Tror noen at «koranbrennerne» brenner Koranen for moro skyld? At de gjør det for å såre og skremme muslimer? For å få personlig oppmerksomhet? Vise styrke og mot, alene?
For å tjene en god sak?
For å få fokus på de mørke og undertrykkende sidene Koranen viser til, ja, oppfordrer til – og befaler?
For å bevisstgjøre folk om det trossystemet og den ideologi islam utgjør?
Få vil vel tro at man brenner Koranen av rent selviske og fullstendig umodne grunner. Få vil vel tro at en brenning er en komplett irrasjonell handling og motivert i noe som kan ligne på en «sykdom», eller islamofobi. Hvorfor er det da så mange ikkemuslimer som fordømmer slike brenninger og utviser så mye forakt for dem som står bak?
Vi skal forsøke å gi noen svar i form av hentydninger. I seg
selv kan dette oppfattes som en provokasjon mot all god borgerlighet, og mot «gud»
selv, (selv om man ikke tror og selv om disse ikke har peiling på hva «hellig»
og «hellighet» betyr. I seg selv er dette tragisk. Vi skal i det følgende ta
for en aktør, i form av det skrevne ord, som nå har fått komme til orde i NRK
Verdibørsen.
NRK har funnet det verdifullt å intervjue den kristne redaktør
Johannes Morken om Pakistan og angrepene på de kristne der, med mye brenning, for
noen uker siden. Morken, med statsstøtte, beskriver hendelsesforløpet med en
nesten harmdirrende stemme og med et moralsk fordømmende alvor som ellers er
sjeldent å finne på NRK, her på Verdibørsen, på en søndag, sist søndag, i overigårs,
altså, på ukens hviledag.
Det er første gang jeg har hørt Morkens stemme, men den
stemmer med det indre lydbilde jeg har gjort meg opp på forhånd, mens jeg har
«arbeidet» med Morken. Han snakker som om han var en professor med ubestridelig
autoritet. Men stemmen bedrar … og det er komisk. Morken er ingen professor.
Men dette betyr ikke at en virkelig professor ville ha hatt et annet og mer
tydelig, realistisk, praktisk og uredd budskap. Her får Morken anledning til å fronte seg selv og saken som en vinnerlag. Og uangripelig. Begripelig?
Man kunne håpe på en viss klarhet på en slik dag, eller en viss avklaring, men får man den?
Nei, Morken bruker ordet «definitivt», når han snakker og
blir spurt. Han bruker sin taletid på ca 7 min til å understreke noe av det han
påstår nettopp med «definitivt».
Til vanlig vil folk fleste oppfatte et menneske som til stadighet bruker ordet «definitivt» som en fyr med særlige behov for å bety noe, og bli trodd og respektert, som nokså suspekt. Man vil tenke at dette mennesket har behov for å være noe mer å stole på enn de fleste andre, et menneske som vet bedre, eller et menneske som vil imponere uten særlig grunn. Man vil oppfatte ham som autoritær eller til og med totalitær, en innpisker man helst bør holde seg unna. En mulig sjarlatan. Man vil kanskje oppfatte ham som altfor selvhøytidelig, eller snever, som en leksikal «besserwisser» uten humor og glede, en fyr med mindreverdskomplekser, en egosentrert moralist. Eller som en irrelevant drittsekk, kort og godt. Det kan virke som om han generelt har et nokså løst forhold til realitetene, fordi disse som regel er mer komplisert og nyansert enn det «besserwisseren» noen gang kan håpe på å få tak i eller forstå og utlegge noe om.
Det er slike mennesker som ofte blir fanatikere,
fundamentalister eller ekstremister. Den som tror han definitivt sitter på
sannheten, dvs fakta, har stor makt, eller forsøker å tilrane seg stor makt,
ved å forsøke å lure de som vil la seg lure, eller er dumme nok. Det hjelper
ikke at Morken i denne sammenhengen faktisk kan ha en veldig forståelig grunn
til å bruke nettopp ordet «definitivt», noe vi skal se under. Men han bruker
ordet som begrunnelse, som en tautologisk eller selvrefererende begrunnelse:
Det er definitivt fordi jeg sier det er definitivt. Fakta er slik og slik fordi
det definitivt er slik. (Men han kan i denne saken ha rett i at fakta er slik
de er, i hvert fall på en begrenset måte). Han avgrenser seg dermed selv, og
publikum, og skjønner da heller ikke hvilken rolle selve islam spiller i det
«faktabildet» han beskriver og som han av NRK bli bedt om å kommentere. Shame
on you! Dette er omgåelser, manøvreringer og manipulasjon, - fordi de ikke
vet bedre?
I Morkens tilfelle kan man for øvrig ane denne tendensen ut fra det han ellers skriver, og den måten han agerer på, i flere omganger. Han dyr seg f eks ikke for å lyve og sette redaktørplakaten, som han er forpliktet på, til side. Jeg kan bare vise til følgende:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/vitne-til-vanvidd-vitne-til-skrudde-sinn.html
Når jeg hefter med ved ordet «definitivt» i Morkens lille og litt tilgjorte professorale ordstrøm, og stemmeleie og tone, skulle man kanskje tro at denne bruken av ordet ville gjøre saken det her dreier seg om klarere, men den gang ei. Morken kan bedyre at han, blant mange andre og definitivt, er imot blasfemiparagrafen, men hvor? Her i Norge, bare, eller også i Pakistan?
Hvis det siste, så er jo det noe av det mest tåpelig en statsstøttet redaktør kunne få seg til å si. Så jeg får håpe at Morken i denne sammenhengen ikke er interessert i å latterliggjøre seg selv. (Men under tvil).
Det sier han definitivt ikke noe om. Skulle man tro han på
at han er mot blasfemi både her i landet og i Skandinavia og i Pakistan – der
mobben herjet, i profetens og Allah’s navn, og hvor mobben angrep og stormet
kristne, fordi de var kristne, fordi dette å være kristen der er en blasfemi i
seg selv?
Morken sier at slike mobber ikke er helt ukjent fra før av,
uten at Morken forklarer at mobbens adferd har noe med hva som skjer i resten
av verden. Mobben reagerer altså ikke primært på at det skjer blasfemi av islam
i Vesten. Blasfemien skjer inne i Pakistan og Pakistan har blasfemilover,
islamske blasfemilover, med trusler fra Allah om dødsstraff for slike
overtredelser. Mobben har hittil handlet på indre impulser, for å beskytte og
fremme islam.
Det har skjedd en stadig økende islamisering av Pakistan de
siste 40 årene, sier Morken, og det er jo sant. Men hva med årsaken? Og
utgangspunktet? Den viktigste årsaken nevner ikke Morken med ett ord. Det er
blasfemiparagrafen han henger seg opp i (og som han er imot bruken av, som
instrument og begrunnelse for at mobben skal kunne holde på).
Det er blasfemiparagrafen som bestemmer at det f eks skal
medføre straff for en amadiyamuslim å påstå at man er muslim. Også hinduer
og sikher forfølges. Alt på grunn av paragrafen, altså, ikke fordi islam
er islam i Morkens optikk. Morken sier at vi også her i landet bør legge
begrensinger på ytringsfriheten, eller trosfriheten. Morken eksemplifiserer:
Hvis noen her i landet brenner en Thorah utenfor synagogen i Oslo, er
det klart at det bør etableres begrensninger på ytringsfriheten.
Men Morken er altså mot «blasfemiparagrafen». Han mener at
det som skjer her i Vesten, ikke har noen innflytelse på hva som skjer i
Pakistan. Mobben opererer helt på egenhånd, som i en fullstendig isolert
verden. For 10 år siden skjedde noen lignende som skjedde nå for bare noen uker
siden. Den gang da gikk mobben fri, ingen ble straffeforfulgt og dømt. Men ser
Morken dette i sammenhengen med islam per se? Ser han at blasfemiloven i
Pakistan er en uadskillelig og integrert i selve islam, med sharia som
eneste tillatte og uforanderlige lov, - fordi Allah sier at det er slik?
Nei, dette blir for vanskelig for Morken å si, forstå og se.
Han vil ikke «ta i det». Det er visst ikke sømmelig å ta islam på ordet, så å
si. Men islam er et faktum … hvorfor kan han ikke si at dette er et definitivt
faktum?
Morken går sterkt ut mot mobben som har brent ned kirker og
mye annet. Mobben er organisert, og i dette tilfelle var det rundt 5000 av dem,
som kom langveisfra, til og med, påpeker han, men den handler altså mot
myndighetenes ønsker og forordninger, slår han fast, i hvert fall
underforstått.
Mobben bruker denne gangen koranbrenningen i Vesten som påskudd for ugjerningene, men mange ganger handler mobben uten at angrepene har noe med hva som skjer i Vesten å gjøre, påpeker han. Men det står jo klart at Pakistan faktisk har en streng blasfemi-lov, og at loven er en del av konstitusjonen, som er shariabasert, inntil «margen». Handler da mobben i strid med denne? Eller er det myndighetene som handler i strid med sharia når de, som Morken påstår, gir uttrykk for at de går mot mobbens illgjerninger?
Morken gis ikke tid til å nevne at det neppe var en mobb som drepte en av guvernørene i Pakistan, Taseer, fordi han hadde uttrykt seg mot den altfor strenge bruken av sharialoven (konstitusjonen) og Taseer er ikke den eneste i høy posisjon som er blitt drept. Morken nevner heller ikke imamen som ble tatt i løgn da han her i Vesten påsto at det ikke fantes blasfemilover i Pakistan, samtidig som han i hjemlandet oppfordret til anvendelse av enda sterkere blasfemiforordninger. Morken nevner den kristne Aisa Bibi og beskriver hele saken som en feide over et glass vann – uten referanse til islam pr se. Se:
https://neitilislam.blogspot.com/2018/11/asia-bibi-islamofobi-selvdestruksjon-og.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/11/abort-en-hellig-ytringsfrihet.html
https://www.rights.no/2015/03/hvem-vil-kjempe-for-bibi/
https://content.time.com/time/world/article/0,8599,2040792,00.html
https://www.gatestoneinstitute.org/15160/radical-persecution
Spørsmålet stilles ikke, og svaret uteblir. Det eneste svaret som åpenbares er at Morken noe utydelig ikke går inn for å innføre «blasfemiloven», hverken her i landet eller i Danmark. Han går derimot prinsipielt inn for å verne om trosfriheten, fordi dette i seg selv bidrar til et vern mot «minoritetar», - i Pakistan! Han mener vi bør innføre begrensninger, som nevnt. Men det han får tydelig frem er, at han mener at det som skjer her – bl a med koranbrenning, ikke har noen direkte tilknytning til det som skjer der, i Pakistan. Morken ser imidlertid ikke ut til å fatte at dette nettopp har med islam å gjøre, en religion som krever universell underkastelse, under sharia. I stedet skylder han på «mobben», hvilket selvsagt er riktig å gjøre, poenget er bare det at man treffer ikke poenget med islam hvis man kun går på mobben, uten å se mobbens motiver og selvrettferdige adferd som en umiddelbar og integrert funksjon av islam per se og som en konsekvens av og som et årsaksforhold mellom hva mobben gjør og hva islam sier og påbyr.
Angrepet på kristne denne gangen, kom som en følge av en oppfordring til mobben - egentlig alle muslimer som var til stede - som ble opplest over høytalere i moskeene, forteller Morken. Snakk altså om organisert vold fra øverste hold i den muslimske verden og si ikke si at mobben ikke har noe med islam å gjøre, for å unnlate å si det, det er definitivt feil, faktisk, og moralsk, ikke bare politisk, forkastelig. Definitivt, (burde Morken ha sagt). Å unnlate å si det rett ut og i klartekst og i alle relevante kontekster, fordi dette anses for det mest emosjonelt korrekte og derfor emosjonelt mest hensiktsmessige å si og gjøre, er som å kappe av snabelen på en sunn, frisk og helt naturlig elefant for å vise hvordan en elefant skal se ut, på «korrekt og feilfritt emosjonelt» grunnlag.
At den pakistanske blasfemiloven i praksis og prinsipielt beskytter
minoriteter og disses trosfrihet i Pakistan, synes å være noe vi kan ta for
gitt, slik Morken utrykker seg. Når forfølgelse av kristne like vel skjer,
skjer det i motstrid mot hva loven sier eller dikterer. (Ennå er ingen dømt til
døden ut fra loven). Er det virkelig det han mener?
Mobben har ikke myndighetenes støtte, mener Morken, men dens
herjinger støttes i mange tilfeller både direkte og indirekte av politi og
andre, og dette gjentar seg og gjentar seg. Man kan derfor si at Pakistan er en
«failed state», en høyst tvetydig og derfor høyst vilkårlig eller
uberegnelig affære, og derfor et uhyre effektivt instrument for de som vet å
utnytte dette, i Allah og profetenes navn. Den lar den spesifikt islamsk
korrekte rettsfølelsen i befolkningen styre og bety mer enn lovverket, i hvert
fall det formale lovverket. Det har selvsagt direkte noe med at Pakistan jo har
erklært seg som en idealstat, en islamsk idealstat. Pakistan betyr da også «de
renes land», dvs de rene muslimenes land og konstitusjonen er derfor –
formallogisk- komplett og ren for all fremtid. Den pålegger faktisk sine
innbyggere å gå mot enhver form for blasfemi mot Allah og profeten, og selve
konstitusjonen. Mobben kan da si at den utøver en jurisdiksjon som flyter
direkte av konstitusjonene fundament og kilde, dvs sharia. Kan myndighetene ta
avstand fra en mob som hevder at dens agering og handlinger er «renere» og mer
islamsk fundamentert enn de disposisjoner de sittende myndighetene foretar og
den makt de utøver?
Morken er definitivt mot mobbens herjinger; han gjentar flere ganger ordet «definitivt» flere fanger, antakelig for å understreke at han definitivt har rett og han derfor på alle måter er uangripelig. Han skjønner ikke at på denne måten i realiteten -definitivt. fraskriver seg ansvaret, nemlig det ansvar han har som redaktør for å stille de radikale spørsmål, for at publikum bedre skal kunne forstå og forklare hvorfor det som skjer gang på gang i Pakistan, spesielt overfor den kristne minoriteten der, en gruppe mennesker Morken ser seg svoren til å beskytte, prinsipielt og definitivt. Han svikter dermed sitt kall. Han bidrar i stedet til å helliggjøre både konstitusjonen, mobben og myndighetene, og som i praksis beskytter snarere enn straffer mobben, bl a via bevisst villet inaktivitet, og uteblitte anmeldelser, i stedet for å verne nettopp minoriteten, samtidig som han herliggjør seg selv og den posisjon hans feighet overfor islam innebærer.
På denne måten villeder og forvirrer Morken mer enn han klargjør. Han ønsker definitivt at folk skal oppfatte det som moralsk overlegent å forholde seg til problematikken definitivt på samme måte som han selv gjør, dvs fullstendig maktesløs overfor islam og islamsk rett. Han ser for seg at Pakistan underlegger seg en overgud, Morkens overgud, som skal handle og styre i henhold til Morkens egne forstillinger og forhåpninger. Han ser for seg at alle – universelt – skal ha en privatisert gud og en individualisert religion å forholde seg til. Han vil «subjektifisere» eller individualisere Gud, dvs relativisere alt som har med Gud å gjøre, det være seg Gud eller Allah, og gjøre dem til mentale konsepter, i en slags selvforsterkende solipsisme, (hvilket de fleste muslimer vil se på med avsky).
Det han begjærer er en føyelig gud, en gud som retter seg
etter Morkens egne, servilt beleilig, og servilt betinget, morskt korrekte
emosjoner. Han tror at Allah bare vil svinne hen, nærmest fordi Morken håper på
at det skal skje. Litt av en trosfrihet han der, denne karen …. en trosfrihet
kombinert med en ytringsfrihet som heller ikke er til for alle, se linkene. (Jeg
håper jeg tar feil … ).
For Morken ser Gud ut til å ha sin rette plass og virkeområde
eller topos i hans egen, indrementale verden, menneskefryktens verden, og
det får så holde. Han ligner en mystiker mer enn en luthersk litt rødmusset og
frimodig utadvendt kristen. I seg selv er jo dette en håpløs måte å arbeide for
trosfrihet og beskyttelse for alle troende på. Morken skjønner ikke at
trosfrihet og islam er to kontrære, inkongruente og inkompatible størrelser og
agenser. Han ser derfor ikke alvoret, hans eget alvor til tross. Han ser heller
ikke sin egen tragedie, sine egne begrensninger.
Han er for så vidt uhyre hovmodig, et hovmod som utøves på statsstøtte, til og med.
I seg selv er denne «morkenianske» tilnærming umoralsk,
og ja, uetisk, og den kan ikke forsvares.
NRK, på sin side, bidrar da også til å tåkelegge i stedet for å opplyse: Hva er rotårsaken til begredeligheten i Pakistan? Er det islam per se, eller er det ikke? (Jeg holder marxismen utenfor her). Både Morken og NRK fremtrer dermed definitivt som fåmælte forsvarere både av mobb og myndighet. Både NRK og Morken beveger seg på en svært så selvbeleilig retorisk overflate. Man «snakker» som om ingen rotårsak finnes og trøster seg med å fokusere på symptomer, konsekvent og definitivt, i stedet for å gå på de forhold som ligger under. (Vesten har skylden). De ser ikke at mobben faktisk kan forsvare seg med at de er de sanne og rene muslimer og at de som jo handler helt i pakt med islams sharia, ikke myndighetene. Mobben har loven på sin side, myndighetene er ikke rene nok for mange aktive individer i denne mobben, godt understøttet de er fra toppene i pyramiden.
Men denne problemstillingen blir for skitten til å ta i for
Morken og NRK. De vil ikke ta i den for alt i verden og på den måten oppmuntrer
de dermed med mobben, som kan hevde at de jo da nettopp utøver sin trosfrihet, --
ikke bare ytringsfrihet - som altså bygger på islam proper.
Noe av problemet er at folk for det meste tror at islam kun
dreier seg om (ytre) ritualer, egentlig. Og ritualer, hva er de annet en helt
uskyldig knebøy og bønn? Hvem kan vel kritisere noen for å tro – på gud? Nei,
det skal man ikke ha. Islam betyr fred. Og det er det bildet folk skal danne
seg av islam og muslimer. For jo
mindre man forstår, desto bedre, lyder omkvedet. Og dette er jo sprøtt.
For islam er mer enn sine ritualer, islam er i seg selv en domstol, en dømmende
makt, en makt med voldsmonopol, kan vi si, og muslimene er forpliktet til å
forordne det som er rett og riktig, og her har man virkemidler, som ikke bare
kan brukes, men som også skal brukes. Men det er dette som går folk hus forbi;
det ligger for høyt for dem, tror de gode, som ikke makter mer enn å stampe seg
stadig mer frem i diskursen med sin godhet, og bare den. Det spørs hvor lenge
dette holder og hvor langt godheten nå og synker inn. Terper man for mye på
egen godhet, vil man før eller siden bli avslørt som ond.
Hva betyr: al-Wala’ Wal-Bara’ …
This phrase is difficult to translate, but in practice it represents alliance with or support for fellow Muslims, on one hand, and disavowal, enmity, and contempt for non-Muslims, on the other. This doctrine inculcates the sense that Muslims are to firmly support their Muslim brothers, but be antagonistic to non-Muslims. Thus, if there is conflict between non-Muslims and Muslims, every Muslim must support his Muslim brothers against the non-Muslim infidels.
A Muslim
who lives in a Western system run by the kuffar (infidels) is confronted with
an emotional dilemma. Being a good citizen and neighbor within the infidel
society produces cognitive dissonance and guilt feelings. He or she is failing
his/her Muslim brethren and Allah, if his/her country, or adopted country, is
at war with a Muslim majority country, or at war with an Islamist organization
such as Taliban or al-Qaeda. They are to support their coreligionists’ cause
even against the interests of country in which they are citizens. her
Vi kan dessuten godt si at termer eller begreper som «takfir»
og «takbir» utgjør en del av de hellige og ubrytelige ritualene,
begreper som for oss innvarsler kvalitativt nye ritualer, med dypere sosiale
konsekvenser som eliten nekter å se. Det første betyr «å gjøre kuffar eller
kafir av», dvs erklære andre muslimer for frafalne og den andre termen
betyr «si at Allah er en», en kort setning med mye gravalvor, for å si det mildt,
uten at vi her i Vesten får med oss den bydende tone og den absolutte plikt
overfor gud som ligger under. Når Morken forteller om en imam som hjalp de
kristne og protesterte mot mobbens fremferd, glemmer han at denne snille og
hjelpsomme imamen før eller senere kan bli utsatt for takfir av sin trosbrødre,
og da er det stakkars han. Slike ting overses nærmest prinsipielt av norske «gammelmedia».
Poenget er: Skal man hjelpe muslimer og andre i
Pakistan, skal man ikke kun forklare elendigheten ut fra hva mobben foretar
seg, men hva islam faktisk påbyr mobberne å gjøre.
Se denne helt på slutten der jeg tar for meg noen islamske begreper, overført i et tappert forsøk fra arabisk til norsk:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/islam-angrep-pa-dar-al-harb-krigens-hus.html
Også denne, er av fundamental betydning: :
https://neitilislam.blogspot.com/2022/10/iran-og-konsekvensen-av-fravr-av.html
Så lenge Morken fortsetter å unngå å stille de radikale filosofiske,
politiske og teologiske spørsmål, vil han bidra til at mobben vinner stadig mer
fortfeste. Han vil befinne seg i og forbli i SAP, som jeg skriver om
annetsteds. Han er innstilt på at alle skal beskyttes av trosfriheten, at alle
skal få tror på det eller den gud de vil. Må han ikke da også forsvare mobbens
frihet til å tolke islam i praksis helt på sine premisser og strengt att helt i
takt med Skriftens forordninger?
Redaktør Morken skjønner ikke at blasfemiforbudet i Pakistan
vil bestå så lenge Pakistan forblir en islamsk land med en operativ og ikke
bare formell islamsk, uforanderlig konstitusjon. I det øyeblikk konstitusjonen
oppheves og styresmaktene kastes en gang for alle, vil Pakistan i navnet
opphøre å være «det rene landet». For at dette skal kunne skje, må det en
omveltning til. Det eneste vi kan gjøre, er å forsøke å gjøre denne omveltning
så ublodig og begrenset som mulig, og dette kan vi bare gjøre ved å si nei til
islam og kritisere islam på den mest «adekvate» måte, hva nå enn dette måtte
bestå i.
Morken er mot blasfemiparagrafer både der og her. Han
fremstår dermed som en person med så høy og ubestridelig autoritet, i egne
øyne, at han kan bestemme hva som er korrekt islam og hva som er det ikke. Man
skal altså helst rådføre seg med Morken før man forsøker å reformere islam. Den
korrekte islam er den som forbyr blasfemilover. Han setter seg dermed opp mot
de aller fleste islamsk lærde, opp gjennom idene.
For å makte å få gehør for denne sin noe megalomane
selvforståelse, må Morken paradoksalt nok motarbeide alt som er av det han selv
vil kalle islamkritikk, selv om denne «ligger innafor» og derfor må regnes som
saklig, og kanskje til og med nødvendig. Når det kommer til islamkritikk her
til lands, er Morken ikke sen om å legge bånd på ytringsfriheten, se linkene
over. Når han så sverger til trosfriheten, også i Pakistan, ser han ikke
sammenhengen, og det indre dilemmaet han står i og ikke makter å løse, at det å
virke mot ytringsfriheten her faktisk også innebærer å motarbeide den samme
trosfriheten som han kjemper for å sikre i Pakistan. Han skjønner ikke at både
ytringsfriheten og trosfriheten oppfattes om en hån mot islam. Han tenker kun
på vestlige premisser, premisser som i dag er «all in» i det postmoderne
posjektet, et sykelig prosjekt som ikke er holdbart eller levedyktig i
lengden. På samme måte som det regnes for blasfemi av en amadyiah at hen
kaller seg muslim, så er det en fornærmelse og en blasfemi å kritisere Pakistan
for manglende trosfrihet. Og det er dette som ikke helt har gått opp for
«professor» Morken.
Morken synes å drive en slags krig mot blasfemilover, noe som er like håpløst som å drive krig mot islamofobi eller terror, eller ukorrekte emosjoner. Når det like vel er dette Morken så manisk driver på med, så skjer det – definitivt eller objektivt – som en slags «collateral damage», i hans øyne, som en uaktsomt eller uforsettlig skadeforvoldelse, i form av at han faktisk gir mobben et påskudd til å fortsette som før, ja, kanskje i stegende grad. Mobben vil da tro at islam er sann, ikke bare fordi islam virker.
Posteringer med mange linker til «saken Morken»:
http://neitilislam.blogspot.com/2020/09/redaktr-johannes-morken-nok-engang.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/dummie-dude-er-kanskje-bedre.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/01/nar-visse-kristne-blir-fdselshjelpere.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/08/johannes-morken-en-liten.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/svenske-tilstander-og-steiningen-av.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/04/nar-hjernene-herjer-med-sin-iboende.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/per-haakonsen-et-forsk-pa-defamering-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/morken-lidelsen-og-libanon-en-reise-i.html
Ruud Koopmans:
… For 40 år siden var byer som Istanbul, Kairo og Karachi kulturelt mer utviklet, mer tolerante og mer åpne for påvirkninger utenfra. Dette gjaldt naturligvis især den relativt lille urbane middelklasse.
… hans sterkeste motiv for å skrive boka er «den store likegyldigheten over for den rystende undertrykkelsen av religiøse mindretall, frafalne, ateister, kvinner og homoseksuelle» som foregår i den islamske verden, forhold som til overmål ofte til og med blir benektet.
Han finner det inkonsekvent at det i Vesten var store demonstrasjoner mot og boikott av Sør-Afrika på grunn av deres apartheid-politikk, mens det ikke er noe som ligner på dette mot islamske land i dag. Det er lite solidaritet med:
(…) ofrene for islamsk apartheid, som i shariaens navn degraderer kvinner til andreklasses borgere i de fleste islamske land, tvinger mindreårige jenter inn i ekteskap, tillater menn å gifte seg med flere kvinner og la seg skille fra dem pr. SMS, fratar kvinner foreldreretten over deres barn etter en skilsmisse og i noen land endog myrder eller fengsler kvinner etter en voldtekt for «samleie uten for ekteskapet». Homoseksualitet straffes i 11 islamske land med døden, og alene i Iran er denne straffen blitt fullbyrdet hundrevis av ganger. Religiøse minoriteter som kristne, yazidier og ateister, men også islamske minoriteter som ahmadiyyaene blir forfulgt i islamske land, og anklager om blasfemi har kostet mange av dem livet.
… Konsekvensene av denne undertrykkingen er at den islamske verden mer og mer blir «en homogen kulturell ørken», konkluderer Koopmans.
Til tross for disse hårreisende forholdene er det ingen
vestlige universiteter som har brutt med Saudi-Arabia eller Pakistan. … Det er
ingen demonstrasjoner i vestlige byer til støtte for muslimske kvinner eller
kristne minoriteter i Midtøsten.
https://www.rights.no/2021/01/koopmans-den-islamske-verden-er-som-sor-afrika-under-apartheid/
I tysk oversettelse har verket fått den poengterte undertittelen «De religiøse årsakene til ufrihet, stagnasjon og vold», mens den i nederlandsk originalutgave lyder «Om krisen i den islamske verden»
http://neitilislam.blogspot.com/2022/05/nar-putin-taper-vil-ogsa-islam-tape.html
Koopmans også nevnt her:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/10/ny-underskelse-gammelt-nytt-om-det-som.html
Også her (nyttige referanser):
https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/ekstrem-europa-rise-of-islamophobia.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar