Nei til islam: "Bønnelista's" forbannelse

En oppsiktsvekkende god heading av i dag: Salwan Momika er ikke høyreekstrem. Han er en flyktning fra islam, formulert av Arnt Jensvoll.

Dette sagt mot bakgrunn av koranbrenning. Her skal vi se på «Bønnelista» og begynner med noen problematiske ting som vil uroe mange «korrekte» omkring «vår neste»:

Et ektepar har tre naboer. Den ene hater de, den andre forakter de, mens den tredje elsker de, som seg selv, av hele sitt hjerte. Som de sier, eller tenker.

Den elskede naboen, som ved flere anledninger har kommet med hatefulle provokasjoner mot ekteparet, kommer en dag og trygler ekteparet om et lån, til en ny bil, for han er i nød, som han sier, og fordi han ber om unnskyldning både for drukkenskapen og provokasjonene, og fordi han nå er blitt muslim.

Mannen er en kjent drukkenbolt og kona er innlagt for avsrusning, pga heroinmisbruk. (Tro det eller ei, det er mulig at enkelte muslimer er gjort seg rusavhengige). Også hun har konvertert til islam. Mannen er dessuten sosiolog og kona antropolog. De har begge et ustyrlig behov for en psykolog, ifølge naboen, som i tillegg til å være godhjerta studerer psykologi på fritiden.

Vil ekteparet vise seg som en neste til denne deres nabo, som jo er deres neste? Og vil denne naboen i sin tur vise seg som en neste overfor «psykologistudenten»?

Parabelen kan skildres med utallige variabler og i utallige utgaver og det er litt av problemet, men også løsningen. Følge med:

Ville Jesus ha nektet dem adgang til himmelens rike, hvis de sa nei til »lånesøknaden»? Ville Jesus med andre ord påbudt paret å gi nesten – som nå er blitt muslimer - et lån, som kanskje kunne redde mange mennesker og hele familiens,for øvrig, liv og helse? Ville han ha sagt til dem: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» - og ville Jesus ha overlatt det til ekteparet å avgjøre hvem som egentlig var deres neste? Ja, jeg tror det. Det er med andre ord ikke på forhånd gitt å definere hvem vår neste er, spesielt ikke for dem som knapt hvem de er selv, eller for dem som på forhånd har utpekt seg selv til å være en neste. Jesus velger en annen og klokere vei. Han sier: 36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» 37 Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

Hvem som er nesten vil altså vise seg, akkurat som barmhjertigheten, den vil vise seg. Ingenting er avgjort på forhånd, ingen kan essensialiserer seg og erklære seg for å være «den barmhjertige» på forhånd.

Legg også merke til at den riktig barmhjertige samaritan ikke forventer seg noe tilbake når han hjelper den blodige og forslåtte. «Barmhjertige samaritanere» i dag forventer seg i mange tilfeller at de skal høste fordeler av å være barmhjertig (eller ha de korrekte emosjonene). Om ikke for annet, er de ute etter anerkjennelse. I seg selv er jo dette et noe beskjedent ønske og motivet kan være edelt uansett hva eventuelle baktanker har vært. Men å vente seg en sikker plass i himmelen? Nei, det går for vidt. Og også her ser vi Jesu poeng: Du kan ikke kreve å komme inn i himmelen uansett hvilke gode gjerninger du gjør, for bare Gud, og ikke deg selv, kan gi deg den frelsende nåde det er å bli opptatt i himmelen. Nesten og nestens neste kan ikke på noe vis gjøre krav på himmelen og bli frelst og herliggjort for det gode de har gjort, selv om det konkret dreier seg å hjelpe «de blodige og forslåtte i veikanten».

Noen vil si at vi vestlige har alle en plikt på oss til å hjelpe vår neste; da slipper man å føle seg til frelsen og da hjelper man ofte hele verden, og alle mennesker i verden er vår "nesten", bortsett fra våre nære naboer, som f eks er islamkritikere. Men hva hvis den blodige og forslåtte var en romersk soldat – en som ville undertvinge jødene? Hva hvis den blodige i dag er en muslim som har en guddommelig plikt på seg til å hate alle oss vantro?

Jesus tenkte «stort», generelt og ikke spesifikt. Han ga ingen definisjon av hvem denne vår neste som vi skal elske som oss selv er. Jesus tillater den lovkyndige å tenke eller tolke litt utenfor bokstaven eller loven selv, tolket ned på detaljnivået – en fåfengt oppgave i forhold til å proklamere et universelt imperativ om å elske hverandre, rett og slett. Og her går han mot lovtrælldommen, og setter folk fri til selv å ta ansvar, der og da, for å tolke hvem nesten er. Hvis noen skulle fristes til å tro at ethvert menneske i hele verden er vår neste, tar han feil. Vi må være selektive, vi må bruke fornuften mer enn emosjonene og impulsene. Ellers blir vi kronisk hysteriske, syke og skedefro på andre som ikke er så heldige å være like hellige som oss selv. Hvis enhver muslim skulle være vår neste og dessuten skulle betraktes som «blodig forslått» en masse, nær sagt uten unntak, blir det himmelropende feil, ja, faktisk umoralsk og direkte kvalmt. Skulle vi oppføre oss som barmhjertige samaritaner overfor muslimer som blir fornærmet og føler frykt og sorg overfor koranbrennig og koranbrennere? Nei, det skal vi ikke. Å føle seg fornærmet etc er ikke det samme som å ligge forslått og blodig etterlatt i en grøft og holde på å dø.

Nei, Jesus ville ikke ha bestemt på forhånd hvem den ekte nesten er. Han nekter å definere på forhånd. Men i dag hvem ville definere seg som barmhjertig samarita? Jo, f eks folk på det politiske partiet ”Bønnelista”. Tre førstekandidater fra ”Bønnelista” mener at koranbrenning står for det motsatte av det Jesus sa.

«Jesus har gitt oss et våpen som er mye mektigere enn slike former for aggresjon som koranbrenning. Han har kalt oss til å elske vår neste … «. Og: «Det skjer rett som det er at muslimer kommer til tro på Jesus Kristus som deres frelser. Det som går igjen i deres vitnesbyrd er at de har blitt overveldet av det kjærlighetsbudskapet de finner i evangeliet. For det er Guds kjærlighet som er kirkens våpen. Det er med kjærlighetens våpen kirken får sin seier.»

Kandidatene viser ingen sann innsikt i kopternes situasjon i Egypt. Det virker som om det skal være om å gjøre for oss, her i landet, og i Vesten, å få leve under de samme forhold som kopterne gjør i Egypt. Det kan fort vise seg å være en selvoppfyllende profeti. Og da skal vi underkaste oss med fryd og gammen.

Nei, vi skal ikke bestikke muslimene med vår «godhet». «Bønnelista» konstruerer opp en skyldkastende polemikk og en falsk from – og uvitende og blind - politikk av Jesus parabel. De misbruker den kynisk til egen fordel, for å styrke sin selvbekreftende private salighet og falske «blomstring» eller «fremgang».

Disse tre kandidatene har bestemt seg for at muslimene er å anse som den blodige forslåtte mannen som presten og levitten dro forbi. Det medfører selvsagt at vi påtar oss en servil holdning over alle muslimer, noe vi ikke er forpliktet til, snarere tvert imot. Vi har derimot en plikt til å bidra til å frigjøre de muslimer som lider under islam og gjerne vil ut. Vi kan ikke se bort fra at koranbrenning kan ha en slik frigjørende effekt på mange muslimer, når de ser hvor sine trosbrødre oppfører seg og pisker sine trosbrødre til underdanighet og krav om å føle seg kollektivt forurettet eller krenket etc etc.

«Bønnelista» har altså definert seg som - og identifisert seg med - den «barmhjertige samaritan». Og de tror at Jesus dermed vil ta imot dem i himmelen, i motsetning til mange andre som ikke er så «barmhjertige», og som da blir satt utenfor. Snakk om hovmodighet! Ja, storhetsvanvidd. Slike folk er gått på limpinnen, de lider kanskje under Oslo-syndromet:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

Bønnlista viser til kopterne i Egypt og tar dem som eksempel på hvordan vi skal agere og føle i forhold til islam, for kopterne brenner ikke koraner. Hvorfor? Fordi de kan risikere å bli slått til blods og forlatt i en veigrøft? I stedet for å støtte copterne, undergraver de ytterlige for deres behov for større reell trosfrihet i Egypt. Man hjelper ikke ved å støtte islam ved å nekte koranbrening i tilsynelatende brennende moralsk harme og fordømmelse av islamkritikere her i landet og i Europa for øvrig.

Men se denne og få syn for hvordan de servilt betinget emosjonelt korrekte kristne kan la seg suggerere og dupere inn i uvirkeligheten verden:

http://neitilislam.blogspot.com/2022/12/torp-med-egyptisk-ambassadr-i.html

Vi skal være mektig skeptiske overfor personer som vil forsøke å prakke på oss forestillinger om og definisjoner av hvem som skal være vår neste. De som gjør det, er både dumme og farlige, og håpløst naive.

Nonie Darwish, en egyptisk forfatter som konverterte til kristendommen for noen år siden, forteller om et møte hun hadde med den koptiske patriarken, tilfeldig vis i USA, den gangen. Patriarken visste hvem hun var. Han var alt annet enn vennlig stemt overfor Nonie. Jeg tolker dette dithen at patriarken og dermed alle koptere lider under islam i Egypt og frykter å gjøre for mye ut av seg. Det rapporteres stadig om hvor voldelig og direkte fiendtlig muslimer kan oppføre seg overfor kristne i landet.

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/the-killer-apps-og-apps-of-survival.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/nonie-darwish-modig-exmuslim.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/01/revolusjon-i-egypt.html

Se denne spesielt om de ti bud:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html

https://neitilislam.blogspot.com/2010/08/hovedstadens-anti-muslimske-manifest.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/10/9-synden-og-syndene-i-kristendom-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2010/11/har-muslimer-plikt-til-hate.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/arv-milj-eller-intet-i-mtet-med-islam.html

Hva med den «gyldne regel» i islam, pluss Nonie Dawish relaterte posteringer:

https://neitilislam.blogspot.com/2012/04/den-ugyldne-regel-i-islam.html