Islamiseringen av det kollektive følelsesliv.

Følelsene og følelseslivet vårt alene er nå den eneste virkelige grunnkapital nordmenn eier og har. Vi har snart ikke annet. 

Men den vil koste oss dyrt. 

Vi lider primært av følelsestyrt kjærlighet. Og vi kan ikke rose oss selv for dette. En kjærlighet som skaper forvirring på ting og i kirker og streder og som nå består mer i rykk, napp og nykker enn i langsiktige, fundamenterte investeringer.  

Nordmenns våteste drøm er å vise for hele verden hvor følsomme og empatiske vi er, hvor ekte og dypt vårt følelsesliv stikker og hvor høye moralske standarder vi har. Det kan ende i ulykken, dvs. i Kalifatet, på litt sikt.

Nordmenn hater forskrifter og lover og kan ikke leve uten at vi forandrer dem og at vi bytter dem ut både tidt og ofte, vel -  iallfall alle de lover og regler som gjelder ”utlendingene”, de fargerike, de som nærer vårt følelsesliv og næringsliv og som vi ikke kan klare oss uten, dvs. følelsene.

De akker over seg nå disse Hylland Eriksen’er, disse Eide’r og disse Eger’e. De er den følelsesmessige avant-garde her i landet, eliten, de som stiller seg foran og i spissen i kampen for våre våre dagers emotivisme, og for at vi skal ha et hysterisk følelsesliv her i landet, - alt i den tro at dette både er moralsk og helsemessig riktig.

Det de ikke skjønner, disse følemenn,  er at de undergraver både kulturen vår og tradisjonene våre. De ønsker ikke å se at dette vil komme til å rakne en dag, og da for fullt alvor, den dag da vi står der uten ”svarte” penger og en kultur som er ribbet for alt annet enn profetens lov og imamens messing fra pulpiten i moskeene og muezzinens innkalling til bønn fra toppen av minaretene. De driver snikislamisering disse, de legger til rette for proftens sterke hånd skal få fotfeste, uten at de vil det, desto verre for dem og oss …

De har en uhyggelig makt over folket disse emotivistene. Og de er mange og innflytelelsesrike, ja, altfor mange. De diregerer vårt kollektive følelsesliv diss. De stiller gjeren opp til intervjuer, gjerne flere om gangen, og media kaster seg over dem og intevjuer dem og gråter sammen med dem, som om dette skulle være den eneste syndsforlatelse som var å få tak i her i landet og den eneste skyldsforlatelse som var mulig å oppdrive her. Det er begredelig.

Dette er det narcissistiske samfunn i full blomst. Vi er som et tre som nå står der i sin grønne prakt, på toppen av sin modenhet og skjønnhet. Men vi ser ikke at bladene allerede er begynt å gulne og bli tørrere. Snart går det ikke lenger saft gjennom stammen. Vi er i ferd med å hugge av roten under oss, med det ene formål og kunne fremstå for hele verden – og spesielt for alle verdens muslimer – som den eneste, grønne og uskyldige planten i verden. En meget følelsesmessig plante. En plante som drives av nestekjærlighet og bare det. Fremtidskjærlighet er et ord som ikke eksiterer i det norske vokabular. Fremtidige generasjoners vel og vel ligger fullstendig i mørke. Vi overlater til de kommende generasjoner å betale for dette følelsesgilde som nå utspiller seg dag for dag, år for år, uten at noen gir seg og begynner å tenke.

Vi er i ferd med å begå sosialt og kiollektvt  selvmord nå. Det er snart ikke en enste person i verden som ikke kan få opphold med full pensjon her, enten det dreier som om lovlige eller ulovlige flyktninger.

Vi har gjort oss til et lovløst land i den hensikt å å overby alle rettferdighet som finnes i hodene og i hjertene over og på hele kloden. Vi skal være best, så lenge det varer. Men vi har allerede gjort oss til fant. Og vi vet det bak hvitøyet, innerst inne. Vi vet det, men vil ikke gjøre noe med det. Allerminst virkelig å ta det virkelig innover oss, bli klar over det, bearbeide det. Det hjelper ikke at Oljefondet nå kjøper opp de beste bisnisstrøkene i sentrum av London for flere hundre milliarder. 

For hva vil ikke skje hvis Maria Amelie (Medina Selem?) ikke får bli?

Vi burde heller spørre oss selv: Hvilke signaler sender vi ut og hva forteller vel ikke dette om oss som folk og kultur til resten av verden?

Naive nordmenn, sier verden. De ser det, alle som en, over hele verden, bare ikke hos oss selv, i stua, på sofaen, i demonstrasjonstogene. Nei, sier nordmenn. Det er vi som er de største følelsesmenneskene. Dere andre har ikke sjans, ikke peil. Vi har mer følelser enn noen andre, gjentar vi. Våre emosjoner er mer verdt enn andres. Våre visjoner er bedre enn resten av verdens. Vi er det beste folket, sier nordmannen, (akkurat som profeten anbealer alle muslimer å si og tenke), og så lar han det skure og forventer at kommende generasjoner skal betale kalaset ved å måtte utholde all den diskrimnering og fattigdom som tenkes kan, når den tid kommer, bare vi her og nå får blitt de emotivivister vi nå i denne fasen nærmest har gjort oss tvangsforpliktet på å være og bli for all fremtid, så lenge vi kan. Vi er blitt en nasjon av tvangsnevrotikere og selvdiggere som ikke har annet å holde oss til og forholde oss til enn vårt eget følelsesliv. Det er den truende sannhet som bare de færreste tør se. Ingen vil si noe om det.

 

Men dette  er jo en fattig trøst for alle de som kommer etter. Både muslim som ikke-muslim. Vi er i ferd med å legge til rette for og oppildne til strid og splid, fattigdom og nød, borgerkriger og blodsutgydelse de neste hundre årene. 

Hva skyldes det? 

For å si det enkelt: Det skyldes at vi gir etter for og åpner sinn og hjerte for visse kretser av  kjendiskåte, flotte, forførende og begavede kjendiser. Og hvem er disse,  som vi nå alle – tvangsmessig og i mangel av andre talenter – bare må underkaste oss og beundre mer og mer for hvert år som kommer, for at vi ikke skal føle oss utenfor og beklemt?

Jo, vi skal her legge frem et oppsett, et referat av hva de sier disse menneskene, disse vi nå har gjort oss til sprellemenn , disse vi nå velger å la styre vårt dyrebare følelsesliv. Vi skal la dem slippe til med sine paroler her. Vi skal belyse dem med det de selv sier og som er blitt så viktig også for oss andre å si, og, ja, føle. For føle må vi, vi må føle med dem og tenke akkurat som dem, for det er jo disse vi vil beundre og være bekjent av, som de øyeblikks og følelsesmeneskene vi nå engang har blitt og som vi ønsker å være, for enhver pris.

Det er ved å vise frem at vi i det hele tatt føler og tror på noe i dette landet, at nordmannen nå til dags føler seg bra og vl tilpass. Ikke noe annet kan få nordmenn til å føle seg mer ”in” og mest på den moralskt riktige side nå enn når vi uforbeholdent hyller disse kjendisene og den ”visdom” de står for og uttrykker. 
Men dt er en hake ved det: Vi gir oss dem i vold  ene og alene ut fra frykt, - frykten for at vi ikke skal føle nok. Defor må vi føle og tro at vi tenker, akkurat som dem. I virkeligheten tenker vi ikke i det hele tatt lenger her i landet. Tanken er forlangst vraket til fordel for følelsen, nykken, smaken, behaget – og viljen til makt gjenom å bli populære, ja, nettopp, populære, og det kan vi ikke være og bli uten å være følelsesmessige. Ellers kan vi risikere å bli moralsk flådd og hundset, baktalt, utstøtt og forlatt, hvis ikke regelrett drept, hvis vi ikke underlegger oss.

Vi tenker ikke lenger med fornuften og hodet her i landet. Vi gir en god dag i rett og plikt og tilstår alle mennesker de rettigheter de ikke har krav på, og da også helt uten at vi krever at det skal ytes gjenytelser av noen monn og tilsvarende plikter. 

Vi begir oss inn i alt dette det uten å kny. Vi underkaster oss kjendisene uten å spørre. Vi tør ikke tro at de er sosialister eller kommunister. Vi kan ikke forestille oss at de har skyggesider, at deres politikk vil føre oss inn i semre tilstander, at de vil sage av den gren vi sitter på.Vi kan ikke få oss til å tro at nettopp disse blide, snille og velmenende menneskene er noe annet enn hva de gir seg ut for i øyeblikket, nemlig kun snille og gode, der og da. 
De er jo enkeltmennesker: Vi kan ikke tillate oss å assosiere med Gulag eller arbeidsleirer med disse menneskene. Fremtiden kan jo ingen spå om, trøste vi oss med. Og før de har ”gjort det”, må alle ansees for å være uskyldig. Vi har med følelsene våre forutdømt til å være uskyldge allere i utganspunktet. Så derofr lar vi dem drive på med å forføre oss og lokke oss til å tro det de selv drlmmer om, nemlig UTOPIA, et paradis på deres premisser, ut fra deres gudsforlatte og materialistiske ideologi. At disse har sluttet seg til ideologier som før eller senere vil vise seg å knuse enhver mulighet for å kunne utvise ekte følelser og et politisk system som i fremtiden vil knuse all sann kreativitet og alle sanne visjoner, vil vi ikke skjønne.  Det ligger utenfor det våre følelser tillater. Vi kjøper det de gir seg ut for her og nå og i øyeblikket uten å blunke. Vi føler at de er snille og greie. Vi greier ikke annet, vi har ikke innarbeidet i oss forsvarsmekanismer bygd på rasjonelle overveielser i et større perspektiv. Vi tar dem derfor på ordet og protesterer med dem nå over hele landet. Vi ser ikke at vi i samme slengen gjør det nesen umulig å styre her i landet. Vi ser ikke at vi gjør Statsministeren til en demon, et menneske som ikke kan føle, et menneske tom for empati, et menneske vi ikke kan tåle, et menneske som har mindre verdi, ja, mindre enn nettopp vår verdi. At noen skulle tenke på juss , allmennprevensjon og konsekvenser av verdivalg er nå nesten utenkelig å tenke seg. Det vil ikke stå seg, bare. Det strider mot følelseslivet vårt  å tenke sånn. 

Og da kan vi jo heller ikke tenke økonomisk på lang sikt. Heller ikke religiøst kan vi tillate våre følelser å tenke. Det kommer ut på ett hvilke religion som skal ligge i bunn for verdivalgene fremover. Den ene relgionen kan være like god som den andre. Det fins ingen Gud, innbiller vi oss, og derfor er det lov å føle alt man bare ønsker og vil, til en vill, helt etter lyst og behagsprinsippet, og nå er altså vårt største behag nettopp blitt å føle mest mulig, for et menneske som har levd hos oss ulovlig i mange år, og som ikke har snakket helt sant om bakgrunnen og grunnen for dette.  Vi har erstattet Gud med vår følelser og selvbeskrivelser av oss selv som "nødvendig gode" og dermed også som "nødvendig uskyldig" eller helt uten synd.

Vi slutter oss – utrolig nok - uten forbehold og uten å tenke til uttalelser og  fromme ønsker som disse, uttrykt av noen av våre mest aktede kjendiser for noen år tilbake, den gang da det gjaldt de afghanske asylsøkerne som slo opp telt i sentrum av hovedstaden og nesten sultet seg i hjel till opphold utenfor Domkirken:

Martin Hagfors: Vi trenger flere anstendige og høflige mennesker i Norge ...
Øystein Greni: Er vi i krig ..., må vi støtte dem som blir rammet.
Tore Renberg: ... situasjonen i Kabul har berørt meg sterkt, det er fattigfolk som blir skadelidende ..., regjeringen bør ta inn over seg situasjonen ...
Karin Slaatsveen: Mennesker på flukt ... har krav på beskyttelse
Trond Kirkvaag: De som har behov ... må Norge fremfor noen gå i bresjen for ...
Monica M. Ifejilika: ... de er blitt ofre for en prestisjesak. ... Norge er veldig fiendtlig ...
Samsaya: ...har plikt å hjelpe! Det er din karma ...
Marthe Valle: Norge har sjansen til å gå foran med et godt eksempel ...
Jon Michelet: Regjeringen må la nåde gå for rett hver gang den lar prinsipprytteriet ta overhånd ...

Klaus Hagerup: Det er ikke nok med et menneskelig ansikt ...
Odd Børretzen: Et anstendig land tar imot mennesker som er i fare selv om det er upraktisk.
Kristin Jensen: Det gjør meg riktig forbanna at Regjeringa mangler respekt for mennesker som bare ønsker å leve i trygghet ...
Erling Borgen: Krigsnasjonen Norge bør føle et spesielt moralsk ansvar ...
Hanne T. Asheim: Løftene om ikke å sende noen tilbake må ikke brytes ...
Bibbi Børresen: Det er ingen skam å snu ...
Don Martin: Bjarne Erna Hanssen burde vært satt på første fly ...
Definite: Vi kan ikke støtte ramponeringen av Afghanistan og så tvangssende flyktninger dit
Reidar Kjelsen: Jeg synes nordmenn burde oppføre seg som om de var verdt 5 kg gull!

Svein Tindberg: Norge bør ta imot langt flere ...
Tron Øgrim: Send ingen flyktninger hjem til Bush's og SV's krig.
Bertrand Besigye: Regjeringens endelige løsning er utkastelse. Ifølge folkevett er løsningen bare en: Omfavnelse!
Rolf Groven: Norge burde ha et stort nok hjerte for dere! Bli hos oss!
Sara Johnsen: Jeg skulle ønske det var lettere å dele
Vigdis Hjort: Forsvaret er gjort til et utenrikspolitisk instrument ...., tvil bør komme asylantene til gode.

Chico: Myndighetene må la afghanerne bli og få leve.
Magdi: Hva hadde du følt om du hadde flyktet og landet du kom til mente at du ikke hadde grunn til å flykte?
Jan Erik Vold: Den som kan, skal hjelpe, det står i alle de hellige skriftene ...
Knut Nærum: Det skal ikke være mulig å sultestreike seg til å bli ..., Hansen må sette hardt mot hardt: Spis til alle afghanerne har reist.
Elizabeth Eide: I vinter frøs folk i hjel i Kabul, FN bl a har bidratt til skyhøye husleier ...: I humanitetens navn: La dem få bli!
Gro Dahle: Norge burde kunne invitere andre til å dele våre goder.
Christer Torjussen: Når skal Norge slutte med å leke trangsynt dørvakt?
Vinni: ... innvandringspolitikken er altfor drøy, noe som er tullete ...
Tommy Lee: Norge er med på å invadere Afghanistand,- det er utviklingshjelpen sin det ...
Haddy Nje: Sultende mennesker på vår egen domkirkeplass må ha gjort noe med oss ...
Sidsel Mørk: ... vær deg selv nok! Norge feirer Ibsen på mange måter ...
Eli Rygg: Det er et Vi på jorda, ikke bare et meg og et Oss.
Kohinoor: Jeg må si solidariteten lett heller til mennesker som har reist fra hus, hjem og familie ...
Dag Solstad: Det vi aller mest trenger nå er en regjering som har storsinn!
Thomas Robsahm: Norsk flyktningepolitikk gjør at jeg angrer at jeg stemte på regjeringen
Lars Poverud: ... vi må åpne hjertene våre og slippe dem inn ...

Anna Blix: Regjeringa må vise ansvar og la alle afghanerne bli.
Henriette Steensrup: Ikke send afghanerne ut av landet!
Gert Nyggårdshaug: Den norske selvgodheten blir stadig større ...
Hans Rotmo: Norge er i krig ... og må rydde opp i konsekvensene.
Ingvar Hovland: Støtte ... er en kamp for vår egen verdighet.
Lisa Tønne: Det er en utrolig føkka verden ...
Runar Eggesvik: Det er trist at en rødgrønn regjering fører en hjerterå politikk.
Elling Borgersrud: ... afghanerne har klart å heve sin sak opp på nasjonalt nivå mot alle odds!
Aslak Borgersrud: Det er for jævlig med en asylpolitikk som dreper uskyldige mennesker ...

Fadlabi Muhammed: Jeg mener at det er retten til ethvert menneske å bo hvor han vil på denne jorda!
Ingrid Olava: Stopp Norges inhumane og skjødesløse behandling ...
Martine Aurdal: Det er ikke mulig å sultestreike seg til opphold...., men det burde ikke vært nødvendig heller.
Margrethe Olin: De rødgrønne har sviktet ...
Øystein Dolmen: Fri flyt av kapital og fri flyt av flyktninger er to sider av samme sak.

Bare to personligheter i den store enqueten skiller seg ut fra gruppebildet:

Tore Turell: ..."ikke la oss ta imot dem som kommer for å snylte på vår naivitet!"

Shabana Rehmann: "Med støtte og ønske om frihet, rettferdighet og et verdig liv til våre afghanske brødre og søstre."

(Enqueten sto å lese i Klassekampen da sulten var på det verste).