Må i dag legge inn et «flatt bilde» med flere dimensjoner
enn bare tre; vi presenterer et «tablå» med historikk, som samtidig er en verbal
collage, og en «cubisme». Det oppfordres til å lese både diakront og synkront, for
her henger alt sammen, om ikke i ett evig øyeblikk, så i perspektiver man bør
ha «blikk» for, for å si det mildt, og fordi det gjelder fremtiden, selv om
mange innbiller seg det motsatte.
For dette angår oss mer enn hva de fleste tror. De fleste i
Norge i dag tror jo ikke, bortsett
fra på alt de ikke bør tro på, dvs på illusjoner og meningsløsheter. Men om
ikke lenge vil stadig flere kirker bli brukt som mer eller mindre bevisst og
villet tilpasset islam og imamene, og folk vil kanskje ikke bry seg det spøtt
om det, ja, noen vil kanskje tiljuble det åpenlyst, med godkjennelse fra
høyeste hold i kirke og stat, hånd i hånd.
Vi har sett hvor utviklingen har gått i lang tid nå. På
collagen vil man bl a finne innlegg så langt tilbake som til 2004. Og dette gjelder
ikke bare kirken i Norge, men mange, mange andre institusjoner, som f eks kommunestyrer
i England, hvor man åpner bystyrene med å påkalle Allah’s navn. Og hvor bisper
inviterer imamer til felles «gudstjeneste» i den tro at dette vil skape fred og
fordragelighet på jorden, og hvor kirken virkelig tror på at det som står i
Koranen ikke står der.
Det ligger imidlertid an til større forvirring enn dette, om
mulig. Men først kommer en periode av enda større likegyldighet. Men før eller
siden vil våre gamle trosbekjennelser på nytt bli trukket frem, for å vise oss
at det fins et alternativ til Allah og hans profet. Det finnes – virkelig - en
tro og en religion utenom islam. Og det finnes en tro utenfor den treoen vi kan
kalla ateismen, - en tro og en grunnholdning som i sitt vesen kun er en
«langsiktig» invitasjon til islam. Og da vil det ikke bli snakk om «hvor mye
det vil koste»: Da vil det koste oss mer, enn bare olje, å komme tilbake til
oss selv og til fremtiden. Også om vi importerer mindre islam, vil det bli mer
– islam. Less is more … med ande ord.
Vi gjengir nedfor en kommentar fra Hanni Afsar: 290620:
«Jeg tuller ikke det er sånn de tenker.
Taleeb Khan har startet reisebyrå i Norge - Norway Halal Tours: "Allah har
velsignet Norge med fantastisk natur. Det ser ut til at vi alle trenger å
gjenopprette forbindelsen til det guddommelige. Kom nærmere naturen og kom
nærmere Allah." (...) "Det var
Allah som skapte Norge." (...) "Det har en enestående natur som gjør
at besøkende priser Allahs skjønnhet."
Hele Norge er Allahs skapelsesverk: NAV og
bolig, alders- og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, helsevesen, skoler og
universiteter, barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager pluss alt annet du
får av Allah fordi du er en rettroende muslim.
Hahaha - dere nordmenn er bare i veien. Bort
med dere. Dere er Haram».
Før vi kommenterer, her utdrag av en artikkel av Hege
Storhaug:
«Tilbyr halalferie
i Norge som følger islamsk lovverk til punkt og prikke
Norway Halal Tours
tilbyr muslimer verden over ferieopphold i Norge, der alt er halal, og der man
innfrir "hver eneste islamske lov".
Sommerpakke,
vinterpakke, gruppepakke. Norway Halal Tours i Skjetten ved Oslo, sier selv at
de er et «initiativ» for å få verden til å oppleve det vakre Norge. Og
så kommer det: «… mens man adlyder hver eneste islamske lov».
Norway Halal Tours Is
An Initiative to Make the World Witness The fantastic Beautiful And Untold
Attractions Of Norway While Obeying Every Islamic Law.
Særlig viktig er det
for operatøren å få frem at i Norge er det tilrettelagt for halalslakt, og
derav halalmat, inkludert halaslaktet reinsdyr: «We have gone through the
fjords to eat everything halal and yummy including the famous Halal Reindeer
steaks.»
Man undres: Må de
reisende som er par legge en ekteskapskontrakt på bordet for å kunne dele rom?
Og hva med kjønnsdeling
i bussen, i matsalen etc? «… adlyde hver eneste islamske lov».
Og hva med tildekning
av kvinner? Som burkini i svømmebassenget på hotellene?
– Kom nærmere Allah
i Norge
På Facebooksiden
deres, følger typisk tekster som dette ved oppdaterte statuser, som 20. juni:
Allah har velsignet
Norge med fantastisk natur. Det ser ut til at vi alle trenger å gjenopprette
forbindelsen til det guddommelige. Kom nærmere naturen og kom nærmere Allah
(SWT).
Her 14. juni: Stryn er
et av de vakreste stedene i Norge.
Det har en enestående
natur som gjør at besøkende priser Allahs (SWT) skjønnhet.
Selskapet er opprettet
i 2018 av Taleeb Khan, som for øvrig også er styremedlem i Skedsmo Muslimkultur
Senter.
Man undres: Hva blir
det neste islamskrittet?»
Kommentar:
Nå skal jeg ikke påprakke Hanni Afsar og Hege Storhaug
mitt eget anliggende, men det er tydelig at islam per se ikke er et – ad hoc
- anliggende for Afsar og Storhaug.
Men dét er nettopp problemet. De unnlater eller unngår
selve det som burde være selve anliggendet, nemlig Allah, sett, følt og –
ettelig - forstått i forhold til Gud, og disse to gudenes gjensidige
utelukkelse, de er to guder som ikke kan gå i coinsidentia oppositorum.
Nå vet nok både Afsar og Stohaug dette, eller de aner
det. Grunnen til utelatelsen, kan være at de har gitt opp fordi de har sett og
følt på kroppen at det store, fete flertall i den norske befolkningen ikke er
interessert i Gud og at både Afsar og Storhaug derfor heller ikke ønsker å
skrive om Gud – og Allah, fordi man jo helst vil skrive om noe som opptar eller
bør oppta folk, sett i deres øuyne og med deres blikk, som i sin tur bygger på
antakelser om at folk ikke trenger Gud, og at folk heller ikke tror på Gud,
fordi det er det mest «rasjonelle» og forståelige å gjøre. De antar, ser det ut
for, at dette er noe som ikke er viktig for folk. De tro at Gud er «ut» en gang
for alle. Men hvordan kan man være så sikker på å vite hva folk egentlig er
opptatt av? Og dessuten: Hva bør være
viktig og hvorfor? Svaret på slik dypere spørsmål henger man opp på en usynlig
knagg på veggen, en vegg og en knagg som ikke er der eller som derfor ikke tas
med i «ligningen». (Ellers er Afsar og Storhaug flinke til å bringe islam i
mange «ad hoc-relevante» sammenhenger … ).
Og dermed får de lite å fare med. Det de har å fare med
nærmer seg spørsmålet om «smak og behag». Og affektive reaksjoner på at «islam
gjør noe galt», sett i forhold til våre tilvante tenkemåter, vår kultur og
tradisjon, og våre aktuelle lovgiving. Og da blir det viktig å la islam prper leve,
dvs la folket få tror hva dem vil, eller la være, å sette seg inn i hvor
inngripende islam i virkeligheten er, både for dem som står utenfor islam, og
de troende som befinner seg innenfor. For
Asraf og Storhaug blir det nok å reagere med avsky og vantro på enkelte
funksjoner av islam. Jeg tror ikke de er interessert i å ta for seg islam på
det filosofisk-religiøse grunnplanet; man er som så mange andre ikke interessert
i å nærme seg islam som «vesen». Og da
blir det er spørsmål om estetikk på bekostning av etikk, og mer på
overflatebetraktninger enn på det dypere, systematiske innhold, og de dypere
spørsmålene om hvorfor islam er som islam nå engang er, (uavhengig av for
lengst forlatte marxistiske analyser og forklaringer av islam).
Og hvis det gjøres til et spørsmål om estetikk, kommer
spørsmålet naturlig: Og hvem kan avgjøre hva som er godt og hvem kan avgjøre
hva som er ondt? I så fall, hvis dette blir hovedspørsmålet, da er saken tapt.
Jeg aner en viss uro for at det er denne utviklingen Afsar og Storhaug er med
på å fremskynde, stikk i mot de edleste hensikter.
Nei, det får folk avgjøre selv, tenker de kanskje, og
dermed blir det Allah som til slutt bestemmer både smak og behag. Og da har man
gitt islam fullt spillerom. Turistbrosjyren blir da snart til et normativt
faktum, og til en preskripsjon, ikke bare en mer eller mindre nøytral og
estetisk beskrivelse av den norske naturen, sett med Allah’s blikk.
Men ok. Det er dette Storhaug og Afsar egentlig frykter.
Turistbrosjyren med tekst og bilder kan bli for fristende å bite på for
nordmenn flest. De vil kjenne seg igjen i den hyllende beskrivelsen og de kan
ikke underkjenne rosen, ja, de vil kanskje heller tro at skjønnheten virkelig kommer
fra Allah og ikke fra Gud, - en gud de like vel ikke har noe forhold til, som
de har gjort fullstendig irrelevant og derfor likegyldig. Brosjyren spiller på
nordmenns godt skjulte lengsel etter Gud, og på nordmenns forfengelighet.
Hvordan kan man være skeptisk til noen som tydelig er begeistret for en og som
derfor tydelig nok vil en bare godt? Hvem er noen til å kritisere islam? tenker
man, kanskje. De innbilske faller ofte for sjarme og ser ikke når noen innynder
seg for å skjule sine egentlige motiver.
Vel. Detter er i utgangspunktet elementære vinkler. Det
trenger ikke å være slik. Det sies at landet også er muslimenes land. Det
kommer fra autoritativt hold.
En annen forklaring på at de utelater Gud, og gjør Guds
fravær komplett forståelig - er kanskje at de overhodet ikke kjenner ham, at
han egentlig er like irrelevant for dem som for resten av befolkning. Både
Allah og Gud er jo usynlige begge to, så da så. Ingen kan ha noe å frykte,
annet enn de mest urovekkende konkrete påbud og påbud som hentes fra Koranen, påbud
og forbud som de fleste antar bare skal gjelde midlertidig like vel.
Men hva er det da de akker seg over og puster så tungt og
høylydt for? Vel, det kan dreie seg om forsvar demokratiske verdier, menneskeverd,
Vestlige verdier, at de rett og slett er konservativt innstilt, at de vil
bevare vesten mot islam, bevare friheten fra underkastelsen, bevare
trosfriheten og pressefriheten. Og at de kun på dette grunnlag står opp og gjør
anspråk. And that’s all?
Så hvor ha de hjemmelen for å tenke det de tenker ut fra,
og hvordan kan de begrunne og forsvare det de forsvarer? Hvor har de den konstitusjonen
som ligger under konstitusjonen fra? Kjenner de den? Har de et intellektuelt
redelig og modent forhold til den? Det er selvsagt greit å holde seg til intenst og – indirekte - apologetisk riktig
til Grunnloven sånn på overflaten, men holder den dybden de har klar å tilegne
seg? Har de innlatt seg med de virkelig store, eksistensiell teologisk spørsmålene
og ser de dette ut fra hele grunnvollen Vesten bygger på, nemlig på Bibelen og
troen?
Nei, Bibelen og troen blir ikke trukket inn i bildet; det
virker som om dette er en ikke-faktor, ja, at alt som kan assosieres med
Bibelen kanskje bare er noe metafysisk tøv for dem, kan vi spørre.
Men: «Plutselig en dag» vil det komme en imam å spørre:
Hvilket menneskeverd vil dere ha da?
De vil kanskje si: Det som gjelder universelt.
-Men det kan ikke bevises, at det eksisterer, vil imamen
kanskje si. – Så hva da?
Vi må tro det, sier kanskje Afshar og Storhaug.
-Ha, ha, vil kanskje imamen svare. – Da er det
menneskeskapt og ikke skapt av Allah …
Hva vil Storhaug og Afsar svare? Ut fra det de skriver og
som jeg gjengir over, må de si noe slikt som at «vi synes og føler at sharia er noe fælt noe, noe som ikke passer inn i
Norge og Vestlig kultur. Sharia er undertrykkende. Det er mye vold i Koranen
osv osv».
Da vil kanskje imamen le høyt. - Menneskelige følelser,
emosjonell korrekthet og synsing kan ikke trumfe Allah og profeten, vil han
kanskje si. –Demokrati er ikke forenlig med islam og det er Allah som sier det,
skaperen av alt, den allmektige, den altseende … Tror dere ikke at Allah er mer
barmhjertig enn menneskene? Hva skjer hvis menneskene ikke følger Allah’s bud?
Jo, da får vi kaos, forkastelig og vederstyggelig adferd og destruktive
holdninger …
Han vil kanskje legge til å si: Dere lider av islamofobi
og vet ikke hvem Allah og profeten er. Dere er ikke-troende, hvordan kan dere
sette dere opp over Allah’s – unnskyld: Gud’s – lover? Hvem kan forstå hvem
Allah er uten å tro på ham?
-Vi tenker selvstendig og tror på mennesker, sier Afshar
og Storhaug. – Det er et vestlig ideal…
(Se vår artikkel om «et manglende eller fraværende Menneskeverdet
i islam her,
om Mennskeverdet i islam).
-Dere er virkelig islamofobe, vil imamen kanskje si. –
Har dere ikke skjønt det ennå, kan dere ikke lytte til hva prestene deres sier,
hva de sier på universitetene, hva de mener i fagforeningene og i skoleverket –
at dere er islamofobe og at dere bør slutte å kritisere islam så mye som dere
gjør?
Storhaug vil kanskje svare (se over): «Må de reisende som er par legge en
ekteskapskontrakt på bordet for å kunne dele rom? Og hva med kjønnsdeling i
bussen, i matsalen etc? «… adlyde hver eneste islamske lov». Og hva med
tildekning av kvinner? Som burkini i svømmebassenget på hotellene»?
Da vil kanskje imamen le høyt:- Sharia er de eneste gyldige konstitusjon, og
det vakreste virkemiddel som kan lede dere inn på den rette veien, og ikke den
veien (som den veien jødene og de kristne går på). (Dette skal fromme muslimer
overbevise seg selv om er riktig og viktig, i sine forhåndprogrammerte bønner
til Allah, hele 17 ganger om dagen, bare for å ha det sagt).
-Fordi det står i Koranen! Og fordi det er der dere
finner menneskeverdet, ikke i deres egne forestillinger, i de vestlig
«konseptene», som likevel ikke kan bevises …
Og det er da her kilden til den virkelige makt- og erkjennelseskampen
ligger, og begynner, når problematikken endelig blir forstått, (og det vi enda
ikke har forstått i dette landet), - selve profetien om hva som kommer til å
skje fremover. Det kan skje langsomt, det kan skje brått. Det kommer til å bli
en mektig og langvarig maktkamp og her har imamen en fordel: Han trenger ikke
«dikte opp noe»; han kan slå i bordet med Koranen og si at «her står det» og at
dette er Allah’s ord. Og hva har så vestlige å stille opp mot en sik påstand?
Den er ikke mulig å inngå kompromiss med, (for det har en tidligere erkebiskop
i England sagt klart fra om. Han konstaterer det bare som et fatum vi ikke kan
forandre). Vi har med andre ord ingenting å ta til motmæle med. Vi settes i sjakk
matt. Vi har ingen argumenter å komme med, ingen dypere filosofisk, juridisk og
religiøs plattform til å hjelpe oss. Vi har faktisk bare toren, som ingen
lenger har; troen og Skriften, som ingen lenger leser og ingen lenger gir akt på
og behandler med verdighet.
De vil kunne formane og si:
"Det fins
ingen gud som har velsignet Norge med fantastisk natur. Det ser ut til at vi
alle trenger å fjerne oss fra forbindelsen til det guddommelige og til en gud
som ikke eksiterer. Kom nærmere naturen … " (...) "Det var ingen gud som skapte
Norge." (...) "Norge har en enestående natur som gjør at besøkende
priser naturen og dens skjønnhet."
«Ikke noe av hele
Norge er skapt av Gud: Ikke NAV og bolig, alders- og uførepensjon,
arbeidsledighetstrygd, helsevesen, skoler og universiteter, barnetrygd,
foreldrepermisjon og barnehager pluss alt annet du får du fordi arv og miljøer
– evolusjonen – har skapt alt».
Tror Storhaug og Afsar på Gud? Hvis ikke, hva kan de
svare enn det jeg legger dem i munnen over? De må nesten svar noe lignende som
det jeg nettopp la dem i munnen over. De kan ikke si:
"Gud har velsignet Norge med fantastisk natur. Det
ser ut til at vi alle trenger å gjenopprette forbindelsen til det guddommelige.
Kom nærmere naturen og kom nærmere Gud." (...) "Det var Gud som skapte Norge."
(...) "Det har en enestående natur som gjør at besøkende priser Guds
skjønnhet."
«Hele Norge er Guds skapelsesverk: NAV og bolig, alders-
og uførepensjon, arbeidsledighetstrygd, helsevesen, skoler og universiteter,
barnetrygd, foreldrepermisjon og barnehager pluss alt annet du får av Gud fordi
du er en rettroende … «.
Dette vil imamen i overbevist tro på Allah kunne si uten å
blunke, ved å bruke Allah i stedet for Gud. Og det er altså noen helt annet enn
det Storhaug og Afsar vil kunne si.
Hvilke påstander er det som vil ha mest appell til
nordmenn i dag? Uten tvil: Storhaug og Afsars «svar» og «forklaring».
Men deres svar gir ikke svar på spørsmålene og svarene som
ligger under og som så å si «venter på dem». Det kan derfor på sikt oppfattes som
om imamen er kommet lenger enn dem og at han er mer moden, mer fri og uavhengig
enn dem; og mer overbevisende og selvtrygg; at han har en sterkere tro enn dem,
et fastere tro på f eks menneskeverdet, dvs de spesifikt islamske
menneskeverdet – som er dualistisk – men som Storhaug og Afsar ikke kan bevise
eksisterer; at han har forstått mer av de «dypere tingene» enn Afsar og
Storhaug, ja, at imamen faktisk står nærmere det man har en viss anelse om og noe som man bare så vidt minnes,
nemlig at det finnes noe som kalles Gud, og at imamen faktisk er mer kristen
enn ateistene (vil noen konkludere, fantastisk nok).
Når så ateistene vil begynne å tro på gud igjen, vil de
velge imamen og hans tro, hans holdninger og hans dypere innsikt ide virkelig
tunge, eksistensiell spørsmålene. Og så vil de følge imamen i de virkelig store
krisenes stunder, når det begynner å dreie seg om et spørsmål om liv eller død.
Og da vil de bare «hauge seg» på, på
prosesjonene hen mot moskeene. Skarer vil følge islam.
Så hva på litt lengre sikt?
Og hvis det nå skulle inntreffe så store kriser gang på
gang at folket plutselig – virkelig - begynte å forstå at de av seg selv
kanskje ikke maktet å utrette så mye på egenhånd her på jorden, og i nærmiljøet,
og at de derfor begynte å lengte etter Gud mer enn seg selv, aller nødigst?
Sannsynligheten taler for at folk vil vende seg mer og
mer til imamen og til Allah. Med politikernes og universitetenes og professorenes
velsignelse og hjelp.
Afsar og Storhaugs omtale av og behandlingen av denne norgesreklame-for-Allah kan tyde på at
det teologiske grunnlaget deres – og deres eget indre forhold til seg selv - ikke
er helt på topp, - og at de kanskje ikke har noen autentisk tro i det hele
tatt, og at de bare repeterer friksjoner og saker med populær affeksjonsverdi
og ikke stort mer, og at de bare farer med «drama», og at deres tilnærming og
begrunnelser derfor virker påfallende tynn, og at de har et overflatisk forhold
til hva det her dreier seg om, på dypet, akkurat som nordmenn flest har det. (Folk
blir før eller siden lei av «alarmister»). Og at de i det store og hele altså
teoretisk og teologisk har svært vanskelig med å legitimere seg. Hva da?
Og da vil jo mange si at vi kan ha det så godt. Når vi har slike overflatiske holdninger og
overflatiske innsiktet i de større spørsmålene, altså, og så vanskelig for å
begrunne oss selv. Jeg finner ingen annen forklaring.
Og utviklingen har vært på vei lenge. Her følger et visst
utdrag fra artikler som burde fjerne enhver tvil om hvordan det kommer til å
gå. Vesten selv har gitt islam den drahjelp som skulle til og utviklingen er og
vil bli stadig mer irreversibel. Og: Den gudsrelaterte fideisme vil alltid
overmanne eller overvevelde den ateistisk-relaterte fideisme.
Storhaug og Afsar mangler etter min mening noe, noe
overvettes viktig, etter min mening: Et mer solid og eksplisitt trosfundament. Et
inderlig forhold til Gud.
Det nytter ikke bare å tro på menneskeverdet. Man må tro
på den som har skapt menneskeverdet, dvs den Gud som har skapt mennesket i sitt
bilde og som har skrevet den naturlig loven på menneskets hjerte og som
dessuten kan forløse mennesket fra synden og forsone det med Gud, for at det
ikke skal bli gjenstand for hans sanne vrede.
I islam er det det spesifikt dualistiske menneskeverdet
der helt annerledes begrunnet enn det kristne, se link over.
Norge I dag:
20,10. 2004:
For fire år siden
arrangerte (pinsepredikant kjent for Sarons Dal i Kvinesdal), Aril Edvardsen
interreligiøse bønnemøter i Oslo der imamer og
blåøyde pinsepredikanter ba til Gud og Allah side-ved-side. Under sommerens stevne i Sarons
Dal presenterte Aril Edvardsen og hans medarbeider Sten Sørensen "Jesustroende muslimer"
og bl.a. en muslim som sa: "Jeg er en muslim som tror på evangeliet og venter på Jesu gjenkomst".
Dette skjedde mens anerkjente predikanter innen pinsebevegelsen satt ringside og nikket, og ikke
minst unge predikanter som Aril Edvardsen har tatt inn under sine vinger.
blåøyde pinsepredikanter ba til Gud og Allah side-ved-side. Under sommerens stevne i Sarons
Dal presenterte Aril Edvardsen og hans medarbeider Sten Sørensen "Jesustroende muslimer"
og bl.a. en muslim som sa: "Jeg er en muslim som tror på evangeliet og venter på Jesu gjenkomst".
Dette skjedde mens anerkjente predikanter innen pinsebevegelsen satt ringside og nikket, og ikke
minst unge predikanter som Aril Edvardsen har tatt inn under sine vinger.
Jon Kvalbein skriver på Verdidebatt 16. sept 2014: :
Gunnes vil fremføre
bønner til Allah på Høstutstillingen. Hennes performance-kunstverk består i å
fremføre bønner publikum har skrevet. Gunnes er ordinert prest i Den norske
kirke. Hun ser bønnene til Allah som utkast til en ny religiøs praksis i et
flerreligiøst samfunn. Fungerende biskop, Anne-May Grasaas, har ingen
motforestillinger mot det hun omtaler som et spennende prosjekt (Vårt Land 13.
september).
Dosent Jan Opsal ved
Misjonshøgskolen i Stavanger viser til at det er uproblematisk at kristne i
arabiske og andre bibeloversettelser bruker ordet Allah om Gud. Jeg synes en
slik språkbruk er forståelig der man ikke har andre ord som kan brukes til å
omtale Bibelens Gud.
Men når Opsal
samtidig uttaler seg kritisk til at «kristendom og islam har hver sine guder»,
reagerer jeg negativt.
Forvirring. I Norge
bør vi ikke skape språklig forvirring og blande sammen Bibelens Gud og
muslimenes Allah. Det er riktig at både kristne og muslimer er monoteister. Men
det dreier seg ikke om samme Gud. Bibelens Gud er en treenig Gud. Jesus var
sann Gud og sant menneske. Han døde på korset for å sone våre synder. Jesus er
Guds sønn, og vi kan bli Guds barn ved troen på ham. Jesus sier: «Jeg er veien
og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh 14.6). For muslimer er alt dette uttrykk
for gudsbespottelse. Allah har ingen sønn. Allah kan ikke dø på et kors. Jesus
er for muslimene en aktet profet, men ingen frelser. Men uten tro på Kristus,
går et menneske fortapt.
Vebjørn Selbekk i
Dagen skriver:
Britt Kvaran Elli
hevder at «mye av forskjellen mellom kristne og muslimske forestillinger
handler om terminologi og semantikk». Aril Edvardsen mente mye av det samme.
Han var i sin tid opptatt av de språklige likhetene, blant annet at også
arabiske kristne bruker ordet «Allah» om Gud. Men Bibelens Gud og Koranens
Allah er uansett helt forskjellige guddommer. Og Allahs profet er også helt
ulik Guds sønn, Jesus Kristus. 28mai2016
Kunstnerprest håper flere vil be til Allah, Skrevet av: Eivind Algrøy, søn
14. sep. 2014, kl. 03:02 Forfatter, performance-artist og prest
Gyrid Gunnes vil utforske om det går an å be på tvers av religioner.
Derfor oppfordrer hun
besøkende til Høstutstillingen til å be til Allah.
Presten som ber
til Allah: Skrevet av: Debattinnlegg skrevet av
Terje Bernt
Norstrand,
Lom
tor 18. sep. 2014,
kl. 22:03:
Er dere i Kirkerådet
klar over hvor skadelig, hvilken skade prester som «kunstnerpresten» påfører Den
norske kirke?
Strengt tatt burde
jeg, som medlem av Den romersk-katolske kirke, bry meg, men jeg gjør det som
kristen.
Nå praktiserer en av
Den norske kirkes prester en bønnestund tilegnet Allah. …
I Den anglikanske kirke:
Britain’s royal cathedral—the
nation’s coronation church since 1066—and the final resting place of 17
monarchs approved a Koranic reading from its lectern at a memorial service last
Tuesday.
Husein Kavazović,
the Grand Mufti of Bosnia and Herzegovina, read from Koran 16: 90-97 at a Service of Thanksgiving for the life of Paddy Ashdown—a
British politician and former diplomat who served as leader of the Liberal
Democrats.
…
Bishop Gavin
Ashenden, who resigned as Queen’s Chaplain after objecting to the reading of
the Koran in St. Mary’s Episcopal Cathedral, Glasgow, in 2017, commented:
“Reading the Koran
in cathedrals is sometimes seen as a sign of civility, hospitality or
inclusion. Instead, it validates Islam’s teaching that is predicated on the
claim that the resurrection was a fraud and Jesus lied to his followers and the
world.”
He continued:
When this happens,
it is a sign that the hosts misunderstand the ambition of the Koran and the
assertions of Mohammad. In this epistemological conflict between Jesus and
Mohammad, the Gospels and the Koran, the core contradiction signified is that
one source is authentic and the other is bogus. By welcoming an uncritical reading
of the Koran, Westminster Abbey asserts the legitimacy of Mohammad and in so
doing repudiates Jesus. One has to wonder what their claim to be a Christian
cathedral rests on at that point?
“By welcoming an
uncritical reading of the Koran, Westminster Abbey asserts the legitimacy of
Mohammad and in so doing repudiates Jesus.”
The Church of
England’s canon law B 1 states: “Every minister shall use only the forms of
service authorised by this Canon, except so far as he may exercise the
discretion permitted by Canon B 5.”
According to Canon B5 (3), the forms of service “shall be neither
contrary to, nor indicative of any departure from, the doctrine of the Church
of England in any essential matter.”
The Koranic reading at St. Mary’s Cathedral, Glasgow,
on the Feast of the Epiphany from Surah 19, explicitly denied the divinity of
Jesus.
A translation of 19:
35 in the Quran reads in part: “It befitteth not the Majesty of Allah that He
should take unto Himself a son,” and then 19: 36, which has the infant Jesus
saying: “And lo! Allah is my Lord and your Lord. So worship Him. That is the
right path.”
In 2017, a row broke
out after the Islamic call to prayer was performed in Gloucester Cathedral.
“This is being
celebrated as an ‘inclusive’ act. When will the Nicene Creed be recited inside
a mosque? Or must the ‘inclusive’ acts, as always, go only in one direction?” asked Islamic scholar Robert Spencer.
“Do the ‘inclusive’
people at the Gloucester Cathedral realize that now that the Islamic profession
of faith, which is part of the Islamic call to prayer, has been recited in the
cathedral, that according to abundant precedent, it is now a mosque? When
Mehmet the Conqueror wanted to turn the Hagia Sophia cathedral in
Constantinople into a mosque, he had a muezzin recite the profession of faith
from the pulpit. So it’s now the Gloucester Mosque,” pointed out the Maronite Catholic.
In 2018, the Islamic
call to prayer was performed at Blackburn Cathedral.
In May 2019, Rebel
Priest broke the story of St Matthew and St Luke,
Darlington, Durham, saying it would cover crosses and other sacred images in
order to host Islamic prayers and an Iftar meal for the local Muslim
community.
Westminster Abbey
which houses the shrine of St Edward the Confessor, is a ‘Royal Peculiar’ under
the jurisdiction of a Dean and Chapter, subject only to the Sovereign and not
to any archbishop or bishop.
Every monarch since
William the Conqueror has been crowned in the Abbey, with the exception of
Edward V and Edward VIII (who abdicated) who were never crowned. The ancient
Coronation Chair can still be seen in the church.
In 2011, Prince
William of Wales married Miss Catherine Middleton at Westminster Abbey.
Se denne om Glasgow katedral:
-
Christine Weick, the
Christian woman who snuck into the invitation-only Islamic prayer service last
Friday afternoon at the Washington National Cathedral, said that although she
interrupted the service to proclaim the name of Jesus and tell worshippers
inside to stay away from U.S. churches, she loves Muslims.
"God has a love
for them. He does, 'God so loved the world.' That includes Muslims. I have a
love for them. They are a beautiful people. Most of them are very kind,"
Weick, 50, told The Christian Post Sunday.
Pamela Geller skriver: August.7.2017:
The Oldham council
opened its session with Muslim prayers. They stand there like slaves as the
imam makes his dishonest, supremacist declarations. In the video below, the
imam starts first with deception, “no religion tolerates extremist behavior.”
Islam sanctions and rewards jihad terror, so it is not seen as extreme, but in
accordance with Islamic text and teachings. Then the imam cites a Jewish
Talmudic quote that Muslims appropriated in the Quran. And it is the Jews that
the Quran is referring to.
“Whoever destroys a
soul, it is considered as if he destroyed an entire world. And whoever saves a
life, it is considered as if he saved an entire world.” — Mishnah Sanhedrin
4:9; Babylonian Talmud, Tractate Sanhedrin 37a.
The imam is parsing
the quote taken from verse 5:32 of the “Holy Koran.” But he is ripping it out
of context and perverting its meaning. The full passage in the Koran applies to
the “Children of Israel,” not to Muslims. And it’s followed in the Koran by
5:33, which calls for “execution, or crucifixion, or the cutting off of hands
and feet from opposite sides, or exile from the land” for those who “wage war
against Allah and his messenger, or spread mischief in the land.”
At minute 1:56, the
imam cites the daily prayer that curses Jews (those who have angered Allah) and
Christians (those who have gone astray).
Dr. Mark Durie
explains here:
The Islamic daily
prayers include repeated recitations of al-Fatihah, the first chapter of the
Qur’an. In these few verses, every Muslim prays that they will be guided on the
straight path, not like the Christians (‘those who have gone astray’) or the
Jews (‘those who incur Allah’s wrath’). This simple contrast, that whereas
Christians have lost their way, Jews have fallen under the anger of Allah,
neatly summarizes Islam’s attitude to the Jews. The celebrated commentator Ibn
Kathir, whose translated tafsir is popular among English-speaking Muslims,
explains the distinction in his discussion of al-Fatihah:
These two paths are the paths of the Christians and Jews, a fact that the believer should beware of so that he avoids them. … the Jews abandoned practicing the religion, while the Christians lost the true knowledge. This is why ‘anger’ descended upon the Jews, while being described as ‘led astray’ is more appropriate of the Christians. Those who know, but avoid implementing the truth, deserve the anger, unlike those who are ignorant. The Christians want to seek the true knowledge, but are unable to find it because they did not seek it from its proper resources.
This is why they were led astray. We should also mention that both the Christians and the Jews have earned the anger and are led astray, but the anger is one of the attributes more particular of the Jews. Allah said about the Jews, ‘Those (Jews) who incurred the curse of Allah and His wrath’ ([Sura] 5:60). The attribute that the Christians deserve most is that of being led astray, just as Allah said about them, ‘Who went astray before and who misled many, and strayed (themselves) from the right path’ ([Sura] 5:77).
These two paths are the paths of the Christians and Jews, a fact that the believer should beware of so that he avoids them. … the Jews abandoned practicing the religion, while the Christians lost the true knowledge. This is why ‘anger’ descended upon the Jews, while being described as ‘led astray’ is more appropriate of the Christians. Those who know, but avoid implementing the truth, deserve the anger, unlike those who are ignorant. The Christians want to seek the true knowledge, but are unable to find it because they did not seek it from its proper resources.
This is why they were led astray. We should also mention that both the Christians and the Jews have earned the anger and are led astray, but the anger is one of the attributes more particular of the Jews. Allah said about the Jews, ‘Those (Jews) who incurred the curse of Allah and His wrath’ ([Sura] 5:60). The attribute that the Christians deserve most is that of being led astray, just as Allah said about them, ‘Who went astray before and who misled many, and strayed (themselves) from the right path’ ([Sura] 5:77).
Here Ibn Kathir is
explaining that, whereas Christians are merely ignorant, Jews know the truth
but deliberately reject it, thus thus making themselves objects of Allah’s
wrath.
Full council meeting
12 July 2017.
Despite the inherent
misogyny, homophobia and assorted hateful and repugnant verses within the
Koran, our unquestioning and uncritical councillors meekly bow their heads as
the imam leads them in prayers.
Unbelievable.
Se her videosnut hvor imamen vil ha kall til bønn i
bystyret:
-
Ireland: Catholic
priest invites Muslims to Mass, Muslim proclaims supremacy of Islam from pulpit
Apr 5, 2020 4:00 pm
By Robert
Spencer 124
Comments
Father Stephen
Farragher is no doubt a loyal follower of Pope Francis, who has made the risible claim that “authentic Islam and
the proper reading of the Koran are opposed to every form of violence.”
Although this is not and could not ever be a dogma of the Roman Catholic
Church, it is assumed to be some kind of superdogma by the Catholic hierarchy
worldwide, superseding all reason, all common sense, all fact, and all prudence,
and is ruthlessly enforced, such that all those who stand by the truth are
forcibly silenced and marginalized.
Meanwhile, when will
this gesture be reciprocated? When will the Muslims invite Father Stephen
Farragher to proclaim his faith in Christ as the Son of God and Savior of the
world in a mosque? Never. “Interfaith dialogue” is not conducted in search of
genuine religious rapprochement. It is designed simply to make Christians feel
good about how Christlike and non-bigoted they are (in their own view), while
the Muslims can go away satisfied that the Christians are again submitting to
them.
“Leave them; they
are blind guides. And if a blind man leads a blind man, both will fall into a
pit.” (Matthew 15:14)
Germany: Catholic priest prays for peace from roof of
mosque, May 17, 2020 9:00 am By
Christine
Douglass-Williams 41
Comments
“For the first time
in the city of Zoller, a Christian priest publicly prayed from the canopy of
the mosque of the Muslim community,” alongside an imam.
Michael Knaus’
reasoning was:
“It is simply about
a peaceful coexistence of denominations and religions.” And that is why he
gladly accepted the invitation from Baykan Akdogan, the dialogue officer of the
Muslim community, to say a prayer for peace.
If normative Islamic
doctrine were all about “peaceful coexistence of denominations and religions,”
there wouldn’t be a problem; but instead, it teaches supremacy, subversion and
conquest of unbelievers. Knaus, like so many others, has chosen to turn a blind
eye to this normative Islamic doctrine, which views Christianity as inferior, calls
for warfare against Christians, and lives out these doctrines today in ongoing
jihad warfare against Christians in Africa and the Middle East. His “historic
gesture” at the mosque was in line with many gestures of the Pope, who has made
it his priority to see the Catholic Church partner with Islam in efforts toward achieving “world peace.”
… Whenever there is
a story in the mainstream media about the Qur’an or Islam, you can be sure that
it will be assuring us that they have nothing to do with the violence committed
in their name and in accord with their teachings. And if you’re a non-Muslim
who reflects and furthers these views, such as Fr. Murray Watson, a Roman
Catholic priest and professor of Biblical studies and “interfaith dialogue” in
London, Ontario, you’re in line with the views of the Pope, the governments of
the West, and the mainstream media — you’ve got it made. Whether or not what
you’re saying is true, however, is another matter. Comments interspersed below.
“The Quran isn’t the
problem: Violent extremism is about more than just sacred texts,” by Murray
Watson, Salon, February 23, 2015:
In a column for
Salon earlier this month, “Faith-fueled forces of hatred: Obama’s religion
speech was troubling — but not for the reasons the right alleges,” Jeffrey
Tayler suggested that the real problem with the religious extremism which
increasingly confronts us lies deeper than merely the heinous actions we have
witnessed. Rather, Tayler argues, it is inscribed in the very sacred texts of
the world’s largest religious traditions. “We should not ascribe vile behavior
to misreadings of the canon,” the argument goes, because that sense of hatred
and violence is actually at the heart of religions like Judaism, Christianity
and Islam — whose scriptures include some admittedly stomach-turning passages.
Minnesota Catholic Priest Apologizes for Saying Islam Is the ‘Greatest Threat in
the World’
Feb 2, 2020 5:00 pm
By Robert
Spencer My latest in PJ Media:
The world is so
crazy these days that if you enunciate unpopular truths, people who are
supposed to be moral authorities will pressure you to retract and apologize. A
Roman Catholic priest in Ilhan Omar’s Minnesota, the Rev. Nick VanDenBroeke,
has been compelled by Catholic authorities to apologize “for saying in a sermon that Islam was
‘the greatest threat in the world’ to the United States and Christianity.” This
is rather like making a man apologize for saying that water is wet, but that’s
where we are these days.
The whole episode, which
unfolded this week, encapsulates a great deal of what is wrong with the
contemporary Catholic Church and the imperative of “interfaith dialogue,” and
illustrates the apparently impenetrable confusion people have today between
criticizing ideas and discriminating against human beings. The implications are
also much larger than just Rev. Nick VanDenBroeke and the Catholic diocese of
St. Paul, Minnesota. This incident illustrates a deep sickness in American
society: when telling the truth earns you rebukes and condemnations, we’re all
in trouble.
VanDenBroeke landed
in hot water “for saying in a sermon that Islam was ‘the greatest threat in the
world’ to the United States and Christianity.” Let’s see. There
have been over 36,000 jihad attacks around the world since 9/11,
each committed in the name of Islam and in accord with its teachings. Jihad
groups routinely call for jihad massacres in the United States and of
Americans.
As for Christianity,
in 2019, Christians faced “extreme, very high or high levels of persecution” in
73 countries, affecting 245 million Christians. In the Middle East, the
Christian share of the population has shrunk to about 5 percent (if that), down
from more than 20 percent at the turn of the last century. The decline attests
to a century of ruthless persecution — bookended by the Greek, Armenian, and
Assyrian genocides committed by Turkey a century ago and the recent one attempted
by ISIS. The ten worst countries in the world today for Christians, with the
worst ranked first, are North Korea, Afghanistan, Somalia, Sudan, Pakistan,
Eritrea, Libya, Iraq, Yemen, and Iran — eight Muslim countries, one with nearly
fifty percent Muslim population, and North Korea.
-
Typisk norsk?:
Da nordmøringen forlot bystyret i Molde, var det ikke på grunn av noe vedtak
...
Av Kjell Ove Holsbøvåg , Publisert: 17. desember 2016,
kl. 14:35
Tre bystyremedlemmer
fra SV ville ikke synge «Deilig er jorden».
Det vakte oppsikt da
Bjørn Jacobsen, Kim Thoresen-Vestre og Thor A. Nagell ikke ville synge
julesalmen da bystyremøtet skulle avsluttes torsdag kveld. Så stor oppsikt at
saken, som først ble omtalt av Romsdals
Budstikke, nå går sin seiersgang i riksmediene.
Mens kommentarfeltet
koker under Rbnetts artikkel. Og det er i dette tilfellet en ganske så presis
beskrivelse.
De tre
lokalpolitikerne forlot rett og slett bystyresalen, mens de øvrige politikerne
avsluttet året med sang.
Gruppeleder Kim
Thoresen-Vestre sier til Rbnett at de tre gikk fordi de mente det ikke passet
med forkynnende julesanger i etterkant av et kommunestyremøte.
Overfor VG
er det Thor A. Nagell, opprinnelig fra Sunndal men bosatt i Molde i en årrekke,
som «stå til rette» for at de gikk. Nagell er for øvrig selv også korsanger.
– «Deilig er jorden»
er en dypt religiøs sang. Ingen av oss tror på Gud. Derfor kan vi heller ikke
stå der og synge «prektig er Guds himmel». Jeg ville følt ubehag ved å synge en
kristen salme, sier han til VG, og sammenligner det med en sak fra 60-tallet,
der hans egen mor var involvert.
– Min gamle mor
skulle vitne i retten på første halvdel av 60-tallet. Da hun ble bedt om å
legge hånden på Bibelen og sverge på at hun skulle fortelle sannheten, nektet
hun. Dette er en veldig parallell sak.
Nagel viser overfor
VG til at han og partikameratene gikk stille ut, og at det ville vært uhederlig
om de ble værende. Han deltar gjerne i allsang hvis kommunestyret neste år
bytter til en livssynsnøytral julesang.
– Da skal jeg synge
med min dype bass, sier Nagell, til VG.
Ellers står følgende
artikler åpne for lesing; «have a nice tour»: i turistsensongen:
Hvem
sier muslimene at Allah er? Om å «skape» Allah - lydbildet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar