Putin kjemper for å bevare russernes åndelige verdier. Disse
er visst grunnleggende forskjellige fra våre Vestlige verdier. Derfor satser
Putin så stort, og er villig til å tape så mye, hvis han taper, eller bedre:
Når han taper. Putin kan derfor sies å være et åndelig fokusert menneske, en
soldat for det evige livet og Russlands Sjel og landets evige sjeler.
Vel, jeg liker å forsøke å se tingene fra flere sider samtidig.
Vesten har kanskje noe å beundre Putin for. I den grad han
er åndelig, er han ikke materialist og knyttet til det verdslige, til
materialismen, til det gudløse. Og dette vil mange synes er beundringsverdig.
Han beundrer jihadister som nå stiller opp gratis for ham, se under.
Mange i Vesten beundrer åndelighet, dette at alt ikke er
penger – og makt. Ingen liker gnieren Onkel Skrue, men elsker ham like vel som en
«player upon the stage». Det fins vitterlig noe mer å kjempe for enn gull
og gryn, vil mange si, og føle seg veldig åndelige. For Putin betyr ikke
pengene alt, vil man tro. Det skulle gi Putin en viss medmenneskelig autoritet,
eller legitimitet. Vi beundrer jo mennesker som setter andre verdier enn penger
høyere. Spesielt kanskje, når et riktig
godt og fromt menneske er fattig fra før, og setter sin ære nettopp ikke i å
tjene for mye, karre til seg etc. Vi elsker de fromme fattige, det kan være en
arv fra klosteriden, hvem vet. Putin kriger ikke for å bli rikere enn USA!
Putin er faktisk «fattig». Han vil ikke erobre Ukraina for å
skaffe seg mer penger eller makt. Det han er ute etter er å beskytte fattige
Russland mot uheldig påvirkning utenfra, mot uheldig åndelige krefter, som kan
true den russiske sjel. I denne kampen har han ikke liten tyngde bak seg i Den
russisk ortodoxe kirke, (som da kan sies å være nokså politisk innrettet).
Og alt dette har da og så en faktisk side:
Russland er et mye større land enn Norge, men Russlands samlede økonomi (BNP) er nå bare så vidt 3,5 ganger større enn Norges.
Russlands BNP er mindre enn den samlede økonomien i de fem nordiske landene.
Den er også klart mindre enn
økonomien i et land som Italia og bare så vidt større enn Spanias. Kinas BNP er
nå nesten ti ganger så stor som Russlands. artikkel fra okt 21
Russland har rundt 144 millioner sjeler. Skandinavia rundt
25 millioner. Ukraina har rundt 45 million mennesker og ligger på 139. plass i
BNP pr innbygger. Kina ligger på 76. plass. Russland på 66. plass. Norge på 5. plass.
Man skulle tro at et land måtte være svært rikt for å kunne gi seg i kast med å vinne en krig mot et naboland. Russland er faktisk litt fattig og man skulle derfor tro at landet da ville vegre seg sterkt mot å starte en krig, særlig hvis man ville tape på det økonomisk og velferdsmessig.
Med et BNP som er på nivå med hele Skandinavias BNP, kun, vil man lett tenke at å gå til krig mot et land med 45 mill innbyggere ville være den rene galskap og før til materiell og økonomisk svekkelse, hvis ikke total ruin. Ville Skandinavia ha gjort det? Hva hvis Skandinavia anså angrepskrigen som et forsvar for grunnleggende åndelige verdier, ville Skandinavia da angripe, for å forsvare sine åndelige verdier? Kan noen skandinav i dag vite noe om hva åndelige verdier – som f eks autentisk gudstro – er for noe?
Ser Putin hele scenarioet som en åndskamp mellom onde og gode krefter? Er han da ikke til å beundre, på en måte?
Men slik tenker ikke Putin. Han går til krig like vel. Er da denne krigen derfor en krig om eksistensielle verdier – ikke om materielle og praktiske «trygghetsverdier»?
Spørsmålet er irrelevant, slik jeg ser det. Absurd, det var bare en tanke som slo meg. Og svaret, enten det er ja eller nei, gjør hverken Putin eller noen annen – i en tilsvarende tilstand - mer eller mindre åndelige. Men spørsmålet er like vel ikke så lite interessant – går det virkelig an å tenke at det her ikke først og fremst går på økonomi og politikk, og men på rene åndelige frihetsverdier, eller kanskje bare rene identitetsverdier, identitetsemosjoner – nasjonalisme, kort og godt? Nasjonalisme for alle penga?
For å anta et litt annet perspektiv, og tenk litt på det: Den ulitmate – ikke den penultimate - virkelighet er – Mange -, og «disse» er under stadig forandring. Det finnes intet ett eller «total» «unity».
Eller: Den virkelige virkeligheten «består» av Én og denne eller dette forandrer seg ikke, følgelig: Ingen pluralitet.
(Sakset fra Hanni Afsar, 170322, Face:
Kom an. Vi snakker litt om Heraklit og
Parmenides. Før vi ankommer Putin. Men ett er sikkert: Det er
umulig å få et rett forhold til den Éne hvis du legger «hen» på tegnebrettet og
begynner å se «det» utenfra eller ovenfra eller underfra eller fra siden. Og
grunnen? Jo, du er ikke treenigheten, men treenigheten er deg. Og uten
treenighet, ingen Gud, faktisk – fordi du da må legge ham på tegnebrettet. Så
enkelt altså, fortelle meg ikke at det er såååå vanskelig.
Vi snakker så om treenigheten: Den treenige, kristne Gud, har ordnet «det» - eller alt – slik at vi faktisk lever i «unity», gitt noe som holder «tingene» på plass for oss, alle krefter, all materie. Uten denne «unityen», intet univers.
Pluss: I kristentroen er gud relasjonell, en person, og en
fleksibel sådan. Pluss: Gu er kommer i kjød, han er, og har, så å si, gjort seg
til «et stykke» - uskilt fra gud, på en måte, utskilt, men ikke helt fraskilt, eller
skilt fra, kanskje, Gud sett som Én. Kristentroen postulerer frimodig og
frigjørende: Jesus Kristis, menneske, er både Gud og – helt og fullt -
Menneske, uadskillelige, men like vel ikke «identiske».
Noen bedre?
I praksis er dette en fordel og en lise og langt fra et
problem, snarere tvert imot: Treenighetens og inkarnasjonens ontologiske
faktum er til fordel for oss. Vi kan leve på Guds ufortjente nåde.
Tenke deg så islam: Her fins ingen treenighet. Hvem beskriver islam best: Heraklit eller Parmenides?
Her fins ingen «Personlighet». Her finnes praktisk talt
ingen nåde. Her fins en fjern Allah. Og alt er primært bestemt på forhånd: Her
fins kun «unity», ingen «diversity» eller mangfold, (sett i vårt principium
her).
Kan vi derav slutte med sikkerhet at samfunn der Allah styrer, der blir det ikke demokrati?
Se linkene:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/11-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/11/islam-uten-essens-tolkere-uten-essens.html
http://neitilislam.blogspot.com/2019/08/6-synden-og-syndene-i-islam-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html
Hva med Putin og Allah? Vel vi vet at Putin forsvarer Den russisk ortodoxe kirke og at denne kirken forsvarer Putin.
Vi vet også at denne kirken lagger an et hierarki innen treenigheten;
kirken vektlegger Faderen, Sønnen og Ånden og deres gjensidige og respektive underordningsforhold.
Dette minner mye om hvordan den russiske Tsar innordnet det russiske samfunnet og hvordan dette samfunnet innordnet seg eller underordnet seg det russiske hierarkiet. Systemet ble autoritært. Etter Tsaren kom kommunismen, også den var autoritær, og mer totalitær enn tsarens rike.
Det går faktisk an å se Putin som den nye tsar og med denne
tsaren følger en strikt underordningsstruktur. Vi kan faktisk også med en viss
rett si at Putin, ifølge alt dette, «naturlig» heller mer mot sympati for islam
enn for den vestlige kristendom, den vestlige gudstro (der det ennå fins spor
av den i befolkningen). Forutsetningene – tanke- og trosparadigmene - kan med
andre ord i seg selv åpne for en større åpning mot islam enn mot Vesten.
Urovekkende? Vel, hold hodet kaldt og tanken klar. Putin har for et snes år siden sagt:
«Islam hevdes med rette å være en umistelig del av dagens
religiøse, sosiale og kulturelle liv i Russland. Dens tradisjoner er basert på
evige verdier av godhet, barmhjertighet og rettferdighet…»
Joel Halldorf i Expressen mer at krigen mot Ukraina
er en hellig krig for Putin, - og da en hellig krig til fordel for
Russland, til fordel for – kort sagt – Den russisk ortodoxe kirke og dens
gudssyn, (og dermed også menneskesyn pluss), dens form for kristendom, en
kristendom hvor det altså finnes et sterkt hierarki innen den treenige guddom.
Sant? Til en viss grad for Putin, ja, men ikke hva angår Den russisk ortodoxe
kirke. Den ville aldri «anerkjenne» noen hellig krig mot Ukraina.
Ser du sammenhengen? Det gjør jeg. Men sammenhengen trengs
ikke å ses slavisk, som et fasitsvar på hvordan fremtiden blir, former seg og
blir formet.
Halldorf sier
også: Skälet till att vi inte får ihop bilden är att vi saknar den religiösa
pusselbiten. Putin betraktar inte Ukraina som vilket landområde som helst, utan
det är centralt i myten om Ryssland.
Halldorf tenker
selsvagt sekularisert, som en slags betraktende irreligiøs analfabet, men også
fra disse skal man høre sannheten, selvsagt. Poenget er at Vesten i det
hele har forlatt Gud og står nå alene, tom og «fully» absurd tilbake,
sett i «det åndelige perspektivet». Kanskje
ikke rart da at Putin regnet med å vinne en lett seier. Et samfunn «forlatt» av
Gud blir ikke stående, tenkte han kanskje.
Hva så med islam i Russland? Til å bli skremt av? Det
fins kanskje rundt 14 millioner muslimer eller mer i Russland. Vi
husker Tsjetsjenia: Utbombede byer. Man skulle tro at muslimene vendte seg bort
fra russerne, på evig basis, så å si, men nei da. Kadyrov er en svoren
venn av russerne og Putin, som har betalt store summer i erstatning. Fra min
egen vennekrets får jeg vite at mange tsjetstjenere nå kjemper mot russerne i
Ukraina, sunni-muslimer, hele familier. Kadyrov sende på sin side sine tropper
for å dø for Russland, kan vi si, selvsagt betyr det å dø for Allah. Det er
ikke bare muslimene som preges av kaos og forvirring. Men ofte blir fanatismen
forsterker nettopp i kaotiske tilstander. Det lover ikke bra. Blodet flyter
ofte i tykkere strømmer der nabo står mot nabo, en troende står mot en annen og
alle står mot hverandre, fordi alle vet best.
At a March 16, 2022 conference of leaders of Muslim religious organizations in Russia, held in in the city of Vladikavkaz, a fatwa was published expressing full support for the war against Ukraine and gave full backing to Russian policy. The fatwa stated that Russia’s military action in Ukraine was permissible and justified according to Islamic law, as “a preventive defensive measure that Russia has been forced to take” due to “the concrete threat of the use of nuclear and biological weapons by NATO” and the West. It added that Muslims killed in the operation are shahids, i.e. martyrs, and will be rewarded by Allah.
… “The Quran says: ‘So whoever has assaulted you, then assault him in the same way that he has assaulted you’[1] (2:194). We recall the heroism of our forefathers in the years of World War I, the Great Patriotic War [World War II], and the Dagestan militias – ordinary men who, in the 1990s when they encountered a terrorist invasion, stood up for their country without hesitation.[2] [We recall] their heroism, their courage, and their extraordinary efforts in achieving victory over the enemy.
“Today, Muslims from our country’s various regions are, as members of the Russian Federation’s armed forces, are likewise ensuring peace, security and well-being for the people of Donbas. Today we are giving appropriately deep respect to our heroic compatriots, who when times are hard place their homeland’s interest above their own [personal interests]. We wish to express appreciation and esteem to the parents who raised such sons in whom all Russia justifiably takes pride .
“It must be noted that the situation in the world today has escalated, and enmity and confrontation have intensified, as have media and economic pressure on our homeland, from the countries belonging to the ‘collective West’ that are exploiting the situation in Ukraine to conduct open aggression against Russia and discrimination against Russian citizens for their own devious ends, and for the sake of unscrupulous competition …
“We recall how the ‘collective West’ annihilated countries such as Iraq, Libya, and Syria, illegally and inhumanely, violating moral and legal norms. Thus, its ‘approaching our homes’ constitutes not a theoretical but a direct military threat. For this reason, a preventive strike aimed at stopping a repeat of 1941 [when Nazi Germany launched its surprise attack on the Soviet Union], in which weapons of mass destruction are being used [sic], is a legal, moral, and justified method for conducting defensive policy.
Se mer her:
Og denne:
Videre:
At a funeral in the Kurchaloyevsky district of Chechnya, a Muslim cleric announced that the families of Abdulbek Taramov and Tamirlan Isaev would each receive one million rubles (7,000 euros) and a cow. A few days earlier, an Islamic scholar from the Chechen capital of Grozny, Salakh Mezhiev, had declared the Russian invasion a 'jihad'. The Washington Post wrote on one of the most important but least told aspects of the war in Ukraine: the role of Islam.
The
Chechens are fighting on both sides. …
On the one
hand in Ukraine there are 10,000 Chechens under the orders of the Chechen lord
Kadyrov loyal to Moscow. On the other hand, lined up with Ukraine, the Sheikh
Mansur battalion, active in the south-east, especially in Mariupol, and the Dzhokhar
Dudayev battalion (named after the first president of Chechnya in the 1990s).
Og
hva med muslimer i den russiske hæren? What possibly could be the problem?
… Many Russian government officials and officials do not want the number of Muslims in the ranks to reflect their true percentage in the draft age cohort. This figure is significantly higher than the overall share VAT of Muslims on the Russian population (15-18 per cent) because Muslim nationalities are growing faster than non-Muslim and especially Slavic ones”. If in total Muslims are 15-18 per cent, among young people of conscription age we speak of 30-40 per cent. The Russian future is there….
Demographics are on their side. "The number of Chechens has increased by 50 per cent since 1991, that of lesions by 60 per cent and that of Ingushes by up to 90 per cent, all ethnic Islamic groups", Die Zeit explained. The International Quran News Agency headlines: "Islam will be the dominant religion in Russia in 2050".
https://www.israelnationalnews.com/news/324036
Dette er noe å tenke over:
At a meeting of Russia’s security council, the defence minister, Sergei Shoigu, said there were 16,000 volunteers in the Middle East who were ready to fight alongside Russian-backed forces in the breakaway Donbas region of eastern Ukraine.
Putin said:
“If you see that there are these people who want of their own accord, not for money, to come to help the people living in Donbas, then we need to give them what they want and help them get to the conflict zone.”
This comes after the armed Muslim Chechen fighters—renowned for their barbaric violence and human rights abuses—were levelled after their convoy of 56 tanks destroyed near Hostomel northeast of Kyiv, by Ukrainian missile fire on the second day of the Chechens’ deployment.
The once hailed great protector of Orthodox civilisation, is now bringing in Islamic mercenaries from Syria to fight Orthodox Christians, joining his Chechen Islamist mercenaries in doing the same. …
On 25
February, a huge rally was held for pro-Russian fighters in Chechnya’s
capital, Grozny. More than 70,000 Chechen volunteers were ready and willing to fight for Russian in
Ukraine, Kadyrov said. Chanting the Islamic war cry Allahu akbar (Allah is the greatest), the
Chechen jihadists prepared themselves for the fight against the Orthodox
Christian people of Ukraine.
https://www.faithfreedom.org/putins-islamic-jihad/
Vedlegg 1 og avslutning, for enhver innsikts skyld, - (must reads):
For å se og si det kort og presist: I et samfunn som
fundamenterer seg på en fornektelse av treenigheten, vil tendensen i det samfunnet
nærmest med naturnødvendighet gå mot dette å tillegge Den eller dét ene
«suverenitet» over de mange, men dermed forsvinner også demokratiet. Vi ser det
i og med Sovjetunionen, som nesten av egen kraft – eller egen avmakt - falt
sammen i 1989, men hvis ideer faktisk lever videre i beste velgående i form av
en mer eller mindre skult eller ubevisst kommunitarianstisk tenkning som
fremdeles gjør seg gjeldene, ikke minst i Vesten, jfr om Ghararkhani i ingressen
over. (Vi tenker ikke her primært på «årsaksforhold» i mer teknisk forstand
her, for å forklare sammenhengene; det dreier seg mest om idéenes langsomme,
oftehelt stumme og ofe helt umerkelige, subtile virke og påvirkning).
Vi ser det tydelig i Hitler og Stalin. Begge disse tyrannene
begrunnet sine disposisjoner dypt plantet i forestillingen om at Det ene
trumfer den enkelte. Selve ideologiene som formale trosbekjennelser, må sees
som sekundært i dette bildet. Statens eller ideologienes tarv trumfer de manges
ønsker, forestillinger og behov, legitime eller ikke, sanne eller falske.
Staten bestemmer ikke bare hva du skal spise, men også hva de skal tenke, og
hvilke dyder du skal ha, eller holdninger du skal innta og vise at du står for,
i hvert fall i det ytre.
Både kommunismen og nasjonalsosialismen er
kommunitarianistiske ideologier. De prioriterer og legitimerer seg begge i Den
ene – staten eller «kommunen» - over de mange. Og ikke som i kristendommen i og
med treenigheten som danner grunnlaget og legitimiteten for individet opp mot Den
eller det éne.
Treenighetsdogmet sikrer personenes ukrenkelighet og
gjensidig «hellige» uavhengighet i avhengigheten, en mer virkelighetstro,
fleksibel, human og dialektisk idé, eller ideal, et mer «down to earth»
paradigme, et mer realistisk og mer betryggende og faktisk trygt moralsk
kompass, om man vil, en kommunitariansime som inkluderer, nærmest likestiller
og promoterer liberalianisme.
Faren kommer for en dag når libertaniarismen vil gjøre seg
suveren og absolutt. Spesielt er faren for dette stor der Den ene
overhodet, dvs Gud, skyves ut av bildet, slik f eks EU har gjort, og
hvor de har fjernet ethvert spor av den judeokristne Gud i sin konstitusjon, i
sin optikk og vokabular. På sikt er dette en allerede inntrådt - og ikke bare
en varslet - katastrofe for Vesten som helhet. EU er blitt en kommunitariansk
entitet, et selvtilstrekkelig, selvbegrunnende og fideistisk system, som
må hente alle hjemler i og fra seg selv, uten referanser til noe høyere, eller
utenfrakommende, i Den ene, og – de mange.
Treenigheten innebærer imidlertid i seg selv også en
utfordring i forhold til problemet den ene og de mange, en utfordring
som har gitt seg smertelige erfaringer i det praktiske liv, og en utfordring
som knytter seg til de innbyrdes forhold mellom de to –likestilte og
likeverdige - personene i Kristus selv, se over.
Vedlegg 2: Vi nøyer oss med å sitere fra The
Book tha Transforms Nations, av Loren Cunningham:
«Fifteen hundred years ago, a split began i Christianity over the issue of a «hierarchy» in the Trinity. This and other issues eventually led to the Great Schism between the Eastern and Western churches … The Eastern church said God the Son and God the Holy Spirit are subordinate to God the Father. The Western church, on the other hand, held that each member of the Trinity is equal. The Father, Son and Holy spirit are continually submitting to one another in love. This Western view allowed people to see that the Godhead, with absolute equity, has infinit unity and diversity».
I Cunninghams perspektiv, medførte og innebar dette
perspektivet på treenigheten til alvorlige problemer for de østlige nasjonene.
De hadde ikke noen modell for kreativ frihet, de så ikke den gjensidige
føyelighet personene seg imellom i treenigheten slik den ble oppfattet i den
vestlige ortodoksi. Noe «presteskap av alle troende» fikk ikke spillerom i
Østlandene.
Kommentar: At treenighetsdogmet i høy grad har bidratt til og medvirket til hvordan statsdannelser kan té seg eller utformes, ser vi i den ulike oppfatning av hvordan treenighets-personene forholder seg til hverandre innad – og dermed også utad og nedover - i treenigheten. Under tsarene var da også kirken ikke stort mer en tsarens forlengede arm, dvs statens lange arm. Det ironiske her er at «kristendommen» la grobunnen for revolusjonen i Russland og dermed også for et terrorregime som uforhindret og uten forbehold fikk utfolde seg nettopp ved at kommunismen satte statens interesser over den enkeltes interesser, den Ene, altå, over de mange, i en særdeles uheldig, destruktiv og voldelig betinget «kombinasjon».
Vi ser den samme tendens i Vesten og EU i dag.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/treenigheten-nkkelen-til-vestens.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar