Nei til islam: Liv Søvde Kallevigs misjon

Hvem kan vel ikke like og beundre Liv Søvde Kallevig? Kan noen mistenke henne for å være overflatisk og ville – om så uforvarende – noen noe vondt, eller forakte noen, eller komme med «vikariende eller rasjonaliserende motiver»?

I hvert fall ikke meg. Ikke på vilkår. Siv er en dugandes misjonær for det og den hun tror på, så hvem kan betenke henne for noe som helst? Hun virker helende på mange, bare i kraft av sin skjønnhet og personlighet. Mange blir oppløftet av å høre og se henne. Og hun er ikke redd for å gå innpå sjefen, Hanvold selv, på en god, og faktisk modig måte i et arbeidsforhold. Se denne seriøst fornøyelige:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/11/hanvold-har-guds-gener-ikke-sin.html

Sendt på TV visjon Norge. Sudio Direkte, (antakelig)18. februar eller rundt der, i 2025;

… og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere, og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjerte, så skal dere finne hvile for deres sjeler; for mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett;

… for meg selv, så må jeg bryte det ned litt, for å gjøre det praktisk anvendelig; første verset, så står det: Kom til meg alle som strever og har tungt å bære; og strev, det kan vi befinne oss i alle sammen … med ulike ting, vi kan … å tilgi, med stress, kanskje litt menneskefrykt, med å kjenne at vi ikke er gode nok, det er mye som vi egentlig kan ta på oss, som gjør at vi får høye skuldre, at vi kanskje ikke kan stole på mennesker, ja, nei, det er mye … tanker, det kan bygge seg opp tankebygninger, og her står det: At vi har tungt å bære, og så handler det kanskje litt om å innrømme det, også; … nei, da, jeg har ikke tungt å bære … alt går bra her … nei, da, det går så fint … med Guds nåde så går det bra, og så er det kanskje noe inni deg, kanskje det vokser en klump av f eks dårlig samvittighet, uoppgjorte, eh, stridigheter, det kan være ting som du ikke har løst, ting som du ikke er fri fra, … ting som andre har påført deg, som gjør at du faktisk strever, … at du har tungt å bære, og når vi bærer tungt, så bli vi slitne, det er ingen hemmelighet, du kan bare se for deg en … som bar to sånne bøtter med vann … vi blir rett og slett nedtynget, og Gud har ikke gitt oss en motløshets ånd, men en kjærlighetskraft, og en sindighets ånd, og Herren, han er vår Gud og han har lyst til at vi skal hvile, «jeg hviler i grønne enger», sier salmisten David, han lar meg hvile i grønne enger, og leder meg til hvilens vann, og så står det her at Jesus sier, «ta mitt åk på dere, og lær av meg». Og vi vet jo hva et åk er, … det er jo disse oksene som bar altså i tospann, og hadde på seg et stort trau, … som gjorde t de skulle føre i samme retning, men det var tungt, og de dro plogen bak seg … og et åk som lå på de, … og så står det her: Ta mitt åk på dere, … for jeg er saktmodig, og ydmyk av hjerte; så hvis vi skal forstå hva dette betyr, … hvilket åk bærer Jesus, … korset? … etterfølge ham? … Og det står her at Jesus sier at Jeg er saktmodig, og la oss kikke litt på det ordet: jo, hvis du slår opp, så står det: Villighet til å lide ondt, det er Jesus for oss, saktmodighet … det er også en av troens frukter, jeg er saktmodig, villig til å lide ondt, … Og jeg er ydmyk av hjerte, sier Jesus, og hva betyr ydmyk? Jeg har slått opp: Ydmyk betyr kommer av det norrøne ordet audmjukur, noen som lett blir myk, ens persons egenskap, vedkommende viser egenskaper som beskjedenhet, saktmodighet – der kommer det igjen – villighet til å lide ondt … og underdanighet i forhold til omverden, så det å være ydmyk, Jesus var ydmyk, Jesus var saktmodig, Han er myk om hjertet, han er mild, han er ren, han er villig til å lide vondt, og han oppfordrer oss til å gjøre det samme, ta mitt åk på dere … saktmodighetens åk, som er villig til å lide ondt, et åk, som har et mykt hjerte, … men hvordan kan det være et åk, da? Kanskje det ikke er det? Kanskje det er nettopp det som er hemmeligheten? Så skal vi finne hvile, for deres sjeler, sier Jesus, så det er konsekvensen, vi finner hvile når vi gjør som Jesus; vi er ydmyke, saktmodige, langmodige, for mitt åk er gagnlig … og det betyr at det gagner deg, å være ydmyk, det gagner det å være myk i hjertet, det gagner deg å lide vondt, og «min byrde er lett», så dette åket, det være tungt, … hvis vi skal sette et likhetstegn, så vi jeg si at jeg tror det er Kjærlighetens åk, hva er det Jesus tok på seg (begynner å gråte, med tærer i øynene) … kjærlighetens åk, det var derfor han kunne gå i døden, han elsker oss, han elsker deg, han elsket oss først … jeg vil be for deg … og så skal vi få en sang: Kjære Jesus …

Saktmodig brukt i noen oversettelser i Matt 2. 5. I Bibelen 2011: … ydmyk er han og kommer ridende på .., Passion (translation): He’s coming to you humbly, sitting on … Bibel (forlaget: … ydmyk og ridende på …

(De troende skal søke langmodighet og iføre seg og ta imot den etc.).

Langmodig er brukt i noen oversettelser som «undeserved kindness», dvs chariti på gresk. Rom 3. 25, også som «for å vise sin rettferdighet … hadde båret over med (B. 2009), og i Bibel 2011: Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror, og slik vise Gud sin rettferdighet … Passion, 2020: It is God’s righteousness made visible through the faithfullness of Jesus Christ. NASB: … whom God displayed publickly as a propitiation in His blood through faith …

The Apologetics Study Bible, (Geisler), 2007, Holman: … God presented Him as a propitiation (mrk, ikke expiation) through faith in His blood … (i en note: … or as a propitiationary sacrifize, or as an offer of atonement, or as a mercy seat.

The Reformation study Bible, 2005, English standard version, (Sproul): … whom God put forward as a propitiation by the bood …

Sproul: The Cross propitiated God. That is to say it quenced His wrath against us by expiating our sins …

Langmodig og saktmodig finnes ikke på søk i Nettbibelen, så disse ordene er dessverre gått ut på dato, ser det ut til. Liv Søvde Kallevig ser imidlertid å ha funnet en gjenklang i disse «gamle» ordene, i en inspirasjon og det skal ingen fortenke henne i. Å sentimentaliserer seg på disse ordene, som jo ikke bringer tankene hen på vrede/sinne, offer og blod, i først omgang, uten videre studier, kan ha sine ulemper: Man blir kanskje for avhengig av ens egne – subjektive – følelser, slik at de objektive fakta (som de beskrives som i de moderne oversettelsene gjengitt over), kommer i bakgrunnen og vil dominere, eller skygge for det faktiske i budskapet, evangeliet. Saktmodig og langmodig kan lett forbindes med tidligere tiders uheldige eller ensidige puritanisme og skygge for den «objektive usikkerhet», som Kierkegaard snakker om, spenningen mellom tid og evighet i troen – eller dette at vi ikke kan bevise Gud. (Subjektiviteten er sannheten, rett forstått, bl a i opposisjon til Hegel: Både og. Kierkegaard: Enten eller).

Langmodighet nevnes 13 ganger i Bibelen Ressurs av 2011: i bla: De langmodige har forstand, og Langmodig er bedre enn en veldig helt … Saktmodig og saktmodighet nevnes ikke i det hele tatt.

Liv kan ikke kalles sentimental. Hun øser og oser av gledespredning og hun vil dele denne gleden, dett ovrskuddet, som hun selvsagt takker Gud – og Den hellige Ånd for. Hun kan riktig nok oppfattes som både overveldet og overveldende og noen negative tankesinn, vil vel føle seg «overkjørt» av hennes overskudd: Jeg er glad, jeg, og hva med deg, lissom, vil de kunne tenke, - hvis du ikke er like glad som meg, hvor glad er du da egentlig? Mangler du tro og kraft? Hun kan oppfattes som anmassende eller nedlatende overfor de som ikke er så glade, de som ikke får det til, de som har funnet en mer distansert måte å tro på, kanskje, at hun trenger seg på, og blir for intens og kanskje til og med for selvgod – til å være helt sann eller oppriktig. At hun poserer og anstrenger seg for å føle eller emovere «mer enn», altså, … og det har noen mennesker selvsagt vanskelig for «å ta». Hun brenner seg nok ut snart, vil noen tenke. Hun er for anstrengt glad, lissom. Men slik må man jo ikke se på det, motta det, - Det glade budskap, ifølge Liv. At det på kanalen brukes ord som fantastisk og herlig e l altfor ofte, og altfor unødvendig, kan nok være så. Men litt begeistring, må man tåle. Bare det å få oppleve glade mennesker på en skjerm, kan ha god terapeutisk virkning, spesielt på innsamlingsaksjonene, kan man tro.

Det ligger faktisk dyp visdom i ordene: Saktmodig, langmodig, ydmyk, tålmodig og mild.

Men man skal vel vokte seg vel for å være sikker på ha like stor tro som den romerske offiseren hadde, han som ba Jesu helbrede en av tjenerne sine, og Jesus som sa at slik en stor tro hadde han ikke sett i Israel før i hel Israel. Eller fortellingen om den blodsåtte kvinnen som nippet i Jesu kledebon, og som etter mange strabaser da ble helbredet. Hanvold liker disse fortellingene, til de grader, at han gjør offiseren og kvinnen til nærmest praktiske idealer eller realistiske, full oppnåelige rollebilder/modeller, nærmest, til å imitere, kanskje, for de som tror i dag.

Disse fortellingene er mer interessante enn det en ved første øyekast kunne tro. Jesu åk er sannelig lett å bære …

Noen vil trøste seg med at Liv - tross alt- er en synder, (Jfr Janteloven). Tenker hun selv at hun havner høyere opp i det himmelske hierarki enn mange andre som ikke føler like dypt, lenge og intenst som henne selv?

Nei, det tror jeg ikke. Liv som de fleste andre karismatikerne på RV Visjon er snare om å peke på det objektive (og dette å ta «avstand» fra omstendigheter og følelser), det faktum at vi har felse i Kristi død på korset – og «that’s it», det er et faktum som står for seg selv, helt uavhengig av «mine» følelser eller min eventuelle sentimentalitet. Og i de nyere oversettelsen er det jo den objektive forsoning som gjelder, og nådestolen, som er eller var et objektivt foreliggende sted (tatt fra GT), ikke fra den troendes indre liv eller følelser og emosjoner – derfor vil da Gud også at vi ikke skal bli motløse! Men selvsagt: Også «stedet» eller Jesu objektive gjerning, kan gi følelser, og fruktbare holdninger, og være gode såkorn, og som kan oppfattes som sentimentale, men uten å være det. Liv hengir seg og tror og vil at andre skal bli frelst lykkeligere, ikke nødvendig vis via egen langmodighet eller saktmodighet, men Jesu …

Liv skal ha stor takk for at hun bringer ny forståelse, ny relevans og nye innsikter i og med henne selv og i og med de gamle ordene hun har reflektert på, (eller kanskje mumlet på, som kanskje Jan Hanvold ville ha sagt).

Legg merke til at Liv snakker om «villighet til å lide ondet». Hun mener nok ikke at vi skal legge inn en ny klausul i selveste Fadervår hvor vi ber om å få lide mer, slik red Johannes Morken gjør, er her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

Noen «nødvendige» filosofer, bl a, igjen, bl a:

https://neitilislam.blogspot.com/2024/10/der-allah-blir-fortrengt-dukker-han-opp.html

Mer om propitiation og expiation, (ned på siden):

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/synden-og-syndene-i-kristendommen-og.html

Langmodig, saktmodig: Tradisjonelt oppfattet som: En Guds egenskap, bør aktes for ens frelse, grunnet på Kristi forbønn, Luk 13. 8, bør lede til menneskers omvendelse, Rom 3.4, 2 Pet 2. 9, Oppmuntrer til anger, Joel 2. 13, … har en grense: 1 Mos 6. 3-7, Jer 44. 22.

Saktmodighet: Kristi gjerning er et eksempel på det: Salme 45. 5, Jes 53. 7, Matt 21 21. 5, 2 Kor 10. 1.1, 1 Pet 2. 21-23.

Kristus lærte Matt 5. 38-45, Er Åndens frukt: Gal 5. 22-23

Den troende skal søke, Sef 2, 3, iføre seg; Kol 3, 12. 13.

Ta imot Guds ord med …: Jak 1. 21, vise i sin ferd Jak 3. 13, gjøre regnskap for sitt håp med, 1. Pet 3. 15, hjelpe den villfarende med, Gal 6. 1.

Kostelig i Guds øyne 1 Pet 3, 4. Saktmodighet etter …, 1 Tim 6. 11, vise til rette motstandere med saktmodighet, 2 Tim 2. 24, 25. Er et merke på visdom Jak 3. 13, nødvendig for kristelig vandel.

De saktmodige frelses, Salme 76, 10; 140. 4, holdes oppe, Salme 147, 6. ledes og læres Salme 25. 9. forsørges med … Salme 22. 27. gleder seg i Herren Jes 29, 19. de saktmodige skal arve jorden Salme 22, 27. Evangeliet skal forkynnes med de … Jes 61. 9 Velsignelsen ved å ha … Matt 5. 5.

Eetymologi: Langmodig; Av gresk Makrotymia. Longsuffering. Forbearance. Patience. (Veldig bra av Liv at hun bringer inne «dette å være lett bøyelig eller mjuk», fra norrønt, her).

Vine’s: Forbear, forbearance: to hold up, to hold or to have, to bear with, endure (in the middel voice). To send up or back, to relax, loosen, to desist from (metaphorically), to spare, to refrain from doing smth, to protect by covering, to conceal, Noun: a holding back, a delay of punishment, a suspence of wrath, patience, longsuffering, patience with regard to antagonistic persons, - longsuffering is that qualitty of self-restraint in the face of provocation which does not hastily retaliate or promtly punish, it is the opposite of anger and is associated with mercy, and is used of God, -ex 34. 6, Rom 2. 4, 1 Pet 3. 20, Patience is the qualityr that does not surrender to cirsumstances or succumb under trial, it is opposite of despondency (motløshet) and is associated with hope, Thess 1. 3. It is not used of God.

Som adjektiv: Patiencely forebearing evil, «patient of wrong», fra enocho og kakos, evil, endureing er forebearing. Sweet reasonableness, gentleness, moderation.

Makrothumia, (iflg, W Barclay): Dette er et typisk bibelsk ord som ikke finnes i klassisk gresk og hvor ydmykhet oppfattes ikke som en dyd, men tvert om. Ordet betyr stø, tålmodig, en sjel som aldri gir opp; en ånd som til sist vil arve løftene – slik som Abraham gjorde. På engelsk: Forbear, forebearance. Romernes «holde ut» går på det politiske, nemlig som dette ikke å skape fred når man er i ferd med å tape. Det kan bety å ha tålmodighet, å være tålmodig, «long suffering» og dette å holde ut, (spes. i forhold til forfølgelse). Forebearance er en egenskap ved Gud. Hypomone er en egenskap som produserer vekst og håp for fremtiden. Den kristne skal «dyrke» frem tålmodigheten. Men å tro at å være ydmyk innebærer å gjøre seg forsvarsløs, er en misforståelse, likeså dette å tro at det er mer ydmykt (og kristent) å holde seg unna poletikk eller polemikk enn å delta på ellers kristne premisser.

Aristoteles snakket om megalopuchia: Dette at man skal nekte å godta fornærmelse eller skade.

De kristne kunne ikke godta å bli ledet av en person uten makrothumia. Ordet særmerket predikanter og inngår i kjærlighetsbegrepet. Også et av Guds egenskaper er makrothumia.

Det greske ordet praus er brukt i Saligprisningene i Matt 5. 5 og betyr myk (meek. Også Jesus er myk. Praotes brukes om en mykhet som er en frukt av Ånden. Det kan også oversettes humble eller ydmyk og mild. Aristoteles brukte ordet i beskrivelsen av den gyldne middelvei, mellom orgilotes og aorgesia. En mann som er praus velger alltid det rette tidspunkt for å være sint og aldri det gale tidspunkt (eller måte). Den prause har selvkontroll, men uttrykker ikke feig svakhet eller sentimental mildhet (eller kanskje: servilitet), Det betyr styrke under kontroll; han er Guds-kontrollert og det er Gud som skjenker denne egenskapen. Man kan ikke være en (god) tjener for andre uten praus.

Tapeinoo brukes om å ydmyke seg selv eller bli ydmyket, dvs «senke noens høyhet». Jesus er selv blitt ydmyket, eller gjort seg selv ydmyk. Tapeinos betyr «lowly in heart», dvs ydmyk, en bekrivelse av Jesus selv. Tapeionophosyne betyr «humllity of heart and mind». En lav og ydmyk status.

Mer om det ovenstående, her:

http://neitilislam.blogspot.com/2024/08/urenskning-av-islamkritikere-pa.html

De gamle grekere brukte ordet epieikea for en rettferdighet som er noe som er bedre enn «rettferdighet». Epieikeia trer i funksjon der man så at en ren rettferdighet ble urettferdig sett i et «større perspektiv». En ellers god og rettferdig lov kan bli urettferdig, f eks når rettferdighet ikke

blir det samme som «likhet for loven». Et menneske kan sies å ha epieikeia hvis det vet når man skal anvende lovens strenge bokstav, når man vet når man kan «slappe av» på rettferdigheten og innføre barmhjertighet … (fritt etter Barclay). Epieikea er den egenskap som vet at regelverk ikke er det siste ord og som vet når lovens bokstav ikke skal anvendes …

Epieikeia blir oversatt på mange ulike vis, som f eks med mildhet og vennlighet, barmhjertighet, til og med, men ordet går ikke på f eks toleranse, dette å være liberal, typisk empatisk eller progressiv e l. Det går ikke på et krav om f eks å dydsposere, dette å være en godhetsapostel eller et dydsmønster, nei, det går ut på å ta inn over seg og agere på at epieikeia så å si er objektivt integrert i loven som sådan, per se, og prinsipielt i alle lover. Det går ikke på følelser og psykologiseringer. Begrepet er rettet mot objektive – og derfor befriende – standarder, en dimensjon ved livet som er blitt mer eller mindre borte for oss i dag. Vi står derfor igjen som mer endimensjonale enn vi liker å tro.

Selve ordet synes å forutsette åndelighet, ikke sjarme, slik vi bruker karisma i dag, og ikke karismatikk, men en side av en styrende eller inngytt eller tilskrevet nåde. Og det er denne slike som Starmer mangler.

Mer om ydmykhet etc:

… De som argumenterer mot arvesynden har en dårlig sak. Ingen av oss er feilfrie, vi er alle syndere, og vi vet det. …

Gud derimot, er hellig, det vil si at han ikke tåler synd. Det er kun i en jødisk-kristen tradisjon at vi møter en slik gud. Det er da også kun i samme tradisjon vi finner troen på et syndefall og behovet for en redning, en redningsaksjon som finner sted i påsken. Det var heller ikke meningen at Abraham skulle ofre sin sønn Isak, Gud vil aldri kreve det av noe menneske. Historien viser fram til at det er Gud selv som skal ofre seg for oss. …

På samme måte som Gud ikke kan tvinge mennesket til å elske ham, kan han heller ikke tvinge oss til å elske hverandre. Men noe skjer med det mennesket som sier ja til ham, eller blir født på ny.

… Det handler om å erkjenne egen synd og behovet for Guds tilgivelse, og at jeg lar Gud bøye og forme meg til den personen som han ønsker at jeg skal være. …

http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/kristen-redaktr-forker-manipulere-gud.html

http://neitilislam.blogspot.com/2023/03/islamofobien-som-splitter-kristne-na-i.html

Solovjov og Tolstoi:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-putin-taper-vil-ogsa-islam-tape.html

Filosofer og kristne, om bl a telos og teleia:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/11/mer-teologi-karismatikk-emosjoner-og-om.html

Uti eller frui eller begge deler?

https://neitilislam.blogspot.com/2025/02/demoni-og-mrk-magi-fra-de-som.html

Store teologer og sosiologer:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html

Befriende definisjoner?

http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html