«Hatefulle ytringer» trenger ny definisjon, sier en
professor. Vel, vi forsøker her å formulere en ny ordlyd i den såkalte
rasismeparagrafen, noe professoren ikke vil ta i eller gi seg i kast med selv,
på egenhånd.
Hun overlater i stedet glatt det til andre å komme med en
slik ny definisjon – hun dyr seg derimot ikke for å forsøke å sette i gang en
straffeekspedisjon, en strategi for strengere straffer, samtidig som hun
fremstiller seg selv som den sedvanlige solskinnshistorien de identifiserer seg
med, i deres eget godes selvbilde, disse «evig gode».
De ser ikke hvor lange mørke skygger deres egen historie
kaster over landskapet hvor de nå enn tråkker – i salaten.
Vi har tidligere skrevet om disse tingene her og her
. NB: Vårt tidligere forslag til nyformulering av rasismeparagrafen var noke
litt for «tynn», men vi forsøker igjen her, i og med dette:
Vi sakser litt fra professoren:
Regjeringen har en
egen strategi mot hatefulle ytringer. … det er behov for en avklaring, skriver
Anne Birgitta Nilsen, Utrop nr. 05/2019 (07.02.2019).
I regjeringens
strategi mot hatefulle ytringer får vi ikke noe klart svar på hva regjeringen mener
hatefulle ytringer er, utover referanser til hat og til straffeloven.
Kommentar: Men vet så professoren hva
hatefulle ytringer er i juridisk forstand? Just a question, so far ..
Ytringer som fremmer negative følelser… Er den tidligere justisministeren, Per-Willy Amundsens, ytringer om at
ikke-etnisk norske bør få færre barn enn etnisk norske innenfor det akseptable
i henhold til regjeringens strategi? Er Alliansens leder, Hans Lysglimt Johansen, sine ytringer om at vi trenger et nytt
landsforræderoppgjør på Akershus festning, innenfor det akseptable? Svaret på begge
spørsmål bør være nei. …
Kommentar: Professoren vil ikke
straffe Lysglimt og Amundsen. Det er da noe, et utgangspunkt … som ligger fast?
En del av hennes definisjon av hatefulle ytringer?
La oss se på den
tidligere justisministerens utsagn først. Å argumentere for at ikke-etnisk
norske skal få færre barn er et eksempel på diskriminerende argumentasjon overfor personer med en annen etnisk
bakgrunn enn den norske. Men,
Amundsens ytringer er ikke bare diskriminerende.
Kommentar: Amundsen skal fortsatt
ikke straffes .. . ?
Ytringene er også godt egnet til å skape negative oppfatninger,
følelser og holdninger overfor ikke-etnisk norske. En
definisjon av hatefulle ytringer bør derfor omfatte mer enn ytringer som
fremmer hat, også ytringer som fremmer andre negative følelser, oppfatninger og
holdninger overfor en gruppe mennesker, og som oppfordrer til diskriminering.
Kommentar: Professoren er på
straffe-jakt, like vel! Denne gangen senker hun listen …
Inspirasjon til vold:
Videre bør
regjeringens strategi bidra til å
motvirke voldsoppviglende ytringer. ..Ytringene
kan i verste fall oppfattes som en indirekte oppfordring til vold, fordi
statsministeren fremstår som et legitimt mål. «Jævla homse« og «mongo» er ganske vanlige skjellsuttrykk som bidrar
til å svekke de homofiles og funksjonshemmedes verdighet, anseelse og status i
samfunnet. Jeg mener regjeringens strategi bør bidra til også å motvirke disse
skjellsuttrykkene, selv om de ikke fremmer hat, men fordi de fremmer forakt og
nedlatende holdninger.
Kommentar: og hva er så løsningen?
Mer straff, flere advarsler, mer hat-innsprøyting, mer kontroll, mer sensur,
flere og tyngre straffer? Dette svarer selvsagt ikke professoren på. Hun nøyer
seg med det vage og ulne, det hun sier er at hun er «god», at hun tilhørere den
riktige siden, siden som aldri kan ta feil og som aldri sier noe galt. Den «gode»
- antakelig påklistrede - hypersensitive siden, hypermagikernes side. Bevis på
dette, vel Se og Hør professoren, fortsetter:
Språkbruk bidrar til å forme våre oppfatninger og holdninger. Når
ordene jøde eller muslim bare forekommer i negative sammenhenger, vil denne sammenhengen
påvirke de assosiasjonene vi får til ordene.Stille om konspirasjonsteorier:
Konspirasjonsteorier inngår ofte i hatefulle ytringer og bygger på en oppfatning om en skjult
sammensvergelse. Sammensvergelsen går
ut på at en folkegruppe i all hemmelighet sniker seg inn på en annen for å
utrydde dem eller deres kultur og religion.
Konspirasjonsteorien om Eurabia sier at muslimene er i ferd med å
invadere Europa uten at vi som bor her, forstår at det er dette som foregår. Muslimene
står bak en hemmelig plan om maktovertakelse i Europa. .. . Konspirasjonsteorier
bidrar til å svekke gruppers rykte i samfunnet. De skaper splid og negative følelser som mistenksomhet, sinne, frykt,
hat og mistillit gjennom sine overdrivelser og usannheter. Å motvirke konspirasjonsteorier
bør også inngå i strategiplanen, men de er ikke nevnt med et ord.
Det er derfor behov
for en definisjon- av hatefull tale - med
et bredere utgangspunkt enn det regjeringens strategiplan mot hatefulle
ytringer så langt har lagt opp til.
Kommentar: Professoren er ute for å
skaffe seg selv og andre tydeligere hjemler for å kunne straffe fler og gi dem
strengere straffer, - for en mindre forbrytelse kan ikke straffes strengere enn
den straffen som ilegges for den sterkere forbrytelse. Hun overlater ikke
bare til andre å definere hatefull tale, men også til andre å straffe de hun
vil fange inn av nye definisjoner, som altså andre skal formulere.
Professoren se uklart og tenker ikke
klart, hennes holdning er klanderverdig og hennes verdier består tydeligvis av
et behov for å straffe fler for stadig mindre forseelser, dvs helt unødvendige
metoder i et demokrati som forutsetter at mennesker tar til vettet før de blir
skremt vettet av slike som denne professoren.
Professoren er – for å si det spisst
- farlig for demokratiet, hun forstår det ikke selv, - og da er det lett å
oppfordre til å finne på flere ting som kan hjemle hennes behov for å straffe stråmenn». Den mest tåpelige stråmann som
skremmer livskiten av henne er tydeligvis Eurabia-konspirasjonen. En professor
bør imidlertid være mer redelig, eller rett og slett forstå at hun dikter opp
det meste her, folk som kjenner «faget», gjennomskuer henne, totalt.
Mitt forslag og min
formulering:
Konklusjonen på alt dette er at Rasismebegrepet bør skiftes
ut med et mer realistisk forankret begrep og definisjon, som f eks det
følgende:
Med rasisme menes aktive eller «passive» ytringer eller
konkrete og/eller strukturelt betingede/fremmende handlinger hvis hensikt- og med forsett eller grov uaktsomhet - er å
ydmyke, vanære eller ærekrenke grupper - eller større deler av slike
populasjoner av mennesker.
Rasisme fremkommer der ytringens forsett eller grove
uaktsomhet vil innebære å redusere noens selvrespekt og menneskeverd, eller i
vesentlig grad bidra til å forkleine eller dehumanisere de angjeldende personene
som individer eller som grupper, ved vesentlig å begrense - direkte eller
indirekte - de sammes livskvalitet, levemåte og vekstvilkår
Det rasistiske i ytringen vil dermed implisere eller
forutsette manglende essensielle/»kulturelle» evner til å utvikle eller anvende
sine naturlige evner og/eller egenskaper – gjerne kalt: iboende eller
potensielle biologiske og/eller mentale muligheter – hos disse personene eller
gruppene.
Implikasjonene medfører at ytreren eller ytrerne
underkjenner eller avviser personenes og/eller gruppenes evner - eller vilje - til
fritt å ta juridisk, religiøst og moralsk samfunnsansvar både for seg selv, på
mikroplanet, og for andre medborgere generelt på makroplanet.
Ytringer som er egnet til å forsterke oppfatninger om at de
påstått krenkede ikke fullt ut kan stilles til ansvar og stå rettslig til
ansvar for egne tanker, ens egne religiøst bindende plikter eller verdipreferanser,
holdninger og handlinger i samfunnssammenheng, anses som rasistiske.
Det er ikke lovens krav at bare ytringer som isolert går på
biologiske faktorer er å anses som rasisme. Loven omfatter også det som er
blitt en innarbeidet term i samfunnsdiskursen og som betegnes som kulturell
rasisme.
Unntak er ytringer, handlinger og tanker som er ment å ha et
ironisk eller bent frem komisk hovedsiktemål og som er av en karakter som
dessuten er ment å være klart velmenende, egnet til å fremme god dannelse og
som ellers fremtrer som allment opplysende.
Unntak gjelder dessuten ytringer som kan betraktes som
kunstneriske uttrykk - f eks ironi - til fremme av større generell
inter-relatert forståelse for - og verdsetting av - de ulike gruppers egenart og iboende potensiale for å fremme
fred, forståelse og dialog, og som følgelig torde anses som et forsøk på å styrke,
bekrefte, bolde og foredle de samlede goder, verdipreferanser, troer og fundamentale
verdier som de ulike relevante grupper og populasjoner i landet kan bidra med i
et større demokratistyrkende fellesskapsperspektiv.
Unntatt er videre ytringer osv - både i form og innhold - av
generell karakter og som selvinnlysende ikke logisk eller empirisk kan omfatte
alle medlemmer i gruppene, eller ytringer som henviser til konvensjoner, «konstitusjoner»
av ulike slag, som f eks legninger, eller andre fundamentalt bindende normsystemer
eller avtaleverk eller felles tros- eller livsynsplattformer som gruppen både
føler seg - og faktisk er - bundet av
eller bundet til som følge av, eller
funksjon av selve gruppetilhørigheten.
Det skal ikke anses for straffbart rasistisk,
diskriminerende eller krenkende av yrkesutøvere i privat foretak å nekte noen å
inngå i kontraktsmessige eller yrkesmessige relasjoner, der nektelsen eller
avvisningen beror på ytrerens politiske eller religiøse tilknytning og
oppfatning og der disse i seg selv eller for alle praktiske formål gjør det
fornuftig – på egne, religiøse ideologiske premisser - ikke å inngå i slike
relasjoner og spesielt der kontraktsforholdets søkes opprettet for slik å kunne
provosere, forkleine, isolere e l den man – fra povokatørenes side - søker
opprettet kontraktsforhold med.
Det er videre ikke rasistisk eller hatefull når foreninger,
lag, kirker, private foretak, organisasjoner osv avviser medlemskap med den
begrunnelse at søkeren har et ideologisk/religiøst/politisk syn som strider mot
disses statutter og omforende eller underforståtte legale holdninger.
Litt europeisk bakgrunn og perspektiv:
Den engelske rasismeparagrafen inneholdt opprinnelig i
forslaget fra Regjeringen en bestemmelse som ville gjøre uaktsomhet mht til rasistiske
ytringer eller ”hate-crime” til et kriterium for straff. Dette ville ha gjort
det nødvendig for en anklaget å bevise sin uskyld, ikke omvendt, slik
hovedregelen er, nemlig at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Det kreves i gjeldende britisk rett derfor – slik vi ser det
- ikke at anklagede selv må føre bevis for manglende forsett med hensyn til om
ytringenes egnethet til å utvirke religiøst hat.
Dette sørget nemlig det britiske Overhus for og huset kom
med følgende presisjon:
”Ingenting i denne loven skal tolkes dithen eller
praktiseres slik at den forhindrer eller legger restriksjoner på diskusjoner,
kritikk eller uttrykk for antipati, mishag med (dislike) e l, eller
latterliggjør eller fornærmer eller misbruker (abuse) spesifikk tro eller
religion eller religiøs praksis eller et trossystem, eller på restriksjoner på
forsøk på å vinne tilhengere fra en annen religion eller få tilhengere til å
opphøre slik praksis”. (Clause 29J)(Vår oversettelse).
Dette er jo befriende lesing og helt i tråd med ”britisk
ånd” siden 1649, da den britiske monarken ble henrettet. Fra da av skjønte
britene hva ytringsfrihet betød, nemlig frihet til å være uenige og frihet til
å komme til kompromiss og til å ta andres mening på alvor, uavhengig av stand,
status og annen posisjon. Vi vil tro at dette har hatt veldig mye å si for
britenes velbefinnende og suksess: Man slapp å leve i frykt for å ha de
uriktige meningene, man kunne stole på sin ”common sense” , en sense hvor alle
var med, i og med at ingen kunne påberope seg den eneste, riktige sannhet eller
autoritet over alle andre en gang for alle. Frykten for meninger var eliminert.
Obs:
Laubour-regjering
innførte i 2006 forbud hatefull-tale med
Racial and Religious Hatred Act. Denne fikk så et tillegg om hat knyttet til
sexuell orientering i 2008. Disse lovene sanksjonerer den idéen at hatefull
tale – offencive speach - er kriminell handling og at dette å føle seg krenket
begrunner sensur.
Amerikaneren, Arlene W Saxonhouse, (se note 4) utalte etter
Charlie Hebdo i 2015: Disse lovene er selv en del av problemet fordi de
oppildner – fan - følelse av å være
krenket og legitimerer forventninger om at uttalelser som er kritiske til
islamske symboler, islamsk praksis og tro burde være straffbart. «In 2015 the gunmen
decided to cut out the middleman av take it uon themselves to carry this
punishment out».
En selvdefinert identitet … is seen as fixed. Medlemmer i en
identitetsgruppe mener de har rett til å definere sannheten om dem selv. Frank
Ferudi kaller det: Kriminalisering av kritikk.
Identitetspolitikk er konkurranse om hvem som er det største
offeret. Man kan si at man ikke hadde til hensikt å fornærme, men hva kan man
da stille opp med når følelser bestemmer sannhetsgehalten?
MachPerson Report i
1999 innførte faktisk et rettsprinsipp i UC-law som sa at «enhver hendelse som
oppfattes som rasistisk av en fornærmet eller en annen person, skal anses som
rasistisk».
I 2006 ble det
besluttet i Racial and Religious Hatred Act at seksuell orientering skulle være
beskyttet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar