at den muslimske oppfatningen har styrket seg heller enn å ha avtatt med tiden. Taliban i Afghanistan vil nok være enig i at å holde den vestlige trosfrihten hellig er en stor synd. Men dette altså ikke for Stefanus-stiftelse. (Jeg identifiserer i det følgende stiftelsen med «Morken» eller «Stefanus», for å få mer flyt i fremstillingen).

Stefanus og Morken ser ut til å være svært interessert i å fremstå som spsielt eksemplariske for kristenfolket. Det er ingen tvil om de gode hensikter, og de hjelper selvsagt en del folk, her og der, der ingen andre får slippe til med sin nestekjærlighet på dette området.

For mange muslimer vil imidlertid Stefanus og Morken fremstå som en forlengelse av vestlige interesser, dvs for kapitalistiske interesser. Og i flukt med dette: Generelt undertrykkende interesser. De vil kunne si at Stefanus driver både en slags snik-kristianisering og en slags snik-kapitalismisering i muslimske land. Snillheten stiftelsen driver har med andre ord en svært sinister og skjult agenda, slik noen muslimer vil se det. De vil dessuten kunne tro at stiftelsen egentlig dyrker tros-og ytringsfiheten mer enn Gud. Stiftelsens fundament er følgelig gudløst og alle de som arbeider for stiftelsen, eller støtter den, ateister eller vantro, blir da egentlig for kuffar å regne.

At stiftelsen like vel taler om Gud, kan oppfattes som blasfemisk i seg selv, ikke bare mot proften, men også mot allah, selvsagt.

Hvis stiftelsen så skulle driste seg til å tale om Jesus som Gud, ville bli oppfattet som et dirkete angrep på den muslimske troen selv. Så vidt jeg vet fins det ingen omtale av Jesus som Gud i de artiklene Magasinet vil ha oss til å lese. Forklaringen kan ligge i det jeg nettopp skrev: Magasinet, Stefanus og Morken tar ikke sjansen på å komme i nærheten av å opptre provoserende overfor muslimer. Man velger dermed en strategi der man velger å stå med lua i hånda. Man blir da lett oppfattet som tiggere: Man serviliserer seg for å kunne oppnå større mål en gang i fremtiden. Det gjelder om å trø varsomt overfor muslimer og muslimske regimer, ja, overfor selve religionen, islam selv. Man velger da å gå på akkord med selve fundamentet for stiftelsens arbeid og formål, nemlig å misjonere for «kvitekrist».

At dette faktisk er tilfelle, vil jeg påstå, fremkommer her:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

Det ligger en stor tragisk, skadelig ironi i dette at Morken forsvarer trosfriheten i muslimske land samtidig som han er villig til å gå «over lik» for å skrumpe den her til lands. Det hviler noe umodent og barnslig over det hele, men selv barn gjennomskuer hykleri.

Morkens «godhet» kan dermed sies å ha fått et brått skudd for bauen, uten at noen lar seg affisere av det. Han tro han kan slippe med det: ”No questions, please, no questions asked”, for å si det slik. Man vil ane det autoritære og absurde i dette, og en lengsel etter «det totalitære». Jeg må bare nevne at Stalin var emosjonelt veldig korrekt positivt innstilt til å vedta lover mot hatefulle ytringer. På den måten fikk han et hendig middel for å kunne undertrykke både trosfriheten og ytringsfriheten. 

Stefanus er, som allerede nevnt, en kristen organisasjon, en stiftelse som utgir et eget magasin, Magasinet Stefanus. I sitt siste nr, nr 5, av 5. september d a, får vi et lite glimt inn i hva denne kristne stiftelsen gjør, hvordan den gjør det og hvordan den begrunner seg slev og sitt arbeid, et arbeide som må kalles kristen misjon. Vi serveres en rekke kortere intervjuer for å få belyst hvilke forhold kristne må leve under. Vi presenterer for en rekke vonde historier om urettferdig behandling – alt i forbindelse med manglende vilkår for ytringsfriheten. Magasinet har ikke bare vært i muslimske land, men også i f eks Russland, Kina – og i Norge. I Norge kunne Magasinet vitne om innsnevring av trosfriheten da myndighetene innførte restriksjoner for å stoppe covid-epidemien. De kristne fikk møteretten sin innskrenket, mens øldrikkende restaurantbesøkende fikk større spillerom. Ifølge redaktøren i Magisisnet, ble dette fremstilt nærmest som et overgrep på linje med skrekkeksemeler fra Kina og Russland.

Vi har skrevet en rekke artikler om Magasinets gjøren og laden i tidligere artikler, se følgende:

Stefanus-stiftelsen har etter vår mening en tilnærming til trosfriheten i de muslimske landene som vi stiller oss sterkt kritiske til. Det beror primært på Magasinets manglende kritikk av islam pr se. Magasinet får dermed ikke frem at innskrenkinger av trosfriheten i disse landene først og fremst skyldes islam ikke bare som politisk ideologi, men også på islam selv, bygget på hellige skrifter, skrifter som ikke kan forandres ifølge religionene og Allah selv: Koranen, Sira, sunna og hadith.

Det er i disse hellige skriftene de ansvarlige muslimene henter sin guddommelige hjemler for å begrense ytringsfriheten og dermed enkeltmenneskenes trosfrihet i disse landene. Om dette tier Stefanus og Magasinet. Det ser ut for at redaksjonen i Magasinet går ut fra som en selvfølge at leserne vet og forstår det er islam selv som er årsaken til angrepene på friheten. Hvis dette er tilfelle, overlater Magasinet til sine lesere å kritisere islam pr se, uten Magasinets støtte og hjelp i form av informasjon og tolkning av disse hellige skriftene. Leseren holdes nede i mørke og uvitenhet og blir stående igjen uten å få vite grunnen til at trosfriheten begrenser og bruddene på menneskerettighetene skjer og uten at det gis noen forklaring i den større kontekst på hvorfor undertrykkelsen skjer. Magasinet kan derfor sies å spille på lesernes følelser isolert sett, når Magasinet ber om økonomisk støtte for å kunne hjelpe de som rammes og de Magasinet med sine partnere til enhver tid og på ethvert sted klarer å finne av ofre.

Det arbeidet magasinet utfører kan dermed sis å være overflatisk, dårlig organisert og fullstendig tilfeldig i forhold til hvem de hjelper, i det hav av hjelpe og støtte-trengende som vitterlig finne overalt i den muslimske verden, og hva nå enn denne hjelpen måtte bestå i. Som det har fremgått av tidligere nummer av Magasinet, vegrer stiftelsen og dermed Magasinet seg for å drive direkte misjon via direkte forkynnelse. Man velger hellere å gå indirekte frem og lar de hjelpetrengende og forfulgte i stor grad beholder sin muslimske tro og uten at Magasinet i noen tilfeller oppfordrer til noen offentlig eller notorisk omvendelse fra den islamske til den kristne tro.

I det angjeldende nummer av Magasinet nevnes ikke ordet Gud en enste gang, (jeg har ikke tide til å sjekke de andre numrene, f eks 1 år tilbake).

Bare dette i seg selv, kan tjene til å forundre en leser. Riktig nok oppfordres det til forbønn flere ganger, et ikke uvanlig fenomen i Magasinet. Det eneste eksempel på at ordet gud er nevnt, finnes i en liten kommentar til forholdene i Nord-Korea. Der heter det: «Kva som skjer med kristne i Nord-Korea treng vi ikkje lura på. Det er eit skrekkregime … I dette landet er det Kim Jong-un … som er den einaste guddommen – ein despotisk guddom».

Her sies det indirekte klart og tydelig at muslimske land – i Magasinets øyne - neppe kan beskrives som skrekkregimer med sin despotisk guddom. I seg selv beskriver dette hvor «fobisk» Magasinet og Magasinets redaktør Johannes Morken er overfor islam og Allah. Han tør ikke beskrive islam som et skrekkregime og islams gud som en despotisk guddom. Islam fremstilles dermed som en egentlig tolerant styreform og dertil en styreform som tilber en tolerant gud, hvis denne guden bare får de beste vekstvilkår for å kunne fungere slik det var ment han burde fungere. Dermed forsøker Magasinet å innbille sine lesere at Allah’s islam og den kristne Gud er til ikke ¨forveksle helt like, dvs så langt det går identiske. Dette forutsetter igjen at islam pr se kan påvirkes til å bli mer likt et Vestlig samfunn og at hvis bare muslimene kan se Allah med kristne og vestlige øyne, så vil forholdene på bakken endre seg nærmest automatisk. slik vil da muslimer i alle land kunne nyte like mye godt av menneskerettigheter og trosfrihet som alle mennesker gjør i Vesten.  

I en artikkel intervjues en kvinne fra Indonesia. Hun kommer fra en konservativ og kanskje svært mektig muslimsk familie i landet.

I Sørøst-Asia finnes ingen menneskerettighetsdomstol som holder myndighetene ansvarlig, får vi vite.

Kvinnen har hatt en privilegert oppvekst. Men da hun begynte å arbeide med trosfrihet, fant jeg ut at lover og regler i stor grad favoriserer majoritetsbefolkningen, selv om diskriminering av minoriteter er i strid med Grunnloven. Jeg har ønsket å få gjort noe med dette og formidle toleranse for de som tror annerledes, forteller kvinnen. Hun forteller at i Indonesia og Malysias favoriserer majoritetsreligionen økonomisk.

Kommentar:

Her blir det med andre ord snakk om at det viktigste dreier seg om diskriminering av minoriteter, med andre ord om politikk og ikke først og fremst gudstro. Og dette er helt i tråd med Magasinet og Morkens store linje eller policy: Alt dreier seg til syvende og sist om politikk, ikke om guds-misjon.

Stefanus er dermed blitt politikk forkledd som kristentro. Og dette slår to veier, både i forhold til «det ytre» og «det indre». Morken, Stefanus og Magasinet driver like mye indremisjon som ytremisjon.

I grunnen er dette en tilsnikelse av ordet misjon og det stilles f eks aldri spørsmål om islams gud som sådan. Man synes å forutsette at Gud og Allah er identiske, helt uten videre drøfting. Det spørres aldri om Allah ut fra skriftene selv kan sies å være hellig, eller ikke:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/allah-er-ikke-hellig.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/allah-gud-og-utvik.html

Stefanus er en slags hundefløyte for sosialister. Stiftelsen appellerer til emosjoner og skyldfølelse. Privat empati med et nærmest utallige og tilfeldig utvalgte ofre synes å være nødvendig forutsetning for å få etablert «himmelriket» på jord. Stefanus er ikke lenger en martyr, men en moderne utgave av Robin Hood, akkurat som alle «bevegelser» på venstresiden er det. De tror at godheten deres dermed er etablert en gang for alle og at metoden uten tvil og nølen virkelig er den mest høyverdig moralsk fortreffelige, universelt. Kanskje ikke rart da at Stefanus fremdeles utgjør en nokså ubetydelig faktor i det store spillet om «hearts and minds». Stefanus er alt annet enn en redelig og frimodig islamkritisk organisasjon. Det kan tydes på at stiftelsen drive av en del «invalidiserende» angst eller frykt for islam, en blanding som i seg selv uttrykker både feighet og manglende behov for større og dypere innsikt og erkjennelse. På sikt kan denne tendensen selvsagt undergrave stiftelsens mål av seg selv til å være en troverdig kristen misjonsorganisasjon.

Og dessuten: Det burde ha vært et poeng for magasinet/Morken å spørre denne kvinnen om hun kjente til de vestlig menneskerettigheten i kortrast til den beryktede muslimske «menneskerettighetserklæringen». Ved ikke å stille spørsmål, aksepterer Magasinet og Morken at det er fullt legitim å skjule for alle ikkemuslimer hva de muslimske menneskerettigheten går ut på og hva de innebærer.

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/om-det-begredelige-europaradet-kairo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/kairo-de-muslimske-menneskerettighetene.html

Videre: Morken spør: Har Taliban endra seg, eller dukkar bestialiteten opp igjen så snart dei utenlandske styrkane er borte frå Kabul? Det er all grunn til uro og frykt. … Dei fleste konvertittane frå islam kjem frå folkegrupper som er mistrudde av den dominerande folkegruppa pashtun, maktbalansen til sunnimuslimske Taliban. … Dei er redde for at Taliban skal spora opp huskyrkjene …

Kommentar: Pr 150921 finner vi en reportasje fra Afghanistan på BBC, fra en større by der, og hvor det raporteres at livet ser ut til å gå som vanlig der, bortsette fra at folk mer eller mindre har gått tomme for cash, at Taliban nå har innført separate avdelinger for menn og kvinner, bl a på universitetene hvor kvinner og menn skillles ad med et forheng fra tak til gulv. En av jentene forteller at hun er redd når hun møter talibaner på gaten, hun er selvsagt tildekket.

Reporterren møter så en «local taliban figure» på gaten, omkranset av dystert utseende kamerater, vil vi tro.

Reporteren spør nå – liksom helt uskyldig - om Taliban nå «is killing the cultural life» i byen.

Nei, sier «figuren», han er en voksen mann i taliban-mundur, med skjegg og det hele, selvsagt. Nei, sier han, - det er vi som har utviklet kulturen her. Islamic culture does not allow mixed gatherings.

So we are bringing our culture back to life …

Reporteren spør: Why do you need to change the culture? What’s wrong about the culture who was already here?

Western influence has been here for the last 20 years. for the past 40 years control of this country has passed from one foreign land to another. So obviously we have lost our traditions and our values.

Reporteren leder så kameraet mot et tog i byen hvor det har samlet seg en klynge mennesker som stimler sammen for å se hva som nettopp har skjedd. Tre lik ligger foran dem, forteller reporteren, uten at kameraene viser likene. De er antakelig skutt, men de kan også være halshugget, eller til og med korsfestet.

En «talsperson» forteller at dette var «kidnappere». En annen i mengden sier alvorlig: Hvis de var kidnappere, så er straffen rett …

På CNN samme kveld ble det også sendt et intervju av den fremragende journalisten Nic Robertson med et par kjente afghansk kvinneforkjempere og altså personer som har jobbet for å fremme kvinners rettigheter. Hun ser ut som en overklassekvinne og måtte i sin tid flykte fra landet, nå har hun vært tilbake noen år. Begge kvinnene frykter nå for sine liv.

Robertson spør først: - Det fins nå menn som skyter rett inn i mengden, hvis noen protesterer, det er veldig brutale menn …

-Ja, det er sant, sier kvinnen. – Men for hvor lenge? skal de drepe alle?

Hun er virkelig bekymret for hva Taliban nå kan finne på, men hun virker usikker, vet liksom ikke helt hva hun skal si. Men hun får frem: - De vil ikke engang se på oss, forteller hun. - Spør du om noe, ser de ikke på deg, men gir svarer til en annen mann ved siden av.

Det som slår en er at denne overklassekvinnen vil ha mer islam. Hun kritiserer nå plutselig Taliban for ikke å være islamsk nok! For ikke å gi kvinner de rettigheter de har krav på ifølge islam. Her ser vi hvor utydelig, forvirrende og full av motsetninger islam per se kan oppfattes. Islam kan i så måte ligne på marxismen, en ideologi som egentlig aldri gir noen klare svar på livets og materiens dialektikk).

Kan denne kvinnen være «rett på en flekk» og er hun i så dypt sjokk at hun ikke skjønner hvor absurde uttalelsene er. Er hun så redd og skremt at hun ikke kan uttrykke seg klart? Tar hun igjen overfor Taliban, slik at hun kan slippe unna senere, fordi hun jo faktisk sier at hun er mer muslim enn Taliban? Kvinnen er en kjent aktivist i landet. Det sies at hun har gjort mye for kvinnefrigjøringen» og hun er dessuten internasjonalt kjent. Man kan spørre seg om hun ikke har holdt sine medsøstre både hjemme og ute for narr i mange år nå. Kan hun i det hele tatt ha forstått hva saken dreier seg om? Er virkelig vestlige «søstre» så dumme at de har latt seg forføre av hennes uvitenhet om islam? Er det derfor kvinner og menn i Vesten faktisk har hyllet henne – inntil nå?

Den andre kvinnen er også kjent i det offentlige liv; hun lå an til å komme inn i parlamentet og er entrepenør av yrke; nå lever hun i dekning. Også hun frykter for sitt liv. - De vil drepe meg uten ære. Jeg er ikke redd for døden, men jeg håper bare at de dreper meg rask …

Vil hun nå klare å flykte? Svaret blir hengende i luften. CNN sender en snutt hvor en gjeng på rundt 10 menn i sirkel rundt henne mellom to parkerte biler denger løs med stokker på det som må antas er en kvinne. Slag etter slag faller. Vi hører hjerteskjærende skrik. sokkene fortsetter falle, gang på gang. Det er uutholdelig å se på. Nå kan absolutt alt skje og ingen spares «hvis» …

Kvinnen sier: - Hvor lenge må vi kjempe? Hvem kan vi henvende oss til … ? Taliban er nå overalt.

Begge de intervjuede kvinnene ser ut til å ha mistet all tro på at andre enn kvinnene selv kan redde seg selv. Dette er en konsekvens av islam. Kvinnene må ofre sine egne liv for å gi andre frihet; mannen kan med Koranen i hånd fortsette å meie ned og slå i hjel, på gaten og uten det vi her i Vesten nyter godt av, prinsippet om lov og dom.  Vil det skje? Riktig nok vil de brutale talibanene som skyter inn i folkemengden ikke makte å skyte alle kvinner som protesterer, hvis de blir mange nok og står sammen i ett og alt, men mannen skjenkes av Allah selv en enorm fordel. Kvinnesaken har i sitt vesen tapt allerede på forhånd, bl a også fordi jo talibanen og mennene sitter på kruttet og våpnene som kvinnenes guddommelige voktere.

Generell kommentar: Her ser vi hva islam kan gjøre med mennesker, med deres sinn, deres emosjoner, deres håp, deres selvrespekt, deres tro eller vantro og – kort sagt – deres forstand.

Islam er i seg selv tvetydig, den er dualistisk inntil kjernen, og derfor forvirrende for de fleste, bortsett fra de mest psykopatiske av alle mennesker, maktmennesker som ikke skyr noe middel og som vet å anvende de virkemidler som foreligger. Islam i så måte kan være et hendig verktøy for tyranner. Med Allah og profeten i bakhånd, kan man tvinge folk til å begå de verste forbrytelser mot menneskeheten, (jfr ISIS som ble sanksjonert av visse islamske lærde ved al-Ahzar-universitetet i Kairo). For slike mennesker er islam klar og tydelig. De ser seg selv som utkåret av Allah selv til å herske; alle andre må underkaste seg og leve i frykt og servilitet. I vesten i dag velger altfor mange aktører i den offentlige diskurs å nærme seg islam ved å bli servilt betinget emosjonelt korrekte.

For min egen del ser jeg ikke liten «sann» sykdom i dette, noe jeg har vært inne på utallige ganger tidligere her på bloggen.

Og dessuten: Vesten og Nato har aldri krevd av afghanerne at de skulle oppgi sin religion; man har aldri drevet noen islamkritikk ovenfra og det er ikke gjort noe for å av-islamisere landet, snarere tvert imot. Man trodde – utrolig nok - at hvis afghanerne bare selv fikk vedtatt en «grunnlov» som fundamenterte seg på islam – jfr Kairo-erklæringen om menneskerettighetene – ja, så ville landet og befolkningen på litt sikt nærmest av selv og på egenhånd virkelig velge å leve som om de var i Vesten og fri fra islam.

Hvilken fatal illusjon. Hvilket hovmot og hvilken idioti! Vi ser resultatet spille ut foran våre øyne daglig nå.

Se også:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/hvorfor-det-er-umulig-reformere-islam.html

Disse to små og i og for seg ubetydelig fortellingene fra Afghanistan i dag, forteller verden mye om hva islam er eller kan være, i sitt vesen. De forteller noe om islam som aldri kommer frem til belysning eller drøftelse i Stefanus og Morkens relasjon til Allah og profeten. Morken ser ikke islam som den viktigste faktoren og selve kanskje den viktigste av alle forklaringsgrunner til at tingene er slik de nå engang er å finne i islam selv. Morken underslår viktig informasjon, all direkte kritikk og alle saklige og ideologiske analyser av islam. i den større sammenhengen blir derfor Morkens tilnærming overflatisk, ja, nonchalant eller likegyldig, og derfor direkte farlig, for ikke å si tåpelig og pueril. Man overlistet eller nedkjempet f eks ikke Sovjetunionens ved å spare Sovjetunionens for ideologisk kritikk. Akkurat slik forholder deg seg med islam. Man kjemper ikke for trosfrihet og kvinnefrigjøring ved å spare islam for kritikk av selve islams fundamenter.

Og så: I en annen artikkel i Magasinet om brutale fangeleire i Nord-Korea finner vi denne formuleringen: «Religion og overtro er som gift som bryter ned de sosialistiske ideologiske fundamentene og lammer klassebevisstheten.

Hvis vi besmittes med religion og overtro som fienden sprer, vil vi bli blindet av en ikke-eksisterende Gud og tape av syne den klassebevissthet som kan identifisere venn eller fiende og vi vil ende opp med å hate de kampene som følger av det vi ofrer».

Dette er andre gang gud nevnes i Magasinet. Tredje gang er i et intervju der det sies: «… jeg hoppet av til Sør-Korea, jeg visste at jeg ville bli henrettet hvis det ble kjent at jeg var kristen … jeg forsto at Gud ikke ville at jeg skulle jobbe for regjeringen .. .»

En artikkel om forholdene i Pakistan finnes følgende: «Kristent ektepar som blei frikjent etter sju år med pakistansk dødsdom, fekk statleg hjelp til å unngå ekstremistane ved å forlate Pakistan».

«I mange byar i Pakistan sette ytterliggåande muslimar i gang valdelege demonstrasjonar … leia av islamistpartiet … fleire politimenn vart drepne … Statsminister Khan har sidan han blei statsminister i 2018, støtta blasfemilova og var tydelig på at han er mot valden, men ikkje motivasjonen til TLP (de voldelige muslimene»).

I en artikkel om Pakistan heter det: Mange av dei truande er desperate etter å koma seg ut av Afghanistan, Mansour Borij, (article 18).

Religiøse minoritetar lever i djup og grunngitt frykt for den sunni-muslimske terrorrørsla Taliban. Det gjeld både sikhar og sjia-muslimar.

Fra Libanon nører vi: Libanon må bygge bro mellom religioner og sikre like borgerrettigheter for alle, sier aktivisten og tv-produsenten Juliana Sfeir. Gapet mellom folkegrupper i det libanesiske samfunnet synes å øke … Å bli introdusert for internasjonale konvensjonar og erklæringer om menneskerettighetene var som å dykke ned i en helt ny verden … det lærte meg ikke bare hvordan jeg kan gjøre jobben min bedre, men også våge å dele mine personlige meninger i sosiale medier.

Hun har deltatt på et kurs i regi av Stefanusalliansen og nordiske partnere, som er tilpasset bruk i den arabiske verden … Juliana jobber i en kristen tv-kanal som står for fredsbygging og har programmer om menneskerettighetene. Her er ingen angrep, sier hun … god kommunikasjon rydder opp i misforståelser … her får de spille sammen, lage musikk og lære om rettighetene, forteller Juliana.

Kommentar: Det er nesten utrolig at et vestligorientert menneske i Libanon av i dag ikke har bedre kunnskaper om de vestlige menneskerettighetene enn det Juliana har. Spørsmålet er om Stefanus, Morken og Magasinet vil tilby henne et kurs i de muslimske menneskerettighetene.

Se denne bl a om hvordan «norske muslimer» forsøker å håndtere de muslimske rettighetene:

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/hege-storhaug-lena-larsen-islamk.html

Fra Jordan, serveres vi disse innsiktene:

Etter at Amal – som har grunnlagt «Forum for arabiske kvinner»  - hadde fått opplæring i trosfrihet, ledet hun selv et kurs der de som forsvarte muslimske blasfemilover underveis tok et oppgjør med lovene … etterpå uttrykte alle, uten unntak, sin misnøye med enhver lov som kriminaliserer forakt for religion … hun takke for undervisningen om menneskerettighetene og for innføringen … noen prøver å pålegge andre sine egne, strenge og ekskluderende fortolkninger. Jeg ønsket å finne årsakene til vold mot kvinner og finne måter å oppnå likestilling …

-Når de kommer til kirken for å få hjelp, er dette en mulighet for oss å vise nestekjærlighet i praksis og dele budskapet om Jesus, sier Debbie, som jobber for Church Beirut, en kirke Stefanusalliansen støtter.

Kommentar: Dette er forførerisk tale. Hvordan kan man ha håp om at umma – «det verdensvide samfunn av muslimsk hellige og lærde» - skal forandre blasfemilovene når disse baseres på uforanderlige forordninger fra Allah og profeten selv?

Forklaringen på den naivitet» innsiktene» her bærer bud om, må ligge i dette at heller ikke «de som først forsvarte blasfemilovene» kjente godt nok til hva islam er og hva islam innebærer. Stefanus, Morken og Magasinet tar her kudosen for en illusjon, nemlig at det er de som fortjener skryt for at noen muslimer faktisk tok avstand fra visse grunnleggende trosartikler i islam proper, på helt feilaktig og helt utilstrekkelig grunnlag.

Bakgrunnsstoff:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/den-kristne-hypermagi-og-den-vestlige.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/afghanerne-og-oss-flyktninger-asylskere.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/er-islam-taliban-eller-er-taliban-islam.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/vil-vestlig-emotivisme-delegge-vesten.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/08/morken-forklarer-libanon.html

Dagens bønn om bønn for muslimer; http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/om-en-formaning-om-be-for-alle-verdens.html

Morkens bønn: «Det er viktig å opptre klokt og ikkje provosera i utide». https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/er-det-snart-dagen-for-dagen.html

Morken i Russland: https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/nar-redaktr-johannes-morken-lper-islams.html

Morken i Tyrkia, Erdogan, link

https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/et-morkt-mrke-midt-pa-dagen-i-dagen.html

Morken, Trykia, Erdogan – den nådeløse Morken:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/den-nadelse-redaktr-johannes-morken-i.html

Morken og Tyrkia: https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/den-nadelse-redaktr-johannes-morken-i.html

Morken i Iran: https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/redaktr-johannes-morken-om-fengsling-i.html

Morken og «Paveforkynnelse»:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dagens-paveforkynnelse.html

Morken og kristne i MØ:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/ma-de-kristne-i-m-lide-mer-for-at-vi.html

Morken kjønnsblindhet – manglende islamkritikk:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/morken-kjnnsblindhet-og-manglende.html

Med Morken på tiltalebenken – pandemien: Mange linker til Morken-relaterte artikler:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/02/med-redaktr-morken-pa-tiltalebenken.html

 

Vi har skrevet en del om Johannes Morken-relatert gjøren og laden tidligere her på bloggen:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/10/chaudhrys-islamske-logikk.html - om «islamsk logikk»

https://neitilislam.blogspot.com/2012/09/hadia-tajik-u-kulturminister.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/nar-redaktr-johannes-morken-lper-islams.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/05/johanes-morkens-paskebudskap-den.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html - :

en link som bl a beskriver Morkens selvforherligelse.

 

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/johannes-morken-kina-islam-og-kristendom.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/fordmmer-drap-men-ikke-betingelsene-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html - mangler kristne redaksjoner mot til å kritisere islam?

 

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

 

Se spesielt denne, som inneholder en artikkel i artikkelen om Morkens – flaue og feige - selvforherligelse:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

 

Og spesielt i tillegg, denne: Fyldig, sann og grundig historisk bakgrunn for Morken og Horn

 

Se spesielt denne, som inneholder en artikkel i artikkelen om Morkens – flaue og feige - selvforherligelse:

 

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

og spesielt i tillegg, denne: Fyldig, sann og grundig historisk bakgrunn for Morken og Horn

 

http://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html

 

Morken ber partiene og andre ta på seg «internasjonale briller»:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/02/det-liberale-det-iliberale-og-det-mulig.html

 

«Holocaust i Kina» ifølge Morken:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/holocaust-i-kina-iflge-morken.html

 

Her en gjengivelse av Tajiks kronikk og kritikken av kronikken som førte til utestengelse på livstid:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/om-en-kronikk-en-kritikk-en-dramatikk.html

 

Med Morken i Mosul:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/med-redaktr-andreas-morken-i-mosul.html

 

I India:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/07/indisk-nasjonalisme-nok-en-gang-i-dagen.html

 

 

Stefanus’ selvbeskrivelse: Se f eks denne https://www.stefanus.no/

Stefanusalliansen er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon med særlig fokus på trosfrihet som en grunnleggende menneskerettighet.

Under mottoet «Sammen for de forfulgte» arbeider Stefanusalliansen for å formidle støtte, omsorg og praktisk hjelp til mennesker og kirker verden over som forfølges eller undertrykkes på grunn av sin kristne tro. 

Kristne og andre religiøse minoriteter lider på grunn av diskriminering og forfølgelse mange steder. Aggressive islamistiske grupperinger styrker seg i flere områder. Forholdene i de tidligere sovjetstatene og i andre kommunistiske eller postkommunistiske land er heller ikke enkle; flere av dem har innført restriktive religionslover hvor alle religiøse minoriteter diskrimineres. Og i en rekke land knyttes nasjonalisme til én bestemt religion – noe som går ut over religiøse minoritetsgrupper.

Stefanusalliansens hovedsikte er å arbeide for forfulgte og undertrykte ved å tjene som deres røst i det norske samfunn såvel som internasjonalt – samt være en kanal for norsk innsats under mottoet «Sammen for de forfulgte».