Nei til islam: Redaktør sammenligner myndighetenes covidpolitikk med nazitiden

En redaktør beklager seg nå etter epidemien over hvor sterkt myndighetene har fått satt sitt preg på trosfriheten her i landet. Han angriper de slemme myndighetene som har gått til angrep på trosfriheten og som har behandlet folk i polkøene på en positivt – urettferdig - diskriminerende måte overfor menighetene, se Dagen 27. sept 21:

Kyrkjefolk som ikkje vender tilbake:

… Men mangt blir garantert ikkje som før. Pandemien tvinga kyrkjestabar til å spreia digitale gudstenester på Facebook og YouTube. Læringskurva var bratt. I den første fasen oppdaga dei at dei nådde langt fleire på denne måten.

Kommentar: Så sårt, så sårt. Åpne dine hjertekamre, legg ut varmekablene du ikke har: En redaktør som skriver om at noen blir tvunget til å spre sine gudstjenester på Facebook, må det være noe galt fatt med både emosjonelt og kognitivt. (Selv om han mener det aldri så godt).

Han skriver videre: Men digitale gudstenester kan ha gjort banda til den lokale kyrkja svakare. Gudstenester frå ressursrike kyrkjer andre stader, med ein kjent pastor, eit proft kor og dyktige folk på kamera, lyd og lys, kan lett konkurrera ut den lokale presten.

Kommentar: Redaktøren har et barnslig forhold til konkurranse. Konkurranse kan nemlig innebære tvang, ser det ut til. (Og alt det jeg skriver her, er uttrykk for mine personlige meninger, og mulig lødige forsøk på forklaringer og vikler). Men han ser nå, på en måte, litt av den slemme virkelighet; han har bare lyst til at så få som mulig tilpasser seg virkeligheten, spesielt fordi han vil beskytte «presten» og menigheten mot konkurranse og blir «tvunget».

Det er lovlig sentimentalt dette. Det har brodd, ikke sant? Kan denne redaktøren lide av hellig pietet og vrede, på vegne av andres misære?

Vel, men her furter han, på barnlig vis, fordi han ikke vet bedre. Litt av en redaktør, altså. Stakkars, stakkars alle elendige kyrkjelydar som ikke makter å ta konkurransen opp. Kanskje budskapet og den form det serveres i kirkene, før epidemien, og nå etter, ikke er helt på topp og verdt et «besøk»? Han elsker nå å se gruppen som svak - som krenket og forfulgt. Det passer ham sikkert supert. Øldrikkerne derimot ...

Kanskje kyrkjelyden er for selvgod til å skjønne at verden forandrer seg? Redaktøren appellerer til sine leseres emosjoner. Han har samtidig behov for deres støtte, dvs han vil ha og påvirke deres emosjoner, han vil ta for å bruke, til egen fordel, selvsagt. Slik tror redaktøren at blir et bedre menneske, mer moralsk høyverdig.

Det han ikke forstår er at han er gjennomskuet: Han fremstiller kyrkjelyden som svak og diskriminert, faktisk, ja, noen har til og med forsøkt å ta trosfriheten fra den. De trenger derfor redaktørens støtte, selv om den svake part har ikke har bedt om slik støtte. Han handler derfor på vegne – by false proxy – av en svak part som han gjør til den svake part, uten å spørre først. De fleste i menigheten vil betakke seg for en slik – falsk medfølelse, en sånn «edel empati».

Redaktøren forsøker i virkeligheten å stjele magi fra denne kyrkjelyden, makt, disse stakkars menneskene som nå har fått blikket opp for at de kanskje bør konkurrere litt mer om oppmerksom, for å nå ut med budskapet. For en inderlig omsorg ligger det ikke i alt dette, og for et snevert perspektiv … stenger emosjonene for fornuften her, mon tro?

Redaktøren kan – riktig nok - føle at han virkelig får en slags mermakt, på deres vegne, når han nå er så snill at han forsøker å redde menighetene og forsvare deres trosfrihet, - en frihet som altså ikke bør tåle konkurranse. De skal forsvares, fordi de er svake, redde og hjelpetrengende. Ved å hjelpe en så svak gruppe som denne, har han allerede i utgangspunktet skaffet seg emosjonelt betinget sympati og støtte, et forsprang han bruker som et emosjonelt betinget skyldkastende angrep, og han vet det; han stjeler da makt fra den uten å nøle: Han fratar dem på eget initiativ å ta grep, og hvis de gjøre det, har redaktøren sikret seg deres evige takknemlighet, et ubrytelig personlig bånd, en slags mentale slavelenke, for å ha minnet dem på, eller tuktet dem til, å tenke nytt, hvis mulig … uten hans emosjonelle støtte.

Men kan bli kvalm av mindre. Denne redaktøren er en stor narsissist som ikke går glipp av den minste mulighet til å hjelpe de mest sårbare her i verden, de hvis trosfrihet er truet på permanent basis, ikke sant, alt for å føle seg selv stadig litt bedre, og litt mer mektig. Han bedriver hypermagi, men skjønner det ikke. Hvem kan stole på denne redaktøren til å kjempe for sin sak, hvis det virkelig skulle begynne å røyne på – for eksempel hvis redaktøren driver sin hypermagi – sin «misjon» - også i det store, fjerne utland?

Redaktøren foreslår intet botemiddel, uten emosjonelle appeller; dette ligger på borderlinerens misbruk av ekte emosjoner, han foretrekker å dvele ved den avmaktsfølelsen han forsøker å skape i menighetene og hos prestene. Han gir ingen konkret anvisning på hvordan menigheten og prestene kan bli bedre, mer effektive, mer aktuelle. Nei, ved å påpeke de forhold han nå engang gjør, gjør han avmaktsfølelsen sterkere og dermed håper han å kunne tilrane seg større makt; jo mer avmaktsfølelse og jo dummere og mindre konkurransevillige han får fremstilt prestene, jo større «load» av magisk kraft kan han tilrane seg, og samtidig kunne fremstå som en slags redningsmann.

Men det blir verre: Han skylder på myndigheter som har lagt begrensinger på menighetene under covid-epidemien. Han mer at myndighetene har gått til angrep på menighetenes trosfrihet – tro det eller ikke, men det er sant.

Denne redaktøren er ikke sann, dvs han har ikke fått med seg noe av hva praktisk politikk innebærer. Han er ikke realist. Han er kun et lite følelsesmenneske, en «little big man» med store vyer på vegne av egne demonsjoner, (- obs: neologisme).

Han tror at trosfriheten kun dreier seg om de rette emosjonene, - i høyden er han ute etter å bruke disse emosjonene politisk, både egne og andres. Han tilhører ganske sikkert til på ytre venstre fløy i det politiske landskapet. Redaktøren er en servilt betinget emosjonelt korrekt aktør uten argumenter og et menneske det ut fra dette ikke går an å snakke med; han har gjort seg til en like komisk som fanatisk moralist. Han er fullstendig innlukket i sine egne og andres emosjoner og tror at dette skal løse alle politiske utfordringer. Bare man har de korrekte emosjoner, vil alle problemer være løst. Snakk om naivitet. Her ligger mange beveggrunner for manipulering begravet.

Og så tror han altså samtidig at alt her dreier seg om politikk.

Han har selvsagt gjort seg til idiot. Han er bare ute etter «emosjoner». Selvsagt har ikke myndigheten angrepet kriken, slik han faktisk påstår, menighetene og prestens trosfrihet har aldri vært truet og det har aldri vært myndighetene hensikt – hvis han tror det, er han ikke bare dum, men også en stor og oppblåst dåre. Bare en tåpe kan få seg til å påstå noe sånt.

Redaktøren: … Kyrkja har ikkje måtta mobilisera alle sine krefter, slik kyrkjer til dømes i India måtte då pandemien slo til som ei dødsbølgje i vår.

… Kyrkjelydane som har makta å følgja opp den stille nauda, har lært noko viktig for tida etter pandemien.

… Pew Research Center i USA :Eitt av funna var at halvparten av dei som før pandemien brukte å gå til gudsteneste, hadde kome tilbake på eit tidspunkt då tre fjerdedelar av kyrkjene igjen var opne.

Ei ikkje uvesentleg gruppe hadde ikkje vendt tilbake. … .

Men kanskje vender mange aldri tilbake. …

Kva rolle spelar fellesskapet? Til det kjende og store amerikanske magasinet Christianity Today, seier Collin Hansen i Redeemer Community Church i Birmingham, USA:

«Vi må på nytt læra folk opp i kvifor vi må ta oss bryet med å møtast. Eg trur pastorar tek dette for gitt...

… Utfordringa er å få folk til å sjå at kyrkja treng involvering og ikkje tilbyr berre eit innhald vi kan forbruka kvar for oss. …

Barna Group, som er eit amerikansk forskingssenter for trusliv, har funne at tredjeparten av praktiserande kristne droppa ut av kyrkja under pandemien.

«Gapet mellom kyrkje og samfunn vil berre bli større når vi byggjer opp at kyrkja etter pandemien», konstaterer David Kinnaman i Barna Group.

Redaktøren fortsetter: Det trur eg også kan gjelda norsk kyrkjeliv. Mange faktorar har gjort fellesskapet og rituala i kyrkja mindre viktige. … Er det eit vel så sterkt sug sjølv blant aktive kristne etter å drikka vin med gamle vener etter pandemien, samanlikna med å møtast ved nattverdsbordet?

I så fall peikar flasketuten tilbake på kyrkjefolket etter at styresmaktene la sterkare vekt på polkøen og utepilsen enn på gudstenestelivet då dei vedtok smittevern. …

Redaktøren forklare det slik: Der det er lange køar, er det veljarar som ikkje må støytast bort.

Ser vi bort frå krigsåra då kyrkjefolk boikotta gudstenester med NS-prestar, har norske kyrkjedører vore opne under alle kriser. Men så blei dei i fjor vinter stengde med politiske dekret. Det var dramatisk.

Redaktørens moral-preken: Eg har drøymt om at vi i denne unike krisa kunne leva oss meir inn i livet til kristne som til dagleg ikkje kan leva ut truslivet ope og fritt …

… Kjem vi tilbake? Eller viste pandemien for fleire enn før at fellesskapet i kyrkja ikkje er viktig for dei? Kva gjer biskopar og prestar og kyrkjestabar i så fall med det?

Kommentar: Her sammenligner han regjeringen Solberg med nazi-prestene under WWII.

Han kan ikke være rett på en flekk. Og Dagen som tar inn denne kronikken?

The same as last year …

https://www.e-pages.dk/dagennorge/29545/

Hvilke emosjoner avfødes i Morkens indre avkroker av følgende: (Jeg «ser» selvfølgelig ikke inn i Morkens indre liv eller inn i hans tanker; hvis noen tror jeg virkelig kan eller vil det, må hen være spinna sprø):

Buried Alive: Persecution of Christians, August 2021

fter sexually harassing a Christian sanitation worker, a Muslim supervisor threatened to file blasphemy charges — which carry a maximum death penalty — against her unless she withdraws her complaints against him." — Morning Star News, August 31, 2021, Pakistan.
"Most sanitation workers in Pakistan are Christian.... Christian sanitation workers are routinely called derogatory terms... and face sexual harassment, discrimination, nonpayment of salaries, irregular work contracts and extortion by senior officers...." — Morning Star News, August 31, 2021, Pakistan.
"[T]he Taliban are going door-to-door in Afghanistan, executing Christians on the spot.... Taliban militants are even pulling people off public transport and killing them on the spot if they're Christians.... The Taliban have spies and informants everywhere." — Religion News Service, August 17, 2021, Afghanistan.
"Women who disappear and are never recovered must live an unimaginable nightmare. The large majority of these women are never reunited with their families or friends because police response in Egypt is dismissive and corrupt. There are countless families who report that police have either been complicit in the kidnapping or... bribed into silence." — Coptic Solidarity, 2020, Egypt.
Muslims murdered a man for leaving Islam and converting to Christianity by burying him alive. — Morning Star News, August 26, 2021, Uganda.
"What you have witnessed happening to your husband today is for the disobedience of your husband not heeding the advice given by the family that he should return to Islam, since Islam cannot tolerate infidels." According to report, "Police have taken no action regarding the killing." — Morning Star News, August 26, 2021, Uganda.
"Islam is now invading South Sudan. They're saying South Sudan is a strategic place and... the gate[way] to Africa [so that] Islam can go to all of Africa." — Local Christian, Vatican News, August 19, 2021, South Sudan.