søndag 25. oktober 2020

Forsøk på modning, og avmodning: Islam uten essens? Er like langt like kort?

Vi tar utgangspunkt i Debatten og Dags 18, live: 

https://tv.nrk.no/serie/debatten/202010/NNFA51102220/avspiller

 Vi vet nesten ingenting om islam sett ut fra et faglig kildekritisk ståsted, sier Linda Noor, norsk konvertitt til islam. (Noor betyr lys) ...

Hva i all verden betyr dette? Vel, vi blir ikke klokere av Noors svar. Snarere bidrar hun til mer forvirring for de forvirrede. Og til en bekreftelse for de som ikke er så forvirrede, men som tvert imot ser det hele like klart som fornuften og evnen til tekstkritikk er.

Da vet vi jo nesten ingenting om islam, svarer presten Gelius. Han spør: Går det an å snakke «om muslimer»? (Legg merke til at dette altså debatteres på Dags 18 22. okt 221020, etter at islam har gjort seg gjeldene nå snart i 1400 år, på verdensarenaen og hvor islams historie nettopp er skrevet i klartekst, i fakta-sjekkbare kilder, som ingen er uenige om, sett som enstydig empiri! Og i den grad empiri tolkes i historiske kontekster)

Gelius bruker samme tekster til å kritisere islam som ekstremistene bruker til å fremme islam, sier Noor, de tekstene ekstremistene, altså, bruker til å drive «misjon», til å legitimere eller rettferdiggjøre seg, (sik IS gjorde – og alle vet hva dette innebar, - og kommer til å innebære i fremtiden). Det fins altså en gruppe muslimer som ikke er ekstremister, en gruppe som tar avstand fra ekstremisme, en gruppe som tror annerledes, - og den gruppen er den mektigste, mest innflytelsesrike og mest genuine og sanne islam, skal vi tro Noor.

Ikke rart at Gelius ikke helt fatter begge deler, for ham er det jo viktigere å omfavne Kjærligheten og faktisk bli til Kjærligheten selv: Gud eller Gelius - det er spørsmålet

Noor - Linda Lys - sier: Hvis vi skal være kildekritiske, har vi faktisk ingen gode kilder, sett fra et faglig kildekritisk ståsted. Men se her om islamsk juss i Kadri's bok: Islam - himmel på jord

Noor viser til boken Islamsk Humanisme: Se her vår anmeldelse av boken, og om Lena Larsen, Hege Storhaug mm og  Se denne om Vårt Land som et katastrofeområdet i møte med islam

I denne boken får vi en fremstilling av islam som om islam var Vesten selv, eller «bedre»: som om islam faktisk er bedre enn Vesten, på så i si på alle områder, fordi islam er kommet lenger, er mer demokratisk enn noe man finne i Vesten.

Dette er ikke bare en tilsnikelse, det er en «grådig» approbasjon av Vesten, vestlige verdier, vestlig virkelighetsoppfatning, vestlig menneskesyn og vestlig gudsforståelse, kort sagt: vestlig verdensanskuelse. Det er «snikislamisering av Vesten» par excellance. Bar det at «par excellance» her betyr det motsatte av hva det betyr, - for å gjøre forvirringen total. Se her om menneskeverd og naturret på appropriasjon

Vestlige demokratier «har alt å lære» av islam, slik disse forfatterne ser det, slik jeg ser det. Derfor står islam over Vesten, islam er bedre – fordi vi kildekritisk ikke kan vite noe om Muhammed og hva han faktisk sa og gjorde? Jeg nevner blant forfatterne Lena Larsen, hennes mann Basim Gohzlan og Noor selv. Når forfatterne mener at islam er bedre på alle områder, må vi tro at islam er mer totalitær enn våre Vestlige demokratier. Vi skal på en måte lokkes til å tro at dette å være mer totalitær er bedre enn å være ikke-totalitær, slik de fleste er og oppfatter seg selv til å være. Islam kryper jo inn på alle livsområder, inntil margen, til daglig. Det forlanges at fromme muslimer skal be 17 ganger om dagen om at Allah holder dem på den rette vei, og ikke den veien jøder og kristne går på! Og dette står i den islamske trosbekjennelsen! Og så skal vi altså ikke vite hva islam er, egentlig? Hvor infernalsk dumme tror enkelte at vi er?

Vi har med andre ord litt av en logikk å forholde oss til, her i Vesten. Samtidig som vi faglig kildekritisk ikke har mye å holde oss til, bortsett fra de som altså skriver Islam Humanisme av ypperste klasse, en humanisme som langt overgår den vestlige humanisme, (en oksymoron, spør du meg). Fuck my …

Vi er blitt så forvirrede at ikke engang politiet tenker klart, men lar seg lokke til servilt betinget, emosjonell korrekthet, i «humanismens navn», i den islamske humanismens navn, that is, vil vi tro. Det skal være forbudt i Norge å henge opp plakater som viser en muhammedtegning eller muhammedkarikatur!

Se galskapen her: Nye Muhammed-karikaturer. Nå Røros – politi og PST er koblet inn, her og Hege Storhaug forteller: Det begynte på Lillestrøm ved Oslo, etter vår informasjon: Muhammed-tegninger ble observert flere steder i byen, fortalte en leser oss. Deretter skjedde det samme på Kongsberg. En familiefar hengte opp karikaturer i protest mot det groteske drapet på læreren Samuel Paty ved Paris. Hans hode ble funnet på gata. Familiefaren fra Kongsberg fikk fire politibetjenter på døren, …

Og hva med en liten «Gelius mot Gule»: Kjendis-prest refser Lars Gule: – Islam strider mot våre mest grunnleggende menneskerettigheter …

Sitat: – I dagens verden finnes det to islamske «fyrtårn»: Iran og Saudi-Arabia. Iran har flest sjiamuslimer, mens Saudi-Arabia er overveiende sunnimuslimsk. Begge disse statene praktiserer islam, og religionen gjennomsyrer både det religiøse og politiske livet, skriver Gelius, og tilføyer:

– Men landene er blant verdens verste diktaturer, hvor frihet, menneskerettigheter og demokrati er ikke-eksisterende. Spørsmålet er: Er det den type islam som i dag praktiseres i disse to landene, som man vil kunne definere som ekte og sann islam? spør Gelius retorisk Hammer i Resett.

Lars Gule mener at Gelius leverer «en sminket utgave av SIANs islamofobe hat».

Kommentar: Gule tenker her akkurat slik Noor gjør og forfatterne i Islamsk Humanisme, (på norsk), se over. Gule ser ikke at Noor og hennes medforfattere i Islamsk Humanisme essensielt forsøker å etablere islams essens, en essens som altså står langt over vestlig essens, i sin essens. Gule mener det bør være strengt forbudt å essensialisere islam og muslimer, og han er ikke alene om å mene dette og for å «etablert» sin mening, essensialiserer han sine fiender, som ikke primært er islam og muslimene, men «oss vestlige», ja, hele Vesten, som jo bygger på den judeo-kristne tro og tradisjon.

Gule og han ge liker synes å mene at det er hatefullt å essensialisere og at det bør være straffbart, i hvert fall synes han å mene dette implisitt! 

Gule mener da antakelig at det fins kildekritisk holdbarhet for dette, at man altså skal mene at det ikke fins kildekritisk materiale om Muhammed, f eks, - ikke nok materiale til å fortelle oss hvem Muhammed var, han som Gelius beskriver som en «voldsmann». Gule må mene at hans egen kildekritikk forteller oss alle at islamsk humanisme faktisk står langt høyere enn vestlig humanisme, (en humanisme som frykter islam, som er redd for å kritisere islam, en humanisme som ikke tør å se «islam proper» etc). Dette forhindrer imidlertid ikke Gule i å snakke om «fascistoide» trekk i islam. Han må da også mene at det fins personer som kan kalles fascistoide. De er selvfølgelig islamister, som noen, om noen, og normativt ekstreme muslimer, som helt uten forbehold tillegger islam «negative fortegn», for å si det slik. (Og for Gule er altså dette en stor synd, en synd med det «gudebildet» som sier at islam betyr fred og ikke stort annet. Gule og Noor ser ikke at de tegner et gudebilde av islam, som de vil at både muslimer såvel som ikke-muslimer, og ekstreme muslimer, skal begynne å dyrke, et gudsbilde med høyere verdi, både kulturelt og politisk, for ikke å si religiøst).

Det faller ikke Gule inn at islam per se faktisk kan «tituleres» som normativt ekstrem, Gud, Gule og - essensiell - ekstremisme og Muhammed off the hook - slik Gule måskje vil la det skje

Det faller antakelig aldri Gule inn at det faktisk foreligger nok kildemateriale av og om Gule selv til med en viss rett å kalle ham den kanskje aller største islamofob-islam-apologeten som fins i Skandinavia i dag, nest etter Mathias Gardell som skreve Islamofobi, for noen år siden. Se her om Morken - av alle - i Vietnam, og om Gule og Gardell. Og her mer om Paris, Macron, Gule og Gelius pluss Raymond Ibrahim som jeg ser ser tingene og tegningen og tegningene, må jeg tilføye.

Det Gule – essensielt – ikke forstår er at han selv, Linda Noor og «aslle de andre» faktisk driver å skaper eller omskaper Allah og profeten i sine egne bilder. Det er gudsbespottelse på sitt høyeste, groveste og laveste nivå. Men i dag er de ingen som forstår dette. Jeg leter etter artikler som kan bekrefte dette, med de samme ord, med det samme blikk og med den samme intensjon som jeg foreslår her. Og grunnen? Kan den være noe annet enn at man har glemt Gud og at man derfor har rett til å tro at han ikke eksisterer, at han er «død og maktesløs» og utgått på dato? Forskjellen er evig og fatal - et avgjørende skille, et avgjørende valg

Jeg finner så noen svært oppmuntrende ord, gjengitt fra en artikkel på document i dag: Vi må slutte å frata muslimer ansvaret, Av: Le Maître Chat   25. oktober 2020, 10:28, her

…  Problemet vårt er segregerte samfunn og koranskoler. Problemet vårt er prangende elementer som halal, hijab, jilbab og burka. Problemet vårt er økende kriminalitet mot jøder, økende blind vold. Problemet vårt er masserømning av jøder og kristne ut av den muslimske verden. Problemet vårt er alle dem som ikke er Charlie.

Problemet vårt er enormt, og det heter ureformert islam. Og akkurat nå er den samme islam, den yngste av de abrahamske religionene, i trassalderen fordi den endelig blir utfordret av ærlige, modige, ydmyke og uselviske mennesker. Mennesker som Zineb El Rhazoui, Fatiha Agag-Boudjahlat, Maajid Nawaz, Douglas Murray, Ayan Hirsi Ali, Hege Storhaug og andre reformister. Vi trenger dem sårt, og de står i frontlinjen og risikerer sine liv for en forandring.

 At islam i seg selv er problemet, er den vanskeligste forklaringen. Den krever mest av oss intellektuelt, men særlig mye av ærlighet. …

… Vi må slutte å frata muslimer ansvaret for hva som skjer. Islam er ikke bare en tro, det er et politisk system som iverksettes alle steder der muslimer er majoriteten av befolkningen. Saudi-Arabia, Pakistan, Nigeria, Iran, Irak, Egypt, Indonesia, Afghanistan, Sudan, Jemen … og lista fortsetter. Dette systemet fører til undertrykkelse av kvinner, analfabetisme, vold, lemlestelse, omskjæring, tildekking, ingen ytrings- eller religionsfrihet, samt dødsstraff for frafall fra religionen. Er dette Vestens feil?

Vesten higer etter å ha definisjonsmakta. Vi er så grådige at vi til og med vil ha den makta der vi fordømmer oss selv på vegne av andre. Det må vi slutte med! Vi er så arrogante og så sikre. Hva med å gi muslimer litt av ansvaret for hva som skjer? Det er deres religion, deres kultur, deres historie og deres språk.

… Klarer de å spre ordet og sekularisere religionen? Klarer de å ta av seg den prangende hijaben? Klarer de å se at Koranen ikke er et frigjøringsdokument for kvinner? Klarer de å ha et mindre seriøst forhold til religionen sin? Klarer de å se kvinner og menn som likeverdige? Klarer de å forstå hva ytringsfrihet egentlig betyr, hva religionsfrihet egentlig betyr? Klarer de å forsvare inntil døden Charlie Hebdos rett til å trykke karikaturer av Muhammed? Klarer de å se noen brenne Koranen uten å protestere? Klarer de å skille det spirituelle fra det politiske?

Drapet på Samuel Paty vil ikke endre noe som helst. Moskeen der imamen Abdelhakim Sefrioui fordømte læreren, stenges i seks måneder, og et par hundre islamister skal utvises, men hva så? Vi tenner noen lys, skriver noen fine ord om at kjærlighet vil seire over hatet til slutt, og så går vi hjem.

Emmanuel Macron, på sin side, tok den helt ut med en skikkelig Gandalf og postet noen dager senere «Ils ne passeront pas!», «They shall not pass», fullstendig blind for ironien: De er her og har vært her i årevis. Masseinnvandring fra muslimske, underutviklede og underutdannede land i Afrika og Midtøsten gjør at vi nå ligger så langt bakpå at for i det hele tatt å kunne snakke om et lys i enden av tunellen, må vi nesten først tenne det.

Vi må begynne å innse problemet snart, innse at det også er inni islam problemet ligger, ikke bare utenfor. Det er 1,8 milliarder muslimer i verden, de er ingen minoritet, de har makt, de har en stemme, de kan gjøre noe med dette. Gjør noe, ta ansvar over deres egen tro, deres egen historie, deres egen fremtid, slutt å mobilisere dere i tog mot islamofobi. Ta ansvar for deres egen skyld i alt dette, deres egne feil i deres egen religion! Tenn lampa i tunellen, så vi kan gå mot lyset sammen.

Kommentar: Forfatteren er selvsagt anonym, artikkelen og poenger blir ikke mindre eller mindre viktig av den grunn. Anonymiteten underskriver i seg selv viktigheten og beskriver i seg selv en stor del av vår virkelighet i dag. En virkelighet som rammer oss, selv om den blir forsøkt fortiet. Ved fortielsen, blir den bare viktigere, mer virkelig. Det er som i USA nå: Veldig mange tør ikke si hva de mener om Trump. Man er redd for represalier fra alle hold, mest fra «intellektuelt hold», slik som f eks CNN, som er blitt den kvalmeste kanalen blant alle kanaler. Likevel vant altså Trumf, selv om han ikke vinner det kommende valget: Trumf har likevel vunnet, fordi folk ser og vet det den «snakkende klasse» ikke ser og vet, en virkelighet som de fortrenger, fordi deres holdninger og innsikter primært funderes på hypermagi, (et begrep jeg har formet selv og som omtales flust ellers her på bloggen, i håp om å bli hørt, om ikke annet som et lite pip i den allmenne paradigmekrigen som pågår, uten at det, tilsynelatende, affiserer «oss» i det Store nye Vi’et, det minste).  Se om tankeforusetninger her og om SAP og hvorfor det går så galt og om Det nye Vi'et og SAP, hypermagi, juridico-religico

Den viktigste kritiske bemerkningen jeg har til artikkelen er, at den opererer som om islam skulle være mulig å reformere. Om dette har jeg skrevet her: Det er umulig å reformere islam. I den posteringen tok jeg ikke med et hovedargument som kanskje best av alt illustrer hvorfor muslimene selv ikke er interessert i å reformere islam, selv om noen av imamene og de lærde selv er veldig interessert i å reformere islam, som om det var mulig og egentlig ikke noe problem: Den tause majoriteten blant muslimene kan nemlig være svært så interessert i at islam «i sin fulle tyngde» kommer til uttrykk. (Vi husker den offisielt godkjente henrettelsen av den lærde muslimen som mente at man måtte sette mekka-versene i Koranen foran medina-versene, akkurat som Hege Storhaug gjør, og slik reduserer islam til et statiske eller uskyldig og skjebnebestemmende «janus-hode», om Janus, Taha og Storhaug bl a, og om essensialisering av islam). I seg selv kan dette være en hersketeknikk som på både lang og kort sikt faktisk blir en personlig integrert eller personifisert indre mental agenda, som setter seg i karakteren, og blir en del av en, på en måte, og som man derfor tauser om, fordi det tjener disse menneskene private og personlige interesser, ikke bare mentalt, men også materielt. (Både mottaker og avsender sender her samme signaler og blir nærmest uadskillelig del i samme spill og konstituerende – og i tillegge, som det ikke allerede er nok, nevrotiserende, for ikke å si hallusinasjonsdrivende  - spillstruktur).

Islam i seg selv gir dem muligheten for «å slippe unna med det» i én gitt situasjon si det og det og i en annen si det motsatte: Slik kan man holde seg inne med flere grupperinger samtidig som man kan hevde at dette viser bare hvor liberalt og tolerant islam er. Og slik kan holde det gående i det uendelig, «fordi Allah tillater det, ja, oppfordrer til det». Man tillates – nærmest ut fra guddommelig gitt magi - å ha to tanker i kropp og sjel om virkeligheten på en gang og at dette samsvarer med hvordan virkeligheten er i seg selv, helt naturlig, og derfor – gudegitt. Eller bedre og mer konkret og reelt: Allah-gitt! (Allah er ikke generisk, som Gule vil ha det til. Og som han fastslår så idiotisk bombastisk at man kan lure på om han er «vel bevart», og om han ikke, som Macron trenger «mental behandling, ifølge Erdogan, for Allah er et særnavn, et personnavn. Gardell og gule, som nevnt, mener at islamkritikk er en islamofobi som trenger behandling, noe de ikke avstår fra å benekte.

Se om islam som selvbekreftende DIN eller deen, noe som overses av de gudløse "apologetene".  Og se for alle del følgende fyldige og velbegrunnende om Erdogan og et «morkt» møte på Dagen av Johannes Morken: her

Og da er vi kommet til våre to siste poenger eller poengterte spørsmål i denne posteringen:

 Hva sier Gule til at Macron nå offentliggjør at han mener at det fins «no-og-zooner» i Frankrike? Gule har «hele tiden» benektet at slike soner foreligger. De fantes ikke i Frankrike og heller i ikke i Sverige. (Og de vil vel da heller ikke finnes i fremtiden, for all fremtid?)

Når president i Frankrike, Macron, så sier hva han sier nå, må, ifølge logikkens lover, sett innefra i Gules hode, Macron være en islamofob som trenger behandling, akkurat som Erdogan mener Macron trenger behandling. Eller hva? Jeg kan ikke forstå annet enn at Gule elsker Erdogan nå, elsker ham for hans sannhetssøken, en sannhet Gule selv selvsagt har funnet for lengst, ja, som han faktisk no faktisk har konstruert helt av seg selv, i diaelktisk forening med, tja, du vet hvem, - at Gule nå endelig finner Erdogan svært så befriende: Endelig kan Gule stå frem å tilstå at han støtter Erdogans meninger og frykt fullt ut. Gule må dele Macrons frykt for at noen ustraffet skal kunne påstå at det fins «no-og-zooner» i Frankrike og ellers, og at dette naturlig og logisk, bygget på empiri, kan kobles opp mot islam!

Sett på makan? Sett på Macron?

Selv vårt bispkollegium vil trumfe Macron: Emmanuel Macron. Han understreker også at antisionisme, å være imot staten Israel, er en form for antisemittisme.

Erdogan: Macron bør mentalundersøkes

Ikke bare sterke meninger, men også sanne meninger? : Hele Europa er i ferd med å bli ødelagt

Og samtid med alt dette, og som ikke dette var nok, får vi høre dette, fra Aftenposten, 23. okt. 2020:

… Hvis vi som er muslimer, mener og tror at det ikke er greit å tegne karikaturer av hellige personer i vår religion, synes jeg at dette skal respekteres. Det er ikke nødvendig for en lærer å vise Muhammed-karikaturer i en klassetime. Lærerne bør prioritere å bruke mer tid på annet fagstoff. Det er tross alt ikke nødvendigvis bilder og karikaturer som er det viktigste i undervisningen. Skrevet av Ayeesha Fakhir (16)

Vil denne «unge piken» noensinne kunne forstå ytringsfriheten på en mer robust måte? Vil hun, med foreldrenes og skolens hjelp forstå dette:

God og fremragende modig jurist: Anine Kierulf mener det er umulig å snakke med elever om ytringsfrihet uten å vise frem Muhammed-karikaturene.

– Det er helt klart en plikt å utsette elever og studenter for ubehagelige ytringer. Det er helt umulig å forklare ytringsfriheten uten. Det ville være helt umulig uten å vise frem karikaturene man snakker om. (Kierulf mener det baserer seg på frykt at man ikke tør å vise karikaturene).

Se også: Politiet refser seg selv, halvhjertig, vil jeg si, etter saken om han som hengte opp plakater av Muhammed på Røros, var det visst.

KOMMENTAR til alt dette, i et størst mulig perspektiv, på minst mulig plass, på kortest mulig tid:

Muslimer snakker og skriver som om det var de som hadde innført demokratiet her i landet, og ellers, ja, til og med hvor det ikke finnes, ikke «the bit».

Og attpåtil: De snakker som om vi trenger å innføre stadig mer demokrati, i nesten alle sammenhenger, bortsett fra når det gjelder islam.

De tror islam kom før demokratiet. De mener at islam ikke bare styrke demokratiet, nei, men at islam er selve demokratiet, - slik det manifisterer seg i Norge!

NRK, her: Se: – Norge er blant verdens 10 mest islamske land, se vedlagt kopi av hele artikkelen underst her. Minister Raja ser nærmest på Norge som en muslimsk idealstat. Norge er langt mer islamsk enn Saudi-Arabia og Iran, ifølge noen av verdens fremste Islam-eksperter. De har målt 208 land mot islamske verdier.

De vil ha mer demokrati ved å begrense demokratiet og helts avskaffe det, (nærmest nødvendig vis og/eller med nødvendighet, kan jeg få meg til å tenke, men ikke håpe).  De mener at demokratiet ikke kan reformeres, og at demokratiet derfor ikke er noe genuint demokrati, for i et demokrati må Allah’s lover gjelde fremfor alle andre lover. Men hvorfor? Jo, fordi Allah vil det. Allah vil mer demokrati. Stadig mer demokrati. Allah kan ikke få nok av demokrati. Muhammed snakket om shura, ikke sant. Det betyr folkestyre. Det betyr at islam vil reformeres til det bedre, at islam er under stadig utvikling. Shura betyr «konsultasjon», at man rådfører seg, sammen.

 Og hvorfor er islam demokrati? Jo, fordi det heter i islam – og dette kan ikke forandres – at tvang ikke hører hjemme i islam. I Vestlige demokratier er det imidlertid my tvang; sterke maktfaktorer forsøker å hindre eller begrense spredningen av islam. Det betyr tvang. Og det er ikke demokratisk.

Islam tillater ikke at man fornærmer noen, hverken homofile, ateister, jøder eller kristne, for deres tro. Man skal ikke engang fornærme ateister, selv om disse står nederst på listen av den tankeretning eller det tankegods Koranen selv nevner. Og kanskje det beste, men absolutt ikke mest oppsiktsvekkende er det at islam ikke påbyr dødsstraff for apostasi. Det er opp til enhver om han vil forlate islam og bli ex-muslim. Det beste er kan hende at det er umulig å krenke Allah. Ingen kan derfor straffes for å ha krenket Allah. Med profeten, derimot, er det en annen sak: Fornærmer man profeten, må de som langt herfra og under helt andre himmelstrøk faktisk ha lov til å ta livet av de som fornærmer profeten, å tenke noe annet, å ha en annen holdning enn denne holdningen, er intolerant og nedlatende, for alle kulturer har sine verdier, og hvem er vi som våger å påstå at noen kulturer er bedre og mer moralsk riktige enn andre kulturer og troer?

--

Om Norge som et veldig godt islamsk land, her fra NRK:

En forskergruppe har sammenlignet 208 land i verden, og rangert landene etter islamske verdier.

I den første utgaven av listen fra 2010, kom Norge på 9. plass, mens Irland, Danmark og Luxembourg tronet øverst.

Muslimske land kommer gjennomgående langt nede på listen, med Saudi-Arabia på 91.plass , Iran som nummer 139 og Pakistan er nummer 145.

Denne indeksen blir nå revurdert, og Norge kommer fortsatt blant de 10 øverste landene. Den oppdaterte listen vil bli det i løpet av året.

– Muslimske land følger ikke Islam

7000 PRINSER: Saudiarabiske soldater på vakt foran plakater av Kong Abdullah (t.v.), kronprins Salman (i midten) og visestatsminister Muqrin (t.h.). Det er anslått at det er omtrent 7000 prinser i den saudiarabiske kongefamilien.

Foto: Fayez Nureldine/Pool / Reuters

Grunnverdiene i Islam handler ikke om sharialover eller en religiøs stat, ifølge Hossein Askari. Professoren fra Iran leder forskergruppen ved George Washington University i USA, som legger fram listen.

Forskergruppen gikk igjennom Koranen og muslimske tekster for å finne hva tekstene sier om Islam sine idealer.

– Vi satte sammen en indeks basert på de aller viktigste verdiene i Islam. Så har vi sett på hvordan verdiene vises igjen i landene, sier Askari.

– Det man raskt legger merke til er at de fleste muslimske landene dessverre ikke har gjort det de skulle ifølge Islam.

Idealer i Islam

– Da vi gikk igjennom tekstene fant vi at et godt styresett er viktig og står svært sentralt i Islam, sier professoren.

Ifølge Islam sine anbefalinger, skal et land ha gode og velfungerende institusjoner. Lederne skal følge samme lovene som innbyggerne. Samfunnet skal være basert på økonomisk og politisk frihet, og måten samfunnet er organisert på skal fremme økonomisk vekst.

TANKEKORS: – Dette er et slag i ansiktet til land som ønsker andre styreformer enn demokrati, sier Abid Raja i Venstre. Demokratiske muslimske land klarer seg bedre, ifølge indeksen, enn land med kongedømmer eller regimer.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Det vil si at korrupsjon og utarming av samfunnet ikke er forenlig med Islam.

Ressursene i samfunnet skal komme alle innbyggerne til gode, og innbyggerne skal behandles likt. Ifølge Koranen er undertrykkelse av innbyggerne strengt forbudt.

– Det står faktisk at det er muslimene sin plikt å stå imot undertrykkelse, sier Askari.

– Når du har dette utgangspunktet, finner du at mange av de muslimske landene faktisk ikke styres etter islamske idealer.

– Et tankekors for ekstreme

– Dette burde være et tankekors for norske muslimer, særlig de som er inne på ekstreme tankebaner, sier Abid Raja.

Stortingsrepresentanten for Venstre har en tydelig stemme i samfunnsdebatten om muslimer og minoriteter i Norge. Han sier dette er tanker som ikke har vært helt fremmed for nordmenn i minoritetsmiljøer.

– Likevel er det første gang vi ser det presentert på papiret, og det er helt sikkert sjokkerende for dem som ønsker et muslimsk styre, sier Raja.

I tillegg viser listen at demokratiske muslimske land kommer bedre ut enn muslimske kongedømmer eller regimer.

DØDSSTRAFF: I fjor ble 369 personer henrettet i Iran, ifølge iranske myndigheter. Organisasjonen Amnesty regner med at det reelle tallet er langt høyere. Bildet er fra en offentlig henrettelse i fjor.

Foto: Ebrahim Noroozi / Ap

– Mer til felles enn mange tror

De muslimske landene som kommer høyest på lista, er mer demokratiske land. Det er også et viktig poeng ifølge Raja.

– Det viser at demokratiske muslimske land har kommet nærmere målet enn andre styreformer. Det er et slag i fjeset på de islamske statene, som ønsker andre typer regimer, som Iran og Saudi-Arabia.

Politikeren mener Islam sine idealer stemmer godt med idealer i Norge. Han nevner ytringsfrihet og religionsfrihet, likestilling og likhet for loven som grunnleggende islamske verdier.

I tillegg kommer lite korrupsjon, og at hele befolkningen får tilgang på godene i samfunnet.

– Denne listen viser at moderne vestlige demokratier har mye til felles med idealet for islamske styresett. Samtidig vet vi at selv om det er dette Islam står for, er det ikke slik muslimske land fungerer i praksis, sier Raja.

– Muslimer i Norge bør nå være fornøyde med landet de bor i, og ikke radikalisere mot sitt eget land.

Høyest blant oljenasjoner

Forsker Hossein Askari peker også på at Norge har en ting til felles med en rekke muslimske land i Midtøsten, nemlig store oljeressurser.

– Skulle vi bare sett på hvordan landene forvalter oljen sin, ville jeg satt Norge høyest på lista over mest islamske land. Det er fordi ifølge Islam burde oljeressursene komme hele befolkningen til gode, ikke enkeltpersoner eller en elite, sier Askari.

Ordningen med et oljefond er sånn sett i tråd med Islamsk tankegang.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar