Hyam Maccoby, Jesus the Pharisee, 2003.
Dette er en bok som kanskje vil irritere noen, og I tillegg forskrekke fler, selv om vi må anta at flertallet blant kristne I dag allerede er klar over bokens tema og dens fremlagte fakta og tolkning. Jeg har foretatt et utvalg fra boken og et mulig sammendrag, (uten å gi full rettferdighet til hele boken) på over 220 sider.
Under legger vi ut noen aktuelle problemstillinger og syn på saken - eller sakens område- som burde interessere mange, fordi de neppe kan rokke ved selve kristentroen. Noen snevre vil selvsagt si at dette gjør kål på troen en gang for alle, men slik trenger det ikke å være, på ingen måte, for de som våger.
Helge Lurås har forresten en artikkel I sin “avis” I dag som han kaller: Er Gud og den kristne tro nødvendig for en konservativ bevegelse i Vesten?
Artikkelen er så dårlig at jeg har ikke ord. Og jeg lenker derfor ikke til den.
Samboeren hans, eller er det kona? skriver på face at hun «går med Kamala. Det sier kanskje noe om ekteskapet eller samboerskapet. Se tidligere på bloggen, hvor jeg anviser noen fremtidstendenser:
http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/nar-advaring-mot-vold-blir-tolket-som.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/resett-og-shurika-far-smake-den-pisken.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/turtelduene-pa-resett-blinded-by-love.html
Så vel bekomme,
til boken nevnt først over:
Reformene Jesus påstås å ha innført, var allerede en del av fariseerens teologi.
Elsk din Herre med alt ditt hjerte, av hele din sjel og med alt ditt sinn og Elsk din nabo som deg selv
er to lover som allerede fantes i fariseernes tenkning.
Å sitere disse budene var så viktig for fariseerne at bare å sitere dem to ganger om dagen var tilstrekkelig til å overholde kravet om og plikten til å be daglig. «Guds kongedømme» var i fariseerens fraseologi. Det kunne ha to betydninger: Det nåværende kongedømme og det kommende kongedømme over hele verden i den kommende messianske verden.
Elsk din nabo som deg selv, var en helt sentral forestilling for fariseerne.
Akkurat som Jesus, gikk de imot at tempelofringene skulle betraktes som et magisk middel for å produsere forsoning med Gud. Ingen av dem var mot ofringene i seg selv.
Fariseerne tillot å helbrede på sabbaten, akkurat som Jesus.
Hvis det var lov å omskjære på sabbaten, hvorfor skulle det ikke være lov å
helbrede hele kroppen? se John 7. 23.
Jesu ord er gjengitt nesten ordrett i Mekhilta Shabbeta
I om Exodus 31. 13. Det er mulig at saddukeerne var mot å helbrede på en
sabbat. Det er også mulig at gospelforfatterne eller andre redaktører
forveksler fariseerne med saddukeerne. Konflikten Jesus hadde med saddukeerne
var mest av alt av politisk karakter. ET stort stridsspørsmål mellom fariseer
og saddukeer gikk på troen på en oppstandelse etter døden. Fariseerne trodde på
dette.
Det fins ingen anklage fra fariseernes side under rettssaken
mot Jesus, og de var ikke engang til stede. Forhøret foregikk i øversteprestens
bolig, (ikke i et samlet Sanhedrin). Øverstepresten var innsatt av
romerne, dvs okkupasjonsmakten.
Når Jesus hevdet at han var Messias, ble dette overhodet ikke regnet for blasfemi blant fariseerne fordi denne tittelen ikke ble assosiert med noen guddom eller en gud. Alle jødiske konger av Det davidiske dynastiet hadde denne tittelen.
Det er aldri fariseeren som anklager Jesus for blasfemi på
messiansk grunnlag. Anklagene om å være jødenes konge, opprørte først og fremt
romerne.
Anklagene mot Jesus for å ha truet med å ødelegge Tempelet og gjenoppbygge det, ble fremlagt kun i rettssaken mot ham og her kan man ikke registrere at fariseerne støttet anklagene på dette grunnlag.
Den eneste interessegruppen bak en slik anklage er å finne hos øverstepresten og hans følge.
Jesus erklærer all føde for å være ren, men oversettelsen av dette blir bestridt av mange lærde.
Og han ber den spedalske han helbredet, gå i tempelet for å rense seg. Dette er to motsetninger som kan være et resultat av redaksjonell manipulasjon. s 131.
Hele talen til Jesus på fjellet, er et påfunn av Matteus, apostelen selv, og inkorporert i evangeliene av kristne redaktører fordi fariseiske lærere var utilgjengelig for dialog på den tiden.
Når Jesus sier at sabbaten er til for mennesket og ikke mennesket til for sabbaten, så var dette også en maxime for fariseerne. De mente at hvis det sto om fare for livet, så kunne sabbatlovene ignoreres. (Det kunne faktisk stå om livet for de av disiplene som brøt aks på sabbaten!).
Fariseerne mente so gar at hvis det sto om livet, var det
fullt tillatt å stjele. Ja, de anså det som en plikt å stjele i slike
tilfeller.
Når Jesus sier at «Menneskesønnen» er Herre over sabbaten», mente han sannsynlig vis bare at mennesker er viktigere enn sabbaten.
Vennlig uenighet var en essensiell ingrediens i
fariseerismen. s 119 – 138.
Kikk, se og forstå det meste av følgende, relevante:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/jan-hanvol-er-jde-og-erstatningsteolog.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/01/venstresidens-nye-ateistiske.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-du-ha-den-store-oversikten-som-kan.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/den-store-undergravende-puerilisering.html
Fornøyelig om redaktør Gilje som den typisk altoppslukende emosjonelt korrekte fariseer, ?
http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/redaktr-gilje-som-den-forbilledlige.html
http://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-du-ha-den-store-oversikten-som-kan.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/04/en-palett-av-gratis-godhet-takk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/nar-jdene-ma-flykte-og-muslimene-stikke.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/03/det-moderne-mennesket-samvittigheten-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/regnbuen-og-revolosjonen-et-natidspektiv.html
Hanvold om: Lignelsen om forvalteren som handlet klokt, Luk 13, 1-13 ff:
… 16Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans. 2 Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’ 3 Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over. 4 Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’ 5 Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du herren min?’ 6 ‘Hundre fat olje’, svarte han. ‘Her har du gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘sett deg ned med en gang og skriv femti.’ 7 Så spurte han den neste: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ ‘Hundre tønner hvete’, svarte han. ‘Her er gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘skriv åtti.’ 8 Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør.
9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt.
10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. 11 Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? 12 Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie?
13 Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»
Loven og Guds rike
14 Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus. 15 Da sa han til dem:
«Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.
16 Loven og profetene hadde sin tid fram til Johannes. Fra da av forkynnes det gode budskapet om Guds rike, og alle trenger på for å komme inn. 17 Før skal himmel og jord forgå, før en eneste prikk i loven faller bort.
18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
Kommentar fra Johannes Sløk, i Moral før og nå: En godforvalter har bedradd herren sin, og han blir avslørt og krevd til regnskap. Han vurderer utsiktene sine, og de er ikke særlig lyse. Bedragersk som han er, finner han en snedig utvei. Han går gjennom regnskapsbøkene og finner frem til en rekke forretningsfolk som skylder herre tilstrekkelig store beløp. Han kaller disse folkene til seg og sammen forfalsker de gjeldsbevisene slik at den enkeltes gjeld blir skrevet ned betydelig. På denne oppfinnsomme måten gjør bedrageren alle disse andre til medskyldige. Siden, når han er blitt avskjediget, kan han leve på deres bekostning. Altså en slags pengeutpresning.
Det merkelig er at
denne iderike svindleren blir fremholdt av Jesus som et forbilde til
etterfølgelse. Han roser ham fordi han har oppført seg klokt og henstiller til
tilhørerne at de må lære av ham. Hvordan skal vi forstå dette? Det er jo ikke
rosverdig å være en uærlig forvalter. Det er ikke mening at man skal bli noe lignende,
det er ikke snakk om ideelle tilstander, men vi får helt realistisk en
fremstilling av faktiske foreliggende kjensgjerninger. Man skal ikke forsøke å
bli en uærlig forvalter, for i Jesu øyne det nettopp det mennesket er.
Forvalteren er ikke noe særtilfelle som man kan lære noe av,
men det er mennesket selv i den situasjon det har bragt seg selv i. Nettopp
derfor blir historien lærerik. Den viser Jesu syn på menneskets faktiske
situasjon. Den er desperat. Det har svindlet med livet. Det er blitt utnyttet
til egen fordel, og det var ikke meningen med livet. Men nå er svindelen
avslørt. Fortapelsen er den stilling mennesket befinner seg i. Det har mistet
sin fremtid, i en desperat situasjon må man gripe til en desperat utvei. s 78ff
Tillegg, fra Studiebibelen:
Luk 16. 1.12: Hvorfor ble ikke eieren sint på den utro forvalteren?
Det var i henhold til Moseloven ulovlig å ta renter av andre
jøder. Det var ikke uvanlig at når gjelden ble fastsatt, så økte man
gjeldsbeløpet nettopp for å ta høyde for at det ikke var renter på beløpet. Det
er mulig at den utro forvalteren reduserte gjeldsbeløpet til det gjelden burde
være, uten rentedelen. På dette kunne eieren ikke si noe fordi forvalteren
brakte gjelden ned til det nivå som Moseloven krevde.
Fra en av Hanvolds utlegninger, se:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/hanvold-ragnhiild-og-gril-underdanige.html
Her i
utsnitt, og jeg spør, har Hanvold med seg absolutt alle karismatikere her, og
hvor har han det hele fra?
… sier Peter: Se vi har forlatt alt og fulgt deg … Jesus varte: … det er ingen som har forlatt hus eller, brødre, eller søstre eller mor eller far, eller barn eller åker, for min skyld og for Evangeliets skyld, hør her, uten at han skal få hundre fold igjen, her i tiden, altså, det er ikke slik at når noen journalister synes at jeg tjener for mye penger … jeg tjener bra med penger, for det jeg har noen hus og leiligheter og sånn som jeg leier ut, også i tillegge, så jeg er ikke lat, men jeg står på, og da proklamerer jeg det at Herre!, du har sett at jeg forlatt alt, og du har lovt at jeg skal få hundre fold igjen for det jeg har forlatt, he he, og det skal få her i tiden og jeg skal få hus og brødre og søstre …. og evig liv. Så det er klart det atte det her med at du tror, du må proklamere Guds løfte, og Guds ord, og dine løfter, og så går vi da til Lukas, det er som jeg sier, du må studere Skriftene, ikke leve ut fra tradisjoner, og hva folk har snakka om, gjennom årene, hvor de sier ja, penger betyr ingen ting, nei, di kan si det når du er i kassa på Rema at penger ikke betyr noe, si det til kassadama, …. di skal kjøpe deg en bil … penger betyr noen ting men du skal ikke tjene pengene, men pengene skal tjene deg, det er jo forskjellen …
-Ja …
Det er ikke galt å ha en fin, flott bil, men hvis bilen er deg, så er det noe galt, altså, men hvis vi går her til Lukas, 16 kapittel, men han sa også til sine disipler, det var en rik mann som hadde en forvalter, men denne … det ble sagt at han sløste bort hans eiendom, mannen kalte ham da til seg, og sa: Hva er det jeg hører om deg, gjør regnskap for hvordan du forvalter eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger, da sa forvalteren til seg selv, hm, hva skal jeg gjøre når min Herre tar bort forvaltningen fra meg? … grave orker jeg ikke, tigge skammer jeg meg for … nå vet jeg hva jeg skal gjøre … for at de skal ta imot meg i sine hus … han kalte da til seg hver enkelt av sine Herres skyldnere … hvor mye skylder du? Han sa 100 fat olje … etc skynd deg og skriv 50, …. Herren roste den urettferdige forvalteren! Fordi han hadde skikket seg klokt, for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn, amen. Så hvorfor er kristne fattige? Jo, fordi de har en forvrengt tro, når det gjelder penger … eh .. og de sier Jesus her etterpå, han sier: Lysets barn, de er klokere mot sin egen slekt, s mørkets barn, verden barn, enn de kristne er, fordi de kristne har en forvrengt tankegang, når det gjelder penger, noen sier: Å ja, jeg klarer meg jeg med pensjonen min, jeg har til salt i maten og til husleie og … men det er jo ikke det det dreier seg om, det dreier seg jo om at du skal ha overflod, så du har noe å gi til de som trenger det … og så sier Jesus her: Gjør dere venner med den urettferdige mamon, for at når den svikter kan vi ta imot dere i de evige boliger, penger er hverken godt eller ond, penger kan du bruke til å kjøpe narkotika, amen, og våpen eller du kan … bruke penger til å trykke bibler eller bygge en tv-kanal, eller … og derfor sier Jesus: Vi bruker pengene, derfor står det at, som det hefter seg så mye urett med, så hvis jeg går videre da, for det at når den svikter, så kan vi ta imot dere i de evige boliger, ja men, når du har sådd noe her på jorden, jamen så høster du også, altså, du har gjort deg venner med den urettferdige mamon, så … kan ta imot deg i de evige boliger, så står det at den som er tro i smått … hva er smått? jo, det er penger, og det som har med materielle ting å gjøre, det er også tro i stort, eh, og den som er urettferdig i smått er også urettferdig i stort, dersom det ikke er tro, i den urettferdige mamon, hvem vil da betro deg de sanne skatter , og de sanne skatter det er jo at Herren taler til deg, det er at Gud bruker deg, og du er da til velsignelse, og at du får drømmer, syner, visjoner og åpenbaringer …
-Ehm
Hanvold: Halleluja, det er jo tro i det som er stort, og så står det da, eh, og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? Og så kommer det punktet: Ingen kan tjene to Herrer for han vil enten hate den og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre; dere kan ikke tjene Gud og mamon …
-Jaa …
Så hele tida blir vi konfrontert med det: Tjener jeg mamon, nå er det mamon som styrer livet mitt, og mangel på penger, eller er det kall og tjeneste, som syrer, eh, eh, og her står det: Og så er det ett vers som er like viktig, som Johannes 3.16, og det er, det må du lære deg utenat, Luk 16. 16, for der står det: Loven og profetene hadde sin tid, inntil Johannes, fra da forkynnes evangeliet om Guds Rike, hør her, og enhver trenger seg inn i det med makt, med violent, og det er ikke sånn at du får noe gratis, av det som har med Guds Rike å gjøre, Guds løfter, nei, du er nødt til å innta det, med Den Hellige Ånds makt, da, altså kraft, og derfor står det det, i 5. Mos 8, Gøril, at – jeg siterer det hver dag – hold Herren din Gud i hu! for det er han som har gitt deg makt, til å vinne deg rikdom, så det må en makt til, altså, atte, hvis du har en negativ tankegang om penger, at de ikke betyr noen ting … hvis du ikke er sulten på å være til velsignelse, ja vel, da vil du aldri klare det, altå, du vil alltid ha mangel, du må ha denne, trenge deg inn i Guds Rike med makt altså …
-Ja, ehm …
For at han har sagt det, atte, jeg har gitt dere kraft til å vinne rikdom, hvorfor det? Jo, for det han vil holde pakten som han inngikk med Abraham, Isak og Jakob, og vi er alle jøder, amen, hvis du har tatt imot Jesus, så er vi jøder … eh, he, he, he, he …
-Å tenke på det er sikkert mange som lura på … kossen gjør man det, gitt oss kraft til … koss gjør man det, her i denne boka er det mange spennandes titla, er du fokusert, dras du mot …
Her kommer en refutasjon eller stekt kritikk av visse nyere teorier om Jesu’ rolle som mulig verdslig konge over Israel, på hans tid; og muligheten for at Jesus var mer politisk, aktivt og personlig innblandet enn man i kristenheten til nå har villet ta inn over seg. Det gikk en dokumentar om dette i forbindelse med påske for noe år siden – en i sannhet interessant «historie», av dimensjoner. Men den bør ikke skremme noen kristne, snarere tvert imot: https://pres-outlook.org/2017/04/last-days-jesus/
Kommentar: Følgende kunne ikke vært skrevet i Norge i dag. Her stikker man heller hodet i sanden og tror det skal gå seg til, du vet ...
Last Days of Jesus, April 14, 2017 by The Presbyterian Outlook Leave a Comment
Produced by Blink Films, Associated Producers Ltd., PBS, Channel Five Television, LTD., SBS Television Australia and ZoomerMedia Limited, Reviewed by Randy Argall
This documentary does a nice job of interviewing scholars of ancient Roman history to inform the public about what was going on in Rome during the reign of Tiberius Caesar. However, when other persons are interviewed about how events in Rome related to the last days of Jesus, we have left the realm of responsible scholarship. Two of the persons interviewed throughout the documentary had previously co-authored a book that claimed to “decode” the New Testament and discover that Jesus of Nazareth was actually married to Mary Magdalene. The case for this view has been soundly rejected by the vast majority in the academic community.
So briefly, what is their “new theory” about the last days of Jesus? Supposedly, Herod Antipas, ruler of Galilee and Perea, and Sejanus, the praetorian prefect to the Emperor Tiberius, conspired to use Jesus of Nazareth to advance their own power and careers. Sejanus aspired to be emperor and Herod Antipas wanted to be king of the entire realm of his father, Herod the Great. Sejanus and Herod Antipas devised a plan to install two messiahs: Herod Antipas as the royal messiah/king of the province of Judea and Jesus of Nazareth as the priestly/spiritual messiah with authority over the temple and its priests. The success of this plot would benefit Sejanus because, once he seized power in Rome, Herod Antipas in his new role would guarantee peace in Judea.
Let me offer two major criticisms of the documentary. The first concerns the conspiracy theory, the second involves the portrayal of Jesus.
We know
about Sejanus’ palace intrigue and various suspicions that surrounded him from
the late first century Roman historians Suetonius and Tacitus. Neither,
however, mentioned Herod Antipas or Jesus in connection with Sejanus’ scheming.
The same is true of the Jewish philosopher, Philo. Philo stated that Sejanus
expelled Jews from the city of Rome because he knew that the Jews would take
the side of Tiberius if Sejanus’s plot was discovered. It is only the
Jewish historian, Josephus, who recorded that Herod Antipas conspired with
Sejanus. However, like all of the other ancient authors, Josephus wrote
nothing about Jesus in this connection.
While Josephus’ statement about Herod Antipas conspiring with Sejanus fits the former’s character, it stretches credulity to think that Herod Antipas would give Jesus a key role in advancing his own ambitious career. As a matter of fact, the Gospel account makes the opposite point. Pharisees come to Jesus and warn him that Herod Antipas wants to kill him (Luke 13:31). Herod Antipas does not need Jesus to achieve his conspiracy with Sejanus.
The documentary conjectures a role for Jesus largely from the fact that when Jesus overturned the tables of the moneychangers in the temple, he was not immediately arrested. Jesus is said to have shut down the temple service for almost 24 hours, committed a serious crime and yet was allowed to get away. Roman guards were watching everything. Why did they not apprehend Jesus on the spot?
The
reason offered in “Last Days of Jesus” is that these guards had instructions
from Rome not to arrest Jesus. Sejanus and Herod Antipas had been funding the
Jesus movement through Joanna, a Jesus follower and the wife of Herod Antipas’
chief of staff.
This funding, and the conspiracy behind it, were actually supportive of Jesus’
takeover of the temple. The conspirators wanted Jesus to be successful in
overthrowing the temple authorities.
To explain
how the conspiracy ultimately failed, the documentary has to stretch “holy
week” into a “holy six months.” The conspiracy of Sejanus and Herod Antipas
came to nothing because something happened unexpectedly back in Rome. Tiberius
was informed that Sejanus was planning a coup d’état and Tiberius had
Sejanus executed in the fall of 31 A.D. This means that Jesus must
have been alive until then (even though the most probable date for the
crucifixion is 30 A.D.).
Thus, on
this theory, the only event that happened during Passover was the overturning
of the tables in the temple. It was months later, during the Feast of
Tabernacles, that Jesus made a triumphal entry and had the last supper with his
disciples. The scene in the Upper Room was necessitated by Sejanus’ sudden
execution. This gathering is characterized as a failed strategy session. What
should Jesus and his disciples do now that they had lost their backing from
Rome? Their case was hopeless. Judas, the only one who stayed true to the
revolution, betrayed Jesus. Jesus was arrested and imprisoned. The chief
priests pressed for his execution. Pontius Pilate, unsure of what to do now
that Sejanus was out of the picture, equivocated a bit, but finally had Jesus
crucified after Tiberius made it clear that local customs were to prevail.
We might wonder why the New Testament Gospels do not mention Sejanus. According to the documentary, the authors of the Gospels were aware that the Roman Senate tried to wipe the memory of Sejanus from all public records, making it a crime to mention his name. But, as we know, ancient Roman and Jewish authors write about Sejanus. Thus, nothing prevented the Gospel writers from likewise naming Sejanus and relating any suspicions about him. The Gospels do not mention Sejanus for the simple reason that Sejanus had nothing to do with the last days of Jesus.
In fact, there is absolutely no evidence that either Tiberius or Sejanus even knew about the existence of Jesus of Nazareth. It follows that if there is no conspiracy involving Jesus, there is no need to expand holy week into six months in order to connect the death of Jesus to that of Sejanus.
There is a second major flaw with the documentary and it concerns the portrayal of Jesus of Nazareth.
The
documentary makes the suggestion that Jesus’ father might have been a wealthy
building contractor and that Jesus had a privileged childhood and was well
connected throughout his life. This hypothesis is offered on the basis of the archaeological site of
ancient Nazareth, which includes a stone dwelling cut into a hillside. But it
should be noted that Nazareth was a very modest village of about 200 people in
the first century. Archaeologists have concluded that most of the dwellings
were poorly constructed of fieldstones and mud with thatched roofs. The
artifacts found do not include imported or luxury items of any kind, but are
entirely agricultural in nature (grinding stones, wine-pressing vats, locally
made pottery). The evidence overwhelmingly indicates that Nazareth was a
peasant village and not a prosperous place as the documentary suggests.
Yet even more distorting is the documentary’s assumption that the adult Jesus was a revolutionary who headed a political movement bent on regime change. Jesus intended nothing short of establishing a new government. In this respect, Jesus was no different from other messianic figures of the first and second centuries. The Messiah was expected to overthrow the Roman occupation, free the Jewish people and reign as king. It is difficult to square this view with the conspirators’ plot to give Jesus the temple and install Herod Antipas as king. Why would the Jesus they portray be satisfied with that?
In any
case, we are told that the fact Jesus was crucified meant that his revolution
also ended in failure. Yet in spite of this failure, the documentary ends on
the note that Jesus’ death produced a new religion practiced by millions the
world over.
But why would Jesus’ first Jewish followers and subsequent Christians worship a failed and crucified Messiah? No explanation is offered.
The documentary can present Jesus as a political revolutionary only by ignoring his teaching. Jesus taught his followers not to retaliate when wronged, to love their enemies and to pay taxes to Tiberius Caesar. Clearly, he was a different kind of Messiah. If Rome was to be conquered, it was not to be with violence or weapons of war, but with love. The kingdom of God that Jesus proclaimed transcended any political reality and was focused on God’s purpose to save. That Jesus was charged with treason and crucified was a colossal miscarriage of justice.
God did not allow this injustice to stand. Jesus was not a failure to the Gospel writers because they believed that God vindicated him by raising him from the dead. His first Jewish followers worshipped a crucified and resurrected Messiah. Any account of the last days of Jesus should end with Easter Sunday, otherwise the story and its aftermath make no sense.
RANDY ARGALL is the pastor at First Presbyterian Church in Green Bay, Wisconsin. He has taught at the University of Jamestown, and as an adjunct instructor at St. Norbert College.-
Her følger en karisme-kritisk artikkel som mange
karismatikere bør ta seg mot til å lese og forstå, med alt det skarpsinn, den
frimodighet og sannhetssøking som nå engang måtte finnes, (jeg har ikke lykkes
å komme I kontakt med forfatteren):
20. februar, 2015 av Ruben Ravatsås :
Synes du noen ganger vanlig, bibelsk, kristendom blir litt stusslig? Skulle du av og til ønske du kunne imponere med noen skikkelige mirakler for å få fart på sakene?
Ideelt sett skulle du helst hatt hjelp fra Gud, men om du ikke får han med på planene dine betyr det ikke at alt er tapt. Her er syv tegn og under du kan gjøre helt selv, uten hjelp fra Gud.
1. Hellig latter
Dette er et av de enkleste miraklene du kan gjøre. Fortell tilhørerne dine at latter og glede er fra Gud. Sitér Salme 126:2.
Fortell dem at Gud vil utøse en gledens ånd over dem. Skap forventning. Mens du gjør dette avbryter du deg selv med tilfeldige anfall av latter og fnising. Prøv å få det til å se ekte ut.
Dette fungerer fordi latter er smittsomt. Så snart du begynner å le vil andre begynne å trekke på smilebåndet også.
Selv om dette mirakelet er godt egnet for nybegynnere, er det et populært oppvarmingsnummer blant mer drevne mirakelkunstnere også. Dette er fordi det skaper en suggererende atmosfære. Når publikum på denne måten har erfart “Guds kraft” selv, så er de mer åpne for å bli med på mirakler som krever mer innbilning.
2. Beruset av Ånden
Jeg tror de fleste kjenner, eller har hørt om, noen som i ungdommelig naivitet har blitt lurt til å drikke seg fulle på lettøl. Det langt færre vet er at dette trikset fungerer utmerket i menighetssammenheng også. Bare bytt ut lettølen med Den Hellige Ånd.
Bibelsk dekning for dette finner du i Apostlenes gjerninger 2:13. Det hadde seg nemlig slik at når Ånden ble gitt på pinsedagen, så var det enkelte der som hånlig anklaget apostlene for å være beruset. Konkluder med at den Hellige Ånds virkning dermed må være til forveksling lik virkningen av alkohol.
Også her må du selv gå foran med et godt eksempel, og snøvle stadig mer mens du forklarer dette. Prøv også å miste balansen av og til, og gi uttrykk for at nå ble du så fylt av Ånden at du har vanskelig for å fortsette. Gi klart uttrykk for at dette er noe eksklusivt som du bare får hvis du er veldig åpen for Ånden. Dette mirakelet kan med god virkning kombineres med hellig latter for dobbel effekt.
3. Falle i Ånden
Dette mirakelet ser veldig imponerende ut, men er enklere enn man skulle tro. Jeg har sett mennesker som er så dressert til å falle at predikanten knapt trenger å se på dem før de ligger på gulvet med beina i været.
Hvis ditt publikum ikke er dressert slik på forhånd er det likevel ganske enkelt å gjøre. Som alltid begynner du med å gi inntrykk av at dette er bibelsk. Nevn soldatene i Joh 18:6 som falt i bakken da de skulle arrestere Jesus. Ikke fokuser for mye på konteksten, men insister på at dette skjedde fordi Guds Ånd kom over dem så sterkt.
På samme måte som med beruselse av Ånden, er det viktig at alle skjønner at betingelsen for å falle er at du er åpen og følsom for hva Ånden gjør. Gi også uttrykk for at du selv kjenner Åndens nærvær sterkt og har stor forventning til at dette skal skje.
Hvis du er ganske fersk på dette er det best å begynne smått. Inviter de som vil “kjenne Guds kraft” til å komme fram til forbønn. De som kommer fram er de med det sterkeste ønsket om å falle, og dette vil virke til din fordel. Få dem til å løfte begge armene i været. Dette gjør det vanskeligere å balansere. Legg en hånd på pannen og bruk den andre til å støtte bak ryggen deres. Mens du ber for dem, len hodet deres stadig lengre tilbake til de mister balansen. Pass på at noen står bak dem og støtter dem mens de faller.
Når en har falt, vil de neste falle lettere. Etter hvert trenger du ikke engang å berøre dem. Eksperimenter med et trigger-ord. Gjerne noe kort og dramatisk på engelsk. For eksempel “Fire”, «Glory» eller kort og enkelt “Bam”. Hvis du bruker ordet hver gang noen faller kan du etter hvert få folk til å falle bare ved å si ordet.
Etter at du har demonstrert dette trigger-ordet på noen enkeltpersoner, prøv å kombinere det med en dramatisk håndbevegelse mot hele forbønnskøen. Når du har mestret dette, prøv mot hele salen.
4. Kunnskapsord
Kunnskapsord krever i utgangspunktet åpenbaring fra Gud. Men du kan oppnå nesten samme effekt på egen hånd ved å lære deg teknikken som klarsynte bruker: Cold reading.
I motsetning til den typen profetier som vi ser i Bibelen, så er cold reading en ganske omtrentlig teknikk. Derfor er det helt nødvendig at du sikrer deg ved å først slå fast at profetiske nådegaver har endret seg fra Bibelens tid, til å bli mindre nøyaktige. Dersom noen føler seg utilpass med dette bør du straks berolige dem ved å understreke viktigheten av å prøve alt opp mot Bibelen. Dette gir deg rom for å si omtrent hva som helst så lenge det ikke motsier Bibelen direkte.
Om du skulle være uheldig og si noe dumt, har du allerede sikret deg ved å si at profeti ikke lenger er nøyaktig. Så dersom noen konfronterer deg med noe du har sagt som er feil kan du formane dem til å prøve alt og holde fast på det gode (1. Tess 5:21), selv om det er nettop det de har gjort. Dersom de gjør det igjen, advar dem om den overhengende faren for å forakte profetisk tale (1. Tess 5:20).
Cold reading går ut på å si vage ting som har relativt stor sannsynlighet for å være sant. For eksempel at du føler det er noen tilstede som har en bestemt sykdom, et ufrelst familiemedlem som de ber for, eller lignende. Jo flere tilhørere, jo mer konkret kan du tillate deg å være.
Hvis ingen melder seg, insister på at du kjenner at det er noen her som dette gjelder. Oppmuntre dem til å være frimodige. Gjør samtidig en liten justering på kunnskapsordet. Fikk du ingen napp på hjertefeil? Si «Jeg er sikker på at den det gjelder sitter her. Du har en feil på hjertet, eller noe som påvirker hjertet. Kanskje noe med blodtrykket. Vær frimodig nå!» Fortsett å justere til du treffer blink.
Når noen melder seg stiller du noen oppfølgingsspørsmål, gjerne formulert som påstander: «Du har gått med dette lenge?» Hvis svaret er ja, gi uttrykk for at du følte Gud viste deg det. Hvis ikke, gå raskt videre til neste spørsmål. For det var bare et spørsmål, og de har allerede glemt det.
Dette krever en del trening for å bli virkelig god, men når du behersker teknikken etterlater den et sterkt inntrykk.
5. Placebo-helbredelser
Dette er et avansert mirakel som krever godt forarbeid. Det er avhengig av at mottakeren er i en suggestibel sinnstilstand. Dette kan du oppnå ved bruk av hellig latter, monoton og repeterende musikk og messende og gjentakende forkynnelse.
Bygg opp forventning ved å fortelle om helbredelser du har opplevd tidligere. Overdrivelser er nøkkelen her. Det er ikke løgn dersom det er trosstyrkende.
Bruk fortrinnsvis kunnskapsord til å finne gode kandidater. Da sikrer du at du bare får kandidater som er suggestible, samtidig som du kan regulere alvorsgraden av symptomene.
Ledd- og muskelsmerter, hodepine og lignende er gode sykdommer å få kunnskapsord om. Både fordi de er ganske vanlige, og fordi sinnstilstanden vår spiller en stor rolle for hvordan vi opplever denne typen smerte.
Placebo-effekten virker ikke alltid, og da må du ha en plan B. En av de mest pålitelige er å si at de må bevise troen sin ved å bekjenne at de allerede har fått helbredelsen. Lån dem mikrofonen for anledningen.
Unngå alltid synlige tilstander, som amputerte lemmer, hudsykdommer, osv. Verken placebo eller bekjennelse på forskudd fungerer på disse.
Om du vil kan du diagnostisere alle typer ryggsmerter ved å be kandidaten om å sette seg på en stol og løfte beina. Enten skyv beina litt til den ene siden, eller trekk en sko halvveis av for å få det ene beinet til å se lengre ut. Si det er dette som har forårsaket smertene. La alle se det korte beinet vokse ut mens du ber.
Kreft og andre livstruende sykdommer bør du unngå å helbrede på denne måten med mindre du er en omreisende predikant som samler mennesker fra mange forskjellige menigheter for en begrenset tid. Du kan få pasienten til å føle seg midlertidig bedre, men det er alltid pinlig når du treffer igjen alle som var på møtet i begravelsen til en du nylig har helbredet.
Placebo-effekten går som regel over ganske fort, så pass på å fraskrive deg eventuelt ansvar for dette ved å si at de må “holde fast på” helbredelsen i tro, slik at sykdommen ikke kommer tilbake.
6. De lamme går
Det er lite som er mer imponerende å se enn noen som kaster krykkene eller reiser seg opp fra en rullestol.
Dette er fordi folk som ikke bruker krykker ikke tenker over at de som bruker krykker ofte ikke er hundre prosent avhengige av disse. Be de om å prøve å gå uten krykker etter at du har bedt for dem. Det er en vinn-vinn situasjon. De føler seg midlertidig bedre (placebo), og du får ta æren for at de kan gå uten krykker, selv om de allerede kunne det fra før.
Mange rullestolbrukere er også i stand til å stå i korte perioder, og kanskje til og med ta et par skritt med litt støtte. Men det er fremdeles litt risikabelt. Du kan unngå denne risikoen, og samtidig vise kristen nestekjærlighet til besøkende som er svake til beins, ved å ha rulletoler stående ved inngangen som du kan låne bort til dem. Pass på at en møtevert triller dem til et sted langt fram der du lett kan få tak i dem. Derifra vet du hva du må gjøre.
7. Døde vekkes opp
En skulle tro dette var det vanskeligste miraklet. Det er faktisk det enkleste, men det forutsetter at du har bygd opp troverdighet gjennom alle de andre miraklene.
Trikset er dette: Pass på at den døde ikke er fysisk tilstede på møtet. Resten kan du sikkert finne ut av på egen hånd. Som ved helbredelse gjelder tommelfingerregelen at ingen ting er løgn dersom det er trosstyrkende.
Brannslukking
Har noe gått galt? Ingen fare, her er noen teknikker du kan bruke for å redde ansikt.
Har du tatt munnen for full, og prøvd et mirakel som ikke gikk så bra? Kanskje du prøvde å reise en som virkelig var lam opp av rullestolen? Her er trikset å skylde på denne personens vantro. Ikke si det direkte, for det høres ukristelig ut. Formuler det som en oppmuntring til å tro sterkere. Budskapet er det samme, men det høres mer positivt og oppløftende ut. Ikke hold på for lenge med en helbredelse som ikke kommer. Når du må gi tapt, si at av og til kommer helbredelsene gradvis.
Dersom noen påpeker at alle miraklene dine er mulige å gjøre uten Gud, og med det antyder at de er falske, beskyld dem for å ha sagt at alle helbredelser og åpenbaringer er falske. Påpek at fariseerne sa dette om Jesu mirakler. Det er en veletablert praksis blant kristne at seieren i enhver diskusjon tildeles den som først anklager den andre for å være en fariseer, så pass på å få dette inn så tidlig som mulig.
Andre anklager du kan bruke er at de utslokker Ånden, gjør Den Hellige Ånd sorg, at de ikke er åpne for hva Gud gjør, at de ikke ønsker å se syke helbredet, at de tror på en død kristendom, at de gjør Gud liten, eller at de begrenser Gud.
Hvis de ikke har vært personlig tilstede på møtene dine, si at de ikke har grunnlag for å kritisere. Hvis de har vært personlig tilstede, men ikke på alle møtene dine, si at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å kritisere.
Forsøk å fastslå at siden Bibelen ikke gir klare og entydige grenser for hva slags mirakler Gud vil gjøre, så må “prøv alt og hold fast på det gode” bety at vi automatisk aksepterer alle typer mirakler som det ikke direkte advares mot i Bibelen.
Argumentér videre med at det er mennesker som har hatt positive opplevelser, blitt styrket i troen, eller til og med blitt frelst som et resultat av mirakelvirkomheten din. (Viktig: Altergang og frelsesbønn snarest mulig etter mirakelshowet. Mens de fremdeles er suggestible. Når de ikke kommer tilbake, skyld på dårlig oppfølgning.)
Dette var bare noen tips for å få deg i gang og det finnes mange flere teknikker du kan lære etter hvert som du får mer erfaring. Husk å ha det gøy, og lykke til!
https://www.omvendt.org/2015/02/20/7-mirakler-du-kan-gjore-uten-gud/ -
2. oktober, 2019 av Asbjørn Berland
1. Toleranse var et problem for de første kristne
Sendebrevene i begynnelsen av Åpenbaringsboken gir oss lærdommer som er anvendelige for i dag. Det er bemerkelsesverdig at flere av menighetene blir anklaget for å være for tolerante. Jesus hadde noen få ting imot menigheten i Pergamum, og det handlet om deres toleranse for vranglære (Åp 2:14-15). I sin nye kommentar over Åpenbaringen, When The Man Comes Around, oppsummerer Douglas Wilson,
“He summons the church at Pergamum to repent of their tolerance.”
Menigheten i Tyatira slet ikke bare med læremessig toleranse, men også med moralsk toleranse:
“Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer.” (Åp 2:20)
2. Jesus ble anklaget for å være intolerant
“Mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: “Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?” (Joh 6:60)
Andre vil bli såret og støtt av sannheten. Dette betyr ikke at vi ikke skal prøve å kommunisere sannheten på en måte som lettere når inn. Det betyr heller ikke at når andre blir såret eller støtt av noe vi sier, så er det garantert fordi vi har sagt sannheten. Noen ganger kan vi snakke på en måte som unødvendig vekker anstøt og noen ganger kan vi i vår iver si noe som er feil, som sårer.
Likevel er det ikke til å komme utenom at når vi sier det Bibelen sier om rett og galt, vil ofte noen bli støtt. Dette bør imidlertid ikke gjøre oss redd, passiv eller unnskyldende. Hvis målet vårt er å bli anerkjent av Gud, og ikke mennesker, må trofasthet mot det Gud har sagt være målet (Gal 1:10).
3. Bekjennende kristne som roser seg av sin toleranse i dag er intolerante mot bibeltro kristne.
Den såkalte toleransen inneholder et stort paradoks: De som tolererer synder som homofili, samboerskap og abort, tolererer absolutt ikke de som sier at dette er synd.
Dette ble tydelig for en del uker siden, da Borg-biskop Atle Sommerfeldt gikk ut og advarte mot tidligere UIO-leder Alv Magnus. Bakgrunnen var at Magnus hadde forkynt homofili som synd og kalt til omvendelse, og dette ble for mye for Sommerfeldt, som ikke lenger tillot at Magnus fikk forkynne i DNK-menigheter i Borg.
Toleransens intoleranse kom også tydelig frem i en nylig debattutveksling mellom Espen Ottosen og Nora Dåsnes, der Dåsnes kom med krasse ord mot Ottosen og de av oss som deler hans syn på homofili. Dåsnes hevdet til og med at hun ikke tåler Ottosens syn på homofili. Med andre ord er hun intolerant.
4. All toleranse er selektiv.
Den liberale biskopen i DNK roser seg av sin toleranse imøte med de som praktiserer homofili men er selv svært intolerant imøte med de som ikke har samme klimapolitikk som ham eller henne.
Dette lærer oss at det er noe som er viktig for “de tolerante”, og at disse også kategoriserer noe som “synd”, selv om de ikke nødvendigvis liker å bruke dette ordet. Man har adoptert kulturens forståelse av hva som er sant, godt og vakkert, og forholder seg dermed selektivt til hva Bibelen sier.
“Tolerante” som klager over at vi andre er “dømmende” kan selv få denne innvendingen rettet mot seg selv når de “dømmer” andre for det de mener er miljøsynder, intoleranse eller annet.
Å være dømmende, å bryte Jesu bud om å ikke dømme i Matt 7:1 handler ikke om å si at noe er synd. Det handler derimot om å gå rundt og fortelle andre hva som er synd før man selv har tatt et ransakende oppgjør med seg selv (Matt 7:2-3). Å dømme på en slik måte Jesus forbyr handler altså om å være en hykler.
Hvor tolerante skal vi egentlig være?
Når vi snakker om toleranse er det viktig å klare å ha to tanker i hodet samtidig: Det er forskjell på å være enig eller uenig i noe, og hvordan man i kroppsspråk og retorikk uttrykker sin uenighet. Som Rick Warren sier:
“Our culture has accepted two huge lies. The first is that if you disagree with someone’s lifestyle, you must fear or hate them. The second is that to love someone means you agree with everything they believe or do. Both are nonsense. You don’t have to compromise convictions to be compassionate.”
Vårt kall er å:
- Ha Guds toleranse. Det Gud tolerer skal vi tolerere. Hvis Gud i Bibelen ikke kaller dans og kortspill for synd gjør heller ikke vi det, selv om det eventuelt går imot tradisjonen du er vokst opp i.
- Ha Guds intoleranse. Gud er intolerant. Og det bør du også være. Det er mye Gud ikke tåler. Fordi Gud er god. Ikke prøv å være bedre enn Gud ved å være mer tolerant enn hva Gud er. Hvis Gud kaller noe for synd kaller vi Gud for en løgner hvis vi tåler det.
- Være milde. Samtidig tror jeg det kan finnes rom for at Guds folk noen ganger uttrykker seg hardt imøte med religiøse ledere og profeter som er vranglærere. Vi har flere eksempler på dette:
- Elia gjør narr av Ba’als profeter ved å spotte deres avgud og spørre om han er gått på do (1. Kong 18:27)
- Jesus driver pengehandlerne ut av tempelet med en pisk (Matt 21:12-13)
- Paulus ønsker at judaistene skal skjære seg fordervet i kjødet (Gal 5:12)
Likevel er hovedregelen at vi imøte med mennesker som er villedet skal være milde og ydmyke, og at vi ikke skal lede mennesker unødvendig til anstøt (Titus 3:1-2). Grunnen til dette er at vi selv en gang levde i mørket (Tit 3:3). Disse som nå i sin toleranse tenker og lever feil kunne vært oss. Kanskje var det oss for noen år siden.
Oppsummert kan vi si:
Vær tolerant. Vær intolerant. Vær mild.
https://www.omvendt.org/2019/10/02/4-sannheter-om-toleranse/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar