Om keiser Trajan, Oljefondet vårt og inflasjonene

Vi står overfor mange kriser nå, ja, vi er midt inne i dem, og de vil bare «hauge» seg; men ta det med ro: De vil vokse, selv om mange av krisene kan løses og vil bli løst. (Man vil kvie seg i det lengste å se at alt henger sammen med alt og mene at å «connect the dots» er enten både rasistisk og imperialistisk). Men ettervirkningene kan komme til å vokse oss over hodet. Ringvirkningene vil føles kjennbart og vedvarende over hele jorden, herfra til evigheten, så å si, både på pung, hud og hår.

Men, OK, vi har penger på bok. Over 11 milliarder. Pr snute? Snipp snapp. Jeg tuller ikke.

De vil ikke vare lenge; de vil ikke forsvinne, men de vil havne i lommer vi ikke hadde tenkt på og forutsette – lommer med store, usynlige, svarte hull, til en viss grad. Hele tegningen har vært nokså klar, lenge. Uproduktive lommer. Maktesløse hender.

Ute av syne, ute av sinn?

Vel, hold fast på kredittkortet; det kan fort slukes av banken, med statens velsignelse. Vårt dyrebare, humanistisk samfunn.

Vi har bitcoinkrise, vaksinekrise, klimakrise, innvandringskrise, ensomhetskrise, fødsel- og demografikrise, strømkrise, fedmekrise og samlivskrise, bare for å nevne noen få, – og alle kriser står med åpen munn og vil ha mer. Slukene vokser, munner som metter blir stadig færre.

Hvordan vil dette ende?

Vi er dessuten inne i en samlivsrevolusjon, men få synes å bry seg. Vi har en eksistensial krise, men hvor mange er klar over at dette egentlig er en eksistensiell krise? Hvorfor: Jo, fordi så få har sans for metafysisk tenkning, religiøs tenkning og gud-tro, kort sagt sansen for transcendentaler.

La oss gå tilbake til keiser Trajan, d 117, han ville kanskje ha misunt oss vår rundhåndede raushet, (før vi kommer videre til dagens «Stangheller», under, om litt):

Keiser Trajan ville gjøre rent bord som innledning til en ny, lysere epoke i rikets og keisermaktens historie. Hele Dominitians – hans forgjengers - sleng av angivere og spioner satte han om bord på et skip og lot det drive ut på havet under en storm.

Som provinsboer kjente keiseren naturlig nok særlig godt til provinsenes forhold og problemer.

Han utrette også mye til deres beste og fullførte likestillingsprosessen som hadde pågått siden Cæsars dager. I alle deler av riket viste også befolkningen sin takknemlighet ved å reise triumfbuer til keiserens ære.

Omsorgen for provinsenes ve og vel gjorde like vel ikke Trajan blind for at også Italia led av sitt spesielle onde, nemlig den samme abnorme nedgang i fødselstallet som vi tidligere har sett eksempler på i et annet gammelt kulturland, Hellas. Hverken på romerske gravminnesmerker eller i litteraturen hører vi fra denne tiden tale om mer enn høyst to-tre barn i en familie, unntatt i sjeldne tilfeller. Ved lovgivning hadde Augustus forgjeves prøvd å motvirke barnløsheten i de ledende samfunnsklassene, Nerva hadde slått inn på en annen vei, ved statssubsidier til underhold og oppdragelse av fattige barn. Disse tiltakene førte Trajan videre i stor skala. To innskrifter fra hans regjeringstid vitner om dette. Den ene er fra en liten by i Nord-Italia keiseren skjenket byen en million sestertser, og rentene skulle gå til månedlige understøttelse for omkring 300 ektefødte barn. Den andre innskriften forteller at keiseren ved ti anledninger skjenket penger til lignende formål til byen Beneventum i Syd-italia.

I Roma besørget han av statens midler underhold til 5000 fattiggutter. Flere av Trajans etterfølgere fortsatte hans arbeid på dette området, og keiserens eksempel ble fulgt av private rikfolk.

Plinius den yngre skjenket en halv million sestertser tl sin hjemby, en rik dame ga en million til årlig understøttelse for hundre barn i Terracina i Latium, og en nordafrikansk by ble av en rekke velstående personer betenkt med midler til underhold for fem hundre barn.

Donasjonene ble forvaltet av kommunene under keiserlig kontroll. De beløp som alt i alt ble nedlagt i slike stiftelser var så kolossale at fenomenet har vært betegnet som et av de aller største sosiale tiltak verdenshistorien kjenner.

Til all ulykke ble disse legatene avhengige av pengeverdien; og da den falt og falt ut gjennom det tredje århundre, smeltet kapitalen inn. Ved midte av dette århundret nådde inflasjonen så langt at myntene ikke var verdt mer enn firedelen av det normale, og dermed ble legatkapitalen fullstendig slukt av forvaltningsomkostningene … Grimberg, bind 6, Roma, s 263 f.

Jeg hadde ikke før tenkt «inflasjon», altså, før jeg fikk syn for segn, i det følgende:

Oljefondet kan avta i verdi, advarer Nicolai Tangen, Av: Christian Skaug   26. desember 2021, 10:12

Hovedtrusselen mot Oljefondet er hverken koronakrisen, sviktende forsyningskjeder eller politiske konflikter, men inflasjon, sier oljefondsjef Nicolai Tangen. Fremtiden blir dårligere enn fortiden, og fondets avkastning kan bli negativ, advarer han.

Pluss denne av samme kaliber:

https://www.document.no/2021/08/19/derfor-bekymrer-okt-inflasjon-oljefondssjefen/

Se for et litt større perspektiv:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html

Oppløpet til Trettiårskrigen, skildret ut fra sin tid, litt nede på siden

https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/om-borgerkrig-puritanere-og.html

(Trajan styrte Romerriket, før fallet, før oppløsningen, før lidelsene skjøt virkelig fart. Før inflasjonen var og før Zemmour, se under, og dagens Frankrike var til. Hvordan står det til med og hos oss? Husk at Spania i sin tid mistet alt gullet de hadde knabbet i Sør-Amerika, på å finansiere flere store og langvarige kriger i Europa, for å kunne opprettholde sin fulle rustning eller maske av humanisme):

Så til et menneske som gjerne vil vise hvor god han er, (på noens bekostning, selvsagt, han sier ikke hvem, han forbigår dem i glatt moralisme, og i selvgod taushet). Her slår selfy-realismen, eller selfy-realiseringen, ut i full blomst, som en slags «perfect storm», jeg snakker om Stanghelle:

Aftenposten-kommentator problematiserer innvandringsregulering: – Lidelse er blitt for ubehagelig for oss, Av Maria Zähler, 26. desember 2021 | 16:23

– Våren og sommeren 2015 så vi en oppvisning i humanitet. Nå dreier konkurransen seg om å vise strenghet, skriver en av Aftenpostens profiler.

Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle går i en kommentar ut med støtte til pave Frans og sistnevntes kritikk av europeiske staters innstramninger i innvandrings- og asylpolitikken de siste årene.

– Det utspiller seg groteske menneskelige tragedier i Den engelske kanal, i Middelhavet, på det korte sjøstykket mellom Tyrkia og Hellas samt ved grensen til Polen. Men Europa har tankevekkende raskt lært seg å fraskrive seg alt ansvar og fortrenge den menneskelige lidelsen. Både ansvar og lidelse er blitt for ubehagelig for oss. For uhåndterlig, kanskje, skriver Stanghelle.

… – Da Europa fikk en flyktningkrise i fanget, var det knapt noen grense for høystemte ord om nedarvet humanisme og demokratiske verdier. Seks år senere er det larmende taust om hvilke verdier som står på spill ved ensidig å satse på den «Festning Europa»-linjen som trumfer alt annet, skriver han. …

https://resett.no/2021/12/26/aftenposten-kommentator-problematiserer-innvandringsregulering-lidelse-er-blitt-for-ubehagelig-for-oss/

Kommentar: Stanghelle har selvsagt et problem, som vi alle har, og som vi alle har sett, og som Stanghelle kun har en vri på og den går en vei: Jo fler immigranter eller emigranter vi tar inn, desto bedre og fler må vi - tvangsnevrotisk – ha og ta inn. Mon tro han ønsker fler immigranter som etter normal folkerett og normalt folkevett ikke har krav på opphold, fordi de ikke har krav på asyl?

Stanghelle er neppe så interessert i mer eksistensielle grunnproblem at han makter å se problematikken fra den vinkelen. Se her om «Stanghelles paradoks»:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/06/stanghelles-paradoks.html

https://neitilislam.blogspot.com/2012/03/den-muslimske-terroristen-psykotisk.html

Stanghelle synes så ha mye til felles med en kristen redaktør som supplerer Fader Vår med en bønn om at Gud skal gjøre kirken mer lidende, se denne, du vil ikke tro det før du ser det:

http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

Før vi går videre, en artikkel i Dagbladet nylig forsøker å «lodde» Zemmour i Frankrike. Journalisten tenker helt post-vett» og vet ikke hva han snakker om, bortsett fra at han lever et fullkomment servilt betinget emosjonelt ego-univers; han begynner slik:

63 år gamle Eric Zemmour ønsker å bli president og gjenskape sin barndoms paradis i Frankrike, før det bryter ut borgerkrig, før de muslimske innvandrerne overtar makta og før det europeiske Frankrike går under. Han er viden kjent etter et tiår som omstridt kranglefant i debatter i fjernsyn – av den typen som debattledere dessverre elsker – og i avisspalter og som forfatter av flere historiske – for ikke å si dystopiske – bøker om Frankrikes storslåtte fortid og snarlige undergang.

https://www.dagbladet.no/meninger/orakelet-som-vil-gjenerobre-frankrike/74952628

En alternativ måte å lese Zemmour på og det som skjer i Frankrike, her, - et must read:

https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/12/communism-spreads-europeans-are-guard-against-william-kilpatrick/

Fra artikkelen:

Not to put too fine a point on it, the replacement culture is Islam.  And the replacement is being accomplished by a combination of high Muslim birth rates and the importation of millions of people from Muslim countries.  According to a recent Harris poll, about 67 % of French people agree with Zemmour that a “great replacement” is underway.  There are approximately 750 “no-go-zones” in France which are largely controlled by Muslims.  The population of Lyon, the third-largest city in France is over 30 % Muslim, while Marseille, France’s second-largest city, is 40 % Muslim.  Projections of current population trends suggest that France will be a predominantly Muslim country by 2050.

Noen edruelige fakta på bordet, please:

Ved utgangen av første halvår 2021 var olje-fondets markedsverdi 11 673 milliarder kroner. Den største delen av verdien var avkastning på fondets investeringer, som totalt utgjorde 7 417 milliarder kroner. 2 942 milliarder av fondets verdi var tilførsel fra staten og 1 369 milliarder kom fra svingninger i kronekursen. Aug 18, 2021
Markedsverdi - Norges Bank Investment Management

Videre:

Oljefondet har … økt over 1000 milliarder kroner siden nyttår.

Det er  det uoffisielle telleverket på fondets nettsider som viser at en ny milepæl er nådd.

Oljefondet har vokst i takt med opptur på verdens børser og en svekket krone mot andre valutaer.

Så sent som ved inngangen til 2013 var Oljefondets verdi på rundt 3.800 milliarder kroner.

Med en verdi på 12.000 milliarder kroner tilsvarer Oljefondets verdi rundt 2,4 millioner kroner per person i Norge i dag.

https://e24.no/boers-og-finans/i/9E3MeM/oljefondet-har-passert-12000-milliarder-kroner-for-foerste-gang

Øystein Byberg skriver for SSB:

Beregningene er en del av perspektivmeldingen som statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) la fram fredag. I den drøfter regjeringen hvilke utfordringer som ligger foran landet og regjeringens strategi for å møte dem. Innvandringen til Norge drøftes inngående i et eget kapittel om migrasjon.– Mannlige ikke-innvandrere gir et positivt bidrag til de offentlige budsjettene på i alt 3,5 millioner kroner summert fra 25 år og ut livet. Det tilsvarende tallet for mannlige innvandrere fra landgruppe 3 er minus 6,0 millioner kroner, heter det. Landgruppe 3 omfatter Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU.– Forskjellen på 9,5 millioner kroner motsvares i betydelig grad av at det offentlige har nettoutgifter på til sammen 5,4 millioner kroner fram til 25 år for en gutt som blir født i Norge, heter det videre.– Totalt sett over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, er forskjellen i de samlede offentlige nettoutgiftene mellom mannlige innvandrere og menn født i Norge anslått til 4 millioner kroner.

Mindre forskjell for kvinner. For kvinner ser regnestykket annerledes ut, ifølge regjeringens beregninger.– Forskjellen mellom summen av nettobidragene fra 25 år for kvinner med og uten innvandrerbakgrunn er mindre enn for menn. Som følge av kostnadene fram til 25 år, blir dermed nettooverføringen over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, noe mindre for innvandrerkvinner enn for kvinner født i Norge, skriver regjeringen. I meldingen kommer det også fram at for flyktninger vil forskjellen mellom innvandrere og ikke-innvandrere bli klart større. Regjeringens strategi for å takle utfordringene er en streng og rettferdig flyktning- og migrasjonspolitikk, rask integrering, satsing på retur og tilbakevending og bærekraftige velferdsordninger.

Noen tilleggsfakta, (nesten for tabuiserte til å nevnes):

Livsløpskostnaden for én flyktning er beregnet til 16,4 millioner i 2013-kroner, ifølge SSB. Det betyr rundt 20 millioner i dagens verdi. Bare kvoteflyktningene har de siste fem årene pådratt Norge en kostnad på 270 milliarder.Jun 22, 2020

Se også denne:

https://www.dagbladet.no/nyheter/innvandringen-er-dyrere-enn-de-fleste-er-klar-over/71021800

Og denne:

Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for hvor mye innvandringen koster hvert år

Av Helge Lurås, 19. mai 2019 | 08:00

Etter at revidert statsbudsjett 1332 milliarder ble lagt frem tidligere i uken, er det klart at Siv Jensen må fylle på med 238 milliarder fra Oljefondet til statsbudsjettet. Utgiftene overgår inntektene med 23 %.

… Men den viktigste underliggende kostnadsdriveren på det norske statsbudsjettet har ikke blitt nevnt med et ord: Innvandring.

… Kostnadene ved innvandring

De rent økonomiske kostnadene ved innvandring kan deles i tre. For det første har vi de direkte kostnader til utlendingsforvaltningen, inkludert asylbehandling, mottak, introduksjons- og integreringstiltak. Disse ble beregnet til om lag 23,5 milliarder kroner i året i 2017.

Les også: Norge bruker ca. 17 milliarder kroner på integrering av innvandrere i år

For det andre er det slik at en del innvandrergrupper betaler inn mindre skatt enn øvrig befolkning. SSB-rapporten Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100 som ble publisert i 2017 har følgende formulering:

… Sagt med andre ord. En god del innvandrere mottar mer trygd enn den øvrige befolkningen, og disse kontantytelsene må dekkes inn av skatt eller fra overskuddet på Oljefondet. Å tallfeste hvor mye dette utgjør er heller ikke noe norske myndigheter gjør lett tilgjengelig. Men Per Olaf Lundteigen (Sp) stilte i 2015 et spørsmål til SSB om hva nordmenn og ulike innvandrergrupper betaler i personskatt.

… Tallene fra SSB viste at gjennomsnittsnordmannen i 2014 betalte 142.200 i skatt, mens gjennomsnittsinnvandreren betalte 84.100 kroner. Men innvandrergruppene imellom var det store forskjeller. Afrikanere betalte bare 50.700 kroner i skatt per hode i gjennomsnitt, det vil si en forskjell på 110.800 kroner. Og ganger man det med de 55.000 personer i det aktuelle aldersintervallet i 2014, blir det 6 milliarder ekstra kostnad på statsbudsjettet bare der. Folk fra Asia med Tyrkia betalte inn bare 70.800 kroner og de utgjorde hele 140.811 personer.

Finansavisen (Betaler minst, øker mest 12.12.2015) gjorde hele regnestykket for alle innvandrergrupper og kom til at nordmenn og vestlige innvandrere i 2014 overførte 24 milliarder kroner til øvrige innvandrere. Dette skjedde i sin helhet gjennom omfordelinger over statsbudsjett. Siden 2010 hadde økningen vært 12 % i året. Fremskrevet til 2019 innebærer det en årlig ekstra innvandringsrelatert kostnad for den opprinnelige befolkningen i Norge på 42 milliarder kroner i året.

Totalt 65,5 milliarder i året

Totalt koster derfor innvandringen i direkte kostnader til innvandrings- og integreringstiltak samt overføringer gjennom trygdesystemet staten 23,5 + 42 mrd. = 65,5 milliarder kroner hvert år. Det er mer enn forsvarsbudsjettet, som er på 59 milliarder. Samferdselsbudsjettet er til sammenlikning på 73 milliarder.

… Men flere av innvandrergruppene er trolig storkonsumenter av nettopp mange offentlige tjenester.

Ingen har regnet på hvor mye overforbruk av offentlige tjenester ulike innvandrergrupper har, men tar vi kun Justisdepartementets budsjett på ca. 60 milliarder er det vel klart at en vesentlig del går til å bekjempe kriminalitet knyttet til innvandring/innvandrere.

Også helsevesenet kan være rammet. …

Les også: 41 % av norskpakistanere er barn av foreldre som er søskenbarn

På skolen vil man ha økt behov for tilrettelagt undervisning og spesialoppfølging. Tiltak i barnevern og mot barnefattigdom vil ha økt forekomst hos innvandrere osv.

… Men den største posten vil være klar overrepresentasjon på mange av trygdeordningene gjennom NAV, fra arbeidsledighetstrygd, til uføretrygd og ulike tiltak.

… Tidligere journalist i Finansavisen Kjell Erik Eilertsen presenterte i 2013 et innvandringsregnskap basert på SSB-tall, sammen med sin kollega Ole Asbjørn Ness.

Eilertsen avslørt i 2018 at de allerede i 2013 fikk beskjed om at den ikke-vestlige innvandringen representerer kostnader tilsvarende oljepengebruken.

– Det vi ikke skrev den gang, men som vi fikk skriftlig sitat på, er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen representerer en årlig nettokostnad tilsvarende oljepengebruken, sa Eilertsen til HRS.

I 2012 var oljepengebruken på 125 milliarder kroner. Og 125 milliarder kroner i årlig kostnad forbundet med innvandring var altså det forskerne som Eilertsen snakket med – men som de ikke ville bli sitert på – anslo. I 2019 var oljepengebruken estimert til 238 milliarder.

Totalt taust – har vi resignert?

Innvandringen koster Norge AS minimum 65 milliarder og mest trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år. Innvandring er samtidig et politisk valg.

… La meg gjenta: Vi snakker om minimum 65 milliarder og trolig godt over 100 milliarder kroner hvert år som innvandringen siden 1970-tallet har påført oss. Det er slik sett av de aller største postene på statsbudsjettet. Mer enn forsvar, mer enn samferdsel, mer enn forskning- og utvikling. Ja, trolig mer enn de tre postene til sammen!

Men ingen, ikke en gang Frp, snakker om det. Ja, det finnes ikke en gang som en definert post på det statsbudsjettet Siv Jensen legger frem.

https://resett.no/2019/05/19/elefanten-i-statsbudsjettet-her-er-tallene-for-hvor-mye-innvandringen-koster-hvert-ar/

Ikke-vestlig innvandring koster Norge anslagsvis 250 milliarder – årlig:

En tidligere journalist avslører at innvandringens kostnader er på sjokkerende 250 milliarder i året. Det ble han frarådet å publisere. Rita Karlsen, Publisert: 12.11.2018 …

… Nå avslører Kjell Erik Eilertsen, tidligere journalist i Finansavisen, nok en bombe for innvandringsrelaterte kostnader. Men det er vel liten grunn til å tro at våre ledende politikere vil ta dette heller innover seg.

Kunnskapsresitente politikere:

I 2009 kom HRS med en rapport om innvandringens kostnader og velferdsstaten, men der vi bare tok tak i de tallene som var tilgjengelige fra statsbudsjettet og SSB, og det tallmaterialet var ikke mye å skryte av. …

At politikerne kunne rote seg inn i dette i 2013 er uforståelig. For allerede i 2011 kom Brochmann I-utvalget med rapporten (NOU 2011:7 Velferd og migrasjon – Den norske modellens framtid) der de, til tross for selv å hevde at de ikke hadde fått utarbeidet noe innvandringsregnskap, ble knyttet til at de kjente til (en del av) utgiftene på nasjonalt nivå med sine forslag og vurderinger. Året etter kom SSBs Erling Holmøy og Birger Strøm, som hadde levert tallene til forannevnte Brochmann-utvalget, med rapporten Makrøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring, og denne rapporten skulle egentlig ha feid all tvil av banen.

… Men du verden, hvilken motstand Finansavisens Ness og Eilertsen møtte. Det ble satt i gang et politisk spill for å bortforklare fakta, til tross for at SSB gikk god for Finansavisens tall. Igjen var det ikke tallene som var det sentrale, men «moralen».

Ikke minst kom kritikken fra økonomiprofessor Kjetil Storsletten. Han underkjente Finansavisens regnestykker og hevdet at SSBs tall var feil. Storslettens eget budskap var svært så optimistisk, da vestlige innvandrere ifølge han ga et gigantisk bidrag til statskassen, innvandrere fra Øst-Europa ga et stort positivt bidrag, mens innvandrere fra land utenfor OECD ga en netto kostnad, men da «bare» kun halvparten av Finansavisens anslag.

… Bomben som ikke ble sluppet, Men «bomben» ligger et annet sted:

«Det vi ikke skrev den gang, men som vi fikk skriftlig sitat på, er at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen representerer en årlig nettokostnad tilsvarende oljepengebruken.»

Da vet vi altså hvordan det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet oppstod over de siste 30 årene. «Og dere vet hva rundt 250 milliarder kroner brukes til årlig,» konstaterer Eilertsen.

Ifølge Eilertsen vet alle oppegående økonomer dette, men de tør bare ikke snakke om det. …

Det mener han også følgende beviser:

«Et av bevisene på det var da vi innstendig ble bedt om å ikke trykke ovennevnte sitat. I dag angrer jeg på min bløthjertethet.»

Så tenker du kanskje at det umulig kan stemme at 250 milliarder årlig går i innvandringssluket. Men tenk da hvilken «driver» innvandringen er for sosionomtjenester, sosiologer, samfunnsforskere, tolker, integreringsrådgivere, dialogpolitiet, religionsdialoger og alle andre som lønnes av det offentlige, helt eller mye på grunn av innvandringen. Og så spør noen hvorfor de offentlige utgiftene øker hvert år? Og det skjer samtidig med at innvandrere sender milliarder ut av Norge – årlig, der vi ikke aner hvor pengene kommer fra. En skandale som heller ikke gammelmediene vil ta i. De er nok mer opptatt av å få økt pressestøtten.

Nei, la oss leve i uvitenhet, det skal visstnok gi et mindre sørgmodig liv.

https://www.rights.no/2018/11/ikke-vestlig-innvandring-koster-norge-anslagsvis-250-milliarder-arlig/

Sakset fra folkedypet i disse aller siste dager:

Tok denne på Karl Johan. Hvit kvinne og mørkhudet mann. Det er alltid den veien det går. Jeg tuller ikke. Det gjelder alt fra prevensjonsbrosjyrer, seksualopplysningskampanjer og sex generelt. Aldri hvite gutter/menn i romantisk flørt eller samleiestillinger med mørkhudede kvinner. Ihvertfall svært sjeldent. Hva tror dere det skyldes? (Hanni Afsar, face 261221).

«Vi ber om stôrsta møjliga tystnad»

Mens antallet norskfødte innlagte med corona faller, fortsetter antallet innlagte innvandrere å øke kraftig.

De blir knapt nevnt i avisene.

De vaksinerte sier alt oftere følgende: Ok, du vil ikke ta vaksinen, da regner jeg med at du heller ikke vil okkupere intensivplass hvis du blir alvorlig syk. Du holder deg hjemme, så kan du dø der.

Den har jeg hørt noen ganger nå.

Hva tror dere hadde skjedd hvis en uvaksinert mørkhudet somalier hadde blitt trakassert på den måten av en hvit vaksinert mann? Det hadde blitt et helvetes rabalder. Dessuten, uvaksinerte nordmenn som jobber og betaler sin skatt som alle andre, har selvsagt krav på å få medisinsk behandling med eller uten vaksinen, uten å måtte skamme seg for det. Men hva med innvandrere som aldri har jobbet, som bidrar med ingenting, som ikke betaler sin skatt, som har sugerøret godt plantet ned i skattebetalernes sparegris, samtidig som de nekter å ta vaksinen. Hva mener godhetsposørene vi skal gjøre med den gruppen?

Har ikke hørt et pip. (Hanni Afsar, face 20. desember 21).