I 1995 kom religionsprofessor ved Uppsala med boken: ”Bin
Laden i våra hjartan”.
Bare lukt på tittelen? (Nå er Gardell kommet med boken:
Islamofobi).
Ja, for det lukter av den. Av hvilken farge skal jeg ikke si
noe om. (Jeg leste boken da den kom ut og tenke: Går det virkelig an å være så
naiv?) Men Gardell puster tungt og han puster brunt, det vil si: Han ser brunt
overalt hvor det forekommer islamkritikk. Han mener at islamofobi ikke handler
om islam og muslimer, men om summen av de kollektive forestillinger som finnes
om islam og muslimer. Han mener islamofobien nå er slik som jødehatet var på
1930-tallet i Europa, like før jødeutryddelsen. De islamofobe tror virkelig at
muslimene er en trussel mot demokratiet, mot likestilling og menneskeretter.
Men slik er det ikke, ifølge Gardell og Stian Bromark som
anmelder Gardells bok i Dagsavisen lørdag 16. april 2011.04.17 Det er nemlig
ikke slik at muslimer IKKE er imot demokrati. Det er ikke slik at islam i seg
selv stenger for demokrati. Islam må da essensielt være for demokrati og
menneskerettigheter, likestilling og mot drap på apostater og homofile. Men er
islam – som religion - det? Er muslimer – som mennesker - det?
Selvfølgelig ikke. Det strider mot all erfaring og all
kunnskap man kan skaffe seg om islam og all selvinnsikt man har å hevde det som
Bromark og Gardell hevder. Man kan spørre seg hvorfor de legger seg så til de
grader på kollisjonkurs med virkeligheten. Man kan spørre seg hvem de vil i
buksa på nå? For intensjonen og drivkraften bak det de sier kan ikke være en
annen enn å håpe på å kunne høste et eller annet høyst pragmatisk og opportunt
privat objekt, på virkelighetens og redelighetens alter. De må ha andre motiver
enn å få frem sannheten. De må ha helt
andre målsettinger enn å beholde og videreutvikle demokratiet, sikre likestillingen
og kjempe for menneskerettighetene.
Lenger i selvforakt for Vesten (og dermed også for den judeokristne
kultur) har vi altså ikke kommet i 2011, skal vi tro på dette vrøvlet, denne
omvendte fobi, denne livsløgn som her blir servert, en livsløgn som ikke kan
betraktes på noen annen måte enn som servil korrekthet overfor det man
innbiller seg er selve den rasjonelle andel av befolkningen, som ikke er noe
annet enn en konstruksjon fra disses side - de som antas altså ikke å være islamofobe,
og som da forstår bedre og er ”brightere”
enn andre. De skjønner ikke folk ikke har islamofobi, men reell frykt for
fremtiden og at denne frykt er rasjonelt – ikke sykelig eller nevøst – begrunnet.
Gardell spør: Bare lukke øynene og se hva slag bilder som
dukker opp når jeg sier ordet ”muslim”.
Gardell tror da at folk får frem bilder med skjeggete norske
menn, terrorister, skrikende ungdom fra Midtøsten.
Ja, tro det eller ei: Det er slik en professor i religion av
i dag tror ”vi dumme” . Nemlig at folk er dumme. At vi ikke kan tenke selv og
at vi altså i bunn og grunn er fascister alle som en, som kan få slike bilder
av muslimer og islam på netthinnen, bare vi lukker øynene. Dette er nedlatende,
sier jeg. Og svært arrogant. Det er like før Gardell forteller oss at vi må bli
nye mennesker, en helt ny mennesketype, en type som han selv er, en idealtype.
Kall ham gjerne islamofil. Det er like før han søker ansettelse i
religionspolitiet, i sedelighetsavdelingen.
Bomark spør: Hvordan har det seg at vi produserer
forestillinger om muslimer, til tross for at de savner empirisk grunnlag?
Lukt på spørsmålet, sier jeg. Hva lukter det? Brunt? Tja,
hvorfor ikke. Det lurer jo en fascist i oss alle, skal vi tro disse herrer, så
hvem er mest fascist i landet her?
Gardell svarer: Muslimer står ikke bak de fleste terroraksjoner i verden, 800 millioner
muslimer utenfor Vesten bor i demokratier og mellom 85 til 90 % av mennesker med muslimsk bakgrunn vil ha
demokrati, menneskerettigheter og likestilling.
Vi kan med andre ord slappe av – og snart er kaffe’n klar.
Alt er idyll. Muslimene blir som oss. Deres barnebarn kommer til å ta godt vare på oss på aldershjemmet.
Vi har stelt oss godt med denne innvandringen. Islam betyr ikke bare fred,
islam betyr trygghet for alderdommen, rimelig trygghet.
For en god investering har vi ikke har gjort? Hvorfor
bekymre seg? Hvorfor all denne fobien?
Ja, vi har virkelig gjort det. Vi har ikke bare klart å
sikre oss en god og trygg fremtid, vi har i tillegg sikret oss at islam tjener
oss i all fremtid. Vi har klar å overbevise muslimene om at islam er til for
oss, ikke for muslimer. Vi skal ifølge Bromark og Gardell tro – slik det ligger
implisitt i deres holdninger og drømmer – at seieren er vunnet og at islam
kommer til å bøye seg. Vi har vunnet enn stor seier. Eller? Har egentlig islam
behov for å forandre eller fornye seg? Ja, man kan jammen spørre.
Men vent litt? Hvem er så fienden? Jo, blant annet Berhard
Lewis og Samuel P. Huntington. Disse hyser farlige holdninger, kontraproduktive
hensikter. Begge er farlige personer med farlige agendaer, agendaer som kan stikke
kjepper i hjulene for Bromarks og Gardells lyse fremtidsutsikter, deres egne
barnslige og utopiske drømmerier. Lewis og Huntingtons tanker er akademiske
tanker – og kun det – mener Gardell , og
det farlige med disse er nå at de har krøpet inn i visse lærebøker i
skoleverket, hvor de kan påvirke elver til å tro at muslimer er fanget i en helt
annen form for rasjonalitet enn vår,
Og DET er farlig det, skal vi tro Bromark og Gardell. Vi
blir hjernevasket til å tro at en muslim forblir en muslim, selv om han ikke
tror på Gud. Derfor får vi slike merkelige begreper som ”sekulær muslim” sier
Gardell.
Pust inn og pust ut. Jeg orker ikke mer. Både intervjuer og
intervjuet er for dumme til å bruke for mye tid på. Men som illustrasjon på
hvilket idioti som nå rir disse såkalte intellektuelle, er intervjuet godt, ja,
nesten for godt til å være sant. Det er like før de begge fremstår som det de
er: Islamofilt fascistoide og servilt korrekte judeokristofobe håndlangere for ”profeten”
Muhammed og alt han står for, pluss for Marx som var en rendyrket jødeforakter,
for ikke å si jødehater.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar