Nå sist lørdag som nettopp var, fikk jeg ett sjokk jeg neppe vil glemme så lett, fordi slikt går det simpelt hen ikke an å glemme. Jeg satt og så på Bønnekonferansen i Haugesund, som ble sendt på Visjon Norge.
Se Bønnekonferansen.
https://event.checkin.no/78896/bonnekonferanse-8-12-jan-2025-scandic-maritime-hall-haugesund-kopi
Kom jeg over det? Hvem vet? Jeg begynte til å med å gråte, nærmest helt stille og tårene kom, helt ubedte, en relativt sjelden forekomst.
Brått kom der en slank, pen, lys typisk spretten, men kontrollert mann fra Sunnmøre et sted frem på scenen, en mann med et mål, en fast overbevisning, en unge mann som hadde funnet meningen, selve meningen. Han var blitt misjonær (og hadde noe med Wroldsen å gjøre, konferanslederen, med sin «førende» stemme, alltid plassert noen centimeter foran de han oversetter, og kompis med Jan Hanvolds forbilde og tidligere mentor, Kjell Haltorp). Og var blitt sendt til Afrika, til en stamme, en landsby, en gruppe - ,men neppe en populasjon, fordi det virket som om det var veldig få av dem. Men bortgjemt i bushen, hadde de i alle fall vært lenge, fjernt fra «folk» eller sivilisasjon, - vår sivilisasjon.
Etter «stedet var over», slo det meg at kanskje disse kvinnene som sto der, egentlig var gråtekoner, for dette er jo ganske vanlig i flere kulturer også i dag. Disse betales for å komme og gråte og er derfor profesjonelle. Mange føler en viss lettelse ved dette, man oppnår en del fordelaktige ting: Man slipper selv å stå og gråte for personer man kanskje hater eller forakter. Man slipper mad andre ord å hykle. Men her? Nei.
Dette folket levede i største armod, både i sjel, i kropp og i ånd, (for å bruke trikotomi’en her). Og attpåtil hadde høvdingen deres fortalt dem at det skulle komme et lyst menneske til dem, et lyst levende menneske, som var høyere av dem, og luktet annerledes enn dem etc. Kunne dette være ironi? Man gråter – i frykt og beven - for sin egen døende kultur?
Nei, dette var ingen protest. Det var i så fall den positive forventing protest. Gledestårer, kanskje illevarslende, vil tro, på en måte.
Stammen hadde nådd et punkt i sin utvikling: Alt var nå tomt, meningsløst, alle uten håp og mening.
Men nå dukket altså misjonæren fra Sunnmøre opp, etter at
han hadde gjennomgått visse seriøse prøvelser på veien, inn i jungelen, eller
inn på dette ulykkelige folkets territorium. Denne mannen slipper å bli
oversatt av Wroldsen, kanskje til stor tilfredsstillelse eller «feel-good» for publikum i salen og på skjermene, han
snakker jo norsk! Narsissismen lurer overalt i dag. Ildtunger er sjeldent å se,
selv om man hører vitnesbyrd om det motsatte.
Folket var blitt varslet på forhånd og hadde gjort sine svært primitive forberedelser, (man tar det man har). De hadde til og med laget en slags portal av kvister de hadde tvinnet sammen, som for å ære den fremmede gjesten. Her sto fremtiden på spill, derom ingen tvil, slik jeg oppfattet det.
Vi fikk se foto eller korte filmopptak. (Vi måtte spares for å se mer, eller alt). Det var dette som kom som et sjokk. Her sto det kvinner og gråt, helt fortvilede, (men kanskje da med et allerede så lite håp om at denne høye, hvite, mannen som skulle komme for å hjelpe dem, på sitt vis; de visste vel ikke fra før av hva «frelse» betyr, akkurat som her og nå. Jeg har aldri sett tristere, mer gråtkvalte og fortvilte mennesker som dette. Her sto de i sine skitne kjoler, sine florlette stasbunader i mekanisk spunnet akryl, med blomsterfarger på, disse kvinnene, som altså var en slags avant-garde eller elite der i dette tørre eller brakke kvistlandskapet. Ja, her var det ikke håp. Her hadde alle mistet all optimisme. Her rådet den totale motløshet. Her sto det klar: Det hastet. Disse menneskene trengte frelse, nesten uansett hvilken frelse, bare det ble frelse, bare de fikk nytt mot, nytt håp, en ny og annen innstilling, en grunnleggende ny holdning, og et nytt livssyn, på verden, seg selv og hele verden, overalt.
Jeg har aldri sett maken til nød, ja, angst, smerte, i noen
ansikter. Kunne de stå der å se gråtende ut, på kommando? Nei, det så jeg ikke,
ikke i det hele tatt. Dette var reell nød, indre nød. Dette var ekte. Og det
gjeldet meg, og så mange andre, som virrer rundt i tomhet, etter egne utsagn og
gjøremål. De sto ikke der og ba om pensjonspenger og påfyll på bankkonti. Nei,
dette vare eksistensielt, ikke materielt. Gruppen hadde mistet sin «store
fortelling» om hvem de var og hvorfor de var der. Dette var å vær fullstendig
oppslukt og grunnleggende avhengig av selve nihilismen, uforskyldt, men inkarnert.
Den unge sunnmøringen forteller nå, for å bringe håp og ikke
mer motløshet, at «de» nå har etablert en skole der i «bygda», og planlegger
visstnok noe mer … fremtiden skal være lys, evangeliet er nådd frem, det gode
budskap vil gi stor skurd. Klint og hvete til sides. Her kommer varig diakoni –
det kan bli dyrt, ofte med få resultater å vise til? Eller mindre omsorg,
større avhengighet av hjelperne og dermed også en slags takknemlighetsplikt? Vel,
vi får se. Hvilket begjær skulle man her kunne tilfredsstille, hvor intet
objekt for begjær finnes? Prøv som Hanvold: Mumle på Guds ord? Si frem orden,
og se, alt blir nytt, alle blir helbredet, hvis man bare proklamerer ordet og
holder seg til, tror på løftene, virkelig tror på ordene makt og disse i seg
selv skal lege og sikre plassen i evigheten. Er dett en magis avløsning eller
bedre erstatning for en annen, en mer trivelig livsform og levemåte. Du skal
elske din neste som deg selv … og du skal le mye, ja, skratte eller le innett nåe
du preker og gjør mirakler. Amy Kemp, en Synnøve Solbakken med tyggis og i
jeans, og i T-skjorte med «Overcome» på? Eller vil de underlegge seg red Johannes
Morken, som vil ha bønn om å få oppleve mer personlig lidelse inn i Fader Vår?
Er de pygmeer? – det får vi ikke vite, relevant er det vel
heller ikke. Har vi å gjøre med en klan, en spesielt undertrykt klasse, vil jeg
tro. Har de selv brakt seg inn i denne ulykke, denne tragedie, dette miserable?
Dreier det seg om det kjødelig begjær. Nei. Behov for fremgang? Seier? Du skal
meditere og kreve din legale rett på helse og frelse, bare du gjentar og
gjentar og proklamerer Ordet. Og så kan diakonene dra hjem. Du kan begynne med hagah,
som Hanvold praktiserer. Ingen gudløs buddhisme her takk …
Man trenger ikke å være eller bli karismatiker for å være
eller bli en kristen, så mye er sikkert. Hva mer kan jeg si? Man kan ikke ta
selvtilfredsheten fra noen. Selvhøytideligheten er kommet for å bli.
Jeg finner ingen annen forklaring: Den indre, emosjonelle termostat, må ha slått seg av hos meg. Mitt indre etiske og moralske kompass, mitt kognitive gyroskop, må ha slått seg av. Var det slik også for alle deltakerne? Vel, det angår meg ikke. Jeg stoler på at de vet hva de tenker, føler og vil agere. Jeg kan ikke annet enn tro på akkurat det. At det foregår en automatisk synkronisering av helikopterbladene, for kameraets skyld.
Men nå er disse mine egne mekanismer, forsvarsmekanismer, på
plass igjen. Og det føles ikke akkurat som en ubetinget lettelse eller
lykkefølelse. Nei, det henger ved en slags skyld. Indusert av denne misjonæren,
dette ekstra velmenende unge mannen, så lys, fjong modig, målrettet,
ikke-moraliserende, ufeig og høy, så overbevist og sterkt og bestemt – et ideal
av en karismatiker, etter applausen fra salen å dømme. (Programmet er ellers
sprekkfullt av ord som «fantastisk» etc – et svært enerverende og umodent eller
naivt fenomen, men kanskje sant virksomt for noen, spør man meg). Gyroskopet
mitt inngår som en indre mekanisme som regulerer harmoni og balanse, holder
vibrasjonene i sjakk og water, og en viss naturlig reflekterende og analytisk distanse
til ting og tang, Jeg er vel heldig som tror at jeg er slik utstyrt. Periskopet
sank på plass, følehornene intakte).
Men jeg ble altså først ført eller dratt «ut av meg selv». Og
så grep trangsynet eller sneverheten meg igjen, (jeg må bare si det slik i
denne litt begrensede sammenhengen). Jeg hadde blitt grepet av et nytt håp på
menneskets muligheter for kjærlighet og mening. Store ting. Vakre visjoner. Nå
måtte jeg like plutselig som sjokket var kommet, tilbake i «realismen» - og
mulig, den naturlig skepsis. Med den største begredelighet fór gjennom meg: Her
kommer det altså en karismatiker og tror han kan hjelpe, med et budskap og en
grunnholdning overfor Gud og mennesker som primært forkynner helse, velstand og
seier – og tror han er noe, og her sitter det mennesker i salen av samme
kaliber? Er ikke karismatikere kjent for å forlate sine menigheter i Afrika så
snart kollekten uteblir og den første entusiasme har lagt seg, inntil
begravelse?
Jeg vet ikke.
Tank deg at du ligger under for en karismatiker, pastor som virkelig
ikke tror på Gud, som ikke kan tro, og tror at å tro bare er dumt, og noen han
har sett han kan utnytte til fulle, på den mest kyniske eller pragmatiske eller
opportunistiske og kalde måte, men alltid smilende, ja, leende, for å oppmuntre
folk: For ham er det blitt et levebrød, et moralsk godt levebrød – han betaler
jo skatt og må fø sine barn. So what? Har det ikke i kirken alltid vært både gress
og ugress? Virker ikke sakramentene ex opere operato? Kan noen avgjøre
hvem som tror og hvem som ikke gjøre det? Sees ikke dette bare av Gud selv? Som
«ordinert» har du jo et uutslukkelig bilde i deg, ved siden av gudsbildet, og
dessuten har du jo hjerteloven skrevet over, eller på, eller i, dypest inne i ditt
hjerte - ikke sant? Så hvem er noen til å fordømme? Gud bruker den elendige som
han vll. Gud bruker alltid det onde til det gode – for det større godes sak.
Vanskelig å komme forbi dette, spør du meg. Man forsvarer
sine kamerater i kampen, sine brødre i ånden. Det man sanser i det ytre, er
ikke avgjørende; det man ikke ser i det indre og ikke vet noe om, det er tvert
imot det absolutt avgjørende, (en slags kommunitarianisme synes å ligge der,
iboende, over tabula rasa). Men
at noen faller på stengrunn, er klart: De som ikke øker innhøstningsforrådet,
de som ikke sår, skal intet høste. Gud vil aldri bi noens skyldner, ta den!
Og her er vi inne på den grunnleggende usikkerhet en kristen bare må leve med, gjennom tykt og tynt.
Denne pastoren har tro på at Ordet, ordene og løftene – at
de i seg selv vil ha mirakuløs virkning, (kanskje mest særlig på pastorens egen
økonomiske velstand, gode omdømme og frisinn).
Pastoren har aldri trodd på Gud, men oppdaget, kanskje etter en lettere eller mer alvorlig mental og økonomisk eller annet «image»-problem, at Ordet Gud, og da særlig Bibelen, har en egen påvirkningsevne og at disse ordene kan få folk til å oppleve de mest fantastiske undre eller mirakler (helbredelser, omvendelser etc).
Tenk deg at pastoren faktisk blir så begeistret når han ser disse miraklene utfolde seg, at han blir avhengig av å «trykke på knappen» gang etter gang, og vet at han aldri vil kunne slutte med dette, fordi det er blitt hans gode – og ærlige, fordi han på en måte ikke kan annet enn å være det, spesielt overfor seg selv, og sitt levebrød, (et «selv» eller et «godslige ego» han har full moralsk anledning til å holde for seg selv). Som den gode bisnissmann han nå engang er – og er det noe feil med det, noe virkelig klanderverdig?
Hvem vil si, hvem kan ha noe å innvende … ?
Se for deg når han ler, ja, skratter, når disse miraklene inntreffer, og folk forteller helt fantastiske historier om hvordan de ble frelst. (Se bort fra det mekanistiske i dette). Tenk om pastoren synes disse fortellingene, som de aller fleste i miljøet tar helt bokstavelig og derfor må tro på, at også de ler og skratter. (Å le medfører alltid en slags lettelse).
Tenk om det blir helt vanlig å le og skratte, i begeistring
over at noen er blitt frelst, på denne måten, og tenk på at de troende faktisk
blir helt avhengige av å høre slike gode fortellinger, i ellers ulike former
(de er like morsomme, alle som en, og til å skratte av, ja.)
Tenkt deg nå at både pastor og menighet er blitt fullt overbeviste
om at de er beskyttet av Gud og/eller Den hellige ånd, at de er utvalgte fra
evighet av! Slikt skal det virkelig en god rygg til å bære. Men tvil og skepsis,
nei, takk. Evigheten er her og nå. Det timelige kan romme det evige.
Hvorfor se etter negativ bruk av hersketeknikker overalt?
Hvorfor ikke delta heller enn å være tilskuer? Hvorfor skal ikke ord i seg selv
verdsettes mer enn meninger og intensjoner?
Bare et mulig
bibelsk grunnlag -men et genuint bibelsk grunnlag? Her mangler det ikke på
spenning, det er med andre ord ikke kjedelig dette, hvis du evner å se det,
eller se bort fra det:
"For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt." (Efeserne 6:10-13)
… Gud har gitt oss nøkler og autoritet til å seire i denne åndskampen. Vi skal bli stående etter å ha overvunnet alt!
… den autoritet vi har fått i Kristus er ikke forbeholdt bare noen utvalgte … Den er for alle kristne, slik at vi kan vandre i seier hver dag!
"Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!" (Lukas 15:31)
"For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss." (2 Korinter 1:20). "Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap..." (Hosea 4:6).
Det er kunnskap omsatt i handling som bringer resultater. Det greske ordet for autoritet er "exousia". Det betyr makt, myndighet, autoritet.
Politikonstabelen er derimot utstyrt med en uniform, som representerer den autoritet som er gitt ham av de myndigheter han arbeider for. … at autoritet er delegert makt!
Og det er nettopp slik det fungerer også i den åndelige verden. Bibelen ber oss bli sterke i Herren, i Hans veldige kraft! …
Men mange som leser dette tror likevel at Herren forsøker å fortelle dem at de må være sterke i seg selv, og derfor prøver de så godt de kan å være sterke. De prøver å holde ut og holde fast. Men Bibelen sier ikke et eneste ord om å være sterk i seg selv. Den taler derimot mye om å være sterk i Herren!
"...For ikke ved egen kraft er mannen sterk." (1 Samuel 2:9). "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jakob 4:7)
Vi vet at Jesus hadde sin autoritet fra Faderen. Jesus var salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft (autoritet). …
"og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham." (Ap gjerninger 10:38)
Med makt og myndighet drev Jesus ut de onde ånder. Han helbredet syke, renset spedalske, vakte opp døde og proklamerte Guds Rike.
"De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde." (Markus 1:22)
"Da ble alle forferdet og de spurte hverandre: Hva
er dette? En ny lære! Men myndighet befaler han til og med de onde ånder, og de
adlyder ham." (Markus 1:27).
Jesus hadde også makt til å tilgi synder.
"Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt -
eller å si: Stå opp og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt
på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta din
seng og gå hjem til ditt hus." (Matteus 9:5-6).
Det var verken djevler eller mennesker som tok livet av Jesus. Han gav sitt liv frivillig!
"Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt
liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar det fra meg, men jeg setter det
til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det
igjen. Dette bud fikk jeg av min Far." (Johannes 10:17-18).
Men Jesus overdro sin egen fullmakt til oss som tror.
"Og nå overgir jeg riket til dere, slik som min Far overgav det til meg." (Lukas 22:29)
… Det blir som når du kjøper et hus. Det følger med et skjøte på eiendommen. Når skjøtet blir overdratt til deg, er du den nye rettmessige eier av eiendommen.
Vi har derfor nå mulighet til å operere i den samme autoritet som Jesus vandret i her på jorden! Himmelen står bak vår autoritet!
"Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen." (Matteus 18:18)
"Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere." (Lukas 10:19)
Bak den troendes autoritet er det en større makt enn den som er bak fienden.
"Mine barn! Dere er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden." (1 Johannes 4:4)
Vi er gitt autoritet her på jorden. Den er gitt i navnet Jesus og tilveiebrakt gjennom Hans seier på Golgata. Denne fullmakt og autoritet tilhører Guds menighet, som er alle troende som har gitt sine liv til Jesus. Utøv denne autoriteten, og du vil regjere i livet sammen med Kristus!
"For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus." (Romerne 5:17)
Han ber også for de troende, at vi må bli fylt med visdom og åpenbaring slik at vi ser hva Gud har gitt oss i Kristus.
"Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud,
herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og
gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt
dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor
overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans
veldige kraft." (Efeserne 1:17-19).
Legg merke til vers 19. Paulus ber om at vi må "se" hvor veldig Guds makt (autoritet) er hos (for) oss som tror! Vi har fått Jesu egen autoritet, og Han ber oss fortsette i Hans fotspor og utøve den autoritet Han gav oss.
"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far." (Johannes 14:12)
Jesus sier i misjonsbefalingen at Han har all makt i himmel og på jord, og Han ber oss: "Gå derfor ut..."
"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør ale folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matteus 28:18-20).… hvilken autoritet vi har fått:
"Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." (Markus 16:15-18)
… Vi har fått autoritet til å bryte djevelens makt, både i våre egne liv og i andres liv! Vi skal drive ut onde ånder, tale i tunger og legge hendene på de syke så de blir friske.
Legg merke til at det står ikke at du skal be Jesus om å legge sine hender på de syke. Nei, du skal gjøre det! Det står heller ikke at vi skal be Jesus om å fordrive de onde åndene for oss. Nei, vi skal drive dem ut! Dersom du ber for syke så de blir helbredet, eller driver ut demoner, så utøver du autoritet over djevelen og hans velde.
… han skal fly fra deg! «Sannelig, jeg sier dere:
Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og han ikke
tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, han skal også få det
han sier. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere
har fått det, og dere skal få det.» (Markus 11:23-24)
Her leser vi at Jesus gir sine disipler det løfte at de vil få det de selv
sier, og Han kaller det å tale til fjellet, for å be. Vi tenker ofte på å be
som og spør om og få, men Jesus sier at å be er det samme som å tale til et
fjell.
Når du får et problem, snakker du direkte til problemet,
eller informerer du Gud om problemet ditt og ber Han om å gjøre noe?
Mange gjør nok det siste, men her forteller Jesus disiplene at det er vi som
selv skal tale til fjellet.
… Du må la DHÅ åpenbare for deg hvem du er i Kristus, og se
din posisjon og autoritet, og så må du selv begynne å bruke den. … Tyven gjentar bare nok en gang; «jeg er en
innbruddstyv, det er min jobb å være i andres hus så jeg blir. Og om du kan
bevise det er ditt hus endrer ingenting, jeg blir». Til slutt blir du
så sint at du roper ut; «kom deg ut med en gang» Og tyven
forsvinner umiddelbart!
Denne autoriteten tilhører deg, og dette har ingenting med følelser å gjøre. … du må praktisere den. …
… Så lenge du lever i uvitenhet om din autoritet i Kristus, får han herse fritt med deg. … Hans våpen er å sende ting imot deg, som sykdom, depresjon, frykt, angst, motløshet, økonomiske bekymringer, og uventede omstendigheter som kan få deg bort fra det spor som Gud vil du skal følge.
"Tyven kommer bare for å stjele og myrde og
ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod." (Johannes
10:10).
Men vi skal stå ham imot, faste i troen!
"Vær edrue og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!" (1 Peter 5:8-9)
… Dersom du slipper djevelen til, kommer ikke Jesus til å gjøre noe med det! Jesus har gjort alt som trengs å gjøres med djevelen da Han beseiret ham på korset.
"Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset." (Kolosserne 2:15)
… Du har fått autoriteten - bruk den! "Og gi ikke djevelen rom." (Efeserne 4:27)
"For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord." (Efeserne 6:10-17)
... En troende som er iført denne rustningen, er en betydningsfull person.
… "I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn." (Efeserne 2:2)
Det er like godt at du innstiller deg på at motangrep vil komme, for det vil de. … Han vil få det til å storme i omstendighetene rundt ditt liv.
Men Guds Ord svikter aldri! Du har fått en rustning til å
bruke i den åndelige striden. Når du anvender den, sammen med din autoritet,
vil du seire i striden.
… Det er beltet som holder hele rustningen oppe. Uten beltet faller hele rustningen av. Her står det at vi skal stå ombundet med sannhetens belte om livet. Siden beltet er det som holder hele rustningen, betyr dette at det er livsnødvendig at vi lever og vandrer i sannhet. Vi farer ikke med løgn. Vi er åpne, ærlige og vandrer i lyset.
Men dette åpenbarer også noe mer. Bibelen lærer oss at Jesus er veien, sannheten og livet.
"Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." (Johannes 14:6)
Ettersom Jesus er sannheten, viser dette oss at det er JESUS som er beltet!
Brynjen er veldig viktig. Det er den som beskytter hjertet og de vitale organer i kroppen. Ordspråkene sier at vi må bevare vårt hjerte framfor alt vi bevarer, for livet utgår fra det. Dette betyr at vi må ha en rett forståelse av vår stilling innfor Gud, som rene, rettferdige, hellige og ulastelige!
"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Romerne 5:8-9)
"For i ham har Gud utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige hans åsyn." (Efeserne 1:4)
"slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten felkk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig." (Efeserne 5:27)
Når vi står grunnfestet i rettferdighet, er vi langt fra angst og redsel. Da er vi også vårt hjerte beskyttet mot djevelens listige angrep.
"Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet. Vær langt fra angst, for du skal ikke ha noe å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til deg. Se, om de slår seg sammen mot deg, så er det ikke fra meg. De som slår seg sammen mot deg, skal falle i striden mot deg." (Jesaja 54:14-15)
Her er det knallsterkt å se at Bibelen forteller at Jesus er vår rettferdighet!
"For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." (Korinter 1:30)
JESUS er derfor vår brynje! Dette betegner en tjeneste i trofasthet og lydighet mot Gud og det kall Han har gitt oss. Vi må være rede i tide og utide, eller ”alltid beredt” som det sto i den gamle oversettelsen. Beredt, med fredens evangelium.
"Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære." (2 Timoteus 4:2). …Jesus er Fredsfyrsten. Hele evangeliet handler om Ham.
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste." (Jesaja 9:6), JESUS er dermed også skoene!
Vi vet at skjoldet dekker hele kroppen. Det er troens skjold. Vi er beskyttet i troen på det blod som ble utgydt for oss på korset. Vår tro er knyttet til Jesu seier på Golgata. Derfor fester vi blikket på Ham, som er troens opphavsmann og fullender. Alt som har med tro å gjøre, handler om Ham. Han er vårt skjold og vern.
"...med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender..." (Hebreerne 12:2)
Vår tro er knyttet til Jesu seier på Golgata, derfor fester vi blikket på Ham og den tilflukt vi har under blodet. JESUS er vårt skjold!
JESUS er vår frelser. Han er vår hjelm. Med frelsens visshet har vi en sikker hjelm som beskytter vårt hode, dvs vårt sinn og våre tanker. Frelsens visshet og trygghet er det eneste som kan beskytte våre tanker og sinn i denne striden.
… Åndens sverd, som er Guds Ord. Dette viser oss at vi skal bruke Guds Ord på en aktiv måte i den åndelige striden.
Legg merke til at sverdet er det eneste angrepsvåpenet som er nevnt. …
"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fanke under lydigheten mot Kristus." (2 Korinter 10:4-5)
Jesus brukte selv Guds Ord, og svarte djevelen med å si: "Det står skrevet". Satan kan ikke stå seg imot Ordets autoritet!
"Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham." (Matteus 4:1-11)
… Vi vet at Johannes evangelium begynner med å fortelle at Jesus er Guds Ord.
"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." (Johannes 1:1)
Ettersom Jesus er Ordet, så betyr jo det at Åndens sverd er JESUS!
… Han er hele rustningen!
"Men ikle dere Herren Jesus Kristus..." (Romerne 13:14). Jesus Kristus er vår rustning!
… Så når djevelen kommer imot deg, kan han ikke se deg, han ser kun rustningen.
Det betyr at han ser kun JESUS- og da blir han skremt og flyr!
"Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg,
ligge under for deg. På én vei skal de dra ut mot deg, og på sju veier skal de
flykte for deg." (5 Mosebok 28:7).
Tillegg: http://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html, Hanvold sitere gjerne følgende vers:
Matt 6. 33: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. 7. 11: Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Joh 7. 38: Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. Rom 5. 17: Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. Rom 8. 1: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Rom 9. 1: Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd. John 2. 16-17: Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.
John 16. 23: På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. 24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen. 16. 13-16: Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen …
1 Pet 2. 24: På sin egen kropp bar han våre synder
opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene
og leve for
rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet.
1 John 5. 14-15: Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 14 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. 15 Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.
2 Kor 8. 5-7: Dere har jo overflod av alt: av tro og tale, av kunnskap og iver og av den kjærlighet dere har fra oss. Så må dere også med denne gaven vise deres overflod! 8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg nevner de andres iver for å prøve om kjærligheten er ekte hos dere. 1 Kor 2. 14: Det sjelelige menneske tar ikke mot …
Apgj 23. 1: Paulus så rett på Rådet og sa: «Brødre, med helt god samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud fram til i dag.
1 John 3, 20-23: Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud. 22 Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne.
Mark 11. 23: (1930): Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
1 Tess 5, 23: … mennesket er ånd, sjel og legeme … Rom.8,14-16 : ‘Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.’ 1 Korinter 2:14 NB: Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. Ef 6. 13 f: Ta den fulle rustning på … Rhema-ord: John 1. 1, Luk 8. 11 og 5.5 og Hebr 4. 12. Fil 3. 1-21: … jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg …
Kor 5. 17: … er noen i Kristus, da er han
en ny skapning, det gamle er forbi … Ef 4. 23: … fornye deres sinn
… 2 Korinter 10:4-5 NB: For våre våpen er ikke kjødelige, men de
er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned
tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar
enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
-
Master Kipp (I Daily Love): Den største hindring mot suksess er å tro at det ikke er mulig. Hvis du tror på at noe ikke er mulig, da vil du få rett og hele universet vil arbeide mot deg. Ikke fordi universet er et dårlig sted, men fordi det ikke er slik du omgås det, og det eneste du leter etter, er bevis på det lave egenverdet ditt, og bevis på hvorfor det ikke er mulig. (S 71 i Rhouda Byrne, Helten. The Secret, 2015, Cappelen Damm AS).
(Gjør oppmerksom på at Jan Hanvold har nevnt Rhouda i prekener på Visjon Norge og hvor han
viser beundring for henne og nærmeste staker ut en vei den Den store
Visjonsfamlien kan følge, og da en vei han selv har fulgt, hvis vi tolker det
rett).
Daniel Nervik.
https://open.spotify.com/track/21SYHtpO9IMPutvwKFpAy5
file:///C:/Users/Bruker/Downloads/Kristen+spiritualitet+(9788232101504)+_innmat_250111_214105-1.pdf
Anders Skarpsno og Maria Hognestad:
https://www.youtube.com/watch?v=4ISmkfgR8uM
https://tabs.ultimate-guitar.com/tab/marie-hognestad/jesus-du-fortjener-alt-chords-4330544
Jesus, Du fortjener alt
For alt ble skapt av deg . Og alt blir skapt for Deg.
Du fortjener æren ...
Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp
Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp
Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp
Natt og dag, dag og natt. La pris stige opp
Vi opphøyer deg, vi opphøyer deg
Vi opphøyer deg, vi opphøyer deg
Vi opphøyer deg, vi opphøyer deg
Vi opphøyer deg, Du vår Gud
http://teamgeir.com/besifring.php?id=460&key=G%23
Utsnitt fra: Lyrics of Vi Tilber Deg by Neteland
Herre vi ber
La oss få se
Et glimt av Din herlighet o Gud
Vår lengsel er Deg
Din visdom, Din vei
Et ord fra Din munn forandrer alt
Herre vi ber
La oss få se
Alt av Din hellighet o Gud
Vår lengsel er mer
Få kjenne Deg helt
Et møte med Deg forandrer alt
Vi tilber Deg vår Majestet
Du er hellig
Vi faller ned og bøyer kne
Du er hellig
… Vi tilber Deg vår Majestet
Du er hellig
… Vi faller ned og bøyer kne
Du er hellig
… Det er ingen som Deg
Alt vi trenger er Deg
Finnes ingen som Deg
For Du er hellig, hellig, hellig
Hva skjer her, hva uttrykker dette? Forsøk på å få beatifikasjonen? Ønsker om å få se Gud som han er, et lite hakk før eller over andre, som også kan mistenkes for (eller håpes på) å tro? Et forsøk på å «fange» eller binde eller ansvarliggjøre eller blidgjøre Gud, få assosiert seg med Gud, et bevise for at man har mer enn bare lite tro, ikke være en litetroende? Fins avmektige husguder, halmstrå?
Gå forbi et bønnerom og hør et barn fremsi disse bønnene, og hør hvor seriøst det er, at de mener og tror det, av hele sitt indre. De synger det, lavt, inderlig. De søker Gud og det er påtrengende, det er i en slags nød, men like fullt: Trygt i den Guds favn de tror på. Her i dette møtet møter de Gud.
Vakkert? Hvorfor «farlig», i tilfelle? Hvem kan diskreditere, ut fra «intellektet» eller fornuften? Her må det kognitive vike. Uansett konsekvenser og nyttehensyn? Er det vakkert å utnytte det noen kaller den troendes iboende eller påtatte naivitet? Hvem er vel vi til å påprakke våre forestillinger eller overflatiske meninger og manipuleringsbehov på andre?
Dette er spørsmål den kristne må leve med. Her gjelder både
og og enten eller. Et dilemma som for mange er for vanskelig å forholde seg til
– rasjonelt. For det finnes «rasjonell» tro som ikke er fullstendig emosjons-
og følelsesløst betinget.
Sangene er, som man vil si, ganske monotone, melodiene og derfor også kompen likeså. Sammen er de nesten søvndyssende, men vakre, ja, bevisste former for suggesjon – for å tjene penger, som artist, for å tilfredsstille et publikum som foretrekker det enkle og banale fremfor Mozart, Vivaldi og Bethoven (som jo er sprelske, nærmeste opprørske, vekkende, utfordrende, overraskende, kanskje, på hver sine måter). Aktørene, leverandørene her, må vite hva de holder på med, det kan kalles sinnsstyring eller påvirkning henimot et mål, få makt over hjerter og sinn, noen kaller det frigjøring. Åh, så nydelige eller nusselige disse artistene og disse artistproduksjonene og sluttproduktene er. Det skal være deilig å tro, det er bare å si og vise: Vi tilber deg, vi, vi dyrker deg, vi opphøyer deg – kom og se, underlegg deg koret og du blir frelst. (Gud er god, Gud er god heile tida, som det heter i sang som går igjen og igjen).
Ingen spor av Guds vrede her, altså.
Er det så enkelt? Så fordømt narsissistisk? Hvorfor denne sentimentalitet? Man oppfatter den som en slags tilfredsstillelse av «menneskets indre», vakre verden. Glem verden, se og opplev hvor vakker og søt du er innvending. Du er selv sakramentet, og du forretter, innrullert under syndefrihetens lykkeverden. Klart du trenger bedre selvfølelse. Du fortjener det. Fordi du understreker at det ikke er du som er sentrum i dette, men Gud, for Gud er bare herlig og hellig. Vi lovpriser deg – og dermed er halve jobben gjort: Du fremstår som ydmyk, fri fra alt hovmod, og menigheten jubler, vi er muntre vi, det er vi som har humor, og alt er koselig og mer av det skal det bli; deg kan vi stole på – du er jo som oss, bare litt bedre, for vi vet alt om oss selv, men ikke om deg. Du kan jo være helligere enn vi vet, bedømt ut fra egne premisser, egne mørkesider, egen synd, en tilstand som egentlig ikke fins, i ny-troen, akkurat som du, på den annen side, ikke kan forutsettes å ha eller være tynget ned i synden av … Sibelius neste … og har du sett hvor stille det ble i Guernica etter knallene, uten skrikene. Piken på broen, ja. Det er oss. Vi kan ikke hjelpe for det: Alle skal bli som oss, for det passer premissleverandørene best?
Akkompaneringen blir klimprete, gjentakene, akkordene er få, men flyten inn i halvsøvne eller den selvgode sløvheten, kanskje, nesten sikkert, desto lettere, mer behagelig, mer avstressende – og dett er blitt populært! Her stilles intet krav til utfordrende tankevirksomhet! Vi har sett det før i andre sammenhenger, se denne:
… Trine på piano. Hun dunker eller hamrer inn, simple akkorder som gjentas og gjentas, klimprer i vei, suggesivt monotont instrumentalt og tilnærmet frivillig, ser det ut for, og fromt, men litt avspiritualisert, rent faktisk, men alvoret er der, i hvert fall det forretnigsmessige alvor, - for her dreier det som om show og PR, slik nå jeg engang ser det. Her fins intet spor at det virtuose. Tekstene beskriver hva de troende gjør, eller forventes å gjøre, åh, så hellige vi er, vi kristne, det er svært lite egentlig fortelling om hva frelsen innebærer utenom dette. Og om hvem Frelseren er, som prinsipielt eksistensielt poetisk uttrykk. Det fins ikke gode, gamle og inspirerende salmer, fra statskirketiden. Hva slags kristentro er nå dette? Så og høste. Israel er Guds land og frelsen kommer fra jødene. Er det så enkelt?
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/islamkritikk-na-i-en-krigstid.html
Keyboardene er blitt stadig viktigere for artistene og
korene. … The most common of these are the piano, organ,
and various electronic keyboards, including synthesizers
and digital
pianos. Other keyboard instruments include celestas, which
are struck idiophones
operated by a keyboard, and carillons, which are usually housed in bell towers
or belfries of churches or municipal buildings.[1]
… Today, the term keyboard often
refers to keyboard-style synthesizers and arrangers as well as work-stations.
These keyboards typically work by translating the physical act of pressing keys
into electrical signals that produce sound. … Under the fingers of a sensitive
performer, the keyboard may also be used to control dynamics,
phrasing,
shading, articulation, and other elements of
expression—depending on the design and inherent capabilities of the instrument.[1]
Modern keyboards, especially digital ones, can simulate a wide range of sounds
beyond traditional piano tones, thanks to advanced sound synthesis techniques
and digital sampling technology. …
Her fjerner man seg altså fra musikken og trer inn i teknikken. Hjerter følger med inn i «matematikkens verden», (for musikk er matematikk, eller tall, egentlig). Man lar rytmen bestemme, forføre en; rytmen er kanskje mer forførende enn synssansen, dette å se og la seg lede av det en ser. Rytmen virker mer direkte på kroppen.
Det som høres personlig fremført ut, blir, rent empirisk, fysisk. Egentlig dingel dangel, finesser, en del av staffasjen. Her kreves ingen virtuositet, bare etterligninger, effekter. Boardet inngår i en seremoni, som man må følge punkt til prikke. «Sjelen» heves opp i en slags hegeliansk syntese hvor man står og svaier frem og tilbake, på en nesten forstilt, men behagelig, måte, rutinemessig. At «massen» svaier i takt med Førerens imponerende forføring, er jo kjent fra Hitlers massemøter og studert i fleng. Det blir noe erotisk underdanig over det. Man blir på en måte kvitt det personlige ansvar. Man formes kollektiv som et kvinnelig vesen, føyelig, formabel, myk, ja, ettergivende, - en felles ettergivenhet som «vil», samtidig som den blir penetrert og dirigert på den mest uskyldige eller skyldige måte, føles det som. Som lar emosjonene dominere, få bestemme og avgjøre; alt for å slippe denne verdens kvaler og prøvelser, fattigdom, sult, nød og forvirring. Hvorfor være liten eller ubetydelig, når man kan være stor og mektig?
For Thomas Aquinas var dette å få se Gud i sitt
vesen, menneskets mål eller formål. (Ikke det sanselig synet, men det åndelige
synet). Den ortodokse kirke snakker mer om theosis og energeia og
klart mindre om «vesenet». Rytmen i seg selv, kan ikke se Gud. Den blir et mellomledd,
kanskje, mindre direkte, og derfor sekundær, og mer farlig, fordi man på
rytmestadiet må innbille og forstille seg mer, la seg «oppheve» mer. Platon «betraktet»
imidlertid rytmen som det som kommer nærmest «det sanne», fordi den virker
direkte, uten mellomledd. Alt annet i denne sammenhengen er avhengig av mimesis
etterligning, og derfor mindre autentisk.
Karismatikere er flinkt til å imitere: De setter seg fore å operere på samme måte som apostlene i sin tid gjorde og mener at profetiene i Det gamle testamentet gjelder i dag, og vi skal derfor etterligne fortiden som om den var i dag. Man etterligner også fremtiden, ved å gå inn i og bli værende i apokalypsen. Man taler gjerne om at en «bror» nå er hos Herren, hvis han har gått bort.
Det minner om helgendyrkelse, men uten krav, som i Den katolske
kirke, der man krever beviser for mirakler helgenene har utført.
Ved å imitere aposteltiden, blir karismatikernes nåtidshistorie - deres helbredelser - deres historie og historier. Dette svekker i praksis Ordet, svekker budskapet, i motsetning til hva de selv tror og forsøker å få menighetene til å underlegge seg. De vil ha seg selv i sentrum.
A apropos: En av talerne, en svart brite, Jhonny, sier:
Jesus ser ikke etter gode mennesker, for de fins ikke; han går etter ærlige
mennesker. Det mest ærlige må være å stole på sin pastor? (Wroldsens oversettelsesstemme
bekrefter). Jeg må bare si det som det er: Norske oversettere i disse miljøene
har en tendens til å overdøve eller til og med «rosemale», eller forsterke eller
redusere, de som de oversetter for. Man blir jo enda mer betydningsfull av det,
går man ut fra … De makter ikke å forholde seg til talerens indre stemme:
derfor holder de mer på sin egen ytre stemme, fordi de mangler relasjonsevne,
til en viss grad.
Hva feirer man her? Sin egen fromhet, sitt dyptfølte karismatiske ansikt (fylt av nåde), sin funksjonelle rolle, noe man kan vise frem og dermed komme til å tro man kan bevise?
Ligger det en slags kvalm dydsposering her, en slags usunn
pietisme? (Jeg har skrevet en del om dette andre steder p bloggen). Den som
feirer seg selv, kan fort komme til å forregne seg. Man nøyer seg kanskje ikke
med å bli «regnet som rettferdig overfor Gud», man vil kanskje heller regne seg
selv for mer prektig enn tilforlatelig er.
Andre tenkere modifiserer. Her er noen linker til «beatifikasjon»:
https://www.placefortruth.org/blog/heaven-earth-beatific-vision
https://truthunites.org/2018/09/26/why-we-misunderstand-the-beatific-vision/
https://www.academia.edu/1499800/Jonathan_Edwards_Reformed_Doctrine_of_the_Beatific_Vision
https://theologyforum.wordpress.com/2011/07/01/a-reformed-account-of-the-beatific-vision/
https://en.wikipedia.org/wiki/Beatific_vision
https://www.jns.org/i-accuse-an-open-letter-to-pope-francis/
Klipp fra boken Kristen mystikk, 2112:
… Teksten (nb:ikke nødVendig vis her i denn posteringen gjengitte
tekster) er som et ekko fra en av oldkirkens store teologer, Augustin (354430),
som i åpningen av sine Bekjennelser sier: «For du har skapt oss til deg, og vårt
hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.»2 Hjertets lengsel er også hos
ham tydelig sammenvevd med gudsrelasjonen. Det er videre mulig å hevde at
«Heart’s Desire» er en gjenklang fra den europeiske pietismens tid i overgangen
mellom 16- og 1700-tallet. Philip Jakob Spener (1635–1705) sier i sitt
forfatterskap at erfaringen er utgangspunktet for troens visshet. 3 For
pietismen, også i de fleste av dens senere varianter, handler troen ikke bare
om en kognitiv viten og noe objektivt gitt, men om en opplevd tro, der
individets erfaring vektlegges …
Per Magne Aadnanes (forfatter av den etter min mening svært gode boken Livssyn, lektor etc) har et mer kritisk blikk på spiritualitet som fenomen: – med både et kulturanalytisk og et teologisk perspektiv. Kristen spiritualitet blir her diskutert i lys av de kulturendringene som har skjedd i Vesten, særlig uttrykt ved modernitet og postmodernitet. Det er et viktig anliggende for Aad-
nanes å ta tak i selve terminologien. Han problematiserer
hva spiritualitet egentlig omfatter, og at det er en utfordring når en
avgrenser seg til kristen spiritualitet. For Aadnanes blir kristen
spiritualitet, i alle fall når den framstår i sine mest flyktige og mystiske
former, et problematisk fenomen, spesielt ut fra et luthersk teologisk ståsted.
Se denne boken, som er forsvunnet, på en måte, ute av syne, ute av sinn, beklagelig vis synes jeg, for den gir et kort innblikk i poengene her, (noe jeg selv har skrevet om flust på bloggen tidligere).
Geir Harald Johannessen: Vekkelse eller villfarelse?
- Trosforkynnelsen alias Herlighetsteologien: hvor herlig er den? Utgitt som
bok på Lunde Forlag, Oslo, Første utgave i 1991. Ny utgave i 1996. Copyright ©
1996 Lunde Forlag og Bokhandel A/S.
Som en oppstiver før du går i gang:
https://edition.cnn.com/2017/07/28/us/rob-bell-bible-belt/index.html
Impostors i Kristi navn?
https://en.wikipedia.org/wiki/Marjoe
Jeg bygger denne postering bortsett fra kommentarene og innledning på utdrag fra:
https://bibelfellesskapet.net/~bibelf5/index.php/forkynnelse/undervisning/592-den-troendes-autoritet
https://bibelfellesskapet.net/~bibelf5/index.php/forkynnelse/undervisning/320-himmelrikets-nokler
Den tvilsomme – etter min mening - Rhonda Byrne:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/05/khader-og-hanvold-ma-muslimer-omvende.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/06/hvor-hyt-elsker-den-norske-kirke-jan.html
Dave Hunt og Thom Stark:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/10-synden-og-syndene-i-islam-og.html
Men se denne av Dave Hunt:
For å avslutte, med enda en link tilbake til posteringen på Synden … 10:
Luther operer med to viljer når han legger ut om at Gud operer både med et Verdslig- og et åndelig regimente. Arminianere som Dave Hunt kan ikke skjønner at Gud kan ha to viljer, (som synes å ligge i strid med hverandre i guds vesen, noe som ikke er mulig, ifølge disse). Men dermed faller «evighetsperspektivet» bort og alt blir til innen «hverdagsperspektivet» og den personlige relasjon man til enhver tid vil etablere med Gud. (Man tilskriver da alt i ett Gud menneskelige egenskaper, ja, gjør Gud til en husgud, - et idol. I dette perspektivet gis alt tenkelig rom for mennesket til å arbeide på sin egen frelse, og slik automatisk kunne regne med belønning, samtidig som man klandrer Gud for ikke å være kjærlig og god nok. I et sikt perspektiv vil Gud kunne oppfattes om en kosmisk barnemishandler, i og med Kristi død på korset, hvilket jo selvsagt er å pervertere ethvert gudsbilde og enhver sunn gudsforestilling, ja, enhver gudstro. Se Synden og syndene 10
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/reza-aslan-keiseren-og-jesus-kristus.html
https://en.wikipedia.org/wiki/Caesar%27s_Messiah
Se om toleranse, opplysningstid og «the impostors» - (en gammel påstand, altså):
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/opplsningstiden-var-tid.html
Og se denne
om Jesu’ mulige støtte til den romerske okkupasjonsmakt, og innplisert I dette,
en kritikk eller et alvorlig forbehold til ettertanke mot dagens rent
emosjonelt skårede karismatikk; eller at kristentroen opprinnelig var et
politisk/kulturelt “prosjekt” som sprang ut av et konkret og livsfarlig spill
om reell makt, om hvem som sulle være messias eller konge, sekulært sett, kan
vi si, I dag, i den rent juridisk/tradisjonsbundne praktiske konteksten, og
ikke stort annet, bortsett fra den symbolsk/mentale betydning kristentroen
senere antok:
• Matthew:
Turn the other cheek (don’t join Jewish Zealot resistance to Rome)
• Matthew: Pay one’s taxes and other tribute to Rome (Roman citizens were tax
exempt)
• Mark: If one is rich, give away all their property and money to the poor (so
that they cannot fund anti-Roman resistance)
• Matthew: To “go the extra mile” to help strangers (to help carry a Roman
soldier’s supplies)
• Matthew: Avoid mass persuasion and hysteria which will cause those who are
possessed with a demon to run to the sea and drown (allusion to Roman legions,
Masada siege and mass suicide?)
• Matthew: “Put your sword into its sheath, for all who take the sword will
perish by the sword” (by war against the Roman Empire)
• Luke: “Love the stranger” (Roman soldier)
• Luke: “Love your enemies” (the Romans)
• Matthew: Understand that Jesus was sent “only to the lost sheep of Israel” to
convert them (the Jewish resisters against Rome)
• Mark: Not blame the Roman soldiers for the crucifixion (“Christ fiction” -
but blame the Jewish priests)
• John: Lose their life for Jesus (not for the Jewish Zealots)
• Matthew: Who do you say that I am? (the son of God; contrary to Jewish law
against idol worship).
• Matthew: “Father, forgive them, for they know not what they do” (Jesus
forgives Roman soldiers but not Jews).
https://www.amazon.co.uk/Creating-Christianity-Weapon-Ancient-Rome/dp/1789265576/ref=sr_1_1?crid=ZGTJ317Y63IV&keywords=henry+davis+creating+christianity&qid=1662410671&sprefix=henry+davis+creating+christianity%2Caps%2C66&sr=8-1
Se denne:
Jesus and the Victory of God, N. T. Wright, 1996: https://spckpublishing.co.uk/jesus-and-the-victory-of-god … Wright sets out in fascinating detail his own compelling
account of how Jesus himself understood his mission: how he believed himself
called to remake Israel, the people of God, around himself; how he announced
God's judgement on the Israel of his day, especially its Temple and hierarchy;
and how he saw his own movement as the divinely ordained fulfilment of Israel's
destiny.
Wright offers a provocative portrait of Jesus as Israel's Messiah who would
share and bear the fate of the nation and would embody the long-promised return
of Israel's God to Zion.
Å lese og forstå denne boken, med stort utbytte, for forstandens skyld, krever antakelig sitt, både av evne og vilje, eller talent, men den viser at det er mulig å se Kristus i et annet lys enn det lys karismaterkene ser ham, og bruker ham, så «flinktW, etter alle kunstens regler innen markedsføring og PR. For her gjelder det nesten matematisk sikkerhet: Gjør du a slik og slik, på riktig tidspunt, i riktig kontekst, med riktig retorikk og flink «psykologi» på gruppepressnivået, får du det og det resultatet, dvs jo bedre, jo mer, alt fra penger til kudos, og all den smisk og servilitet som tenkes kan.
Om og av Avanzini:
https://neitilislam.blogspot.com/2023/12/den-norske-kirke-ikke-lenger-helt-norsk.html
Og:
https://neitilislam.blogspot.com/2024/04/frykt-og-redsel-for-endetid-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/03/om-hanvold-belgiske-kjemepkaniner-og.html
Her følger en kritikk av The Lost Gospel/ og «dokumentaren» Last Days of Jesus (sendt også ppå NRK for bare noen få år siden):
Kommentar: Følgende kunne ikke vært skrevet i Norge i dag. Her stikker man heller hodet i sanden og tror det skal gå seg til, du vet ...
Last Days of Jesus, April 14, 2017 by The Presbyterian Outlook Leave a Comment
Produced by Blink Films, Associated Producers Ltd., PBS, Channel Five Television, LTD., SBS Television Australia and ZoomerMedia Limited, Reviewed by Randy Argall
This documentary does a nice job of interviewing scholars of ancient Roman history to inform the public about what was going on in Rome during the reign of Tiberius Caesar. However, …
Her: https://neitilislam.blogspot.com/2024/07/kan-noe-som-helst-sjokkere.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar