onsdag 9. mai 2012

Shoaibs sentimentalitet (inntil døden)


 At avisen Aftenposten tar inn kronikken nedenfor uten motforestillinger, uten forsøk på kontekstualisering og uten antydning til kritisk tenkning, kan gi mistanke om at avisen bevisst forsøker å villede sine lesere. Eller at den søker nåde for en eller annen samvittighet eller skyldfølelse som ikke er til stede, eller som er til stede som et forsøk på å be om nåde på forskudd, før islam får så stor makt i dette landet.

Avisen inntar dhimmiposisjon uten at den er klar over det.

Det er uhyre svakt. Uhyre selvfornedrende.




…. Kampen for de vanskeligstilte, og en kamp for rettferdighet er noe av det sentrale jeg får i fortellingene om profeten Muhammed  og jeg prøver å la disse historiene bli en inspirasjon for meg selv i mitt eget liv, skriver Shoaib Sultan i en kronikk i Aftenposten for en tid siden.


Muhammed sier om rasisme:: «Hele menneskeheten stammer fra Adam og Eva; ingen araber er bedre enn en ikke-araber. En hvit er heller ikke bedre enn en sort og en sort er heller ikke bedre enn en hvit, unntatt i fromhet og gode handlinger.» Idealer vi fortsatt må si at mange sliter med å leve opp til. Også blant muslimer, sier Sultan og fortsetter:

(Se under om sannsynlig forfalskning av profetens avskjedstale).

- Andre fortellinger om behandlingen han fikk fra befolkningen i Ta’if da han dro dit for å invitere folk til islam, og hans tilgivende holdning til de som angrep ham.

En annen hadith som de fleste muslimer er vokst opp med er om den eldre kvinnen i Mekka som hatet profeten Mohammed, og som kastet søppel på ham hver gang han gikk forbi huset hennes.

Tenk det: Profeten lot henne holde på, og hverken han selv eller noen av følgesvennene angrep henne.

En dag da kvinnen ikke var der for å kaste søppel på ham, ble han bekymret for henne, og dro på besøk og fant da ut at hun var syk. Han pleiet henne og trøstet henne.

… mange muslimer som ikke har lært noe av historiene om profetens storsinn og positive tilnærming til folk som er uenige. … mange muslimer har ikke skjønt essensen her, mener Sultan.

Det finnes også mange på ikke-muslimsk side som først vil gi lange leksjoner om hvor siviliserte de selv er og muslimene ikke er, for i neste øyeblikk å demonstrere sin egne mangel på manerer.
En løsning for slike diskusjoner finnes i Koranen, «for dere er deres levemåte (religion), og for meg er min levemåte (religion)» (109:06). Lærdommen vi må trekke av dette, og av ulike hadither, er at vi må lære oss å leve med uenighet.

5 mars 2012:Ha en velsignet søndag!

Krinikken kan leses her


VELSIGNET SØNDAG!

Jammen sa jeg smør.


Det Aftenposten ikke gjør er å gjengi den sure i Koranen Sultan sikter til. Her den:

1 I undergangen med Abu Lahabs verk, i undergangen med ham!
 2 Hans rikdom og det han har tjent, hjelper ham ikke.
 3 Han skal havne i flammende ild,
 4 mens hans hustru, som bærer brennefang,
 5 har en snor av palmefibre rundt halsen!

Allah og Muhammed dømmer Abu Lhab og hans kone, som var så slem mot profeten, til evig pine i helvete.

Litt av en straff for å ha gjort narr av profeten. Står her straffen i riktig forhold til gjerningen?

Hvis ikke så var både Allah og profeten urettferdig, hvilket motsier alle påstander om det motsatte i Koranen selv.

Jeg vil kalle det en stor unnlatelsessynd av Aftenposten ikke å ta med denne suren som et korrektiv eller et supplement til Sultans nesten ufattelige sentimentalitet. Avisen burde i tillegg ha tatt med følgende hadith, for om mulig å utfylle bildet av den snille og tolerante profeten:

Det kom en yngre kvinne til profeten Muhammed og fortalte at hun hadde begått hor. Hun ba derfor Muhammed om å rense henne.

Det hun egentlig ville var at profeten skulle straffe henne, slik at Allah kunne tilgi henne hennes synd, slik at hun kunne komme til himmelen i det neste liv.

- Gå din vei og kom tilbake når du har født barnet, sa Muhammed.

(Allah er mild og nåderik!)

Da barnet var født, gikk hun tilbake til profeten, slik han hadde bedt henne gjøre.

Hun sa: Her er barnet jeg har født.

Muhammed svarte:
- Gå bort og gi ham melk til han er avvendt!

Da tiden var moden, etter et par års tid, oppsøkte denne kvinnen igjen den ærerike og rettferdige profeten, og med seg hadde hun det velskapte barnet på sin arm. Barnet togg på et lite stykke brød.

- Allah’s apostel, her er barnet som jeg har ammet.

Muhammed tok barnet og ga det til en disippel av seg. Så avsa han dommen.

Barnets mor ble så begravd i en grøft opp til brystene. Mengden av tilskuere rundt steinet henne så til døde.

Kilde: Sahi Muslim Book 017, Number 4205.

Kommer Aftenposten noen gang til å sette på trykke denne hadithen?

Jeg tviler.

Forfalskning og bedrageri? 

Aftenposten bør i alle fall sjekke sine kilder. 

Islam watch skriver:

“All mankind is from Adam and Eve, an Arab has no superiority over a non-Arab nor a non-Arab has any superiority over an Arab; also a white has no superiority over black nor a black has any superiority over white except by piety and good action (good deeds).” (I can't find exact arabic version.)

Like quoting verse 5:32 that says, killing one person is equal to killing entire humanity (silly assertion as it is), this so-called "hadith" is popularly quoted by Muslims in their effort to portray Islam as anti-racist or egalitarian. But when they are asked for reference, i.e. hadith number etc., they cannot produce one. Actually, none of the hadith collections list this alleged saying of Muhammad.

Muhammad’s Farewell Sermon

Prophet Muhammad allegedly uttered those "noble" words in his "Farewell Sermon" during his last Hajj pilgrimage in Mecca in 632 CE. Muhammad's last Hajj pilgrimage, especially the Farewell Sermon, is such a huge event in Islamic history, but this noble passage is event from all Sahih hadith compilations of the Prophet’s life.
..

So, Prophet Muhammad’s famed Farewell Sermon, found in his two original biographies, agrees with each, and none of them contain the above-mentioned passage that apparently condemns racism


The version of the sermon in Faizi’s book is substantially different from the original sermon we find in original biographies of the Prophet. And Faizi failed to provide an authoritative source for his version of the sermon, as he wrote in Introduction of the book:
This book is a collection of some of the selected sermons of the Holy Prophet which include long as well short ones as the situation demanded. They were not available in the form of Khutbas but have been derived from various books of Ahadith and history. It is only recently that some of these have appeared in book-forms along with original texts and translation in Urdu; but the authenticity of the texts thereof is still doubted by ulema.
Faizi was certainly on a deceptive mission, because this sermon in full is available in widely-circulated biographies of Prophet Muhammad by Ibn Ishaq and Al-Tabari, which he totally ignored.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar