Følgende er å finne på Document.no av i dag 251124:
I «2084» forestiller Boualem Sansal seg en verden styrt av et islamistisk diktatur. Profetien er gått i oppfyllelse – i alle fall for hans vedkommende. Andre trenger ikke vente lenge. Islamismen har ikke noe skjelett, ingen form, ingen hjerne, bare tentakler som går i alle retninger. Vitenskapen forstår ingenting av den, og krigsskolene vet ikke hvordan den bekjempes. (I oversettelse av Christian Skaug, på Document, en fyr som først og fremst er en stor parasitt uten særlig evne til å formulere virkelige poenger som kan gi større innsikt, på egenhånd). Se intervju i podcast med Meotti: her
Kommentar:
Se dette og forstå: «Vitenskapen forstår ingenting av den
(islamismen), og krigsskolene vet ikke hvordan den bekjempes». Om det er Sansal eller Meotti som formulerer
seg her, er jeg ikke sikker på. Men fakta og påstand her stemmer med de erfaringer
jeg har gjort, i relasjon til krigsskolene og universitetene. Vi kan
innlemme mange andre samfunnsområder her, selvsagt. Det er bare å plukke i vei;
den ubearbeide og ubevisste frykt brer seg inn overalt, til og med inn under
isbreene eller bålene, for å bruke en antydning.
Vi har skrevet en del i tilknytning til Sansal tidligere, se linkene under, og vi har lenge vært urolig over hva som kunne skje med ham, i Frankrike – dvs ytringsfrihetskjempen og den prisbelønte forfatteren Sansal.
Men det som virkelig slo meg, er Sansals beskrivelse av
islam som «ingen hjerne», man kunne kanskje si «uten noen PC», dvs uten noen
Central Processor. Man sier jo også at islam ikke har noen pave, men ønsker seg
en overordnet Kalif eller Sultan. (Men islam har selvfølgelig sin Konstitusjon,
hvilket er vesentlige, spør man meg).
Selv om beskrivelsen av islam gir en en på-kornet-beskrivelse, dekker den selvsagt ikke hele islam, se linkene. Beskrivelsen er kanskje metaforisk-analogisk-fenomenologisk mer enn otologisk eller essensielt definerende. Vi kan også tenke reifikasjon, eller reduksjonisme, og så vil «eliten» forkaste hele prosjektet med å forstå og samtidig forholde seg rasjonelt til islam, og slik komme inn til dens vesen og kjerne.
Jeg må bare nevne nevne Roman Jakobsen, d 1982, som brukte Sausure’s binære modell på afasi (hjerneskade):
Afatikere som mangler evnen til paradigmatisk substitusjon, tyr til metonymi. De som mangler evnen til syntagmatisk kombinasjon bruker metaforer (eller likheter), og oppi alt dette kommer synekdote – en favoritt for Luther - for å si det kort. Synekdoten nevner en del i stedet for helheten).
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/har-vi-i-det-hele-tatt-lrt-noe-og-hva.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/the-great-mystery-alister-mcgrath-og.html
Om bl a Derrida:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/limbo-et-levende-faktum-og-muslimer.html
(Se nederst her om tolkningsprisipper etc).
Men like vel og uansett: Sansal kommer med en berskrivelse
vi blir nødt for å gi akt på fremover, fordi den griper tak i kanskje det aller
viktigste i islams essens, eller islam proper – riktig nok isolert fra tekstene,
i dette øyeblikksbildet.
Islam kan oppfattes som «med tentalkler», men heller ikke disse vil vår elite ta tak i, enn si se og agere mot. Vesten går på rævva. Vi er svake, dorske, blaserte og fullstendig inkapable – og ingen væger å snakke om det, det er bare å lytte seg litt rundt. Vi har gjort oss til «willfully blind».Vi orker ikke å ta til oss fakta, vi orker ikke å se poengene, vi overlater den fullstendige oppløsningem til kommende generasjoner. Og muslimene vet det. Så hvorfor flykter de ikke, tilbake, mens tiden ennå er god og vi ikke ennå har drukket opp vårt svarte blod?
Vel, noen er vel like blaserte som oss selv. Vi følger jo
leder-eller alfa-lemenenes raske sprang mot undergangen – for oss alle. Som om
det var en trøst?
Og se denne, der Meotti ikke er redd for å nevne no-go-soner.
Disse ble med stor harme benektet eksistensen av, bl a av «professor» Lars Gule,
(den kronisk ridder av ett eller annet bedrøvelig og ressentimatisk ansikt).
Mer av at Meotti våger der andre tier, og noen burde skamme
seg alvorlig og lenge:
Meotti: Europe is turning into one big no-go zone: The Migration Research Institute in Budapest, linked to the prestigious Matthias Corvinus College, estimates 900 uncontrolled areas throughout Europe. A Europe of open borders has ended up filled with no-go zones.Op-ed.
… Now, just over a week after the incredible events in Amsterdam (40 no-go areas have been mapped out in the Netherlands), Barbara Slowik, the head of the Berlin police, admits: “There are neighborhoods where the majority of the population is of Arab origin who also have sympathies for terrorist groups.” Slowik advised Jews and homosexuals to be careful in “certain areas” of the German capital in an interview with the Berliner Zeitung newspaper.
When asked “are there no-go areas (in Berlin)?”, Barbara Slowik replied: “Basically not. However, there are areas, and we have to be honest at this point, where I would advise people who wear a kippah or who are openly gay or lesbian to be more careful. In many cities it is important to be vigilant in certain public places to protect yourself.”
“Who represents a danger to Jews?” the Berliner Zeitung then asks him. “I will not defame any group of people here. Unfortunately, there are some neighborhoods where the majority of people of Arab origin live who have sympathies for terrorist groups. There is open anti-Semitism against people of Jewish faith and origin,” Slowik retorts.
If I were the police chief of Berlin, I would have resigned a moment after admitting that the state had lost control of its territory. The Welt went to one of these neighborhoods of Berlin to get reactions on Slowik: “The population calls for the caliphate.”
The incredible admission by Berlin's police chief is just one piece of the puzzle. In Bonn, Potsdam, Bochum and elsewhere, Jews are hiding.
And London has also become a "no-go zone for Jews," the government's anti-extremism tsar, Robin Simcox, has just denounced.
And it's not just a problem for Jews and gays.
Berlin's Greens want "women-only" train carriages. The request was made by Berlin Green Party MP Antje Kapek, who said that "terrible attacks on women" occur "even when there are large crowds."
Even neighborhoods in Duisburg are "no-go zones," according to a report leaked to the weekly Der Spiegel. The report speaks of "44 no-go zones" and warns that the government is losing control of entire neighborhoods and warns that the police "will no longer be able to guarantee public order in the long term." Duisburg, which has a population of 500,000, is estimated to be home to 60,000 mostly Turkish Muslims, making it one of the most Islamized cities in Germany (Muslims have outnumbered Christians in Duisburg schools).
Police union chairman Rainer Wendt told Spiegel: “In the north of Duisburg, there are neighborhoods where colleagues can barely stop a car, they will be surrounded by 40 or 50 men.”
https://www.israelnationalnews.com/news/399604
Sammenlig med Hjærpe i Politisk islam s 7 ff: (som et eksempel på når
en professor ikke forstår noe som helst, av det påtrengende og viktige):
… Islam «eksisterer ikke», ikke i samme mening som et bord
eller en stol eller et enkeltmenneske gjør det, like lite som kristendom, eller
marxismen, eller arbeiderklassen «eksisterer». Det er et spørsmål om
abstraksjoner, generaliseringer og språklige konvensjoner. La oss sammenligne
med et språk. Det svenske språket eksisterer heller ikke som en avgrenset
entitet og ingen svenske har de samme konnotasjoner overfor de samme ordene.
Det finnes ikke to svensker med samme ordforråd eller språklige stil og som har
nøyaktig samme objektive kriterier for hva som er svensk eller ikkesvensk i
språket. Men vi kan avtale hvilke kriterier vi skal legge til grunn. Ord som f
eks «arbeiderklassen» kan referer til klasen vilkår, dens funksjon, den
utvikling etc. Det finnes ikke et enkelt menneske eller noen individuell
arbeider som stemmer med vår beskrivelse i alle enkeltheter og ordet
«arbeiderklasse» eksisterer ikke på samme måte som den individuelle arbeider.
Hva menes med islam? … det som eksisterer … er
enkeltmenneskene, hundretalls millioner av dem kan si «jeg er muslim», men ikke
for to av dem innebærer dette samme sak. For den enkelte er islam det samme som
hans egen oppfatning av hva islam er. Desto mer engasjert han er, jo klarere er
tendensen til å objektivere oppfatningen, og å skille mellom rett og falsk
islam. Man tyr til kvasiobjektive kriterier som utskiller fra islam andre
individer, uavhengig av deres egne utsagn. Når man så kommer frem til en «islamologi»,
sitter man igjen med abstraksjoner og generaliseringer på grunnlag av utrolig
mange enkeltheter, motstridende eller samstemmige fenomener som man ordner i et
mønster, mønster som naturlig nok får frem både sammenfall og brytninger. Det
som da presenterer seg er imidlertid ikke virkeligheten, det er en beskrivelse.
Et eksempel fra Edward W Saids bok Orientalisme:
Islam er blitt fundamentalt feiltolket i Vesten – det reelle
spørsmål er om det i det hele tatt kan eksiterer noen sann representasjon av
noe som helst … eller om representasjonen så å si ligger i språket først, og så i kulturen,
institusjonene eller i den politiske maktsyke til den som representerer. Hvis
det siste er tilfelle, slik jeg tror det er, så må vi være rede til å akseptere
det faktum at en representasjon er eo ipso implisert, innvevd, sammenflettet
med ganske mange andre ting ved siden av «sannheten», som i seg selv er en
representasjon. Dette medfører da metodologisk at man ser representasjoner –
eller misrepresentasjoner – i en allmenning av språk- eller leke-spill definert
for dem, ikke ved noen egentlig eller
naturlig innbygd felles fundament alene, men ved en viss felles historie,
tradisjon eller allmenntale.
For å ta et eksempel: Et kart er ikke virkeligheten selv.
Opplevelsen av kartet har ingen likhet med virkeligheten selv. Kartet – dvs
representasjonen – derimot, gir oss muligheten for å orientere oss i den
virkeligheten det representerer. Det finnes bra og dårlige kart. Oppfyller de
sin hensikt? Noe arbeid uten hensikt, finnes ikke. Analogt er
religionsvitenskapen valg av terminologi og metoder. Vi gir stipulative
definisjoner av begrepene. Vi anvender «triangulærpunkter» som vi utplasserer.
Det finnes naturligvis da ingen individuell muslim, og heller ingen bevegelse,
som helt og i enhver sammenheng befinner seg på noen av de angjeldende
punktene. Men ved hjelp av dem kan vi plassere visse fenomen, en viss adferd,
visse reaksjoner og måter å argumentere på i en beskrivelse som det lar seg
gjøre å viderekommunisere og som da muliggjør vår orientering i enkelhetenes
mangfold.
Vi søker å beskrive islam som et kommunikasjonssystem, et kompleks av tolkningsmønstre og referanserammer. Å sammenligne med et språkstudium kan være nærliggende. Vår oppgave er å oversette og vårt problem ligner oversetterens. Hvilken oversetting er best? Den ordknappe? Den ideomatiske? Hensikten er at den kunnskap som formidles skal gi mulighet for å tolke adferd, holdninger, uttrykkssett som bevisst eller ubevisst har sammenheng med islams historie og islamsk autoritet. Vi ønsker å finne kommunikasjonsbare mønster i denuendelig massen av enkeltfenomener som finnes i den muslimske verden. Det vi setter høyest er kunnskapenes prognoseverdi … som kan danne grunnlag for kloke beslutninger og at disse ikke får utilsiktede konsekvenser. … Vi oppdager vår egen kulturs rolle og i hvor høy grad våre tolkninger av det som skjer, våre reaksjoner og vår adferd er kulturbetingede og altså ikke medfødte eller selvinnlysende. … islamologien skal gi sitt bidrag til å bygge bro over kommunikasjonskløfter som øker spenninger og motsetninger i verden – og som forårsaker feilprognoser.
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html
Åpent, lukket system?
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/09/elendige-podkaster-fra-enkelte.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/antisemittisme-gaza-og-oss.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/salsal-na-en-muslimsk-islamkritiker-ser.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/tidsbilde-og-terror-de-vil-ikke-tro-det.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/tillegg-supplement-til-theurgen-hanvold.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/04/det-store-kristne-destruktive-selvbedrag.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/essens-agens-og-er-religionsdialog.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/03/essensialisering-av-vesten-og-putin-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/eid-id-klesdrakt-og-islamsk-ekspansjon.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/er-den-norske-kirke-i-ferd-med-bli.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/06/unevnelig-no-go-soner-taqiyya-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/lvfen-og-de-tiltettende-no-go-zonene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/nar-journalister-er-uten-forstand.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/01/den-illeberale-og-totalitre-norke-kirke.html
Se disse, alle et «must», forhåpentlig:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/ekstremistiske-handlinger-erna-solberg.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/11/obama-om-mayflower.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/01/obama-cares-nar-din-fiende-blir-din-venn.html
http://neitilislam.blogspot.com/2015/04/vestofobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/03/bnnerop-og-eiendomsrett-til-landet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/vestofobi-oikofobi-og-fobi-i-det-hele.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/01/vestofobi-oikofobi-og-fobi-i-det-hele.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/12/definsjon-av-hypermagi-og-hypermagiker.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islam-betyr-ikke-hva-muslimer-flest.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html
http://neitilislam.blogspot.com/2023/01/religion-noen-spennende-definisjoner.html
https://neitilislam.blogspot.com/2010/07/de-som-har-substans.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/konspiratr-mot-konspirasjon.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/fundamentet-er-undergrav-og-ordene-drept.html
Om tolkningsprisipper etc:
Ethos, Pathos og Logos are modes of persuasion used to
convince audiences. Ethos or the ethical appeal, means to convince an audience
of the author’s credibility or character.
Bibelen hadde firedobbelt mening (latin quadriga). Det vil
si:
bokstavelig, om de historiske hendelser i fortiden
allegorisk, om trosinnholdet
moralsk, om det rette liv
anagogisk eller eskatologisk, om håpet og fremtiden.
En annen vinkel på dette problemkomplekset, finner vi i
følgende påminnelse:
Tre typer kunnskap: episteme er den intellektuelle
kunnskapen, fronesis er den moralske klokskapen, dette å vite når og
hvordan man skal bruke alle innsiktene og ferdighetene man har tilegnet seg, og
tekhne den praktiske håndverkkunnskapen.
Sokrates apologi pro vita sua er hans rettferdiggjørelse av
sitt liv. Sokrates grunnleggende overbevisning er at ingen gjør noe galt med
fullt overlegg. Poenget hans er at hvis du virkelig forstår det, i den dypeste
mening av ordet, at det er galt å gjøre noe, så vil du ikke gjøre det. Omvendt,
hvis du gjør det, viser det at du ikke virkelig dypt og inderlig har forstått
at det er galt. Konsekvensen av dette er at rett handling avhenger av kunnskap.
Hvis vi virkelig visste hva rettferdighet var, ville vi med nødvendighet gjøre
det rette.
https://neitilislam.blogspot.com/2018/12/ytterligere-klargjring-av-hypermagi-og.html
John Wesley har man i den metodistisk tradisjon
gjerne operert med det man kaller det wesleyanske kvadrilateral, dvs en
firefoldig basis for teologisk refleksjon: Skrift, tradisjon, fornuft og
erfaring. … fornuften er naturligvis helt nødvendig for å lese og forstå
Bibelen og å argumentere for ulike tolkninger og deres læremessige betydning …
hvordan man ser fornuftens mulighet i en slik sammenheng, avhenger bl a hvilken
forståelse en har av forholdet mellom allmenn og spesiell åpenbaring …
… man fant mening i tekstene på ulike nivåer, selv om de spilte sammen … Vi kan forestille oss den historisk-kritiske lesningen som sensus litteralis. Det som skal tros (trosregelen, sensus allegoricus) bygger på sensus litteralis, men samtidig overskrides samtidig denne. En psykologisk tilnærming vil være en moderne tropologisk utlegning, og en anagogisk tolkning kan forstås som frigjøringshermeneutisk.
Spørsmålet er like vel hva som binde disse tilnærmingsmåtene sammen til en enhet. … Det som kan knytte sammen tekstens mening og betydning, er tolkens eller leserens evne til å se sin samtid i lys av teksten og se teksten i lys av samtididen. Denne hermeneutiske sirkelen er forutsetningen for en helhetlig tolkning av både tekst og verden. Styrken ved den hermeneutiske sirkel, slik både Heidegger og Gadamer har beskrevet den, er at det understrekes at tolken hele tiden befinner seg i sin livsverden, og at denne livsverden er utgangspunktet for alle forsøk på integrasjon av ny forståelse. Ved sin tilhørighet til livsverden overskrider også tolkningens forutsetninger den subjektive sfære i tolkens personlighet. En felles livsverden er forutsetningen for at utkastene til forståelse av tekstens mening og betydning kan brytes mot andre utkast.
Ved å beskrive tolkningsprosessen i lys av den hermeneutiske sirkel kan vi også bli oss bevisst det forhold at forståelsen av tekstens mening, og forståelsens av dens aktuelle betydning, henger nøye sammen.
Hva som er tekstens mening er avhengig av hva slags fordommer vi bruker for å oppfatte den. Tilsvarende gjelder også for den den betydning teksten kan ha for oss. Om teksten kan bety noe for oss – og eventuelt hva – er avhengig av hvordan vi forstår oss selv. Vår selvforståelse er derfor en forutsetning for at teksten kan gi oss en annen, endret selvforståelse, fordi den den budskap til oss forutsetter at vi er lydhøre på den frekvens den kommer på.
Dersom bibelen taler frastøtende til «et meg elendige menneske», men vi ikke oppfatter oss som elendige, er det liten utsikt til at teksten får betydning for oss, selv om vi kan oppfatte dens historiske mening. …
Dette sier oss mer enn noe annet at lesningen av en tekst ikke er en «nøytral» og uanfektet virksomhet. Teksten forutsetter at tolken er aktiv og investerer noe i den – bare da kan det være tale om at den får mening. Det er ikke bare slik at teksten bare bringer noe til tolken. Tolken må også bringe med seg sine egne koder og kulturelle betingelser for å kunne lese teksten tegn som en meningsfull og sammenhengende meddelelse om noe. Tradisjonelt har dette skjedd ved at kirken har lest Bibelen som fortellingen om Guds virke til frelse gjennom historien, med Jesus Kristus som midtpunkt.
Til å rekonstruere en oppfatning av tekstens historiske mening, som for øvrig aldri kan bli mer enn en rekonstruksjon blant flere mulige, hører også at man medbringer en egen konstruksjon av sin virkelighetsoppfatning, og spiller denne ut mot og prøver den på teksten.
Fins det ingen tolkning som er «rett»? … det går naturlig vis ikke an å svare ja eller nei på …
For å forstå sin forståelse av teksten, må tolken altså forstå både sin samtid, ved å utarbeide en konstruksjon av den, og tekstens opprinnelige, historiske samtid, ved å rekonstruere den. Disse to tingene kan ikke skje helt isolert fra hverandre. … Tekster kan ha både mening og betydning uten at de i steng forstand trenger å være sanne. … umulig å stille sannhetsspørsmålene uten å forsøke å finne ut hva som er tekstens sak, … den er knyttet sammen med dens universalhistoriske betydning.
Der teksten avdekker elementer som er felles for alle mennesker, … har de elementer av sannhet i seg. … Dypest sett er hermeneutikk med normativt sikte et systematisk-teologisk fag.
Identifikasjonen av tekstens sak er forutsetning for å komme nærmere hva som er tekstens sannhetsinnhold og allmenne betydning … dette betyr ikke at tekstens sannhet og rette tolkning er noe som kan være gitt en gang for alle. Muligheten for en endegyldig fastlegging av tekstens sannhet finnes ikke … vi må prøve våre fordommer om den sak: Vi må være innforstått med saken og ha reflektert over den for å komme til rette med den … til hjelp har vi historiske metoder og hjelpemidler. I tillegg er kjennskap til og refleksjon over tekstenes virkningshistorie en viktig faktor når det gjelder å identifisere saken og bli innforlivet med den …
(Fra Tegn, Tekst og Tolk av Jan-Olav Henriksen, tilknyttet Den norske Kirke (red.), 2 oppl. 2007, s 269 ff).
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar