onsdag 1. juli 2020

Turistbrosjyre for Allah - tankekors for de uten korset?


Må i dag legge inn et «flatt bilde» med flere dimensjoner enn bare tre; vi presenterer et «tablå» med historikk, som samtidig er en verbal collage, og en «cubisme». Det oppfordres til å lese både diakront og synkront, for her henger alt sammen, om ikke i ett evig øyeblikk, så i perspektiver man bør ha «blikk» for, for å si det mildt, og fordi det gjelder fremtiden, selv om mange innbiller seg det motsatte. 

For dette angår oss mer enn hva de fleste tror. De fleste i Norge i dag tror jo ikke, bortsett fra på alt de ikke bør tro på, dvs på illusjoner og meningsløsheter. Men om ikke lenge vil stadig flere kirker bli brukt som mer eller mindre bevisst og villet tilpasset islam og imamene, og folk vil kanskje ikke bry seg det spøtt om det, ja, noen vil kanskje tiljuble det åpenlyst, med godkjennelse fra høyeste hold i kirke og stat, hånd i hånd.

Vi har sett hvor utviklingen har gått i lang tid nå. På collagen vil man bl a finne innlegg så langt tilbake som til 2004. Og dette gjelder ikke bare kirken i Norge, men mange, mange andre institusjoner, som f eks kommunestyrer i England, hvor man åpner bystyrene med å påkalle Allah’s navn. Og hvor bisper inviterer imamer til felles «gudstjeneste» i den tro at dette vil skape fred og fordragelighet på jorden, og hvor kirken virkelig tror på at det som står i Koranen ikke står der.

Det ligger imidlertid an til større forvirring enn dette, om mulig. Men først kommer en periode av enda større likegyldighet. Men før eller siden vil våre gamle trosbekjennelser på nytt bli trukket frem, for å vise oss at det fins et alternativ til Allah og hans profet. Det finnes – virkelig - en tro og en religion utenom islam. Og det finnes en tro utenfor den treoen vi kan kalla ateismen, - en tro og en grunnholdning som i sitt vesen kun er en «langsiktig» invitasjon til islam. Og da vil det ikke bli snakk om «hvor mye det vil koste»: Da vil det koste oss mer, enn bare olje, å komme tilbake til oss selv og til fremtiden. Også om vi importerer mindre islam, vil det bli mer – islam. Less is more … med ande ord.

Vi gjengir nedfor en kommentar fra Hanni Afsar: 290620:

«Jeg tuller ikke det er sånn de tenker. Taleeb Khan har startet reisebyrå i Norge - Norway Halal Tours: "Allah har velsignet Norge med fantastisk natur. Det ser ut til at vi alle trenger å gjenopprette forbindelsen til det guddommelige. Kom nærmere naturen og kom nærmere Allah." (...)  "Det var Allah som skapte Norge." (...) "Det har en enestående natur som gjør at besøkende priser Allahs skjønnhet."
Hele Norge er Allahs skapelsesverk: NAV og bolig, alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, helsevesen, skoler og universiteter, barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager pluss alt annet du får av Allah fordi du er en rettroende muslim.
Hahaha - dere nordmenn er bare i veien. Bort med dere. Dere er Haram».

Før vi kommenterer, her utdrag av en artikkel av Hege Storhaug:

«Tilbyr halalferie i Norge som følger islamsk lovverk til punkt og prikke

Norway Halal Tours tilbyr muslimer verden over ferieopphold i Norge, der alt er halal, og der man innfrir "hver eneste islamske lov".

Sommerpakke, vinterpakke, gruppepakke. Norway Halal Tours i Skjetten ved Oslo, sier selv at de er et «initiativ» for å få verden til å oppleve det vakre Norge. Og så kommer det: «… mens man adlyder hver eneste islamske lov».
Norway Halal Tours Is An Initiative to Make the World Witness The fantastic Beautiful And Untold Attractions Of Norway While Obeying Every Islamic Law.
Særlig viktig er det for operatøren å få frem at i Norge er det tilrettelagt for halalslakt, og derav halalmat, inkludert halaslaktet reinsdyr: «We have gone through the fjords to eat everything halal and yummy including the famous Halal Reindeer steaks.»
Man undres: Må de reisende som er par legge en ekteskapskontrakt på bordet for å kunne dele rom?
Og hva med kjønnsdeling i bussen, i matsalen etc? «… adlyde hver eneste islamske lov».
Og hva med tildekning av kvinner? Som burkini i svømmebassenget på hotellene?
– Kom nærmere Allah i Norge
På Facebooksiden deres, følger typisk tekster som dette ved oppdaterte statuser, som 20. juni:
Allah har velsignet Norge med fantastisk natur. Det ser ut til at vi alle trenger å gjenopprette forbindelsen til det guddommelige. Kom nærmere naturen og kom nærmere Allah (SWT).
Her 14. juni: Stryn er et av de vakreste stedene i Norge.
Det har en enestående natur som gjør at besøkende priser Allahs (SWT) skjønnhet.
Selskapet er opprettet i 2018 av Taleeb Khan, som for øvrig også er styremedlem i Skedsmo Muslimkultur Senter.
Man undres: Hva blir det neste islamskrittet?»

Kommentar:

Nå skal jeg ikke påprakke Hanni Afsar og Hege Storhaug mitt eget anliggende, men det er tydelig at islam per se ikke er et – ad hoc - anliggende for Afsar og Storhaug.
Men dét er nettopp problemet. De unnlater eller unngår selve det som burde være selve anliggendet, nemlig Allah, sett, følt og – ettelig - forstått i forhold til Gud, og disse to gudenes gjensidige utelukkelse, de er to guder som ikke kan gå i coinsidentia oppositorum.

Nå vet nok både Afsar og Stohaug dette, eller de aner det. Grunnen til utelatelsen, kan være at de har gitt opp fordi de har sett og følt på kroppen at det store, fete flertall i den norske befolkningen ikke er interessert i Gud og at både Afsar og Storhaug derfor heller ikke ønsker å skrive om Gud – og Allah, fordi man jo helst vil skrive om noe som opptar eller bør oppta folk, sett i deres øuyne og med deres blikk, som i sin tur bygger på antakelser om at folk ikke trenger Gud, og at folk heller ikke tror på Gud, fordi det er det mest «rasjonelle» og forståelige å gjøre. De antar, ser det ut for, at dette er noe som ikke er viktig for folk. De tro at Gud er «ut» en gang for alle. Men hvordan kan man være så sikker på å vite hva folk egentlig er opptatt av? Og dessuten: Hva bør være viktig og hvorfor? Svaret på slik dypere spørsmål henger man opp på en usynlig knagg på veggen, en vegg og en knagg som ikke er der eller som derfor ikke tas med i «ligningen». (Ellers er Afsar og Storhaug flinke til å bringe islam i mange «ad hoc-relevante» sammenhenger … ).

Og dermed får de lite å fare med. Det de har å fare med nærmer seg spørsmålet om «smak og behag». Og affektive reaksjoner på at «islam gjør noe galt», sett i forhold til våre tilvante tenkemåter, vår kultur og tradisjon, og våre aktuelle lovgiving. Og da blir det viktig å la islam prper leve, dvs la folket få tror hva dem vil, eller la være, å sette seg inn i hvor inngripende islam i virkeligheten er, både for dem som står utenfor islam, og de troende som befinner seg innenfor.  For Asraf og Storhaug blir det nok å reagere med avsky og vantro på enkelte funksjoner av islam. Jeg tror ikke de er interessert i å ta for seg islam på det filosofisk-religiøse grunnplanet; man er som så mange andre ikke interessert i å nærme seg islam som «vesen».  Og da blir det er spørsmål om estetikk på bekostning av etikk, og mer på overflatebetraktninger enn på det dypere, systematiske innhold, og de dypere spørsmålene om hvorfor islam er som islam nå engang er, (uavhengig av for lengst forlatte marxistiske analyser og forklaringer av islam).
Og hvis det gjøres til et spørsmål om estetikk, kommer spørsmålet naturlig: Og hvem kan avgjøre hva som er godt og hvem kan avgjøre hva som er ondt? I så fall, hvis dette blir hovedspørsmålet, da er saken tapt. Jeg aner en viss uro for at det er denne utviklingen Afsar og Storhaug er med på å fremskynde, stikk i mot de edleste hensikter.

Nei, det får folk avgjøre selv, tenker de kanskje, og dermed blir det Allah som til slutt bestemmer både smak og behag. Og da har man gitt islam fullt spillerom. Turistbrosjyren blir da snart til et normativt faktum, og til en preskripsjon, ikke bare en mer eller mindre nøytral og estetisk beskrivelse av den norske naturen, sett med Allah’s blikk.

Men ok. Det er dette Storhaug og Afsar egentlig frykter. Turistbrosjyren med tekst og bilder kan bli for fristende å bite på for nordmenn flest. De vil kjenne seg igjen i den hyllende beskrivelsen og de kan ikke underkjenne rosen, ja, de vil kanskje heller tro at skjønnheten virkelig kommer fra Allah og ikke fra Gud, - en gud de like vel ikke har noe forhold til, som de har gjort fullstendig irrelevant og derfor likegyldig. Brosjyren spiller på nordmenns godt skjulte lengsel etter Gud, og på nordmenns forfengelighet. Hvordan kan man være skeptisk til noen som tydelig er begeistret for en og som derfor tydelig nok vil en bare godt? Hvem er noen til å kritisere islam? tenker man, kanskje. De innbilske faller ofte for sjarme og ser ikke når noen innynder seg for å skjule sine egentlige motiver.

Vel. Detter er i utgangspunktet elementære vinkler. Det trenger ikke å være slik. Det sies at landet også er muslimenes land. Det kommer fra autoritativt hold. 

En annen forklaring på at de utelater Gud, og gjør Guds fravær komplett forståelig - er kanskje at de overhodet ikke kjenner ham, at han egentlig er like irrelevant for dem som for resten av befolkning. Både Allah og Gud er jo usynlige begge to, så da så. Ingen kan ha noe å frykte, annet enn de mest urovekkende konkrete påbud og påbud som hentes fra Koranen, påbud og forbud som de fleste antar bare skal gjelde midlertidig like vel.

Men hva er det da de akker seg over og puster så tungt og høylydt for? Vel, det kan dreie seg om forsvar demokratiske verdier, menneskeverd, Vestlige verdier, at de rett og slett er konservativt innstilt, at de vil bevare vesten mot islam, bevare friheten fra underkastelsen, bevare trosfriheten og pressefriheten. Og at de kun på dette grunnlag står opp og gjør anspråk. And that’s all?

Så hvor ha de hjemmelen for å tenke det de tenker ut fra, og hvordan kan de begrunne og forsvare det de forsvarer? Hvor har de den konstitusjonen som ligger under konstitusjonen fra? Kjenner de den? Har de et intellektuelt redelig og modent forhold til den? Det er selvsagt greit å holde seg til  intenst og – indirekte - apologetisk riktig til Grunnloven sånn på overflaten, men holder den dybden de har klar å tilegne seg? Har de innlatt seg med de virkelig store, eksistensiell teologisk spørsmålene og ser de dette ut fra hele grunnvollen Vesten bygger på, nemlig på Bibelen og troen?

Nei, Bibelen og troen blir ikke trukket inn i bildet; det virker som om dette er en ikke-faktor, ja, at alt som kan assosieres med Bibelen kanskje bare er noe metafysisk tøv for dem, kan vi spørre.

Men: «Plutselig en dag» vil det komme en imam å spørre: Hvilket menneskeverd vil dere ha da?

De vil kanskje si: Det som gjelder universelt.

-Men det kan ikke bevises, at det eksisterer, vil imamen kanskje si. – Så hva da?

Vi må tro det, sier kanskje Afshar og Storhaug.

-Ha, ha, vil kanskje imamen svare. – Da er det menneskeskapt og ikke skapt av Allah …

Hva vil Storhaug og Afsar svare? Ut fra det de skriver og som jeg gjengir over, må de si noe slikt som at «vi synes og føler at sharia er noe fælt noe, noe som ikke passer inn i Norge og Vestlig kultur. Sharia er undertrykkende. Det er mye vold i Koranen osv osv».

Da vil kanskje imamen le høyt. - Menneskelige følelser, emosjonell korrekthet og synsing kan ikke trumfe Allah og profeten, vil han kanskje si. –Demokrati er ikke forenlig med islam og det er Allah som sier det, skaperen av alt, den allmektige, den altseende … Tror dere ikke at Allah er mer barmhjertig enn menneskene? Hva skjer hvis menneskene ikke følger Allah’s bud? Jo, da får vi kaos, forkastelig og vederstyggelig adferd og destruktive holdninger …

Han vil kanskje legge til å si: Dere lider av islamofobi og vet ikke hvem Allah og profeten er. Dere er ikke-troende, hvordan kan dere sette dere opp over Allah’s – unnskyld: Gud’s – lover? Hvem kan forstå hvem Allah er uten å tro på ham?

-Vi tenker selvstendig og tror på mennesker, sier Afshar og Storhaug. – Det er et vestlig ideal…
(Se vår artikkel om «et manglende eller fraværende Menneskeverdet i islam her, om Mennskeverdet i islam).

-Dere er virkelig islamofobe, vil imamen kanskje si. – Har dere ikke skjønt det ennå, kan dere ikke lytte til hva prestene deres sier, hva de sier på universitetene, hva de mener i fagforeningene og i skoleverket – at dere er islamofobe og at dere bør slutte å kritisere islam så mye som dere gjør?

Storhaug vil kanskje svare (se over): «Må de reisende som er par legge en ekteskapskontrakt på bordet for å kunne dele rom? Og hva med kjønnsdeling i bussen, i matsalen etc? «… adlyde hver eneste islamske lov». Og hva med tildekning av kvinner? Som burkini i svømmebassenget på hotellene»?

Da vil kanskje imamen le høyt:-  Sharia er de eneste gyldige konstitusjon, og det vakreste virkemiddel som kan lede dere inn på den rette veien, og ikke den veien (som den veien jødene og de kristne går på). (Dette skal fromme muslimer overbevise seg selv om er riktig og viktig, i sine forhåndprogrammerte bønner til Allah, hele 17 ganger om dagen, bare for å ha det sagt).

-Fordi det står i Koranen! Og fordi det er der dere finner menneskeverdet, ikke i deres egne forestillinger, i de vestlig «konseptene», som likevel ikke kan bevises …

Og det er da her kilden til den virkelige makt- og erkjennelseskampen ligger, og begynner, når problematikken endelig blir forstått, (og det vi enda ikke har forstått i dette landet), - selve profetien om hva som kommer til å skje fremover. Det kan skje langsomt, det kan skje brått. Det kommer til å bli en mektig og langvarig maktkamp og her har imamen en fordel: Han trenger ikke «dikte opp noe»; han kan slå i bordet med Koranen og si at «her står det» og at dette er Allah’s ord. Og hva har så vestlige å stille opp mot en sik påstand? Den er ikke mulig å inngå kompromiss med, (for det har en tidligere erkebiskop i England sagt klart fra om. Han konstaterer det bare som et fatum vi ikke kan forandre). Vi har med andre ord ingenting å ta til motmæle med. Vi settes i sjakk matt. Vi har ingen argumenter å komme med, ingen dypere filosofisk, juridisk og religiøs plattform til å hjelpe oss. Vi har faktisk bare toren, som ingen lenger har; troen og Skriften, som ingen lenger leser og ingen lenger gir akt på og behandler med verdighet.

De vil kunne formane og si:
"Det fins ingen gud som har velsignet Norge med fantastisk natur. Det ser ut til at vi alle trenger å fjerne oss fra forbindelsen til det guddommelige og til en gud som ikke eksiterer. Kom nærmere naturen … " (...)  "Det var ingen gud som skapte Norge." (...) "Norge har en enestående natur som gjør at besøkende priser naturen og dens skjønnhet."
«Ikke noe av hele Norge er skapt av Gud: Ikke NAV og bolig, alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, helsevesen, skoler og universiteter, barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager pluss alt annet du får du fordi arv og miljøer – evolusjonen – har skapt alt».

Tror Storhaug og Afsar på Gud? Hvis ikke, hva kan de svare enn det jeg legger dem i munnen over? De må nesten svar noe lignende som det jeg nettopp la dem i munnen over. De kan ikke si: 

"Gud har velsignet Norge med fantastisk natur. Det ser ut til at vi alle trenger å gjenopprette forbindelsen til det guddommelige. Kom nærmere naturen og kom nærmere Gud." (...)  "Det var Gud som skapte Norge." (...) "Det har en enestående natur som gjør at besøkende priser Guds skjønnhet."
«Hele Norge er Guds skapelsesverk: NAV og bolig, alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, helsevesen, skoler og universiteter, barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager pluss alt annet du får av Gud fordi du er en rettroende … «.

Dette vil imamen i overbevist tro på Allah kunne si uten å blunke, ved å bruke Allah i stedet for Gud. Og det er altså noen helt annet enn det Storhaug og Afsar vil kunne si.

Hvilke påstander er det som vil ha mest appell til nordmenn i dag? Uten tvil: Storhaug og Afsars «svar» og «forklaring».

Men deres svar gir ikke svar på spørsmålene og svarene som ligger under og som så å si «venter på dem». Det kan derfor på sikt oppfattes som om imamen er kommet lenger enn dem og at han er mer moden, mer fri og uavhengig enn dem; og mer overbevisende og selvtrygg; at han har en sterkere tro enn dem, et fastere tro på f eks menneskeverdet, dvs de spesifikt islamske menneskeverdet – som er dualistisk – men som Storhaug og Afsar ikke kan bevise eksisterer; at han har forstått mer av de «dypere tingene» enn Afsar og Storhaug, ja, at imamen faktisk står nærmere det man har en viss anelse om og noe som man bare så vidt minnes, nemlig at det finnes noe som kalles Gud, og at imamen faktisk er mer kristen enn ateistene (vil noen konkludere, fantastisk nok).
Når så ateistene vil begynne å tro på gud igjen, vil de velge imamen og hans tro, hans holdninger og hans dypere innsikt ide virkelig tunge, eksistensiell spørsmålene. Og så vil de følge imamen i de virkelig store krisenes stunder, når det begynner å dreie seg om et spørsmål om liv eller død.  Og da vil de bare «hauge seg» på, på prosesjonene hen mot moskeene. Skarer vil følge islam.

Så hva på litt lengre sikt?

Og hvis det nå skulle inntreffe så store kriser gang på gang at folket plutselig – virkelig - begynte å forstå at de av seg selv kanskje ikke maktet å utrette så mye på egenhånd her på jorden, og i nærmiljøet, og at de derfor begynte å lengte etter Gud mer enn seg selv, aller nødigst?

Sannsynligheten taler for at folk vil vende seg mer og mer til imamen og til Allah. Med politikernes og universitetenes og professorenes velsignelse og hjelp.

Afsar og Storhaugs omtale av og behandlingen av denne norgesreklame-for-Allah kan tyde på at det teologiske grunnlaget deres – og deres eget indre forhold til seg selv - ikke er helt på topp, - og at de kanskje ikke har noen autentisk tro i det hele tatt, og at de bare repeterer friksjoner og saker med populær affeksjonsverdi og ikke stort mer, og at de bare farer med «drama», og at deres tilnærming og begrunnelser derfor virker påfallende tynn, og at de har et overflatisk forhold til hva det her dreier seg om, på dypet, akkurat som nordmenn flest har det. (Folk blir før eller siden lei av «alarmister»). Og at de i det store og hele altså teoretisk og teologisk har svært vanskelig med å legitimere seg. Hva da?

Og da vil jo mange si at vi kan ha det så godt. Når vi har slike overflatiske holdninger og overflatiske innsiktet i de større spørsmålene, altså, og så vanskelig for å begrunne oss selv. Jeg finner ingen annen forklaring.  

Og utviklingen har vært på vei lenge. Her følger et visst utdrag fra artikler som burde fjerne enhver tvil om hvordan det kommer til å gå. Vesten selv har gitt islam den drahjelp som skulle til og utviklingen er og vil bli stadig mer irreversibel. Og: Den gudsrelaterte fideisme vil alltid overmanne eller overvevelde den ateistisk-relaterte fideisme.
Storhaug og Afsar mangler etter min mening noe, noe overvettes viktig, etter min mening: Et mer solid og eksplisitt trosfundament. Et inderlig forhold til Gud.
Det nytter ikke bare å tro på menneskeverdet. Man må tro på den som har skapt menneskeverdet, dvs den Gud som har skapt mennesket i sitt bilde og som har skrevet den naturlig loven på menneskets hjerte og som dessuten kan forløse mennesket fra synden og forsone det med Gud, for at det ikke skal bli gjenstand for hans sanne vrede.
I islam er det det spesifikt dualistiske menneskeverdet der helt annerledes begrunnet enn det kristne, se link over.

Norge I dag: 20,10. 2004:
For fire år siden arrangerte (pinsepredikant kjent for Sarons Dal i Kvinesdal), Aril Edvardsen interreligiøse bønnemøter i Oslo der imamer og
blåøyde pinsepredikanter ba til Gud og Allah side-ved-side. Under sommerens stevne i Sarons
Dal presenterte Aril Edvardsen og hans medarbeider Sten Sørensen "Jesustroende muslimer"
og bl.a. en muslim som sa: "Jeg er en muslim som tror på evangeliet og venter på Jesu gjenkomst".
Dette skjedde mens anerkjente predikanter innen pinsebevegelsen satt ringside og nikket, og ikke
minst unge predikanter som Aril Edvardsen har tatt inn under sine vinger.

Jon Kvalbein skriver på Verdidebatt 16. sept 2014: :
Gunnes vil fremføre bønner til Allah på Høstutstillingen. Hennes performance-kunstverk består i å fremføre bønner publikum har skrevet. Gunnes er ordinert prest i Den norske kirke. Hun ser bønnene til Allah som utkast til en ny religiøs praksis i et flerreligiøst samfunn. Fungerende biskop, Anne-May Grasaas, har ingen motforestillinger mot det hun omtaler som et spennende prosjekt (Vårt Land 13. september).
Dosent Jan Opsal ved Misjonshøgskolen i Stavanger viser til at det er uproblematisk at kristne i arabiske og andre bibeloversettelser bruker ordet Allah om Gud. Jeg synes en slik språkbruk er forståelig der man ikke har andre ord som kan brukes til å omtale Bibelens Gud.
Men når Opsal samtidig uttaler seg kritisk til at «kristendom og islam har hver sine guder», reagerer jeg negativt.
Forvirring. I Norge bør vi ikke skape språklig forvirring og blande sammen Bibelens Gud og muslimenes Allah. Det er riktig at både kristne og muslimer er monoteister. Men det dreier seg ikke om samme Gud. Bibelens Gud er en treenig Gud. Jesus var sann Gud og sant menneske. Han døde på korset for å sone våre synder. Jesus er Guds sønn, og vi kan bli Guds barn ved troen på ham. Jesus sier: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»  (Joh 14.6). For muslimer er alt dette uttrykk for gudsbespottelse. Allah har ingen sønn. Allah kan ikke dø på et kors. Jesus er for muslimene en aktet profet, men ingen frelser. Men uten tro på Kristus, går et menneske fortapt.

Vebjørn Selbekk i Dagen skriver:
Britt Kvaran Elli hevder at «mye av forskjellen mellom kristne og muslimske forestillinger handler om terminologi og semantikk». Aril Edvardsen mente mye av det samme. Han var i sin tid opptatt av de språklige likhetene, blant annet at også arabiske kristne bruker ordet «Allah» om Gud. Men Bibelens Gud og Koranens Allah er uansett helt forskjellige guddommer. Og Allahs profet er også helt ulik Guds sønn, Jesus Kristus. 28mai2016

Kunstnerprest håper flere vil be til Allah, Skrevet av: Eivind Algrøy, søn 14. sep. 2014, kl. 03:02 Forfatter, performance-artist og prest Gyrid Gunnes vil utforske om det går an å be på tvers av religioner. Derfor oppfordrer hun besøkende til Høstutstillingen til å be til Allah.

Presten som ber til Allah: Skrevet av: Debattinnlegg skrevet av Terje Bernt Norstrand, Lom
tor 18. sep. 2014, kl. 22:03:
Er dere i Kirkerådet klar over hvor skadelig, hvilken skade prester som «kunstnerpresten» påfører Den norske kirke?
Strengt tatt burde jeg, som medlem av Den romersk-katolske kirke, bry meg, men jeg gjør det som kristen.
Nå praktiserer en av Den norske kirkes prester en bønnestund tilegnet Allah. …

I Den anglikanske kirke:

Britain’s royal cathedral—the nation’s coronation church since 1066—and the final resting place of 17 monarchs approved a Koranic reading from its lectern at a memorial service last Tuesday. 

Husein Kavazović, the Grand Mufti of Bosnia and Herzegovina, read from Koran 16: 90-97 at a Service of Thanksgiving for the life of Paddy Ashdown—a British politician and former diplomat who served as leader of the Liberal Democrats.
Bishop Gavin Ashenden, who resigned as Queen’s Chaplain after objecting to the reading of the Koran in St. Mary’s Episcopal Cathedral, Glasgow, in 2017, commented:

“Reading the Koran in cathedrals is sometimes seen as a sign of civility, hospitality or inclusion. Instead, it validates Islam’s teaching that is predicated on the claim that the resurrection was a fraud and Jesus lied to his followers and the world.”

He continued: 

When this happens, it is a sign that the hosts misunderstand the ambition of the Koran and the assertions of Mohammad. In this epistemological conflict between Jesus and Mohammad, the Gospels and the Koran, the core contradiction signified is that one source is authentic and the other is bogus. By welcoming an uncritical reading of the Koran, Westminster Abbey asserts the legitimacy of Mohammad and in so doing repudiates Jesus. One has to wonder what their claim to be a Christian cathedral rests on at that point?  
“By welcoming an uncritical reading of the Koran, Westminster Abbey asserts the legitimacy of Mohammad and in so doing repudiates Jesus.” 
The Church of England’s canon law B 1 states: “Every minister shall use only the forms of service authorised by this Canon, except so far as he may exercise the discretion permitted by Canon B 5.”

According to Canon B5 (3), the forms of service “shall be neither contrary to, nor indicative of any departure from, the doctrine of the Church of England in any essential matter.” 

The Koranic reading at St. Mary’s Cathedral, Glasgow, on the Feast of the Epiphany from Surah 19, explicitly denied the divinity of Jesus.

A translation of 19: 35 in the Quran reads in part: “It befitteth not the Majesty of Allah that He should take unto Himself a son,” and then 19: 36, which has the infant Jesus saying: “And lo! Allah is my Lord and your Lord. So worship Him. That is the right path.” 

In 2017, a row broke out after the Islamic call to prayer was performed in Gloucester Cathedral. 

“This is being celebrated as an ‘inclusive’ act. When will the Nicene Creed be recited inside a mosque? Or must the ‘inclusive’ acts, as always, go only in one direction?” asked Islamic scholar Robert Spencer.

“Do the ‘inclusive’ people at the Gloucester Cathedral realize that now that the Islamic profession of faith, which is part of the Islamic call to prayer, has been recited in the cathedral, that according to abundant precedent, it is now a mosque? When Mehmet the Conqueror wanted to turn the Hagia Sophia cathedral in Constantinople into a mosque, he had a muezzin recite the profession of faith from the pulpit. So it’s now the Gloucester Mosque,” pointed out the Maronite Catholic.

In 2018, the Islamic call to prayer was performed at Blackburn Cathedral.  

In May 2019, Rebel Priest broke the story of St Matthew and St Luke, Darlington, Durham, saying it would cover crosses and other sacred images in order to host Islamic prayers and an Iftar meal for the local Muslim community. 

Westminster Abbey which houses the shrine of St Edward the Confessor, is a ‘Royal Peculiar’ under the jurisdiction of a Dean and Chapter, subject only to the Sovereign and not to any archbishop or bishop.

Every monarch since William the Conqueror has been crowned in the Abbey, with the exception of Edward V and Edward VIII (who abdicated) who were never crowned. The ancient Coronation Chair can still be seen in the church.

In 2011, Prince William of Wales married Miss Catherine Middleton at Westminster Abbey.

Se denne om Glasgow katedral:


-

Christine Weick, the Christian woman who snuck into the invitation-only Islamic prayer service last Friday afternoon at the Washington National Cathedral, said that although she interrupted the service to proclaim the name of Jesus and tell worshippers inside to stay away from U.S. churches, she loves Muslims.
"God has a love for them. He does, 'God so loved the world.' That includes Muslims. I have a love for them. They are a beautiful people. Most of them are very kind," Weick, 50, told The Christian Post Sunday.

Pamela Geller skriver: August.7.2017:

The Oldham council opened its session with Muslim prayers. They stand there like slaves as the imam makes his dishonest, supremacist declarations. In the video below, the imam starts first with deception, “no religion tolerates extremist behavior.” Islam sanctions and rewards jihad terror, so it is not seen as extreme, but in accordance with Islamic text and teachings. Then the imam cites a Jewish Talmudic quote that Muslims appropriated in the Quran. And it is the Jews that the Quran is referring to.
“Whoever destroys a soul, it is considered as if he destroyed an entire world. And whoever saves a life, it is considered as if he saved an entire world.” — Mishnah Sanhedrin 4:9; Babylonian Talmud, Tractate Sanhedrin 37a.
The imam is parsing the quote taken from verse 5:32 of the “Holy Koran.” But he is ripping it out of context and perverting its meaning. The full passage in the Koran applies to the “Children of Israel,” not to Muslims. And it’s followed in the Koran by 5:33, which calls for “execution, or crucifixion, or the cutting off of hands and feet from opposite sides, or exile from the land” for those who “wage war against Allah and his messenger, or spread mischief in the land.”
At minute 1:56, the imam cites the daily prayer that curses Jews (those who have angered Allah) and Christians (those who have gone astray).
Dr. Mark Durie explains here:
The Islamic daily prayers include repeated recitations of al-Fatihah, the first chapter of the Qur’an. In these few verses, every Muslim prays that they will be guided on the straight path, not like the Christians (‘those who have gone astray’) or the Jews (‘those who incur Allah’s wrath’). This simple contrast, that whereas Christians have lost their way, Jews have fallen under the anger of Allah, neatly summarizes Islam’s attitude to the Jews. The celebrated commentator Ibn Kathir, whose translated tafsir is popular among English-speaking Muslims, explains the distinction in his discussion of al-Fatihah:
These two paths are the paths of the Christians and Jews, a fact that the believer should beware of so that he avoids them. … the Jews abandoned practicing the religion, while the Christians lost the true knowledge. This is why ‘anger’ descended upon the Jews, while being described as ‘led astray’ is more appropriate of the Christians. Those who know, but avoid implementing the truth, deserve the anger, unlike those who are ignorant. The Christians want to seek the true knowledge, but are unable to find it because they did not seek it from its proper resources.
This is why they were led astray. We should also mention that both the Christians and the Jews have earned the anger and are led astray, but the anger is one of the attributes more particular of the Jews. Allah said about the Jews, ‘Those (Jews) who incurred the curse of Allah and His wrath’ ([Sura] 5:60). The attribute that the Christians deserve most is that of being led astray, just as Allah said about them, ‘Who went astray before and who misled many, and strayed (themselves) from the right path’ ([Sura] 5:77).
Here Ibn Kathir is explaining that, whereas Christians are merely ignorant, Jews know the truth but deliberately reject it, thus thus making themselves objects of Allah’s wrath.
Full council meeting 12 July 2017.
Despite the inherent misogyny, homophobia and assorted hateful and repugnant verses within the Koran, our unquestioning and uncritical councillors meekly bow their heads as the imam leads them in prayers.
Unbelievable.

Se her videosnut hvor imamen vil ha kall til bønn i bystyret:
-
Ireland: Catholic priest invites Muslims to Mass, Muslim proclaims supremacy of Islam from pulpit
Apr 5, 2020 4:00 pm By Robert Spencer 124 Comments

Father Stephen Farragher is no doubt a loyal follower of Pope Francis, who has made the risible claim that “authentic Islam and the proper reading of the Koran are opposed to every form of violence.” Although this is not and could not ever be a dogma of the Roman Catholic Church, it is assumed to be some kind of superdogma by the Catholic hierarchy worldwide, superseding all reason, all common sense, all fact, and all prudence, and is ruthlessly enforced, such that all those who stand by the truth are forcibly silenced and marginalized.
Meanwhile, when will this gesture be reciprocated? When will the Muslims invite Father Stephen Farragher to proclaim his faith in Christ as the Son of God and Savior of the world in a mosque? Never. “Interfaith dialogue” is not conducted in search of genuine religious rapprochement. It is designed simply to make Christians feel good about how Christlike and non-bigoted they are (in their own view), while the Muslims can go away satisfied that the Christians are again submitting to them.
“Leave them; they are blind guides. And if a blind man leads a blind man, both will fall into a pit.” (Matthew 15:14)

Germany: Catholic priest prays for peace from roof of mosque, May 17, 2020 9:00 am By Christine Douglass-Williams 41 Comments
“For the first time in the city of Zoller, a Christian priest publicly prayed from the canopy of the mosque of the Muslim community,” alongside an imam.
Michael Knaus’ reasoning was:
“It is simply about a peaceful coexistence of denominations and religions.” And that is why he gladly accepted the invitation from Baykan Akdogan, the dialogue officer of the Muslim community, to say a prayer for peace.
If normative Islamic doctrine were all about “peaceful coexistence of denominations and religions,” there wouldn’t be a problem; but instead, it teaches supremacy, subversion and conquest of unbelievers. Knaus, like so many others, has chosen to turn a blind eye to this normative Islamic doctrine, which views Christianity as inferior, calls for warfare against Christians, and lives out these doctrines today in ongoing jihad warfare against Christians in Africa and the Middle East. His “historic gesture” at the mosque was in line with many gestures of the Pope, who has made it his priority to see the Catholic Church partner with Islam in efforts toward achieving “world peace.”
… Whenever there is a story in the mainstream media about the Qur’an or Islam, you can be sure that it will be assuring us that they have nothing to do with the violence committed in their name and in accord with their teachings. And if you’re a non-Muslim who reflects and furthers these views, such as Fr. Murray Watson, a Roman Catholic priest and professor of Biblical studies and “interfaith dialogue” in London, Ontario, you’re in line with the views of the Pope, the governments of the West, and the mainstream media — you’ve got it made. Whether or not what you’re saying is true, however, is another matter. Comments interspersed below.
“The Quran isn’t the problem: Violent extremism is about more than just sacred texts,” by Murray Watson, Salon, February 23, 2015:
In a column for Salon earlier this month, “Faith-fueled forces of hatred: Obama’s religion speech was troubling — but not for the reasons the right alleges,” Jeffrey Tayler suggested that the real problem with the religious extremism which increasingly confronts us lies deeper than merely the heinous actions we have witnessed. Rather, Tayler argues, it is inscribed in the very sacred texts of the world’s largest religious traditions. “We should not ascribe vile behavior to misreadings of the canon,” the argument goes, because that sense of hatred and violence is actually at the heart of religions like Judaism, Christianity and Islam — whose scriptures include some admittedly stomach-turning passages.

Minnesota Catholic Priest Apologizes for Saying Islam Is the ‘Greatest Threat in the World’
Feb 2, 2020 5:00 pm By Robert Spencer My latest in PJ Media:
The world is so crazy these days that if you enunciate unpopular truths, people who are supposed to be moral authorities will pressure you to retract and apologize. A Roman Catholic priest in Ilhan Omar’s Minnesota, the Rev. Nick VanDenBroeke, has been compelled by Catholic authorities to apologize “for saying in a sermon that Islam was ‘the greatest threat in the world’ to the United States and Christianity.” This is rather like making a man apologize for saying that water is wet, but that’s where we are these days.
The whole episode, which unfolded this week, encapsulates a great deal of what is wrong with the contemporary Catholic Church and the imperative of “interfaith dialogue,” and illustrates the apparently impenetrable confusion people have today between criticizing ideas and discriminating against human beings. The implications are also much larger than just Rev. Nick VanDenBroeke and the Catholic diocese of St. Paul, Minnesota. This incident illustrates a deep sickness in American society: when telling the truth earns you rebukes and condemnations, we’re all in trouble.
VanDenBroeke landed in hot water “for saying in a sermon that Islam was ‘the greatest threat in the world’ to the United States and Christianity.” Let’s see. There have been over 36,000 jihad attacks around the world since 9/11, each committed in the name of Islam and in accord with its teachings. Jihad groups routinely call for jihad massacres in the United States and of Americans.
As for Christianity, in 2019, Christians faced “extreme, very high or high levels of persecution” in 73 countries, affecting 245 million Christians. In the Middle East, the Christian share of the population has shrunk to about 5 percent (if that), down from more than 20 percent at the turn of the last century. The decline attests to a century of ruthless persecution — bookended by the Greek, Armenian, and Assyrian genocides committed by Turkey a century ago and the recent one attempted by ISIS. The ten worst countries in the world today for Christians, with the worst ranked first, are North Korea, Afghanistan, Somalia, Sudan, Pakistan, Eritrea, Libya, Iraq, Yemen, and Iran — eight Muslim countries, one with nearly fifty percent Muslim population, and North Korea.
-
Typisk norsk?: Da nordmøringen forlot bystyret i Molde, var det ikke på grunn av noe vedtak ...
Av Kjell Ove Holsbøvåg , Publisert: 17. desember 2016, kl. 14:35
Tre bystyremedlemmer fra SV ville ikke synge «Deilig er jorden».
Det vakte oppsikt da Bjørn Jacobsen, Kim Thoresen-Vestre og Thor A. Nagell ikke ville synge julesalmen da bystyremøtet skulle avsluttes torsdag kveld. Så stor oppsikt at saken, som først ble omtalt av Romsdals Budstikke, nå går sin seiersgang i riksmediene.
Mens kommentarfeltet koker under Rbnetts artikkel. Og det er i dette tilfellet en ganske så presis beskrivelse.
De tre lokalpolitikerne forlot rett og slett bystyresalen, mens de øvrige politikerne avsluttet året med sang.
Gruppeleder Kim Thoresen-Vestre sier til Rbnett at de tre gikk fordi de mente det ikke passet med forkynnende julesanger i etterkant av et kommunestyremøte.
Overfor VG er det Thor A. Nagell, opprinnelig fra Sunndal men bosatt i Molde i en årrekke, som «stå til rette» for at de gikk. Nagell er for øvrig selv også korsanger.
– «Deilig er jorden» er en dypt religiøs sang. Ingen av oss tror på Gud. Derfor kan vi heller ikke stå der og synge «prektig er Guds himmel». Jeg ville følt ubehag ved å synge en kristen salme, sier han til VG, og sammenligner det med en sak fra 60-tallet, der hans egen mor var involvert.
– Min gamle mor skulle vitne i retten på første halvdel av 60-tallet. Da hun ble bedt om å legge hånden på Bibelen og sverge på at hun skulle fortelle sannheten, nektet hun. Dette er en veldig parallell sak.
Nagel viser overfor VG til at han og partikameratene gikk stille ut, og at det ville vært uhederlig om de ble værende. Han deltar gjerne i allsang hvis kommunestyret neste år bytter til en livssynsnøytral julesang.
– Da skal jeg synge med min dype bass, sier Nagell, til VG.

Ellers står følgende artikler åpne for lesing; «have a nice tour»: i turistsensongen:


Hvem sier muslimene at Allah er? Om å «skape» Allah - lydbildet







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar