Tidens omskifteligheter – om Luther, oss, og krasse kriser osv

Jeg burde kanskje heller skive om Klimakrisen; det hadde kanskje vært et hakk lettere slik. Men for å si det som det er: Det må jeg overlate til andre. Jeg er overhodet ikke kvalifisert. Jeg har, i min lille foretrukne mystisisme, for å si det sånn, litt upresist, helt andre ting å ta meg til og fokusere på, av praktiske grunner og fordi man ikke kan delta i alle gode saker på en gang, uten å miste den alltid tilstedeværende mulighet for å kunne påvirke i rett retning. Uansett, jeg fokuserer på tegn i tiden, med en viss uro.

Min tilnærmingsmetode til saken og temaet her på bloggen, har stort sett vært ikke-diskursiv. Jeg nærmer meg anliggendet sprangvis og via assosiasjoner, i håp om å fange tidsånden bedre og dypere på den måten. I håp om å beskrive virkeligheten på en litt annen måte enn rent pult- , korridor-, eller desk -eller kollokvie-akademisk. Jeg er over det. Og alt mens jeg ikke kan annet enn Kant. Jeg skaper virkeligheten. Den kopernikanske vending er fortsatt virksom.

Posteringene vil derfor fremstå som noe som kan ligne på visuelle collager og hvor det blir leserens oppgave å sette sammen de enkelte delene til en større helhet. Slik kan jeg ha håp om utvide horisontene og få lesere til å «se» tingene i flerperspektiv. Jeg håper med andre ord på en viss medvirkning fra leserens side.

Jeg går med andre ord ikke inn for å virke spesielt konsistent. Jeg evner samtidig å se at folk kan gå trett, av det hele, hele utfordringskomplekset, og jeg er bare en bitte liten stemme, hvis stemme overhodet, i det store dramaet som kommer og som ungdommen må konfrontere, enten vi eller de vil det eller ikke.

Jeg skriver ingen doktoravhandlinger her. Jeg har minst en embetseksamen fra før og tenker minst mulig professoralt med hensyn til oppgaveskriving, og prosjekter som som regel kan oppfattes så kjedelige og innholdstomme, egentlig, at det ikke er bryet verdt å pløye gjennom dem. Som regel ender slike strikt akademiske avhandlinger opp med å servere 70% formaliteter og hvor kun de resterende 5 % innbyr til noe innholdsmessige spennende og relevant.

Jeg er ikke tidligere straffedømt. Jeg har ingen personlighetsforstyrrelse ifølge eksperter. Det er noe inni meg som tørster etter mer dialog, mer kunnskap og innsikt. Det er noe der, som folk kan snakke med. Ifølge folk, jeg har ikke hørt antydninger om noe annet fra. Jeg er til stede. Jeg har kontakt, med mitt hjerte. Og så får andre bedømme.  

Jeg løser min egen oppgave på mitt eget vis, og håper leserens sinn får seg en reise som kan gå i berg og dalbane, men som like vel er verdt turen, fordi man jo på tross av kilingen i magen har fått muligheten til å oppleve verden og tildragelsene på en ny måte, om mulig. Alt kommer imidlertid an på reseptorer og mottakerapparat, her, som i alt annet. Alt er heldig vis ikke bare opp til meg. Jeg liker fleksibilitet i de menneskelige relasjoner. Og jeg har sans for speilnevroner.

Jeg forsøker med andre ord å være visuelt konsistent, emosjonelt koherent og concursivt åpen med og overfor lesere som er mer enn bare rent diskursivt – og strikt bundet til pro et contra. Jeg tilfredsstiller da, forhåpentlig, alle krav til koherens og korrespondans – med virkeligheten og dens virkekraft og avviklingspotensiale, på slep, eller rett forut, i en stadig strøm av inntrykk, stemmer, kjærtegn og søt musikk, -alt med sikte på å bidra til en allment større realisme i alle de vitterlig virkelig vanskelige sakene. Virkelighetene er en god pedagog og livet er en lærdom for livet. Men jeg ber ikke om få lide og nyter ikke å straffe meg selv.

Aller minst ønsker jeg å volde skade eller tyne og plage noen; å påføre andre smerte, med vilje, og for å få tilfredsstillelse av det, er helt ukjent mark for meg. Der føler jeg meg virkelig fremmed og skremmes ved tanken på at andre vil påføre andre ondt, fordi gud vil det, eller Jeg vil det, eller noe lignende. Jeg forstår ikke de som halser etter slike opplevelser. Derfor forsøker jeg å forstå dem og hva som driver dem. Jeg opplever ingen trusler rundt meg. Men ett eller annet instinktivt oppfordrer meg til å være på vakt, overfor det ukjente. Ved å sette navn på «det», kan jeg kanskje bidra til å spare mange for smerte og uhygge. Jeg ser ingen fare for en nærstående kollektiv kollaps. Men jeg ser at folk kan ha god grunn til engstelse; på sett og vis kan angsten varsle om en grunnleggende sunnhet i oss.

Fremstillingen min vil derfor bli kubistisk, i sitt vesen. Den forsøker å unngå den rent cerebrale tilnærming. Den logisk følgeriktige fremstilling, ut fra tradisjonelt akademisk skjematikk: Innledning. Drøftelse. Moral eller konklusjon i skjønn forening, lineært, form-skole-riktig.

Slikt kjeder meg. Jeg setter min lit til at lesere er i stand til selv å formulere konklusjonen eller oppsummeringen. Slikt trøster meg å tenke på. Det er litt krevende, ja, vel, men for meg meget givende, å tenke på, og å stå i prosess med. Se for deg en salatbolle. Se for deg en mosaikk. Se for deg et hakkete og upersonlig bilde av virkeligheten og ideene i et kaleidoskop. Se for deg et gyroskop, et stetoskop – så er vi på vei. Se for deg en papirtiger.

Jeg er for assosiasjoner, de frie assosisasjoners nødvendighet for frihet. For «the stream of consciousnes» - til en viss grad. Greske tragedier kan være en trettsom avkjølingøvelse.

Jeg tror mindre på å la seg styre av emosjoner, det er kanskje fordi jeg har for mange av dem og for tydlige, de har en stemme, selvsagt, men jeg lar den ikke bli dominerende, la meg få beholde fokus, kompass og – sann empati. Vær ikke redd for dømmekraft. La meg lytte, til nytte, og nytelse, men ikke til alt. Ikke til emosjoner hvis eneste funksjon er å multiplisere seg selv. Fordi disse gjør krav på å forstå bedre enn fornuften kan. Emosjoner er like beregnende som ublu budsjettforhandlinger, som kartellforstand, for de mest følsomme, spesielt for de riktig store tall, hvis du har tenkt å bli en frimodig entrepenør.  Unngå for enhver pris enhver form for reduksjonisme. Unngå de kuldskjære sinn.

Her følger først noen påstander eller perspektiver som romsterer nærmest «under cover», og nærmest kollektivt, fordi disse, som bruddstykker i bevegelse fra noe til noe annet, samlet, forteller noe om noe større, henimot helheten, og der hvor den sannhet befinner seg, den som er bevegelig, oppmerksom, stabil og like vel optimistisk, idet den søker oss, rent faktisk.

Det er kanskje for mye å forlange. Ord innvarsler et klima hvor ofte «less is more».  

ER følgende en Picasso, et varsel om Guernica?

De kristne har behandlet muslimene som om de var hunder og ikke mennesker. De har ikke gjort noe godt for dem, men fordømt dem og stjålet fra dem.

Jeg – som kristen - vil råde og be alle til å behandle muslimene på en mild og vennlig måte og lære dem om Skriften; på denne måten kan vi forvente at de kommer over til oss … vi må motta dem vennlig og tillate dem å konkurrere med oss om å tjene til livsopphold … og hvis noen like vel skulle opptre motvillige, hva så? Ikke alle er gode kristne.

Muslimene har behandlet jødene og de kristne som om de var hunder og ikke mennesker. De har ikke gjort noe godt for dem, men fordømt dem og stjålet fra dem.

Jeg – som muslim - vil råde og be alle til å behandle jødene og de kristne på en mild og vennlig måte og lære dem om Skriften; på denne måten kan vi forvente at de kommer over til oss … vi må motta dem vennlig og tillate dem å konkurrere med oss om å tjene til livsopphold … og hvis noen like vel skulle opptre motvillige, hva så? Ikke alle er gode muslimer.

Kommunistene har behandlet jødene og de kristne som om de var hunder og ikke mennesker. De har ikke gjort noe godt for dem, men fordømt dem og stjålet fra dem.

Jeg – som kommunist - vil råde og be alle til å behandle jødene og de kristne på en mild og vennlig måte og lære dem om Skriften; på denne måten kan vi forvente at de kommer over til oss … vi må motta dem vennlig og tillate dem å konkurrere med oss om å tjene til livsopphold … og hvis noen like vel skulle opptre motvillige, hva så? Ikke alle er gode kristne. Katolikkene har behandlet jødene som om de var hunder og ikke mennesker. De har ikke gjort noe godt for dem, men fordømt dem og stjålet fra dem.

Se denne for flere assosiasjoner, som kanskje kan få noen til å tenke om igjen og gå litt dypere, på et mer diskursivt nivå, og til alles og selve samfunnsnyttens fordel og mulige forsoning på høyeste nivå.

https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html

Dette kan være et stykke surrealisme, av Miró?

Marthin Luther: Jeg vil råde og be alle til å behandle jødene på en mild og vennlig måte og lære dem om Skriften; på denne måten kan vi forvente at de kommer over til oss … vi må motta dem vennlig og tillate dem å konkurrere med oss om å tjene til livsopphold … og hvis noen like vel skulle opptre motvillige, hva så? Ikke alle er gode kristne.  Fra: «Jesus var født jøde». s 227 I Jews, God and History av Max I. Dimont, 1962

Kommentar: Som vi forstår, appellerer Luther her til det som «law of attraction», ikke helt ulikt det alle hypermagikere, servilt betinget emosjonelt mennesker og mennesker som lever i SAP-paradigmet gjør og som lite evner å tenke i «det juridico-religico» paradigmet i dag.

Vi står overfor utfordringer, synes alle å mene, men få om noen gjør noe med det, noe fornuftig, langsiktig tenkt og «holdnet». Man nøyer seg med sine «emoveringer». (Obs: dette er mine neologismer, se for øvrig rundt omkring på bloggen for mer info).

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://medium.com/@elliotpaul/the-secret-14-years-later-3767a5c31204

https://www.oprah.com/spirit/_75/all

Advocates generally combine cognitive reframing techniques with affirmations and creative visualization to replace limiting or self-destructive ("negative") thoughts with more empowered, adaptive ("positive") thoughts. A key component of the philosophy is the idea that in order to effectively change one's negative thinking patterns, one must also "feel" (through creative visualization) that the desired changes have already occurred. This combination of positive thought and positive emotion is believed to allow one to attract positive experiences and opportunities by achieving resonance with the proposed energetic law.

Supporters of the Law of Attraction refer to scientific theories and use them as arguments in favor of it.^[3][4] However, it has no demonstrable scientific basis.^[5] A number of researchers have criticized the misuse of scientific concepts by its proponents.^[6][7][8][9]

https://en.wikipedia.org/wiki/Law_of_attraction_(New_Thought)

Her kommer en mulig Chagall inn, etterfulgt av en mulig Braque. Se så på denne:

Jeg lover meg selv å bli så sterk at ingenting kan forstyrre min sinnsro.

Å snakke om helse, lykke og blomstring til alle jeg møter.

Å få alle mine venner til å føle at de har verdi.

Å se på livets solskinnside slik at jeg realisere min optimisme i handling.

Å alltid tenke på det beste som kan skje, og å arbeide for at det skal skje og for alltid å forvente meg det beste.

Å bli like glad for mine venners suksess som jeg er for min egen suksess.

Å glemme de feilene jeg har gjort tidligere og streve for å oppnå bedre resultater i fremtiden.

Å alltid seg glad ut og å smile til alle levende vesener jeg støter på.

Å gi meg selv så mye tid til å forbedre meg at jeg ikke lenger har tid til å kritisere andre.

Å heve meg over alle bekymringer, altfor høyreist til å bli sint, altfor sterk til å la frykten ta over og altfor lykkelig til å la problemene styre meg.

Å tenke godt om meg selv og proklamere dette faktum for hele verden, ikke med høy røst, men ved gode gjerninger.

Å leve i troen på at hele verden er på min side så lenge jeg er sann i forhold til det beste i meg.

https://lifepassion.net/the-optimists-creed-from-the-secret/

(Jeg må nesten her nevne at Jan Hanvold på TV Visjon Norge - nesten - har gjort oveenstående til et alternativt credo til sitt eget).

Se nå på denne og tenk deg om, og tenk på hva som kan skje hvis ikke …

“If you will read this simple prayer below, and you mean it from your heart, we believe you will be saved!

“Heavenly Father, in the Name of Jesus, I come before You.
I know I’m a sinner. Lord, I repent of my sins.
I ask Jesus to come into my heart and be Lord of my life.
I believe in my heart, and I confess with my mouth
Jesus is the Son of You, the Living God,
And that You raised Him from the dead.
And This very moment, I make Him Lord of my life.
All that I am…and all that I ever will be.
I believe this moment right now, that I am saved and I am born again.
I am a child of the Almighty God. Thank You, Jesus. Amen

“If you prayed this prayer, then we welcome you to the family of God!”
https://www.gotquestions.org/Trinity-Broadcasting-Network-TBN.html

Bakgrunnen for følgende på TV Visjon Norge kan være Dante: Vi har hørt følgende:

“Kjære Herre Jesus, kom inn i mitt hjerte. Tilgi meg mine synder. Gjør meg ren og sett meg fri. Jesus, takk for at du døde for meg. Jeg tror at du har stått opp fra de døde, og at du en dag kommer tilbake. Fyll meg med Din Hellige Ånd. Gi meg en iver etter å vinne sjeler, en sult etter Gud, og frimodighet til å fortelle andre om Jesus. Jeg er frelst, jeg er født på nytt, jeg er tilgitt og jeg er på vei til Himmelen, for jeg har tatt imot Jesus i mitt hjerte”.

Hvis du mente det du sa, er alle dine synder nå tilgitt, og du er blitt en del av Guds familie. Husk alltid å gå til Herren og ikke fra Ham, for Han elsker deg og har en vidunderlig plan for ditt liv.

Heldig vis finner vi visse svar på noen spørsmål ang. dette, se:

https://www.gotquestions.org/Trinity-Broadcasting-Network-TBN.html

Dette tør jeg ikke skrive fullt, kanskje forståelig nok, for mange: (Fra Rodney Stark: Reformation Myths).

For det første: Sett fyr på deres … og skoler

For det andre: Jeg anbefaler at deres hus blir rasert og ødelagt

For det tredje: Jeg anbefaler at alle deres bønnebøker … hvor det læres avgudsdyrkelse osv blir tatt fra dem

For det fjerde: Jeg anbefaler at deres … får forbud mot å undervise … under trussel om korporlige straffer

For det femte: Mitt råd er at de fratas fri og trygg ferdsel oppheves i sin helhet for dem, for de har ikke noe å gjøre på landsbygda

For det sjette: Åger skal være forbudt for dem og at alt de har av gull, sølv og kontanter blir tatt fra dem

For det sjuende: Jeg anbefaler at man legger verktøy i hendene på dem slik at de kan lære å tjene til sitt brød med svette på pannen … men hvis vi frykter for at de skal skade oss … da la oss etterligne det sunne fornuft som andre nasjoner anvender … og fordriver dem fra landet.

http://neitilislam.blogspot.com/2019/11/kant-luther-og-islamske-jurister-for.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/den-du-setter-din-lit-til-og-snker-deg.html

Mye om hypermagikere:

http://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html

Poenget var altså at tingene lett kan utvikle seg helt annerledes enn vi håpet på og maktet å skape selv. Tingen, ideene, hjertene, psykene, blomstene – alt ligger i omskiftelighet, til enhver tid, uansett avstander, premisser, tider og steder. Men alt er ikke i forandring. Og: Et lite pust i sivet ved Nilen i Egypt kan faktisk skape snøstorm i Alaska, før vi vet ordet av det. For alt er midlertidig. Og det går fort.

Konklusjon: Moral helt uten betydning? Er den ene troen like god som en annen? Er den ene veien mot saligheten like verdig for alle veier?

https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/sosialkonomiske-teser-om-godhet.html

Joda, jeg kan godt betrakte meg selv som en observatør og mer en tilskuer enn en ivrig, sann, autentisk og lidenskapelig eller til og med «manisk» deltaker. Men at jeg er til stede i og beveger meg og ut fra en gedigen Åndskamp, står det ingen tvil om, slike jeg føler eller emoverer det, og det er her jeg smir mine våpen og iakttar så mange som mulig av de grunnholdninger som er ute og går.

For i det hele tatt å kunne stille spørsmål: Det meste av livet har gått med til å stille spørsmål, både profesjonelt og privat, men ikke så mye på privaten, det går mer på dette å kunne slippe undringen inn, like mye som den tross alt sunne uroen, den eksistensielle uroen som mange plages av, men som jeg mer føler at jeg lages av. Er konsistens noe vi konstruerer kanskje like mye som vi konstruere kunst? Både ord og bilder synger sammen: Livet er en symfoni. Et drama. en komedie. En oppramsing. Livet er et argument, ja. Inkonsistens og konsistens er søskenpar. Fine det et Øvre Egypt uten et Nedre Egypt?

Se om spørsmålene, oss og islam:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/12/var-muhammed-muslim.html

Tomt prat er faktisk prat. Tomme tønner ramler mest. De som sier at jeg er tom, de er tomme «dom». Du skjønner tegningen, hvor vanskelig det er.

Hva har vi fortsatt å lære av «Moder ydmykhet»? Den som lar seg overstyre av instrumentell og vedvarende emosjonell snillhet, bedrar ikke bare seg selv, men forsøker også å bedra «himmelen».

Hvordan det skal gå med oss – er et åpent spørsmål. Oppfordringer til emotivisme, om den er aldri så «human» - forsterker nok alle tendenser henimot narsissisme. Den er et sultent fenomen. Den spiser ikke bare sine barn, den kan ikke unngå å måtte spise seg selv: Den perfekte autisme: Den perfekte bulemi, den perfekte anorexi.

For hvordan kan vi forstå at mennesker aktivt søker smerte, underkastelse og fornedrelse?

Jeg vil ikke slå deg, sier sadisten til masochisten. Sadist, svarer masochisten.

Og imens går «the deplorables» rundt i sin forvirring og oppsøker andre «grenseboere» for å få trøst.

De sinte, må bli sintere, skal de holde koken og få leve i troen på egen betydning. Emosjoner mater trollene og trollene mater emosjonene. Noen er overbevist om at man må legge lokk på trykkokere; andre er overbevist om at man må fjerne det. De er ofte trykkokere selv. Noen mangler trøkk, de er ofte de som trykker mest. Hva er forskjell på påvirkning og påtrykk?

De fleste er vel såpekokere av slags eller folk som koker suppe på spiker og nyter både kokingen og spikeren. Merkelig nok er det kanskje dem vi trenger mest. Akkurat som vi faktisk trenger «værhanene». Hva er forskjell på «more is less» og «less is more»? «En hånd som klapper?».

Jo da, man kan fort gå i surr av å gå i surr. Kan autister ha det rette moralske kompass? Jeg synes så synd på barn med autisme. Og dette er ingen spøk. Det blir visst stadig fler av dem … eldrebølgen.