Det som kalles for og oppfattes som Venstresiden i dag, lever på et ufortjent privilegium som har historiske årsaker, tro det eller ei. Det har satt seg visse forestillinger i folkesjelen som nå ikke får nok av venstresiden, den siden som vil ha billigere strøm gratis tannlegebehandling, gratis briller til svaksynte og mindre skatt til de fattige, fordi de rike alltid bør betale for gildet etc. Uansett.
Så hvem vil vel tenke annet enn «venstre»? Hvem vil vel ikke tilhøre og være sammen med «de gode»? Venstresiden vil jo også muslimer vel, ikke sant? Og dette forsterker så i sin tur den selvoppfatning at man til og med er emosjonelt korrekt. Og det slår ikke feil.
Velig få i dag ser denne ironien, fordi man ikke tør annet, altså, enn å underlegge seg islam og venstresiden, for å si det enkelt.
Men tenk om venstresiden lever i grov uforstand og villfarelse, både kognitiv og emosjonelt?
Tenk om det partiet som kaller seg arbeiderpartiet egentlig ikke tjente arbeidernes interesser?
Jeg har truffet flere som tenker at det er en umulighet.
Ingen andre partier heter jo «arbeiderpartiet», så ergo, bare arbeiderpartiet
tjener arbeidernes – og hele folkets – ære og interesse. (Bare få på venstresiden
bryr seg om noe tjener de sant nasjonale interesser i dag).
Men hva hvis dette er en illusjon? Ingen gidder å stille seg spørsmålet. De blir fornærmet hvis du hevder i mot. Du tilhører plutselig klassefienden. Mobbingen kan begynne. Den begynner i det små, fortsetter i det store, med organisert mobbing, av alle typer.
Jo da, jeg har sett dette utforme seg i praksis, over lang tid. Tro det eller ei. Det tjener ingen til ære, men ingen bryr seg. Vi har mobilisert oss med en indre GPS som kun styrer oss dit «arbeiderpartiet» vil ha oss. Kartet er gitt og løypene trukket opp. Hvor er misvisningen blitt av? Vel polene er i ferd med å smelte, eller fryse til, hva angår vel dette oss – sier Venstresiden, som også vil være bedre og godere enn de fleste når det kommer til klima.
Alltid godere, alltid bedre, med andre ord. Det sitter i folkedypet. Et dyp som er i ferd med miste sitt siste tilfluktsted: Sjelen, og over den: Ånden. I stedet tror de aller fleste i dag at det holder med å åpne sine hjerter mer og mer, for nær sagt alt mulig. Vi gjør oss stadig mer servilt betinget emosjonelt korrekte, og vi tror det er en dygd.
Tenk om 80% av befolkningen lider under dette reifiserte selvbedraget og er såre fornøyd med slik selvplaging? Og som lider av falsk skyldfølelse, uten å vit det, og uten å ville vite av det og da aller minst med interesse i å gjøre noe edelt med det?
Vel, i det følgende skal jeg belyse litt av problemet og
forøke å rokke ved noen få fundamentale
mentale bilder som nå sitter i folkesjela, og som bare øker hovmodet, til
fortrengsel for det som måtte ha vært igjen av her landet av ekte ydmykhet.
Vi tar tak i et lite utsnitt av alt som skjer, nå, og her,
på vårt lille sted, som også kalles jordkloden, forståelig og uforståelig nok
på samme tid. For i dag er her og der uadskillelige. Vi er i samme båt, men
alle har ikke samme overlevelsesinstinkt og noen legger ned forsvaret – alt
forsvar, både mentalt og fysisk, i den tro at en garde er identisk med
u-kjærlighet og aggressivitet, eller verre.
Overall: At det skjer noe, er en god idé. Uten at det skjer
noe, vil synsfeltet være ganske statisk og gi rom for det selvgode, for synden,
kort og godt.
Noen posører – eh aktivister, øh, nei, aktører – på diskursens område synes ikke å la seg påvirke av annet enn egen upåvirkelighet. De lukrerer mental helt bevisst og underbevisst på at hovmodet snart er det eneste som ikke er utrydningstruet her på planeten. Men at ingen tror akkurat det, fordi det er umulig …
Dvs de lukrerer på sin egen (nødvendig vis innbilte) godhet, sine egne korrekte emosjoner, servilt betingede som de er: Det bryr dem ikke. De bare durer i vei og nekter å tenke, ja, de nekter faktisk å emovere seg bort fra sine egne posøremosjoner. De tror at emosjoner er sannhet, at det viktigste for dem og i dem og i og med dem er emosjonene, som de både har og er. Jeg er mine emosjoner:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hvem-sier-du-at-jeg-er-et-lite-dykk-i.html
Jeg er min emosjoner: https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/emo-markedet-og-den-maniske-hypermagi.html
Det dreier seg her om fundamentalister, blåøyde, fanatisk tolerante fundamentalister. De elsker dessuten sin egen rigiditet, fordi det forveksler den med styrke og fleksibilitet. De elsker dette å bli betraktet som svak, fordi bare svakhet – pluss mykhet, selvsagt - gir styrke, mener de. De elsker det. De lokker med det. De tilsniker seg godhet hvor enn nå de kommer og uansett setting og kontekst. De er bare gode, tror de, fordi de har bestemt seg for at slik er det og slik skal de oppfattes.
Dette er farlig dumme folk. Jeg skal gi noen eksempler fra
dagens frie presse og du vil sikker tro det du hører og ser, stikk motsatt mitt
ønske: At du skal si at dette er utrolig, og bli redd, redd for at vi synker og
at vi senker oss selv. Snart står du med gummistøvler til brystet på gjørmede
bunn, enda snarere kan du komme til å puste med nesetippen så vidt over vann.
forstår du ikke at det går an å drukne i deg selv og din egen godhet? Og at du
river andre med deg i dragsuget, at alle barn som fødes i dag faktisk berøres
av dine valg eller u-valg allerede i dag?
Først ute, i utdrag, se hele artiklene i avisen Dagen, (og
se kommentarer underveis).
Dag Ulfstein, KrF, Dagen 021221:
Ikke glem de forfulgte: De siste 20 åra kan karakteriseres som en sammenhengende katastrofe for trosfriheten i verden.
… Overgrepene mot trosfriheten er flere og grovere enn vi i
vårt samfunn kan forestille oss. … I dag lever over 80 prosent av jordens
befolkning i land med betydelige begrensninger i trosfriheten. Hver uke blir
Gudshus brent ned eller ødelagt et sted i verden. I 2020 ble mer enn 12 kristne
drept på grunn av sin tro - hver eneste dag.
Kommentar: Det vil formodentlig bli oppfattet som en grov fornærmelse for mange å komme med kritikk av Ulfstein her for å være naiv og selvgod – for han sier jo som sant er. Ikke sant?
Det pussige er at de som vil kritisere meg for å kritisere Ulfstein straks vil føle seg litt bedre ved å kritisere meg i stedet for Ulfstein. De vil straks føle at de er bedre enn meg, fordi de er godere enn meg. (Sirkelargumentasjon by default, he, he).
De vil så gjerne være snille og snille mennesker skal ikke kritisere, spesielt skal ingen kritiseres for å komme med selvfølgeligheter. De fleste elsker selvfølgeligheter, fordi de kort og godt er så selvfølgelig selv, at de det de frykter mest av alt er å bli kritisert for å være for selvfølgelige. Og dermed altfor kjedelige til å bli tatt alvorlig.
Hvem er det Ulfstein tror han er? Ser han ikke hvor grovt han undervurderer publikumet sitt – og at dette i seg selv jo er en fornærmelse, ja, en utilgivelig fornærmelse, for en politiker på Stortinget som sikkert tar mål av seg å bli sittende, iallfall til over neste lønnsforhøyelse?
Ulfstein syne å tro at han nærmest alene og som djerv profet står på en slags barrikade for rettferdigheten her i verden; at det er han selv som nå bringer ny info, ny forferdelig info, en info som først og fremst betjener ham selv, som heroisk varsler. Han innbiller seg å stå i forreste rekke for rettferdighet og fred her i verden. En Nobelpris i magen? Vel, megalomane håper ofte i de baner. Stem på meg, for jeg er god! er appellen.
I virkeligheten er dette selvhevdende emotivisme. Å fokusere på all verdens elendighet, gir status, høyde. Her lurer hypermagien rundt neste hjørne: Noen av dem må konstruere seg ofre, og jo fler jo bedre, for å kunne tilrive seg en magisk makt fra dem, en makt han overfører eller tror han overfører på seg selv, på ofrenes bekostning selvsagt, særlig der disse ikke ber ham om hjelp. Jo flere ofre, og jo flere lidelser, jo bedre: Slik mener hypermagikeren seg fortjent til en høyere moralsk status og en posisjon han mener er hevet over enhver kritikk.
Det sier seg selv at slike personer er svært lite kreative, de er tillegg svært dumme, ja, ufyselige. Moral finnes ikke, hvis den ikke kan tjene meg selv og til å styrke mitt selvbilde, min opphøyde og rene moral, mine gode hensikter. Slike mennesker bruker mer tid og krefter på å forsøke å bevise at det er nettopp dem selv som er de på aller måter meste verdige, dvs å være de mest servilt betinget emosjonelt korrekte. Fordi? Jo, fordi de mener dette er et edelt mål å være, i seg selv. De har gjort servilitet og dette å føle seg emosjonelt korrekt til en dygd.
Men OK. Info om lidelse, krig og gru, skal og må vi ha – og ta, inn over oss - for å bringe håpe, trøst – og kjærlighet. Kjærligheten kommer jeg tilbake til.
Jeg legger merke til at Ulfstein brukes «gudshus», hus da som omfatter både moskeer, pagoder og kirker. Mange i ag bruker «gudshus» på en slik måte. Ordet «kirke» er ikke lenger kirke, men primært et gudshus. Vi ser konsekvensen av en slik mental slapphet f eks i dette stykket:
https://www.document.no/2021/12/03/kirkeradsleder-apen-for-ikke-kristne-begravelser-i-kirken/
Ulfstein: - Dette handler ikke om statistikk, tall og oversikter, men om enkeltmennesker, familier og barn som får sine grunnleggende rettigheter trampet på, skriver Ulfstein så frimodig. (Og fromt),
- Det handler om … Det handler om … Det handler om den unge muslimen …
Menneskerettighetsorganisasjoner med fokus på trosfrihet som
Åpne dører og Stefanusalliansen gjør et viktig arbeid, og bidrar til at det
ikke blir stille om de som forfølges. …
Kommentar: Her gjør Ulfstein det lett for seg. Han viser til Stefanusalliansen, som vi har kommentert extensivly her på bloggen. Men vi finner ingen god, sannhetssøkende og kritisk journalistikk i Alliansens Magasin, jeg holdt på å forskrive meg med: Allahiansen.
Også om dette har vi skrevet tidligere, jeg må bare tilføye: Alliansen og dens Magasin stiller aldri spørsmål om de dypereliggende eller bakenforliggende spørsmålene. De konstaterer lidelse, ja vel, de ser lidelse, ja vel, de tar avstand for bruk av vold, ja vel, de tar avstand fra urettferdighet – og spesielt går de inn for å beskytte trosfrihet, hvis den bare støtter den parten i konflikten de selv velger, selektiv, altså. Selvsagt støtter Alliansen muslimer som blir forfulgt, men slik vi erfarer, fins det mindre av støtte til muslimer som lider som følge av muslimsk forfølgelse, bygget på islams hellige skrifter, dvs på Allah’s og profetens forordninger, evige forbud og påbud, (og alle burde nå vite hva disse går ut på, med all påfølgende lidelse).
Alt dette er det så leseren og hele befolkningen,
fortrinnsvis, må vi påta oss skyld for, uansett om valget må fattes på
sviktende grunnlag. Det er lidelsen vi skal ha skyld for og lidelsen vi skal
fjerne. Det er lidelsen i seg selv vi må vi gjøre noe med – ved bl a å
fortsette som før, nemlig med dårlig eller ufullstendig journalistikk og nesten
ingen radikal kritikk. Man finner – velger seg ut - én part i konflikten og
legger all skyld på denne parten, nærmest helt vilkårlig valgt. Dette er
selektiv godhet. Og derfor falsk og infam godhet. En slik selektivitet er
uttrykk for hypermagi og servilt betinget godhet eller korrekt emosjonalitet.
Ulfstein griper her fatt i trillebåra, luter seg videre i fast tralt, og strutter videre full av de alle beste emosjoner:
- Etter militærkuppet i Myanmar tidligere i år har fredelige
demonstranter blitt beskutt og arrestert. …. juntaen velger å angripe sivile
kristne og muslimer i delstater befolket av etniske minoriteter. Dessverre
lukker vesten i stor grad øynene for de overgrepene som finner sted.
Stefanusalliansen melder om at den fattige landsbyen Thantlang nylig ble satt i brann av juntaens artilleri. Baptistpastor Cung Biak Hum … ble skutt og drept av soldater da han desperat forsøkte å slukke brannen i huset til et menighetsmedlem.
De militære har lenge brukt buddhistisk nasjonalisme for
å fyre opp hat og legitimere vold mot landets etniske minoriteter som ofte
også er religiøse minoriteter. Mest brutalt har det gått utover de hovedsakelig
muslimske rohingyane. …
Kommentar:
Først av alt: Buddhistisk nasjonalisme. Her har han sugd til seg Morkens syn på sakene. De to synes dermed å istemme Mattias Gardell som mener at buddhismen er den mest voldelige av alle «religioner».
http://neitilislam.blogspot.com/2011/04/in-spe-islamofilt-fascistoide.html
http://neitilislam.blogspot.com/2011/05/br-de-islamofile-tavngsbehandles.html
Hva med umma-nasjonalismen? Er ikke islam i seg selv «nasjonalistisk», en slags universell nasjonalisme, som vil sluke alt og bestemme over deg og alle andre helt totalitært, i en slags globalnasjonalisme?
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/nar-muslimene-forstar-det-visse-kristne.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/stefanus-alliansen-nar-de-beste-vil-la.html
Det er i grunnen at viktige aktører i diskursen fordømmer nasjonalisme som et iboende onde allerede i utgangspunktet, før de har fått tenkt seg om. Antakelig gjør de de fordi de føler at den demokratiske folkevinden «vil det» eller ikke klarer annet, samtidig som de gjør seg servile overfor islam per se. Når slike mennesker sprer budskapet om at en kirke er et gudshus på linje med en moske e l, så viser de bare hvor avstengt de har gjort seg fra det åndelige, (for å si det med nok et begrep de ikke kjenner i sitt indre). Implisitt ligger det et krav på kristne om at de skal fjerne seg fra troens alle ytre tilknytningspunkter. Slik vil de gjøre troen til kun et indre anliggende, til et subjektivistisk fenomen, og til en tilstand det er lettere å manipulere uten denne ytre tilknytningen til troen.
Samtidig knytter nasjonalisme til et onde uten refleksjon. Det faller dem ikke inn at nasjonalismen kan sikre større frihet, mer optimisme, mer kreativitet, tydeligere og mer trygg identitet, mer velstand, mer likhet for loven, mer likhet mellom kjønnene, mer rettferdig fordeling av goder og forpliktelser etc. De ser ikke at de ved å underlegge seg «det overnasjonale» lettere vil underlegge i servil lydighet og falsk emotivisme all slags moteriktig ideologi og dette da koblet sammen med en flau servilitet overfor islam, hvilket selvsagt da igjen vil innebærer det motsatte av den bærekraftige utvikling de selv har satt i gang, til ingen nytte for befolkningen.
De ser ikke at de er lengre vei til Bryssel enn til Bergen. De ser ikke at overnasjonalismen lettere kan gjør kristentroen til noe helt annet og motsatt av hva den er og at dette igjen vil være en gjentakelse av hva nazistene i mellomkrigstidens Tyskland gjorde med kristendommen da de ville gjøre den mer germansk og dermed mer nazi-lik, dvs ukristelig, i den tro at folk ville godta dette, uten å mukke. I dag vil det overnasjonale også medføre at kristentroen forsvinner slik vi kjenner den og bli sin inkompatible motsetning, akkurat som islam er inkompatibel på kristentroen. Slik tror de det vil bli lettere med enten en full underleggelse under islam, eller en utopisk convivenzia, en «livsstil» som dhimmi som allerede er blitt utprøvd før, under stor lidelse, da Spania var underlagt muslimene i 400 år, før de ble bedt om å dra sin kos.
https://neitilislam.blogspot.com/2012/01/okkupasjonen-av-spania-andalusia-er-en.html
Tilbake til start, så å si:
Ulfstein skilter her et ønske, som implistitt vil medføre:
Kristne og muslimer i skjønn forening mot det onde, mot all undertrykkelse, mot
vold – for kjærligheten, alltid, overalt, til enhver tid – for det står jo i
Koranen … De kristen og muslimene under én gud, altså, et utrivelig konsept,
for å si det mildt.
Vi får aldri svar på om kristne her samarbeider med terrorister og at de utgjør en felles risiko for rikets sikkerhet. Og at en slik allianse muligens kan true selve stabiliteten i hele området. Aldri. Tenk på et kronisk syndrom av eufemisering av virkeligheten, som passer slike drømmere best, må vite, av virkeligheten og spesielt da fremtiden, og på menneskets hjerte, menneskenes stenhjerter, og de hjerter som er av kjød, kjøtthjerter, som eksistensiell kontrast. Og du vil kanskje stusse, forhåpentlig både legitimt, på legemet og med nødvendighet.
https://www.gatestoneinstitute.org/17980/persecution-of-christians-october
https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/12/they-wanted-kill-me-because-i-am-christian-raymond-ibrahim/
En militærjunta kan ha den internasjonale rett på sin side, og da ha retten til bruk av vold på sin side.
Faktisk og juridisk, ut fra internasjonal lov og rett. Få tror at dette kan være sant i dag. Fordi vi er selvsensurerte. Selvmanipulerte. Nevrotisk hjernevaskede, etter egen innbydelse. Nedtynget i en skyld «eliten» vil at vi skal stå i. utholde og helst øke tyngden og intensiteten av.
https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/terrorangrep-pa-muslimer-av-muslimer-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/ekstrem-europa-rise-of-islamophobia.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/sindre-bangstad-rise-of-islamophobia.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/06/dagens-dominerende-form-for-moralsk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2012/05/akademisk-knefall-som-profesjon.html
Visse høyst elementære, men svært obligatoriske innsikter her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html
En militærjunta kan til og med ha moralen på sin side. Hvis man forutsetter at juntaen vet hva den gjør og den virkelig tror at den arbeider på «kjærlighetens» side, kan den ha rett til å iverksette ganske brutale strategier for å bekjempe mer ondskap, ja, oppløsning, borgerkrig etc etc.
Til og med kirken har gitt «hvem det nå måtte være» - i stundens alvor, så å si - retten til å styrte en diktator, slik Thomas Aquinas mente.
Riktig nok har juntaen ikke styrtet en diktator eller tyrann, men den har reagert på det som den etter beste evne har sett som en større fare for riktes sikkerhet, nemlig et styre som ikke duger, et styre som bare lar alt over til hundene, et styre som ødelegger landet innenfra.
Det må være mulig å ha denne tanken i hodet – sammen med gode tanker som realiserer kjærligheten fullt ut - før man helt forbeholdsløst fordømmer juntaens handlemåter i denne saken. Juntaen kan ha langt bedre forutsetninger for å vurdere situasjonen enn de andre som kjemper om makten i Myanmar.
Jeg trodde dette var helt elementære tanker og forutsetninger. Man blir ikke god demokrat bare ved å være imot en junta, hvor den nå enn opererer på kloden. Man kan ikke påberope seg kjærligheten bare fordi man er imot juntaen. Man skal ikke tilsnike seg populær kjærlighet, billig kjærlighet, ved å fremheve seg som spesielt god, tillitsvekkende og emosjonelt korrekt fordi man reiser sentimental bust mot juntaens u-kjærlighet. Er en junta pr definisjon og identisk med Satan?
https://neitilislam.blogspot.com/2021/11/mot-borgerkrig-i-myanmar-i-hvem-sin.html
Ulfstein ser ut til å ha bitt på Stefanusalliansen åte og sluker den, i den tro at han er god og kjemper for kjærlighetens sak – denne alliansen er jo kristen, må vite, og derfor automatisk for kjærligheten og godheten (men ikke nødvendig vis sannheten?). Og for trosfriheten, - men adskillig mindre for ytringsfriheten, noe jeg forsøker å vise her:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
Tajiks julekronikk og kritikerens svar i full tekst her:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/morken-forklarer-libanon.html
For bare å nevne hva et par høyt aktede intellektuelle i vår
tid som har hatt et nokså lemfeldig forhold til vold. Disse intellektuelle har
stort sett tilhørt venstresiden i politikken, en side i politikken som f eks
Ulfstein nå ser ut til å tilhøre, eller kanskje bedre: Ha en viss sympati for;
det gjelder også Morken.
Franz Fanon
argued that colonized people could only be freed from their degradation by
purging all aspects of European culture from their societies. ... Sartre's
preface to the Wretched of the Earth constitutes an endorsement of Fanon's
point of view by the most important and influential philosopher of the 20th
Century.
Jean Paul Sartre, som også skrev boken Existensialism is humanism, skrev også: “Killing a European is killing two birds with one stone”. Jean-Paul Sartre wrote in 1961, seven years into France’s brutal suppression of the Algerian independence movement. After all, such a killing eliminates “in one go oppressor and oppressed: leaving one man dead and the other man free.” Sartre, despised in France for his solidarity with Algerian anti-colonialists, wanted to goad people into seeing the “strip-tease of our humanism.” He wrote, “You who are so liberal, so humane, who take the love of culture to the point of affectation, you pretend to forget that you have colonies where massacres are committed in your name.”
https://www.newyorker.com/magazine/2021/12/06/frantz-fanons-enduring-legacy
Langlesing: Forklarer mye om vårt predikament i dag; vi hyser en irrasjonell frykt for «den tredje verden» som snart har «the upper hand» i Europa, i en «fjerde verden» full av påtvunget kjærlighet:
https://www.marxists.org/reference/archive/sartre/1961/preface.htm
Noen andre smakebiter på hva vi dessverre har i vente ”Vold
er ikke bare en vei til frihet, den tillater den enkelte å vise at han allerede
er fri. Vold har positiv, karakterdannende virkning”. Frantz Fanon
”Vold er ikke moralsk betenkelig … men i seg selv høyverdig fordi det virker karakterdannende og knytter proletariatet sammen”. Georges Sorel
https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/abb-og-vare-spekulasjoner-i-det-onde.html
Jeg tar med det ovenstående for å minne visse emosjonelt
korrekte om at menneskenaturen kanskje ikke er så god som de vil ha det til, spesielt
den egne menneskenaturen, når den fremstilles som «kjærligheten selv»,
eller som et fromt ønske om å være den, ontologisk, så å si - ved tilsnikelse.
Før vi går videre:
”Vi må lære våre barn å hate. Hat er det grunnlag
kommunismen og enhver kommunistisk bevegelse bygger på”. Lenin
”Enhver religiøs ide, enhver liten gud, ja, enhver liten
gud som flørter med en liten gud, er ytterst tarvelig … en verdiløshet av det
mest farlige slag, en plage av mest avskyelige art. En million synder, skitne
triks, voldelige handlinger og fysiske plager er mye mindre farlige”. Lenin
Og, for å
bli riktig optimistisk, og for dem som drømmer om et samlet
islam-kristent-Europa:
Let’s look at some of the countries on this list. Based on information in the World Factbook,[3] I have listed in bold those countries whose major religion is Islam.
Here are the top 35 countries with the smallest gender gaps:
1 Iceland, 2 Norway, 3 Finland, 4 Sweden, 5 Nicaragua, 6 New Zealand, 7 Ireland, 8 Spain, 9 Rwanda, 10 Germany, 11 Latvia, 12 Namibia, 13 Costa Rica, 14 Denmark, 15 France, 16 Philippines, 17 South Africa, 18 Switzerland, 19 Canada, 20 Albania, 21 United Kingdom, 22 Colombia, 23 Moldova, 24 Trinidad and Tobago, 25 Mexico, 26 Estonia, 27 Belgium, 28 Barbados, 29 Belarus, 30 Argentina, 31 Cuba, 32 Burundi, 33 Lithuania, 34 Austria, 35 Portugal.
Here are the bottom 35 countries with the largest gender gaps:
119 Benin, 120 United Arab Emirates, 121 Japan, 122 Kuwait, 123 Maldives, 124 Tunisia, 125 Guinea, 126 Vanuatu, 127 Papua New Guinea, 128 Nigeria, 129 Burkina Faso, 130 Turkey, 131 Bhutan, 132 Algeria, 133 Bahrain, 134 Egypt, 135 Qatar, 136 The Gambia, 137 Tajikistan, 138 Jordan, 139 Mali, 140 Togo, 141 Mauritania, 142 Côte d’Ivoire, 143 Morocco, 144 Oman, 145 Lebanon, 146 Saudi Arabia, 147 Chad, 148 Islamic Republic of Iran, 149 Democratic Republic of the Congo, 150 Syria, 151 Pakistan, 152 Iraq, 153 Yemen.
As we can see, there is only one country whose major religion is Islam that is listed among the top 35 countries with the smallest gender gaps. However, among the bottom 35 countries with the largest gender gaps we find 29 countries whose major religion is Islam.
Videre, til Ulfstein, som avslutter slik, ydderst selvgod på våre vegne:
Jeg er glad at også den nye regjeringen i sin plattform forplikter seg til å arbeide mot brudd på trosfriheten. Det er et løfte KrF vil holde dem til. …
… Norge må gir konvertitter og andre som forfølges for sin tros skyld – og som søker beskyttelse her i landet en god, human og rettferdig behandling. …
Historien gir oss håp. Det er mulig å endre situasjonen. Murens fall, og kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa gav den gang en ny vår for trosfriheten. … Samtidig er vestlig ignorering og likegyldighet forfølgernes beste venn. .. Dag Ulstein, KrfF
-
Og så kommer vi til selve smørøyet, rosinene i pølsen
eller sviskekompotten med litt ekstra kremfløte til, drysset i melis:
Dagen 041121: Britt Margrethe K. Elli:
…
Og det kan hende du får deg en overraskelse når jeg forteller deg at verdens muslimer ber til det Koranen 14 ganger kaller Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, til Moses’ Gud, Arons Gud, Lots Gud, Jobs Gud, Saras Gud, Hagars Gud ja- til og med Jesus Gud.
Når det gjelder Jesus, derimot, har de et helt annet syn på hvem han er. På samme måte som jødene.
Både jøder og muslimer fornekter Jesus som Guds sønn.
Både jøder og muslimer fornekter at det har skjedd noen forsoning av verdens synd gjennom Jesus synd gjennom Jesus Kristus.
Både jøder og muslimer venter på at Messias skal komme igjen og innta rollen som verdens konge.
De tre største verdensreligionene kalles «de abrahamittiske religionene. Det er fordi de alle ber til samme Gud. Abrahams Gud. Det er troen på hvem på hvem Jesus Kristus er, som skiller arabere, jøder og kristne.
Så da blir mitt spørsmål: kan vi nå klare å legge denne
«ballen» død? Og slutte å spre mistenkeliggjøring av hele befolkningsgrupper
blant oss og begynne å fokusere på det som skal være selve kjernen i
kristenlivet, å vise kjærlighet til alle og ikke gripe etter enhver anledning
til å mistenkeliggjøre troen deres på feil grunnlag?
Kommentar: Hva er kjærlighet? Jo, kjærligheten er ikke noe «hva», den er noe «meg», høres det ut som og om dette skal lesere overbevises, for ikke å si manipuleres til å tro. Dette synes å være et førsteprinsipp hos K. Elli. Det er for så vidt ikke noe rart i, ser man f eks på tidsbildet som er avtegnet i følgende postering:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/turistbrosjyre-for-allah-tankekors-for.html
Og se hva nåværende pave i Roma, Vatikanet, sier:
Mennesker på flukt fra fattigdom og krig blir utsatt for tortur og slaveri … ifølge NTB-AFP-AP.
Her går han inn til nerven hos alle de som vil at vi ikke bare skal leve med skyld, vi skal også dø med skyld, uoppgjort, for alle evighet:
– Det minner oss om historien i forrige århundre, til nazistene, til Stalin, og vi lurer på hvordan dette kan ha skjedd, sa paven.
– Det som skjedde da, skjer nå, la han til.
– Det finnes steder med tortur, mennesker som blir solgt.
Jeg sier det fordi det er mitt ansvar å åpne øynene deres. Vi ser det som
skjer, og det verste er at vi er blitt vant til det. Å bli vant til det er en
meget alvorlig sykdom, presiserte han. Her var intet nevnt om
årsak-virkningsforholde eller konsekvenser. Her var det kun snakk om de gode
intensjoner. Paven er Kjærlighet …
Vi har vår egen oppfatning av kjærlighetens utgangspunkt og fundament, her:
http://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/en-svenske-krysser-sitt-spor.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/allah-hvem-sier-du-han-er-allah-skapt.html
Om det store AMEN:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
Det store fundament i Amen:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
Mer om K. Elli her, nede på siden:
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/det-miserable-i-var-kultur-og-les.html
For å komme tilbake til virkeligheten. Kan det komme noe
godt fra Svelvik?
Ja, det kan faktisk det. Følgende kommentar i Dagen til Elli’s
Utopia, med henne selv som sentrum for tilbedelse og som den evige kjærlighets
midtpunkt:
Samme stamfar betyr ikke samme
gud: Dag T. Elgvin, Svelvik, Dagen 121121:
Elli skrev 4. november at de tre store religionene kalles «abrahamittiske» fordi jøder, kristne og muslimer ber til samme gud. Den logikken holder ikke. Det er gudsbildet og frelsesvei som er avgjørende, og der gir Bibelen og Koranen ulike svar.
Jesus kaller Gud for Far, mens Far ikke er blant Koranens 99 navn på Allah. … Koranen likestiller Ismael med de andre profetene, i strid med Bibelen; pakten ble opprettet med Isak. Det er forskjell på å være av Abrahams ætt og være Abrahams barn, Joh 8,37–39.
Mange koranvers viser at Muhammad aksepterte den form av GT
og NT som syrerne hadde på hans tid, for eksempel at Jesus kom med evangeliet
for å stadfeste toraen, 3:50 og flere. Likevel hevder Koranen/Muhammad at
jøder og kristne har forfalsket Skriften. En sånn selvmotsigelse viser
at Koranen ikke kan være Guds ord.
Koranen sier at Muhammad er kommet for å klargjøre det som
kristne har holdt skjult, 5:15, altså gi den «rette» versjonen. Han «klargjør»
at ideen om treenigheten er absurd, at Jesus ikke var Guds sønn, men kun en
profet som ikke ble korsfestet, det vil si, forkaster tanken om forsoning og
frelse ved tro. Islam er en gjerningsreligion. Det er lite trolig at én gud
har gitt ulike veier til frelse for muslimer og kristne. Bibelen er klar på at
det ikke er tilfellet, Apg. 4.12.
… Etikken er forskjellig. … Også når det gjelder evigheten er det forskjell: Paradiset i islam består av «kvinner, vin og sang», Bibelen sier at vi skal få møte Kristus. Med så ulikt syn på teologien kan det ikke være snakk om samme gud …
… Når en muslim blir kristen, vender han ryggen til den guden Koranen forteller om og velger den Gud Bibelen forteller om …
https://www.e-pages.dk/dagennorge/29585/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar