Det begynte da og når. Så hvor, hvem? Og hvor hen- for hvilken
hensikt? Finale årsaker? Det burde ikke være det siste spørsmålet vi stiller
noen, eller en selv.
Kort sagt, slik jeg ser det: Det eller noe av det viktigste i
nyere tid, begynte med Barth og Bultmann, for ikke å si Karl Barth.
Så kom Worldviews in Conflict av Ronald. H. Nash, pluss the
Concept of God av samme forfatter, og f eks Trugh in Religion av Mortimer
Adler, pluss hans Ten Philosophical Mistakes, (1985).
Men det begynte selvsagt litt før: Cornelius Van Til, The
Defence og Faith, 1955.
Og med The Universe Next Door av James W. Sire, 5. utgave,
2009. Og Without a Doubth av Kenneth Richard Samples og Nathan Busenits:
Reasons Why We Belive, av 2008. Pluss selvsagt: The Death of Truth av Denis
McCallum, The New Tolerance av Josh McDowell, Bob Jostetler, Truth Decay av
Douglas Groothuis, 2000, Ciries of God av Rodney Stark og bøker av Koukl og Jason
Lisle, for ikke å glemme: J. Budziszewski.
Jeg må også nesten nevne en liten, nydelig bok, på sine
premisser, som er lett å dekonstruere, men også lett å bli reelt oppglødd av:
What’s Your Worldview? av James N Anderson, 2014.
Vi nevner også i raskeste forbifart (dessverre):
Transforming Worldviews av Paul G.Hiebert og Worldview av David K. Naugle. En
oppvekker for mange: Marcus Honeysett, Meltodown, 2002.
Og alt dette, alle disse, var ikke bare begynnelsen, det var
bare en lien bit av begynnelsen, som begynte med Aristoteles, Kristus et al, og
Konstantin, Terturllian, Augustin, Aquinas, Fuerback, Marx, Lenin, Stalin, og Churchill
og Roosevelt etc etc. Men ikke til å forglemme: Piper, Pearcey og Packer.
Bonhoeffer, litt tidligere. Altså: Barth, Bultmann, Thomas J. J. Altizer og
Paul M. van Buren.
Bøker som Total Truth av Nancy
Pearcy og I don’t have enough
faith to be an atheist av Geisler og Turek tror
jeg har hatt en enorm innflytelse og suksess, får jeg håpe, til tross for kvelningsforsøk
fra MSM Dr. med Kjell Tveter har
lest begge bøker, ut fra det han selv har fortalt. Og det sier ikke lite! De fleste
bak denne utviklingen i USA kommer fra de reformerte miljøer, f eks
kalvinismen.
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/det-kristne-verdensbildet-av-dr-med.html
NB. CNN melder i dag at antall døpte i den katolske kirke
har fordoblet seg på kort tid nå. Folk forteller at de finner vennskap og folk
de kan stole på osv, og alt de har søkt etter. En yngre, svært vakker og våken,
nonne står bak det hele, eller det meste, via sosiale media. Tiden er moden for
noe, ja.
Gjenoppbygningen av Notre Dame kan selvsagt ha ha sitt å si,
forteller kanalen. Jeg tror dette er vel
verdt å merke seg. Unge folk, spesielt, søker tilbake til førsteprinsipper, som
jeg behandler her, forståelig nok. Protestanter kan ikke annet enn å ty til
«brød og sirkus», nå, ser det ut for, både i og utenfor kirken, inn til de
karismatiske miljøene, ny tro og ny tilnærming over landet er underveis, også
fulgt av dypere emosjoner og mer emosjonalitet, men også en gedigen flåte,
kommer seilende inn, bygger på nyfunne feller nyvunne undamenter, og mer solide
kognitive temperamenter.
Og: Det meldes også at Charlie Kirk’s konti på media har
vokst med eksplosive 2.3 millioner nye følgere bare på de siste dagene! Jeg ser
det komme en lang og høy bølge av nytt håp og en lysere fremtid, bygget på selve
grunnlaget …
Så hva og hvor og hvem er begynnelsen på slutten?
Se om gresk og hebraisk tenkemåte og tilnærminger, se om
Sløk, her:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/tre-superviktige-artikler-pa-hrs.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/religion-flere-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kjre-russland-og-kirill-som-spion.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/litt-om-teologi-om-dette-vre-liberal.html
Denne med bl a en beskrivelse av Barth:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Jeg tror at det etter drapet på Charlie Kirk begynte her:
Jeg tror Kirk lærte mye av alle de ovennevnte kristne teologer og forfattere.
Han gikk tilbake til «den enkle logikk», til de fundamentale logiske
prinsipper, førsteprinsipper, som faktisk ikke bare Bibelen selv bygger, men
også Aristoteles og Platon. Og ja, jeg er overbevist om at Jesus Kristus selv
bygget på disse, pluss det viktigste av alt: På Bibelen, dvs Det gamle
Testamentet.
Det er litt som Hanvold: Vi svarer ut fra Biblen, kapittel
og vers … vi vet derfor i hvert fall sånn omtrentlig hvilke svar vi får, og
hvor disse finnes … (Skriften – slik sett et lukket system - kan imidlertid bli
en litt for god og falskt trygg egen fortolker, men det perspektivet, lar jeg
ligge her og nå … ).
Men så glemte vi i vår noe snevre verdenshistorie plutselig
selve prinsippene, logikken, den logisk måte å tilnærme seg og forholde seg til
selve virkeligheten på. Og derfor: Det kunne ikke tåles. Die Charlie, die … ja,
det er sånn vi (helst noen få) kan se det, dessverre, for ingenting av alt
dette var i prinsippet nødvendig; det kunne ha vært unngått. Men (noen) folk er
så livredde for førsteprinsippene, og egentlig seg selv, at de heller dreper
enn forsøker å ta dem inn over seg og heller leve enn dø på og med dem – enkelt
sagt: sannheten og virkeligheten. Gjenstår de «pure» emosjoner, og lojalitet
overfor noen, vage eller mer eller mindre klare, heller enn overfor sannhet. De
klarer ikke normaliteten, eller den nødvendig logikk i virkeligheten og den
nødvendig virkelighet i logikken, for å si det på en annen måte.
Derfor legger jeg i det følgende ut det legger ut; linker
til det jeg har lært av førsteprinsippene de siste årene, prinsipper som kan ha
den samme dragning på meg som gode optiske illusjoner har, (men på en annen
måte). Og altså prinsipper som også Charlie må ha hatt et naturlig behov for å
forholde seg til på, - alt for tankeklarhetens skyld, kanskje, men også det
fundamentalt menneskelige. Og, ja, han innrømmet åpent at han var kristen. Og
en som støttet Trump, hvis mor jo kom fra et presbyteriansk miljø. Om Trump er
kristen, kan man jo lure på, og i hvert fall ved en anledning skal han ha sagt
at «I’m not a christian» - en setning som er blitt tolket som «I am a
christian» - fordi opptaket og lyden var utydelig, jeg har selv sett og hørt
det, og kan ikke finne ut av det, men, men – Trumps far skal ha vært inne i
«trosbevegelsen», så jeg vet ikke hvor dypt det stikker. Sikkert er det at
såkalt evangelikale ba for ham, med håndspåleggelse, tror jeg, i Det hvite hus
… så hva skal man tro? Joda, det har alltid vært vanskelig å tro … selv om alle
gjør det, som om det skulle være det letteste av verden.
Se også min egen:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
Og:
Trettiårskrigen – her og nå, og allerede?
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html
Det kan sies at det begynte her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
Og det endte, foreløpig, her:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/jan-hanvold-endelig-ut-av-skapet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/relativisme-og-toleranse-et-farlig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/hvilke-tekster-er-potensielt-mest.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/den-farlige-leken-fortsetter-og-ker-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/01/karismatikerne-umoralske-farlige-og.html
Jeg minner om det jeg nevnte i forrige postering:
The perpetrators of these attacks vary in their degree of
mental illness and delusion, but Western society has progressively dismantled
the civil and social barriers that once prevented disturbed minds from drifting
away from civil norms, and it has poisoned all the wells.
Of the 67 million Americans in “Generation Z” (those born
after 1996), 51 percent think America is “inextricably tied to white
supremacy,” 41 percent support censorship of “hate speech,” and 66 percent
support silencing speakers they consider “offensive.” If these are the ideas of 67 million people, it is
frightening.https://www.israelnationalnews.com/news/414823
By October of 2002, hundreds of thousands of demonstrators
had swarmed the country with rallies and protests that gave succor to the
murderers. As David Horowitz wrote in Unholy Alliance, “Spokesmen denounced America as a
‘rogue state’ and a ‘terrorist state,’ likened the president to Adolf Hitler,
equated the CIA with al Qaeda, described America’s purpose as ‘blood for oil,’
and called for ‘revolution.’” …
Can a society survive that is not the object of commitment
to the core values or a focus for the fundamental identities of all its
members.”
Given how vital patriotism is for our survival, the turn
against it by significant numbers of Democrats and “woke” leftists––in a Gallup question from June regarding Pride in Being an
American by political party, 92% of Republicans agreed, compared to 32% of
Democrats, down from 87% in 2001––who knows if this oikophobia would have
increased even more if Donald Trump had not been elected and so far,
successfully began the restoration of our Republic.
https://www.frontpagemag.com/the-dangerous-wages-of-oikophobia/
… As Charlie himself posted back
in April, ... Assassination culture is spreading on the left. Forty-eight
percent of liberals say it would be at least somewhat justified to murder Elon
Musk. Fifty-five percent said the same about Donald Trump.
https://www.frontpagemag.com/charlie-kirk-targeted-for-assassination/
… A day before Charlie Kirk was assassinated, the 2026 Free
Speech Rankings, a FIRE survey of 68,000 college students at 257 universities,
was released and it revealed that 1 in 3 students believed that using violence
to stop a speaker they disagreed with on campus was acceptable.
2% or 1,360 students believed that violence to stop speech
they opposed was “always acceptable”. 13% found it “sometimes acceptable” so
that over 10,000 students find violence against campus speakers acceptable some
of the time. When combined with the 19% who say violence is rarely, but
sometimes, acceptable, that’s over 23,000 college students who were willing to
answer that using violence against speakers they disliked was a valid option.
https://www.frontpagemag.com/treat-campuses-like-terrorist-training-camps/
Har du oversiktsbildet eller fugleperspektivet eller Guds
perspektiv? Det er spørsmålet, alltid.
Overskrifter på Document.no pr 150925:
Charlie Kirk og medias totale nedsmelting
British Horse Society hiver seg på woke-bølgen. Ber
medlemmene unngå ordene «mor» og «far»
Forsker: – Både høyre- og venstresiden tar feil om
ungdomskriminalitet og innvandring
Den australske klimaministeren varsler apokalypse om 30
år
AfD med stor fremgang i tysk lokalvalg i
Nordrhein-Westfalen
Rapduoen Bob Vylan håner Charlie Kirk fra scenen: – Hvil
i piss, din drittsekk
Folk på gata i Amerika sørger over Charlie Kirks død
Lærer viste video av Kirk-attentatet til 10-åringer – sa
han fortjente å dø
Fredrik Solvang unnskylder (nesten) at han krakterdrepte
Charlie Kirk
Spanias statsminister: Vuelta-protestene er en kilde til
stolthet
Feiret drapet på Charlie Kirk, nå kan presidenten i
Oxford Union bli avsatt
Se video: Tommy Robinson i samtale med Elon Musk under
Unite The Kingdom
Charlie Kirk pekte på Gud, ikke på politikernes avgud
25 pågrepet i London-demonstrasjon – 26 politifolk skadet
Mette Frederiksen varsler tøffe innstramminger på
innvandringen
Trump vil utvise utlendinger som har feiret drapet på
Charlie Kirk
Enorme folkemengder samlet i London for «Uniting the
Kingdom»
Ilhan Omar: Konservative som støttet Charlie Kirk er
«fulle av dritt»
Overskrifter på HRS pr. 15.09.25:
En ubehagelig følelse av oppløsning
https://www.rights.no/2025/09/en-ubehagelig-folelse-av-opplosning/
Generasjonskløft-mordet
https://www.rights.no/2025/09/generasjonskloft-mordet/
Rapport avdekker jødehatet i amerikansk akademia
https://www.rights.no/2025/09/rapport-avdekker-jodehatet-i-amerikansk-akademia/
I dag putter du islam i stemmeurnen enten du vil eller ei
– og Trump vet det
https://www.rights.no/2025/09/i-dag-putter-du-islam-i-stemmeurnen-enten-du-vil-eller-ei-og-trump-vet-det/
På iNyheter pr. 150925: NRKs analyse av Charlie Kirk avslører mer om NRK enn om
Kirk
NRK har analysert 20.000 meldinger fra Charlie Kirks
Telegram-kanal og konkluderer
med at han så på verden som delt inn i «fiender». Metoden høres imponerende ut
med tusenvis av meldinger, dataspråk, og Python-koding. Men ser man nærmere
etter, er svakhetene så store at hele analysen blir ubrukelig.
https://inyheter.no/15/09/2025/nrks-analyse-av-charlie-kirk-avslorer-mer-om-nrk-enn-om-kirk/
Tråkket ned Kirk-minnesmerke – ble brutalt stanset
En 19 år gammel mann er pågrepet etter å ha vandalisert
et minnesmerke for Charlie Kirk utenfor Turning Point USAs hovedkontor i
Phoenix søndag.
Ifølge Fox
News ble Ryder Corral filmet idet han trampet gjennom minnesmerket, sparket
bort blomster, vaser og flagg. En sørgende grep resolutt inn – og slengte
19-åringen i bakken for å stanse vandaliseringen.
Politiet opplyser at Corral ble identifisert og pågrepet på
stedet. Han skal ha båret en svart t-skjorte med amerikansk flagg og ørn –
svært lik den skjorten Kirk sin drapsmann hadde på seg da han skjøt ham under
en tale i Utah.
Lurås: Vanvittige beskrivelser av Charlie Kirk i norske
medier
Se for fordypning:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html
Om bl a Luther, Barth m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/erwin-kohn-makt-bak-ord.html
Litt om hermenutikk, (nederst):
https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/nar-sansal-arresteres-dr-europa-litt.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/04/har-jan-hanvold-og-karismatikken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/paradoksene-og-vart-instinkt-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/03/essens-eller-ikke-eksistens-det-er.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/wuller-og-essensialiseringen-av-islam.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html
De store filosofene:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/mer-om-det-moderne-postmoderne.html
http://neitilislam.blogspot.com/2025/02/liv-svde-kallevigs-misjon.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/karismatikere-dokumentforfalsking-er.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kan-noe-som-helst-sjokkere.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/demoni-og-mrk-magi-fra-de-som.html
Vi minner om hva Aristoteles, 384-322 f kr, sier, bl
a om emosjonell IQ og dygd, (her i en
noe fri oversettelse angitt i parenteser):
De som ikke reagerer med sinne på det de burde reagere
med sinne på blir – her reagerer med frykt og blir opprørte – blir med rette
sett på som tosker eller feiginger, og det gjelder også de som ikke er sinte på
den riktige måten på det riktige tidspunkt overfor (angjeldende personer og
situasjonen eller tilstanden i seg selv) ; og grunnen er, at man vanskelig kan
forestille seg at en slik feiging kan føle på tingene eller at han kan la seg
smerte av dem; og siden han ikke reagerer med sinne er det sannsynlig at han
heller ikke kan (eller vil) forsvare seg selv, (fra The Nicomachean Ethics).
Aristoteles om nødvendigheten av
førsteprinsippet om selvmotsigelse:
Å benekte det
vil frata ord deres fastlagte mening og gjøre tale ubrukelig.
Virkeligheten av
essens vil måtte forlates og det ville være dette å bli til uten noe som blir
til, dette å fly uten fugler, tilfeldigheter uten substans.
Det vil ikke
foreligge noen virkelig forskjell mellom tingene. Alt vil bli ett.
Det vil bli
destruksjon av sannheten, for sannhet og løgn eller falskhet vil være det
samme.
Det vil ødelegge
all tankevirksomhet, til og med all oppfatning, for dens bekreftelse vil bety
dens benektelse.
Begjær og
verdivalg vil være ubrukelig, for det vil ikke eksistere noen forskjell på godt
og ondt.
Alt vil bli like
sant og falsk på samme tid. Intet standpunkt vil være mer sant eller feilaktig
enn noe annet, heller ikke i grad.
Alt blivende,
all forandring eller bevegelse vil bli umulig, for alt dette forutsetter en
overgang fra et stadium til et annet slik at alle stadier vil bli det samme,
hvis selvmotsigelsesprisippet ikke er sant.
-
Selve essensen i jødenes relasjon til Gud er det etiske
aspektet, til og med ritualbudene gjennomsyres av dette. Sann toleranse kan
aldri baseres på moralsk relativisme, men forutsetter alltid det godes
objektive eksistens. Dette viser seg bl a i at de hebraiske profetene aldri
gjorde forskjell på folk, de kritiserte både prester og konger. De kritiserte
dem for personlig umoral, avgudsdyrkelse, undertrykkende og inkonsistente
lover, arroganse og likegyldighet overfor de fattige, barnløse og enker. De hadde
ingen øvrighetsperson i funksjon av å være både prest og konge på samme tid.
Dette kan være utgangspunktet for et samfunn som vil være tolerant, for et
tolerant samfunn forutsetter at det gis rom for selvkritikk. Det tolerante
samfunn er aldri moralsk nøytralt og det er her dets adelsmerke ligger, dets
stabilitet og forutsetning for å overleve. Selvsagt ligger det i dette et
potensiale for at samfunnet skal bli fullstendig intolerant, det gjelder alle
samfunn, men faren for en slik utvikling ble holdt i sjakk av det profetiske
embete, omtrent på samme måte som maktfordelingsprinsippet i morderne
demokratier sikrer at statsmakten holdes i sjakk ved indre selvkontroll via den
lovgivende, dømmende og utøvende makt.
Et annet aspekt ved den hebraiske tenkemåte og deres forhold
til Gud og utviklingen av toleransebegrepet er utviklingen av
naturrettstenkningen eller forestilling om eksistensen av en objektiv, naturlig
lov som premiss for naturrettstenkningen. Ifølge denne oppfatningen eksisterer
det en naturlig lov som (riktig nok) ikke er nedskrevet, men som like vel kan
erkjennes av mennesket og faktisk er skrevet inn i selve menneskenaturen og som
da kommer til uttrykk gjennom menneskets samvittighet og disposisjon eller
tilbøyelighet for øvrig. Den naturlige loven er ikke nedskrevet alene i form av
De ti bud og de andre lovene, men samsvarer likevel med dem, og dette begrunnes
bl a i den tro at Gud er en Gud som både åpenbarer seg og skaper mennesket i
sitt eget bilde og til sin egen likhet, Gen 1. 27 og Rom 1. 20. Menneskenaturen
ble altså skapt av Gud og dette viser seg i at det faktisk finnes universell
enighet om dette, selv om det kan eksistere uenighet hva angår ikkevesentlige
aspekter. Den moralske loven, som den naturlig loven også kalles, blir av
Paulus tatt for gitt en gang for alle, han skriver da også at denne loven
faktisk er skrevet på selve menneske- hjerte, Rom 2. 1. Uten et slikt
utgangspunkt er det vanskelig å tenke seg hvordan toleransebegrepet kunne bli
så grunnfestet som det nå en gang er i Vesten i dag.
Hos grekerne kommer forutsetningen om eksistensen av den
moralske loven som forutsetning for toleranse svært tydelig til uttrykk i
personen og filosofen Sokrates’ liv og gjerning. Han engasjerte mer eller
mindre tilfeldige mennesker han møtte på torget i lengre dialoger eller
diskusjoner som tok sikte på å avklare hva vi mener med begreper som lov,
godhet, sannhet og f eks kjærlighet. Han synes å forutsette at mennesket kan
vite noe om eksistensen av slik begreper og hva de måtte innebære for alle
mennesker uavhengig av tid og sted.
Samtidig innebar den metode han brukte å stille spørsmål på,
den ironiske tilnærmingen, at vi umulig kunne ha sikker kunnskap om disse
tingene, en innstilling den danske filosofen Søren Kierkegaard på 1800-tallet
betegnet som nihilistisk eller agnostisk. Det Sokrates forsøkte på var, ifølge
Kierkegaard, å vise at det er nytteløst å finne frem til sikker, positiv
kunnskap om virkeligheten i seg selv. Sokrates gjorde alt problematisk, mente
han, og Sokrates selv sa jo at han ikke visste noe med sikkerhet annet enn
nettopp dette, altså, at han ikke visste.
Var Sokrates holdning et uttrykk for sann toleranse? Mange
universitetsprofessorer flere steder mener akkurat det og tanken er da at
toleranse må bygges på skepsis og på den antakelse at ingen egentlig vet hva
som er forskjellen mellom sant eller falsk, eller godt og ondt, vel, da må alle
nødvendig vis være like tolerante overfor alle. En slik tolkning av Sokrates
kan imidlertid ikke være sann, i hvert fall ikke fruktbar, den åpner for en
skepsis som selv stiller seg åpen for en brutalisering som opphøyer subjektiviteten
til til sist å måtte dreie seg om hvem som har rett og galt, sant og
riktig, gjennom rå maktbruk, det
motsatte av sann toleranse, med andre ord. Det hjelper ingen at Sokratisk
tolket et svar han fikk fra oraklet i Delfi om at han var den viseste mannen i
verden. Han tolket det slik at hans visdom da besto i å innrømme at han ikke
visste. Men det betyr neppe at han ingen kunnskap hadde, slik skeptikerne vil
ha det til og slik de selv begrunner sitt syn på hva toleranse er eller ikke er
og hva begrepet innebærer eller ikke innebærer.
At Sokrates «tilsto» at han egentlig ikke visste noe innebar
altså ikke konklusjonen på spørsmålet, om man altså i det hele tatt kan vite
noe som helst, men en begynnelse eller et utgangspunkt for å kunne tilegne seg
større klarhet og innsikt. Sokrates metode er ydmyk og utgangspunktet hans er
ikke agnostisk. Viten om hva sannhet er blir en vedvarende vei, ikke en
blindvei, men en prosess henimot noe, en slags forløsning til slutt, med andre
ord, en slutt som kanskje ikke tar slutt, men som likevel henviser til en
realitet hinsides i et annet rike. Slik sett kan var det hans dommere som var
intolerante, ikke ham selv. Dommerne avsluttet dialogen, mens Sokrates heller
valgte å ta sitt eget liv fremfor å bli tvunget til å avslutte den og dermed
også for muligheten for å finne en ny plattform for mulige forhandlinger i lys
av en større sannhet og noe mer permanent og tydelig. Sannhetssøken blir et mål
i seg selv. Å avslutte den intelligente og sømmelige dialog blir identiske med
å avslutte selve sannhetssøkingen, en prosess som jo forutsetter at sannheten –
på en eller annen måte eller i en eller annen form – kan finnes eller nås frem
til.
Etter Sokrates kom Aristoteles som fortsatte
sannhetssøkingen og som ga et nytt bidrag for utviklingen av eller forståelsen
av hva sann toleranse innebærer. Han måtte forholde seg et par teorier om
livet, mennesket og eksistensen som fikk sitt klareste uttrykk i Parmenides og
Heraklit-
Den førstnevnte hevdet at det finnes bare En virkelighet
eller Ett værende eller Ett eksisterende, om man vil: Selve eksistensen har
ingen luker, selv om dens konstitusjon kan være «hullet». Et slikt syn kan
minne om en total monisme hvor til og med atomet ikke har noen løsrevet
eksistens, det inngår i helheten, noe skille mellom atomet og helheten er i
prinsippet umulig. En stein blir i en slik kontekst ikke vesensforskjellig fra
et menneske – a human beeing - fordi de
er eller har det samme værendet og fordi værendet utgjør vesenet som med
nødvendighet binder dem sammen. Værendet er det primære fundamentet eller
vesenet og dette fundamentet eller vesenet er det som ikke kan forandres, det
forblir det samme i alle relasjoner, og livet og tingene kan ikke tenkes uten,
i prinsipiell forstand. Menneskets natur eller vesen knyttes her til
all-værendet, eksistensen som sådan er essensen.
En konsekvens av en slik verdensoppfatning kan være at det
blir vanskelig å tenke seg at individet eller personen skulle ha noen forrang i
moralske eller juridiske forhold frem helheten, eller si, f eks Staten, klanen,
eller Kongen, for den saks skyld, hvis man ser Kongen som inkarnasjonen av hans
folk.
På den motsatte side av Parmenides sto Heraklit som er kjent
for uttrykket: Man kan ikke stige ned i den samme elven to ganger. Alt er i
forandring, det finnes ingen felles natur som omfatter alt og alle.
Ingen illusjon kan overskride det statiske Ene.
Aristoteles så en delvis sannhet i begge disse
tilnærmingene. Han så en kontinuerende enhet i eksistensen og tingene og
samtidig en stadig forandring i samme. Men i dagliglivet synes det som om
Heraklit her «mest rett». Det stemmer mest med erfaringen at tingene «særer»
seg ut fra hverandre, men samtidig fortsetter eller fastholder tingene sin
eksistens som seg selv om de forandrer seg under veis.
Aristoteles forsøkte altså å kombinere Parmenides og
Heraklits oppfatninger av hva som utgjorde den prinsipielle essens i tingene ut
fra et felles for alt og alle helehetsgrunnlag. Han skilte mellom tingens
aktualitet og dens potensialitet, mellom hva en ting faktisk kan gjøre og hva
en ting faktisk gjør. Ved å betrakte eller forholde hos dirkete til
enkelttingene ser vi forskjell og forandring, men samtidig kan vi se en større
aktualitet i dette at det er eksistensen i seg selv som utgjør vesenet som holder
alt sammen og gjør forandring umulig, sett ut fra et høyere utsiktspunkt, om
man vil. Men når Heraklit påstår at ingenting fortsetter i en ting, men at alt
ved tingen forandres for hvert nanoøyeblikk, så å si, og for å si det mildt, så
tar Aristoteles avstand. En diamant forblir en diamant fra det ene øyeblikket
til det andre, diamantens vesen forandrer seg ikke.
Dette får derfor Aristoteles til å påstå at det finnes en
felles essens for alle mennesker som mennesker og det er denne essensen som
gjør oss til mennesker, til forskjell fra andre ting. Dessuten: Det kommer ikke
an på den grad menneskets potensiale blir realisert eller virkeliggjort,
mennesket er i kontinuerlig «fastlagt» værende samtidig som det forandres eller
forandrer seg. Slik sett blir det letter å forså grunnlaget for påstanden om
det finnes noe som virkelig er menneskets universelle natur. Vi er mennesker i
kraft av vår essens eller vårt vesen som menneske. Dette gjør det så mulig å
tenke seg at det finnes noe uforanderlig som overskrider tid og sted og som
skjærer gjennom som et udelt transkulturelt og transhistorisk objektivt eller
absolutt prinsipp. Dette danner så grunnlaget for det vi kaller toleranse,
dette at det fins en moral og et gode som er universelle og overskrider det
partikulære. Mennesket kan derfor avfatte eller vedta lover som gjelder for
alle mennesker sett i lys av og grunnet på den oppfatning at alle mennesket har
del i en identisk, felles natur eller essens. Det fins med andre ord en
naturlig lov. Den er ikke nedskrevet i bokstavelig forstand, men eksisterer og
virker forutsetningsvis som en lov som eksisterer som en realitet i ethvert
rasjonelt vesen, dvs i ethvert menneske ved sine fulle fem og denne loven
fungerer da som en rettesnor eller kanskje et innebygd kompass for hvordan
mennesket kan få et godt liv.
-
… Ghazali – til og med – funderte på om, eller hvordan,
Allah konsistent kunne fastholde rekkefølgen eller forløpet når ild brenner
bomull, men han stengte døren til videre drøftelser av dette problemet og om
hvorvidt vi kan ha reell kunnskap om dette komplekset. Han nøyde seg med å si
at en eventuell innebygd disposisjon for
saker og ting til å anta ulike former varierer med årsaker som for oss forblir
skjult, og det er ikke mulig for oss kjødelige å erverve oss kunnskap (i
egentlig forstand) om dette. Å tenke slik innebærer da at det ikke fins
noen entelechy, ikke noe som heter «å ha innebygd i seg selv et mål eller et
formål, (eller noen final årsak), slik Aristoteles så det. Allah handler ikke
teleologisk og hans skapninger har ingen telos.
Å hevde noe slikt, at potens og aktualitet blir samtidige,
innebærer at man kommer veldig nær å benekte kontradiksjonsprinsippet, dette at
en ting ikke kan være og ikke-være på samme måte, på samme tid og på samme sted
uten at alt oppløses i det absurde, tilfeldige eller i absolutt inkoherens.
Tanken illustrerer hvor langt asharitene var villig til å gå
for å forsvare Allah’s suverenitet og allmakt, et hovedpoeng eller et absolutt
førsteprinsipp for asharitene. Potensialitet blir et fremmedord for dem, i
flukt med tanken på at et atom jo ikke kan tenkes å være noe annet enn sine
uendelige øyeblikk av eksistens. Det fins ikke noe «skal» eller «kan» eller
«må» bli. Det som finnes er med andre ord ikke noe annet enn ren akt
(umiddelbart skjeende) eller handling og hvor Allah da er den ene (og alene)
handlende.
Mye går tapt når man benekter potensialitet. Aristoteles ide
om akt og potens var et forsøk på å løse spørsmålet om hvordan det kunne være
mulig at en ting forandret seg og samtidig ga skinn av å forbli den samme. I
førsokratisk tenkning kom filosofene opp med to løsninger: Enten at alt var i
forandring og at ingenting forble eller fortsatte å være det samme, Heraklit,
eller at alt forble ved og i seg selv og at forandring var og ble umulig eller
en illusjon, Parmenides. Begge disse forestillingen stred mot sunn fornuft og
den antakelse at tingene jo forandrer seg, men at de likevel samtidig forblir
de samme. Noe forblir det samme gjennom forandringen. Den posisjon asharitene
tok minner sterkt om den Heraklit inntok. Spørsmålet knytter an til et spørsmål
Sokrates stiller til en av sine elever, Cratylus: Hvis alt er forandring,
hvordan kan vi da vite noe som helst? Kan vi med sikkerhet si at vi kan ha
kunnskap hvis alt forandrer seg kontinuerlig og ingenting forblir det samme?
For hvis kunnskap også med nødvendighet forandrer seg og mister sin identitet
eller essens, hvordan kan vi da kjenne eller vite eller fastslå hva denne
kunnskapen virkelig består i, eller om den i det hele tatt eksisterer her og
nå?
Asharitene får dermed et grunnleggende problem å svare for:
Hvis prinsippet var sant, hvordan kunne man vite at det var sant! Hvordan kan
man vite at alt er i forandring uten at noe i den som betrakter forblir det
samme? Hvordan kan med andre ord hukommelse eller minne eksistere, selve
grunnlaget for enhver identitet eller sivilisasjon?
Dessuten: Den «viten» asharitene mente de hadde, hvordan
ville den la seg empirisk bevise? Så hvordan kunne asharitene omfavne de greske
skeptikerne til de grader og gjøre deres grunnposisjon til deres eget?
Fazlur Rahman sier det slik: «Mutakallimene benektet
Aristoteles skille mellom form og innhold som en forutsetning for å kunne
benekte naturlige årsaksrekker … inntil dette nærmest ble et kardinalpunkt i
den religiøse dogmatikk, som hevdet skapelsens tidsbundethet og dermed islamsk
eskatologi. De begynte med en konklusjon de trakk fra hva de fant i
åpenbaringen (Koranen), og sluttet fra denne hva de mente var nødvendig for å
kunne opprettholde en konsistent metafysikk. Dette drev dem så til å slutte at det
ikke fantes noen egentlig årsaksrekke i den naturlige (fyisiske) verden. Kort
sagt: Asharitene ble tvunget av egen teologi til å benekte virkeligheten».
Macdonald sier det slik: «Asharitenes filosofi er en skepsis
som ødelegger menneskets mulighet for å se Gud som ett enste sammenhengende og
gedigent faktum i universet». (s 88-90 i Reilly).
... To
understand reality, Aristotle theorized that it must be categorized as
substance, quality, quantity, relation, determination in time and space,
action, passion or passivity, position, and condition. To know and understand
the reality of an object required an explanation of its material cause, which
is why it exists or its composition; its formal cause, or its design; its
efficient cause, or its creator; and its final cause, or its reason for being.
Aristotle
agreed with his mentor, Plato, concerning the field of ethics. The goodness of
a being depended upon the extent to which that being achieved its highest
potential. For humans, the ultimate good is the continual use and development
of their reasoning powers to fullest capacity. To effect fulfillment and
contentment, humans must follow a life of contemplation, rather than pleasure.
https://legal-dictionary.thefreedictionary.com/Aristoteles
https://philosophy.stackexchange.com/questions/77/can-you-prove-anything-in-philosophy
The search
for truth is in one way hard and in another way easy, for it is evident that no
one can master it fully or miss it wholly.
The
investigation of the truth is in one way hard, in another easy. ... Everyone
says something true about the nature of things, while individually we
contribute little or nothing to the truth. So by the union of all, a
considerable amount is amassed.
“The
investigation of the truth is in one way hard, in another easy. An indication
of this is found in the fact that no one is able to attain the truth
adequately, while, on the other hand, no one fails entirely, but everyone says
something true about the nature of all things, and while individually they
contribute little or nothing to the truth, by the union of all a considerable
amount is amassed.”
― Aristotle, Metaphysics
https://www.frontpagemag.com/fpm/272235/democracy-deliberation-and-internet-bruce-thornton
Fyldig, for dypt for overflatiske?
https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/frsteprinsippene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/03/terje-tvedt-det-internasjonale.html
Therion og «principi»:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/fins-det-en-stor-antikrist-i-dag.html
Modus p og feilaktig om Hege Storhaug:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html
Om troper bl a:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/kjempefarlig-stort-fakkeltog-for-strre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/demoni-og-mrk-magi-fra-de-som.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/is-moren-og-den-nedsmeltende-stat.html
Om lidelse, og bl a om Platons begjær, fornuft og vilje,
Barclay etc:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-forker-manipulere-gud.html
Kommunitarianisme, litt ned på siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/dagen-gilje-og-knutby-hva-kan-gjres-mot.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/charlie-i-love-you-more.html
Jason Lisle, kjenner du ham? Om en tragisk motvilje mot å
forstå:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/om-en-metafysikk-i-krigens-tid.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/09/de-nye-sofistene.html
Kontradiksjonsprinsippet:
https://neitilislam.blogspot.com/2015/05/shoaib-sultan-i-dag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/assosiasjons-sparking-for-et-symbol-men.html
Om bl a Ayn Rand og Kant, pluss Martinsen:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/ayn-rand-kant-og-det-ondeste-menneske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/06/relativisme-og-toleranse-et-farlig.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/tidens-omskifteligheter-om-luther-oss.html