Fake konvertering - virkelig?

Jeg må bare beklage mine kjepphester. Jeg har for tiden ingen limousine med sjåfør til rådighet. Heldig vis, kanskje, for da slipper jeg å forurense klimahysteriet. Men kjepphester og værhaner er faktisk viktige. Jeg bør skynde meg å forklare … jeg skrev forresten litt om det i forrige postering.

Men det jeg vil si, med en viss rett, er, at: Vi er blitt tekstløse, verballøse, ordløse, tekstuavhengige mennesker, - kollektivt. Det viser seg nå å ha katastrofale konsekvenser. Allerede her og nå.

Ingenting av det du sier gjelder. Og her sikter «du» til deg, nettopp deg, er du klar over det? At det fins personer bl a i media som mener at det du sier ikke gjelder, ikke egentlig betyr noe, og – at du selv dermed heller ikke betyr noe. Ja, du eksisterer – knapt. Ingenting av det du mener, betyr noe.

Så hvem styrer: Du eller dem?

Hvem er de så, disse styrerne eller bestyrerne som vil bestemme hvem du skal være, når de på forhånd har bestemt seg for at du egentlig ikke mener noe, ikke betyr noe, ja, faktisk ikke er, i det hele tatt?

Vi minner nå om overvektig vektløse vesener. Vi bestemmes av negativer, benektelser, og jo fler, jo bedre. Vi bortdefinerer, forbisnakker og roser oss skinnuenighet. Og dette er et ontologisk faktum. Annen kunnskap har vi ikke, er vi ikke interessert i å tilegne oss, erobre og temme, eller dominere. Vi har forlatt selve «det moderne», det er en sagablott, i henhold til alle postmodernister, som riktig nok er begynt å røre på seg; de begynner å bli mer og mer reaksjonære.

Samtidig tror vi at det er vi som bestemmer, samtidig som vi vet at alle andre og alt annet styrer oss mer enn nettopp oss selv.

Høres dystert og litt barnslig ut? Er jeg blitt en sint ung mann som er sint for sinnets skyld?  Jeg mener for mitt sinns skyld, for jeg er jo ikke sint, men ok.

Alt dreier seg om noe annet. Og det er nettopp det som er poenget: Egentlig har vi gjort oss ansvarsløse. Det vi sier har ikke noe med «meg» å gjøre, heller ikke med «dem» å gjøre. Snart gjelder at dette ikke har noe med «oss» å gjøre. Det fins bare natur igjen, ren natur. I beste fall biologi, dvs anti-biologi. You know. Vi overlater alt til komiteene, sentralkomiteene, store som små, rundt omkring. Samfunnet er gjennomorganisert, gjennomsyret, gjennomsyret – og vi sier: So what?

Vel, det virker. Ingen sult i landet. Bare nød. Åndelig nød.

Sa jeg åndelig? Hvem kan skjelne og skille mellom sjel og ånd i dag? Psykologene sier at det ikke fins noen sjel, samtidig som de jobber med det sjelelige, psyken. Og alle synes at dette er helt greit og uproblematisk. Vi kan være glade for at psykologer ikke er autorisert til å behandle kroppen, hvorfor skal vi være glade for at de «opererer» på sjelen? 

At du puster er viktigere enn at du snakker, riktig nok, men.

At du har en mening er viktig, men at du puster er viktigere. Flott nok og veldig bra. Vi er blitt en kultur som skal synes synd på alle og det absolutt imperativt å gjøre noe med det, dvs øke «synden», mest mulig, men da en kultur som ikke har vett og forstand nok til å si noe av tyngde til noen. Vi er blitt en kultur som straffer og hundser de som ikke føler det samme som de selvoppnevnt gode gjør.

Vi er blitt både emosjonelle og sosialøkonomiske dårer: https://neitilislam.blogspot.com/2015/08/sosialkonomiske-teser-om-den-tragiske.html

Vi har forlatt den kognitive storhet til fortrengsel for det – konstruerte - emosjonelle vanvidd og dets virkelighetsflukt. Vi er blitt servilt betingede emosjonelt korrekte.

De gode, reelle, autentiske, dype, ærlige, vel bevisste og vakre emosjoner er utrydningstruet! Bevar og vern for guds skyld om emosjonene!

Vi har forkastet biologien til fordel for den fundamentale forvirring og opphøyer den til å være forbilledlig, et eksistensiale vi konstruerer i selvrealiseringens navn, - i sannhet en subtil tvangstrøye.

Tvang og overstyring er blitt frihet. Synd er dygd og synden er normativt overstyrende for dyden. Hvem snakker lenger om pervertering?  Du skal le av tåpelighetene, du skal sky alvoret. Vi får ikke nok av fristelser, vi forstår ikke lenger «Før meg ikke inn i fristelse». Vi forveksler forstillelse med frelse, på det mest avgjørende og dypeste eksistensielle alvorsplan, hvis slikt ennå finnes. Men dog, til trøst: Det – planet, altså - fins ennå, vær du sikker. og jo, da, jeg snakker om alvorsplan, for det fins et hierarki i det hele, en analogia entis, hvis man forstår denne termen riktig.

Hvilken mening, hvilken tro du har – bare du holder den for deg seg og forholder deg musestille og ikke sier ett ord, så er det ok. Da følger du helt moteriktig moten og er moteriktig, en værhane av vesen, eller ikke. Du er «in» - «what could possibly go wrong?». Når du føler deg “kos” i ett og alt, I alle relasjoner, da kunne du før i tiden dra din kos, men i dag er du «knas», uansett hvor dum du er, overalt, til enhver tid.

Og du kan glemme historie, kultur og fremtid, for alt dreier seg om forurensing, og dette å forklare årsaker, ikke hva du tenker og tenker og tro. Egentlig handler det ikke lenger om det eller den vi er som personer, bare hvordan du fungerer og bare du «virker» god og snill og gjør alt i beste mening, selv om du gjør alt galt  – fordi det er servilt betinget emosjonelt korrekt av deg – til inntekt for det stupide.  

Et begrep vi ikke har begreper om i dag. Og her tygger jeg ikke drøv, selv om jeg tygger på kjepphestene. Inntil krybben muligens blir tom.

For da er alt greit, ja, eksemplarisk, i dag. Men ordene – de som hører til ditt dype indre i kommunikasjon med dine cerebrale dimensjoner - dine ord i dag betyr ikke noe, egentlige heller ikke handlingene dine, for du har avskaffet deg selv som en levende person, som kan stå i et Du til meg- forhold til livets skaper, nemlig Gud.

Ikke rart at de fleste i dag vil kremeres eller at man ikke tror på et liv etter dette, og oppstandelsen, at så mange foretrekker forintelse – det store intet - fremfor salighet i evig liv og frelse. Ikke rart at så få i dag orker å lese høyverdig poesi, men blir trøtt av og forstår ikke lenger poesiens ytre og indere liv og skjønnhet i seg selv, i salig kombinasjon, i harmoni og vakker bevegelse. Du skal snakke «sprauk» i stedet for «språk». Du skal si «snjo» i stedet for «sne». Vi skal si «syk» når formodningen må være at du er «frisk» og ansvarlig for dine forsetter. Du skal si at «det ikke har noe med islam å gjøre». (Jeg tror jeg var den første som brukte dette munnhellet). Du skal tro at «du skal» i hellige tekster betyr «bør ikke», trenger ikke, vil ikke.

Vi har fratatt oss evighetsperspektiv og tilber nå en tilnærmet livløs og derfor upersonlig gud, eller et skrømt, eller gruppens nådeløse lover, snøflakenes tyranni, bygdeordførernes og partienes selvhøytidelige stolthet og selvgodhet.

Vi har platt frivillig fratatt oss selv, frivillig, og ansvarsløst uvitende, evnen til å inngå avtaler, reelle avtaler, dype avtaler, store avtaler, eksistensielle avtaler og kontrakter, enn si Pakter. Vi forklarer det fleste av misærene – også søtt kalt utfordringene - på et grunnlag av en uendelig og samtidig ulidelige sentimentalisme -  media skylder f eks på «trangboddhet» og forstår ikke at dette er et særdeles trangt perspektiv.  Enter: Lange og svette køer på NAV. Og så drømmer vi oss tilbake til urtilstanden, den gang vi inngikk de første og for alltid gjeldende sosiale kontraktene, a la Hobbes og Rousseau. Som om disse kontraktene virkelig eksisterte og var alt annet enn hypotetisk deduktive, eller var det hypotetisk konjunktiv? Det kan komme ut på ett. Vi kommer aldri videre, men tidligere så vi tilbake, i dag ser vi frem til en ny urtilstand som alltid forsvinner bak neste hjørne. En ny tilstand hvor vi kan inngå nye pakter som aldri noensinne alle kan bli enige om er svært så fortreffelige greier. Sannheten er like vel mer påtagelig: Om ikke lenge vil makt erstatte rett. Og dette blir da vår nye «grunnlov», den nye sosiale kontrakten par excellence. Bare vent og se. Og kom så med de dype forklaringer. Welcome fortsettelsen på «the Age of Nothing» av Peter Watson, for de spesielt interesserte.

Hørt det før? Ok, du har kanskje ikke skjønt alvoret, alvorlig talt.

Vi fraskriver oss retten til å irettesette noen – folk - for dårlig adferd og skadelige vaner. Vi vet ikke engang hva som er rett og galt lenger. Å stjele kan være sant og rett, hvis du bare trenger det og har vært uheldig på din livsvei. Det kommer an på interseksjonaliteten. Å bryte ekteskapet kan være riktig fordi det er så sunt og fordi det ligger et absolutt krav på oss til å være tolerante. Vi skal ikke bare tåle vår egne begredelighet, vi skal gjøre andres elendighet til vår egen elendighet. Normativt. Nei, preskriptivt!

Vi skal være så empatiske at vi føler at vi faktisk er den andre, som da merkelig nok må utholde oss selv. Vi skal utføre aborter som om vi var dem står for inngrepet og følte som dem, eller ikke følte som dem.  

Vi tror visst at hinduismen oppsto fordi inderne ikke maktet å skape en Marx og ta til seg marxistisk revolusjonsteori. Vi tror at livet oppsto ved tilfeldigheter – men hvordan kan tilfeldigheter skape noe? Vi tror ikke lenger på en skapelse, på et skaperverk med intensjonalitet. Med finale årsaker. Intet sant menneskelig har lenger noe final årsak. Så hvordan begrunner vi livet – og menneskerettighetene og menneskerettene?

Og så tror noen at de har sett lyset? Uten å ha sett inn i mørket? Og så tror noen at de ser virkeligheten - mens det de dyrker er det de frykter, ikke islam, men menneskefrykten, dvs frykten for «det egne og nære» paret med de åpne armers ideologi som fasciliterer islam ved å øke skattene. For å kunne bli enda mer servilt emosjonelt betinget enn vi allerede er fra før.  

Hør på hva denne stemmen sier og bli litt klokere:

… For centuries, Christianity had governed in Europe. It launched crusades to the land of Israel and was triumphant against invading belief systems, mainly Islam.

However, today's Europeans are hardly religious, especially in Western Europe. In many ways, this leaves people feeling empty and in search of meaning. Into the void comes the currently most vibrant and aggressive religion on the planet: Islam.

However, in many cases, it offers its explanation in such a dogmatic manner that people are given the choice to become devout and fanatic Muslims and get financial support, education, and a fully organized life, or be subject to constant intimidation, threat, and indeed a homicide. For its part, old Europe is too tired and too insecure to stand up to the threat. It is yielding to the new power. (Michael Leitmann, Israel Hajom, 261021).

Og forstå – i imperativ - denne informasjonen, så lenge du kan:

Svenskt Näringsliv la nylig fram beregninger som viser at 1,3 millioner svensker ikke kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Men tallene kan være mye høyere enn det.

Den økende ekskluderingen er Sveriges største langsiktige økonomiske og sosiale problem, ifølge organisasjonen Svenskt Näringsliv. Ifølge deres beregninger er det i dag 1,3 millioner svensker i arbeidsfør alder som ikke forsørger seg selv gjennom eget arbeid.

Og som om ikke dette skulle være nok, fall ikke av lasset:

Men i et intervju med Tidningen Näringsliv sier professor Johan Eklund at tallet faktisk er betydelig høyere – ifølge Eklund er det i overkant av 1,8 millioner svensker som ikke forsørger seg selv.

Professor Johan Eklund, som er administrerende direktør i Entreprenörskapsforum, er enig i at graden av selvforsyning er et stort samfunnsproblem.

– I slutändan handlar det om välfärdsstatens hållbarhet. Har vi för få som är självförsörjande kommer de att leva på inkomster som andra genererar, sier han.

https://www.document.no/2021/10/27/sverige-bare-fire-av-ti-svensker-kan-forsorge-seg-selv/

Og så denne, som bygger på antakelser vi har visst lenge:

Menneskesmuglere tjener enorme summer på å frakte migranter til vestlige land som Sverige og Norge. Nå forteller en menneskesmugler selv hvordan kundene deles opp i ulike klasser, etter hvor mye penger de har tilgang til.

– Det är lätt att få svenskarna att tro på det du säger. Hur du än ljuger, även om du är usel på att ljuga, så litar de på dig, sier en ledende menneskesmugler i en ny P1-dokumentar.

https://www.document.no/2021/10/26/uansett-hvor-mye-du-lyver-sa-stoler-svenskene-pa-deg/

«Vi snakker om et regime som vil bruke terrorlover mot foreldre som protesterer mot at barna skal lære på skolen at de er født rasister. De som har stått i førstelinje gjennom et meget turbulent år, preget av BLM-opptøyer og Covid-19, slik som politi, brannfolk og helsepersonell, mister jobben hvis de ikke lar seg tvinge til å ta vaksine.

Selve kjønnsbegrepet er opphevet, familiestrukturer er oppløst, grensene står på vidt gap, narkoen flommer inn, og 100.000 amerikanere dør hvert år av misbruk.

Folk får så mye gratis penger av staten at de ikke gidder å jobbe. Bedrifter får ikke tak i arbeidere». Skriver Erling Marthinsen. 

Kommentar: Hold deg fast i rekka og spy ikke på passasjerene.

Kommentar: Og tar de den, tar de deg:

Nå har tyskerne for alvor oppdaget hva som foregår i Sverige. Bild, Tysklands og Europas største dagsavis, kaller forholdene skremmende, og verst i hele Europa. Det er spesielt all skytingen som sjokkerer.

Tyskland har sine egne problemer med innvandring, integrering og kriminalitet. Men dette blekner sammenlignet med Sverige, i hvert fall om man skal tro Bild.

https://www.document.no/2021/10/26/tysk-storavis-sjokkert-over-tilstandene-sverige-er-europas-farligste-land/

Bakgrunn og fakultativ fordypning:  

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/et-lite-kosmos-eller-avbilde-for-i-dag.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/en-fortsettelse-pa-det-glade-vanvidd-om.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.html

https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

Og så til det som i denne omgang faktisk var hovedsaken:

Barndomsvenn: Bråthen «dro til et muslimsk land for å lære», Av: Øyvind Thuestad   24. oktober 2021, 01:47

Espen Andersen Bråthen sier han er muslim, men har problemer med å bli trodd. …

En barndomsvenn av Bråthen kommer med en oppsiktsvekkende opplysning i et intervju med Dagbladet. Den nærmest gjemmes bort i en bisetning. …

… – Jeg må understreke at jeg ikke har hatt mye kontakt med ham etter 2013, så jeg skal ikke være altfor bastant, men slik jeg oppfattet det, så har han ikke satt seg veldig inn i hva Islam er. …

… – Jeg tror det var tilfeldig at det ble Islam. …

Det er åtte år siden de hadde noe særlig kontakt, men han har ingen problemer med å synse om Bråthens konvertering. …

… – Fikk du noen forklaring da på det religiøse valget?

– Nei. Han hadde ikke vist noen spesiell interesse for religion … Nei, jeg tror ikke det som har skjedd i Kongsberg nå har noe å gjøre med terror eller ekstrem religionsutøvelse.

… Også styrelederen i den lokale moskeen har i flere intervjuer desavuert Bråthens konvertering:

«Han var i moskeen for noen år siden og hadde en samtale med meg», sier Oussama Tlili til VG.

Hans inntrykk var at mannen som besøkte ham hadde lite eller ingen grunnleggende kunnskap om islam – som for eksempel vask før bønn.

– Han viste ingen vilje til å høre om eller sette seg inn i islam, den eneste kommunikasjonen gikk som sagt på at han ville jeg skulle hjelpe ham med å formidle budskapet sitt, forteller Tlili.

… Det synes ikke å foresveve styreleder Tlili at Bråthen kanskje ikke var interessert i å bli undervist i islam, i hvert fall ikke akkurat denne dagen. …

… At Bråthen ble knyttet til moskeen var «ekstra belastende og har preget menigheten», sa Tlili til VG mandag. Han beskriver det som «en lettelse» da politiets hypotese om at gjerningsmannen hadde konvertert til islam, ble svekket.

… Tre dager etter angrepet proklamerte politiet at de nå tok Bråthens konvertering med en klype salt …

… har styrket hypotesen om at han ikke har gjort dette veldig seriøst, sa politiinspektør Per Thomas

– Med det mener vi at han ikke har fulgt opp eller brukt de tradisjonene som er vanlig i den kulturen og religionen, sa Omholt. (NTB) …

Thuestad: Det er fascinerende at vi har fått et politi som uttaler seg med tyngde og selvtillit i religiøse spørsmål, selv om uttalelser fra norske politiinspektører kanskje ennå ikke er helt på høyde med pavens ex-cathedra-uttalelser.

Fikk noe av dette amerikansk politi til å konkludere med at 9/11-terroristene ikke egentlig var muslimer? At etterforskningen svekket hypotesen om at de var muslimer på ekte?

Espen Andersen Bråthen «dro til et muslimsk land for å lære», sier barndomsvennen til Dagbladet. Hele sitatet:

[..] Han hadde ikke vist noen spesiell interesse for religion, og kunne lite om islam. Jeg har oppfattet det som et av mange tilfeldige innfall fra hans side. Det kunne like gjerne vært kristendom eller buddhisme eller noe annet. Han dro til et muslimsk land for å lære, men kom hjem igjen etter kort tid. Nei, jeg tror ikke det som har skjedd i Kongsberg nå har noe å gjøre med terror eller ekstrem religionsutøvelse.

… I over én uke har vi blitt forsikret om at Bråthens konvertering var fake, et skuespill. Han gjorde det kanskje, men han mente det ikke, liksom. Hans konvertering – en dypt personlig handling – har blitt grundig avskrevet av politi, moské og, ikke minst: media.

Thuestad: Den antyder en dedikasjon som går langt dypere enn hva vi har blitt fortalt hittil. Spørsmålene står i kø, men Dagbladet stiller dem ikke:

Hvor dro han? Hva ville han «lære»? Hvorfor returnerte han «etter kort tid»? Hvor lenge ble han?

Problemet med å fokusere på dette, er at det ikke passer inn i fortellingen. Det er en puslespillbit som ikke passer inn noe sted …

(Med stor takk til forfatteren).

 

Kolberg og Bjerkholt: Karakterdrap ikke nødvendig?

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har visst det, hvor lenge jeg har sett hvor det bar, og hvor uimotståelig for visse personer trykket eller presset ville bli; og hvor langt det skulle gå og utarte; men det som faller meg inn i øyeblikket var, da tidl. statsminister Erna Solberg begynte å snakke om 1930-årene med klar adresse til islamkritikere, også saklige islamkritikere, en betegnelse som omtrent samtidig ble lansert som «islamofobi». Og da Trine Skei Grande begynte å true visse kritikere med at «islam er ikke farlig – islamofobi er det". Solberg sa at en viss islamkritikk, eller visse islamkritiske holdninger kunne assosieres med den jødeforfølgelse som skjedde i regi av naziregimet i Tyskland. Solbergs påstand og reaksjonen på den er i seg selv et vitne på hvor lett et vanvidd kan spre seg, og at folk bet på, og at de faktisk nikket, underla seg og var enige: Islamkritikk kunne med rette anses for å være en form for rasisme, mente plutselig mange og de mange ble stadig fler. Siden har vi sett et konformitetspress uten like, selv om det for det meste har skjedd nærmest subliminalt. At dette har fått fortsette subliminalt, og nær sagt automatisk fritar imidlertid ikke for ansvar og skyld.

Ut fra Solbergs skikkelse og uttalelser begynte det å rulle ringer i vannet, først som krusninger, men litt etter hvert større bølger, lengre fra land, så å si, og dette viser seg nå: Uttalelsene har fått store, vide og tunge ringvirkninger, skadelige ringvirkninger. Og det går ikke å hente dem inn igjen. De som nå har overbevist seg selv, kommer neppe til å endre mening, endre sitt språk, endre sine holdninger. De vil fortsette trutt i samme lei; de har lært seg å hate, nå. På orn’lig. Og deres hat sprer seg bare mer og mer for hver dag som går. Ringvirkningene er påtakelige og bølgene går høye, i begge leire, helt fra ytterste venstrer til langt inn i Høyre og «beyond».

Mange frykter å drukne i disse bølgene og de som var kritikere gjør seg nå til lydige slaver; de dukker under i håp om å bli reddet, selvfølgelig. De griper til halmstrå, mentale hårstrå: For islam er nå blitt comme-il-faut og muslimer skal beskyttes mot nær sagt enhver kritikk, ja, saklig islamkritikk, til og med, er blitt en fare og en trussel, nettopp for de som griper etter sine mentale halmstrå og gjør seg ikke bare til opportunister, men også til feige hypermagikere og servilt betinget emosjonelt korrekte personer overfor islam og alle islamapologeter, folk som på litt sikte vil komme ut av skapet og høytidelig erklære seg for muslimer, frivillig.  

Et samfunn som lukker seg for en høy grad av åpen mulighet for å krenke, er et sykt samfunn. Et samfunn som er åpent for en høy grad av retten til å krenke åpent og med den beste samvittighet og med de beste intensjoner, er et sunt og tryggere samfunn.  

Vi er nå på vei inn i et samfunn som stadig mer lukker sine borgere inn i båser og kategorier som kun har en hensikt og det er å gjøre samfunnet mer autoritært, alt for å muliggjøre enda mørkere krefter, totalitære krefter som «vil ha hele deg». Et samfunn som vil ikke bare dominere diskursen, men også styre dine emosjoner og ditt følelsesliv.

http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/dillemma-og-menneskeverd-islam-og-resten.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/09/uthengelsen-av-rollnes-og-storhaug-en.html

http://neitilislam.blogspot.com/2011/01/islamiseringen-av-det-kollektive.html

http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/01/obama-cares-nar-din-fiende-blir-din-venn.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/hva-de-totalitre-vil-ha-deg-til-fle-ved.

htmlhttps://neitilislam.blogspot.com/2021/06/det-nye-store-emosjonelt-korrekte-credo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/03/emosjelle-dramtikere-uten-sans-for.html

Den beste holdningen du kan innta til kristne, er å være kritisk og ikke være redd for å krenke.

Er du redd for å krenke noen, er dette en krenkelse i seg selv, ikke minst en krenkelse mot deg selv og av ditt menneskeverd, hvis du tror på noe i det hele tatt.

Er du redd for å kritisere muslimer, enkeltvis, eller som gruppe, fordi du tror det er en krenkelse å kritisere eller fornærme, er du et feigt og åndelig forslått menneske som er servilt betinget emosjonelt korrekt.

Og det er det amoralsk, umoralsk og umusikalsk og lite vakkert å være, fordi det er både servilt og unødvendig å føle at man krenker noen når det man i virkeligheten gjør er å kritisere, med god intensjon og uten oppfordring til vold eller direkte sjikanering eller håning med andre midler, offentlig eller privat. Lav impulskontroll skal ikke premieres. God, sindig, veloverveid argumentasjon derimot, bør premieres, og det med tydelige signaler fra øverste samfunnshold. I dag skjer det motsatte: de premieres som er mest servile, falske og opportunistiske, ja, kollaboratoriske. Ideologiske psykopater som arbeider både åpent og i det skjulte, bør stanses i startgropene, med didaktisk forsvarlige midler, fruktbar retorikk og med fast hånd. Deres Skrifter og manifester bør tas opp til diskusjon. De bør avsløres før deres diabolske hensikter får grepet hjertelaget og skape uår og ulov i landet. Demokratiet bør forsvares hardt og kontant, og vedvarende. Det er ikke et gitt en gang for alle og mange er de som forsøker å undergrave det, bl a ved å gjøre seg silkemyke i møte med ekstrem islam. Man trenger ikke å være IS-kriger for å være farlig – på lengre sikt.  

https://neitilislam.blogspot.com/2020/01/johannes-morken-og-morten-horn-revisited.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

Å unnlate å kritisere fordi man frykter et stempel som forteller deg at du har dårlige eller mistenkelige holdninger, er den ultimate fornedrelse av både den person og det menneske som kritiserer og den som blir kritisert. Du avslører deg som fundamentalt udemokratisk. Du illustrer at du på bunnen ønsker deg et tyranni hvor andre påtar seg det ansvaret du selv skulle ha påtatt deg.

Å krenke islam er ingen krenkelse, hvis dette å krenke betyr å kritisere; å ha lov og oppfordring til å krenke, er faktisk et privilegium, særlig for muslimer, for å krenke er å vise interesse, ville rettlede, fraråde og ta avstand fra. Og oppmuntre. Og å la seg krenke med selvbeherskelsen i behold, sin verdighet i behold, sitt verd i behold, grunner seg på en nobel holdning. Man viser at man kan stå for det man mener og tror på. Det gir en anledning til å «stå frem» med sin ærlighet. Og det viser – i et krenkelsesåpent samfunn – at det er lov og sett på som et verdig god å stole på seg selv, sine verdier og preferanser og sin avhengighet av den gud man nå en gang måtte tro og stile på. Og alt dette er naturlig og nødvendig, ja, moralsk forbilledlig. Men slike ting er bare mulig i et samfunn som takker ja til krenkelser og som beskytter de som krenker i trosfriheten, fordi de som krenker, styrker nettopp ytringsfriheten og demokratiet. Et krenkelsesåpent samfunn tillater folk å gå inn i sammenhenger som i praksis er ekskluderende. Et krenkelsestrangt og despotisk demokrati er et system som tillater og fremmer kun det inkluderende, et system hvor visse «emosjonelt korrekte» mennesker arbeider intenst og kynisk organisert både i, bak og utenfor kulissene for å utslette alle emosjoner som ikke er identiske med deres egne, som oftest ideologisk betingede emosjoner. Hvis man ikke ser at det er et reelt og gjerne diabolsk dilemma at det liberale i seg selv har en tendens til å bli illiberalt, er alt håp ute for deg, for da er du ikke bare blind, du nekter deg å se med åpne øyne. Hvis du ikke vil forstå at kristendommen faktisk er illiberal og ekskluderende, ja, da gjenstår mye å lære, hvis forutsetningen for å lære og forstå er til stede.

https://neitilislam.blogspot.com/2012/11/kristendommen-er-heldigvis-klart.html

Jeg snakker selvfølgelig ikke om en krenkelse som er en lovovertredele, men om å overskride eller transcendere en norm, - selv om og på tvers av at denne selv påstår å være guddommelig hjemlet en gang for alle, en helt tåpelig, ondsinnet komisk og ufruktbar norm, f eks en prinsippielt farlig og bevisst voldelig eller undergravende og menneskefiendtlig ideologi.

https://neitilislam.blogspot.com/2012/07/er-vi-klar-for-rasisme.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/09/martin-schulz-eu-og-rasismepragrafen.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/02/nyformulering-av-rasismepragrafen-et.html

-Religiøse skal gjennomkrenkes sa tidligere formann i Pressen faglig utvalg, mr. Kokkvold, en dyktig, en på alle måter kunnskapsrik og modig mann. Og han hadde helt rett. Hvis man ikke tåler å bli krenket på grunn av ens tro, gjør man seg selv både hjelpeløs og invalidisert, i hvert fall mentalt, hvis man ikke retter ryggen og forstår at denne «krenkelsen» er en vennlig påminnelse – sett i et litt større perspektiv - om at du tar feil eller kan ta feil og at du bør moderere deg, eller slutte med å forfekte usunne holdninger, forakte annerledestenkende og ta sterkt avstand fra en forførerisk og dum tro, en tro som de hovmodige gjør instrumentell, selv om den er aldri så dåraktig og from – og som i seg selv viser en nedlatenhet og en systematisk selvgodhet som alle bør være forskånet fra å oppleve eller bli «krenket» og utstøtt av.  

https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/redaktr-johannes-morken-nok-engang.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/10/det-privatrettslige-justismord.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/vart-land-verdidebatt-og-charlie-abdo.html

https://neitilislam.blogspot.com/2015/01/vart-land-verdidebatt-og-charlie-abdo.html

Kokkvold: Religiøse skal gjennomkrenkes … :

https://neitilislam.blogspot.com/2013/11/moren-en-av-oss.html

Følgende artikkel fra Resett får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, selv om jeg har vært forberedt på å oppleve det som nå utspiller seg og hvor aktørene står ærlig frem med sine forkastelige og realitetsfordreiende og virkelighetsskye holdning. Det har pågått en holdningsskapende virksomhet i langt tid nå, slik jeg pekte på i innledningen over. Og denne utviklingen vil selvsagt fortsette., desto mer gjelder at vi er årvåkne og ikke lar disse nedbrytende kreftene bare få enda flere ringvirkninger og at flere drukner på den ydderst falske «godhetens» vegner og under hælen på de servilt betingede korrekte emosjoners alter.

Hovedaktørene her er tidligere partisekretær i Ap. Kolberg, og den nå tiltrådte statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt. Kolberg er som kjent viden kjent for sin uttalelse om at «det vil gå seg til», for 20 år siden, er det vel. Det viser seg at den holdning Kolberg har gjorde seg til talsmann for, sammen med uttalelsene fra Erna Solberg og Skie Grande, nå er blitt livsnødvendig for å forsvare, videreføre og «foredle» i form av et nå svært omfattende nett av giftige tentakler som har spredt seg og nå dominerer i dette nærmest usynlige skrekkvelde som har utviklet seg og som kommer til å utvikle seg til det stad mer verre. Det er usynlig fordi media ikke tør å snakke om det eller avdekke det.

Kolberg advarte mot «islamkritisk» Ap-lege som statssekretær: – Det var på grunn av holdningene, Av Helge Lurås,  28. oktober 2021 | 06:59

Kommentar: Legg merke til at det er visse holdninger som ikke har sin eksistensberettigelse her. I seg selv er dette mer en bare skremmende, det er tegn på vanvidd. Her ligger ligger mye selvpåført agg og frykt for det ukjente, til grunn. Her spiller behovet for å isolere uønskede elementer en tydelig rolle. Her ligger frysekablene eller behovet for utfrysnings- og manipuleringsmekanismer utenpå.

Resett fortsetter: Martin Kolberg advarte mot Ole Henrik Krat Bjørkholts (Ap).  

Dagens Næringsliv publiserte i helgen innlegg fra Ole Henrik Krat Bjørkholts (Ap) Facebook-side. Nå har de fulgt opp med en ny artikkel. Denne gang om at fylkeslaget i Buskerud advarte mot sin egen partifelle.

DNs utvalg av Facebook-innlegg fokuserte på at Bjørkhold hadde «takket Hege Storhaug og hyllet danske høyrepopulister».

… Når Jonas Gahr Støre gjør generaltabben å trekke Ap til venstre innvandringspolitisk, går de ned på meningsmålingene, skrev Ap-politikeren i et innlegg på Facebook.

… Bjørkholt har slettet innleggene DN har fokusert på.

– Jeg angrer på at jeg uttalte meg som jeg gjorde og ville ikke ha skrevet det samme i dag. Jeg har derfor valgt å slette postene …

… Martin Kolberg er en slugger innen Ap-systemet, men har trukket seg tilbake. … Kolberg ble orientert om hvilken statssekretær helseministeren Ingvild Kjerkol hadde i tankene cirka en uke før utnevnelsen fredag, skriver DN.

– Vi var forbeholdne til Bjørkholt som statssekretær og det ble meldt inn til de som behandler utnevnelser. Nå tar vi til etterretning at han likevel ble utnevnt og legger til grunn at det var på grunn av hans faglige kvalifikasjoner, sier Kolberg.

– Hvorfor var dere forbeholdne? spør DN.

– Det var på grunn av holdningene som kommer til uttrykk i innleggene som DN har referert, sier Kolberg.

… «Men hverken Kjerkol eller Statsministerens kontor hørte på Kolbergs reservasjoner mot Bjørkholt. DN har spurt SMK hvordan de sjekket Bjørkholt og om de visste om hans innlegg. De har ikke svart. Heller ikke helseminister Ingvild Kjerkol vil kommentere Kolbergs uttalelser,» skriver DN.

Vi får videre vite at: Bjørkholt angivelig delte et innlegg i Drammens Tidende fra partiet De kristne. De skisserte fem tiltak mot politisk islam, som å forby utenlandsk finansiering av moskeer i Norge. Blant tiltakene var også å «forby all bruk av hijab i uniformer og offentlige stillinger.»

Bjørkholt skrev ifølge DN at han var helt enig i både frykten for politisk islam og tiltakene som skisseres.

– Det jeg skrev og de innleggene jeg delte er i ytterkanten av den innvandringsdebatten vi har hatt i Norge. De er for skarpe og uforsonlige og bidrar ikke til god debatt om et vanskelig saksfelt. Selv om jeg tilhører den delen av Arbeiderpartiet som er for en strengere innvandringslinje, har jeg flyttet meg politisk på området siden den gang, svarer Bjørkholt til DN.

Kommentar: Bjørkholt aner antakelig ikke noe om konsekvensene hverken i sitt eget liv eller i andres liv, liv som han tidligere har uttrykk sympati for, demokratiske krefter som nå i stadig større grad formelig må trygle om å bli hørt og forstått., om tillatelse til å ha de meninger og de holdninger man nå engang har, ikke uten god, edel og saklig grunn.

Se denne som viser hvor langt vanviddet har fått utvikle seg, og dette altså med sterke krefter innenfor Ap, H og V, bare for å nevne disse tre. Vi kan bare forestille oss hvordan tingene er fatt i de andre partiene. Spesielt i KrF, vi vi tro.

https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/kjrlighet-er-gud-om-bl-bekkevoll.html

Om «emokratiet» her:

http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html

Vi opplever en farlig, irrasjonell angst for demokratiet, rett og slett:

https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/frykten-for-storhaug-og-angsten-for.html

V i mistenker ikke statssekretæren for å være glad for og fornøyd med at HRS nå mister sin sølle statsstøtte på rundt 1,8 mill kroner. Vi mister ham ikke for å være direkte og puerilt skadefro, for det ville være for drøyt. Men her en et aldri så lite karakterdrap på sin plass, som en del av den trygge og høyst rasjonelt begrunnede krenkelsesretten vi mener vi har, i vårt demokrati i dag. Men dette står fast: At ord kan isolere, invalidisere og, ja, drepe. Særlig når de kommer «ovenfra». Når de kommer organisert, subtilt manipulernde og systematisert fra øverste hold over en.

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/hvis-gud-vil-eller-allah-hjernen-bak.html

Hva er det da som motiverer ham? Og nå å endelig få anledning til å bevise sitt vennskap med muslimer, sin nå mer åpne holdning og sin nå mer åpne og dype sympati for islam proper? I så fall er han ikke lite islamofob, et menneske som gjør seg servilt betinget emosjonelt korrekt over islam og muslimer. Her lukter det opportunisme. Det dreier seg ikke lenger om nyttige værehaner, se her:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nar-var-nre-fortid-blir-bare-mer-og-mer.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/06/erwin-kohn-makt-bak-ord.html

Foregår det «moskvaprosesser» i Norge i dag? Ser vi allerede det jeg vil kalle «bukhari-syndromet» i full sving? Vel, i miniatyr, selvsagt. Her følger en for de helt utenforstående og uforstående nokså lang, omstendelig og derfor kjedelig beskrivelse, med analyse, en beskrivelse som i all sin lille uhyrlige relevans for «allmennheten» akkurat nå, kan være et forvarsel om hva som kommer på en mye mer større skala og med et mye videre omfang, og med helt andre og mer organiserte metoder som vil innebære klare forbrytelser mot menneskeheten:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/spikers-corner-fordummende-sekt-eller.html

Det lover ikke godt, men Kolberg kan smile i skjegget: Han oppnår å få en bekreftelse på at «det skal gå seg til» og at det er livsfarlig for alle de mange sant demokratisk sinnelag som ser at det nettopp ikke går seg til, men at det går i oppløsning og til helvete enda raskere enn vi før kunne forestille seg og trodde, hvilket omfatter også alle de oppriktige og forstandige mennesker som nå allerede befinner seg innenfor AP selv.