Er Universitetet kommet så langt – f eks IQ-messig – ned, at man kan sammenligne det med Barnevernet?
Hva med folket selv – forstår man noe overhodet eller noe «over hodet» av alt dette i dag?
Bernt Hagtvet påsto Dax 18 for noen dager siden at det fins
studenter som ikke kan lese nå, (presumtivt etter Videregående altså).
Jeg må først presse meg selv til å skrive litt om: Barnevernskonferansen
24, i Studio 28, i Oslo sentrum, sist lørdag, dvs i lokalene til TV Visjon,
(Hanvold). Den tok 3 timer. Mye interessant stoff. To ofre foran kamera. Det
ble fortalt om manglende rettssikkerhet for langt flere. Det ble fremlagt mye
god innsikt og godt faglig arbeide. Barnevernet i Norge har som kjent ikke godt
ord på seg, hverken her i landet eller i utlandet. Det fortelles om foreldre og
barn som flyr landet. Det er i høyeste prisverdig at noen tar tak i dette, og
gjør tilstanden kjent, for det trengs, og jeg velger å tro på at det er
tilfelle, uten forbehold. Her var det i alle høyeste grad intet fravær av gode
intensjoner og mye godt arbeid er blitt gjort, om dette er det heller ingen
tvil. Cudos til alle varme hjerter.
Vert her var Jan-Aage Torp, en person, synd å si, som jeg ikke liker, antakelig fordi han er så gjennomskuelig. Og fordi latteren hans ofte er falsk eller tilgjort, noe han har lært seg til, av en eller annen grunn. Rart at ingen har latt seg merke. Han spiller rollen: Ingens Herre, alles træll. Han drar litt på foten nå, ser det ut for. Han er som en bokanmelder som alltid tror at anmeldelsen er bedre enn boken.
Torp har selvsagt de beste intensjoner, men hvorfor har han
de beste intensjoner? tja, det kan være et spørsmål. Av og til tror jeg at han
gjør alt for å kunne skinne selv, ved at han selv får sine partnere til å
skinne litt mer, på grunn av alt det gode han selv får i stand, gjennom de
som hjelper. Ved å innta den posisjon han inntar, får han det til å virke som
om det er han selv som alle bør takke. Han er hjelpernes store hjelper. Han synker
så selvfølgelig som bare det ned i stuestolen på scenen og der blir han
sittende opphøyd under hele scenariet, i en slags ruvende splendid isolation, bortsett
fra når han lissom spretter opp og går bort og takker for foredragene med
inderlig nærhet og begynner å stryke og klappe deltakerne og takke dem en etter
en for fantastiske og interessante prestasjoner utenom det vanlige.
Han klapper og kjeler med sine gjester, logrer og stryker dem
over ryggen og gråter en halvkvalt tåre for dem som han har sett nå over flere
år stå i kampen for å redde barn fra et Barnevern som kan ligne mer på et helvete
enn på Norge, for de som berøres.
Torp lover forsamlingen – på rundt 30-40 personer i et hittil
lite populært alterlignende amfi som kan ta 200 minst-, at det vil komme en større
konferanse om en tid, en konferanse med brede internasjonalt tilsnitt. Han vil
invitere «størrelser, må vite: Mullaer, imamer, rabbinere og … geistlige …
Klapp for Torp – han er virkelig gromgutten. Her fins ingen grenser for hjelpeprosjekter og hjelpeobjekter.
Han lar sin kone fungere som konferansier. Hun ser veldig
frisk, glad, entusiastisk og – selvsagt - meget kristen ut. Det vises på lang
avstand. Hun forteller blant mange andre ting at Finn Jarle Sæle og mannen ringer
hverandre så ofte at det virker som om Sæle er blitt en del av familien. En
nyttig og nødvendig opplysning? Torp får i alle fall vist at han tilhører
«fiffen». Begge disse har for øvrig for lengst falt for eller underlagt seg Hanvold,
som i et Herre-Knekt-forhold, ser det ut til. Jeg understreker at dette kun er meninger
fra min side, kanskje helt uten hold. Meninger som kan oppfattes som
fornærmelser. Så hvorfor bry seg? Vel, ytringsfriheten, vet du. For Sæle og
kona, som begge driver NorgeiDag, er det viktig å ikke kritisere andre kristne,
slik visse andre kristne aviser gjør. Det spørs da om de virkelig har forstått
verdien av en fri og kritisk presse.
Selv sier Torp at Einar Salvesen (han er psykolog, organisasjonspsykolog) har vært hans beste venn i mange år nå. Han innrømmer litt humrende at han ennå har til gode å fortelle dette Salvesen selv, (så hvordan kan Salvesen frabe seg?). Om Salvesen mener det samme om Torp, blir en gåte å løse for de oppvakte. Jeg synes Salvesen reagerer med en viss skepsis og bekrefter ikke Torps påstand. Når Torp tiltaler Salvesen i sluttrunden og gråter av takknemlighet og begeistring over hva Salvesen har utrettet, reagerer Salvesen med saklig stoisisme. Han sier et sted at det jo har vært jobben hans!
Når Salvesen forteller om hvor tungt det har vært å nå frem med faglige tilnærminger, og at han mistet kraften, nærmest, kan det spørres: Har Torp bidratt til å forsterke denne utmattelsen, ved å kreve litt for mye? Og har det kostet Salvesen for mye at han har vært for snill og oppofrende over Torp? At de har hatt felles utbytte av samarbeidet over så mange år, og hvor de begge, så å si, har stått i frontlinjen, kan det ikke være tvil om. Torp har imidlertid aldri hatt den faglige kompetanse og derfor heller ikke den spesifikt faglige interesse som Salvesen har hatt hele tiden. Salvesen har utvist en genuin interesse for barna hele tiden. Torps selvpåførte oppgave har vært å intervjue og få frem sakene, med seg selv i sentrum, slik sett.
Ingen vet, og ingen vil heller aldri få vite, og godt er
det, skal jeg si det som det er. Men det virker unektelig litt underlig at Torp
kan fremstille seg selv rent operativt som den fremste av alle hjelperne.
Salvesen tar for seg en rekke eksempler fra sin praksis med Barnevernet som illustrerer utover enhver tvil at her står det dårlig til og at det er blitt begått grove overgrep, så å si fra statens side, altså. Ei jente blir f eks plassert hos faren som tidligere har forgrepet seg på jenta. Moren blir mistenkt for å ha presset barna til å komme med påstander som går mot far. Salvesen savner sansen for etikk hos både etaten selv og hos saksbehandlerne. Han har kalt systemsvikten i Barnevernet for «system-psykopati».
En tid var han optimistisk på at Barnevernet kunne forandre til det bedre, han vant en viss forståelse blant visse politikere, bl a statsråd Horne, i sin tid, men, som han forteller, det ser ut for at det står på manglende vilje (blant de mange det gjelder). Han forteller at etter mange års arbeid er han nå blitt ganske utslitt (og kanskje til og med ganske motløs). Det er kanskje derfor Torp takker ham så tydelig med tårer og lovprising. (Torp viser hvor medfølende og takknemlig han er for Salvens innsats over så mange år, og for dette må jo Torp motta beundring og cred overfor nær sagt alle og enhver.
Salvesen er allerede oppnevnt som styremedlem i et nytt
prosjekt med Torp i spissen, sannsynlig vis. Det skal dannes en ny
folkebevegelse, hvis mulig. Og en internasjonal ny konferanse er allerede under
planlegging. Norge har tapt flere saker i den Europeiske Menneskerettsdomstolen,
EMD.
Og så var vel alt såre greit og vel, da, og alt slik det seg
hør og bør og skal være? Joda, mange er best fornøyd
med at det stilles færrest mulig spørsmål. selvsagt, spørsmål man aldri
kan forvente noe bombesikkert svar på. Det skal være sikkert.
Jeg lurer på om Salvesen har tenkt noe over hvem som bruker hvem i alt dette edle arbeidet for å redde barna. (For det er jo det viktigste; og jeg er ikke i tvil om at alle deltakerne her mener dette i fullt alvor; noen annet ville jo være utenkelig, ikke sant?)
Er det Torp som har brukt Salvesen, eller er det omvendt, eller
kanskje er begge svært fornøyde med å få sakene bragt såpass langt frem i
media? Torp skilter jo med egne intervjuer på kanalen, med mange betydelige mennesker).
Ytre sett er det klart at det er Torp som har lukrert mest på «handelen». Det
er han som står mest i sentrum. Oppmerksomheten faller, nær sagt, naturlig
nettopp på ham, den gode, på et litt høyere plan eller nivå. Salvesen holder
inne med noe – selvsagt til sakens beste, sett i et overordnet summum bonum-perspektiv.
Torp drister seg til å få advokaten i panelet, en sønn av tidl. Frp-politiker Fritjof Frank Gundersen, til å fortelle en kort historie om hva han en gang hadde hørt Finn Jarle Sæles kone Anita si i en samtale med en homse i KrFU. Han hadde sagt at «… dei menn som ligg med menn ska ikkje arva jordi».
Advokaten ler av dette minnet. Det spørs om Sæle selv ble særlig begeistret, mens Torp får vist hvor frimodig han kan være og hvor tett og uanstrengt forholdet til Sæle er. De er jo begge nærmest kollegaer i samme bransje, mediebransjen. Sæle har skrytt av å ha lest mange bøker, i tillegg til presteutdannelsen. De har sannelig noe til felles, ikke bare familie, på en måte, da. Betyr dette at Torp på denne måten endelig får gitt uttrykk for at homofile vielser er helt greie, hele fjøla over? Våger han å si det rett ut? Nei, ikke så vidt jeg vet, foreløpig. Pride er jo kjærlighet i dag og å være mot, er hat.
Tendensen i miljøene er jo at et slikt syn er på fremmarsj. Torp synes å ønske å være venn med de fleste og en hjelper for alle.
Advokat Gundersen har mye lødig å fortelle. Han forteller om en etat eller et barnevern som er nærmest i full oppløsning, på enkelte steder, andre steder har han blitt slått av hvor flinke de er og hvor mye han kan lære av de ansatte. Torp er snar om å nevne at advokaten – som nevnt - er sønn til Fritjof F Gundersen, tidl. FrP representant på Stortinget.
Et gløtt inn i Barnevernets systematiske, tilsynelatende kompakte
og permanente Catch 22 får man da han forteller om en mektig aktør som ved et
tilfelle utbryter: «Dere må da skjønne at dette er et lavbetalt og kvinnelig
yrke … «. Man kan altså ikke vente mer av systemet, skal vi tro. Det rabla for
denne aktøren, mener Gundersen, og vi forstår hva han mener. Jeg har selv hatt
anledning til å observere at statlige institusjoner av og til komme i alvorlig
knipe fordi systemet selv produserer problemer som ikke lar seg løse.
Oi, hvor viktig Torp er. Når han intervjuer kjendiser, er han ofte veldig myk, liberal og svært lyttende. Han er på objektets parti, det skal liksom være veldig stort rom for alle meninger og personligheter. Man kan imidlertid spørre seg hvorfor disse kjendisene vil la seg intervjue av ham av noen annen grunn enn at de kommer på lufta og ut med sine «budskaper» eller kjepphester, i motsetning til ikke å gi seg selv denne anledningen i akkurat Torps program (Hovedstaden).
Dermed er det ikke sagt at intervjuene i seg selv ikke kan
ha mye av verdi. Et intervju med professor i statsvitenskap, Janne Haaand Matlary, ga i hvert fall meg en del nyttig og ny informasjon. Men det tegner seg
avgjort et mer dystert bilde når Torp ved en annen anledningen i en samtale med
Hanvold beskriver koranbrenning som sadisme …
Han peker på det fenomen som kalles «for tidlig
hypotesedannelse», (etter Kanemann), hvor det første umiddelbare møtet
eller inntrykket blir det avgjørende på
alle stadier av saken senere.
Det forekommer ofte en «uendelig partikularitet av enkeltvurderinger og vedtak som i sum vil føre i gal retning», sa Gundersen. Han pekte på manglende kompetanse, selv om mentaliseringsevne eller empati kan finnes, gledelig og overraskende nok, visstnok. Ukritisk tro på egne ferdigheter er utbredt. Man frykter for å innrømme egne feil. Man går i «bekreftelsesfeller», man finner det man søker, konklusjoner og fakta i tidligere dokumenter e l. Han ser bevisbyrdereglene blir snudd. Mange av de ansatte ville ha måtte gå på NAV hvis de ikke jobbet i Barnevernet. Klienter er ofte kognitivt overlegne i forhold til de ansatte saksbehandlere.
Gundersen kom med noe ytterligere interessant: Omsorg i dag
er ikke det samme som i går. Før var det konkrete ting, i dag er det kommet
tilleggskrav: Eventuelle mangler ved den emosjonelle side av foreldrenes omsorgsevne.
Har man ikke «det rette blikket» for barna, trekkes den konklusjon at omsorgen
bør fratas foreldrene, (for å sette det litt på spissen). Det er ikke lett å få
øye på sviktende evner her, passer Gundersen på å si, med rette. Jeg har selv sett
hva dette kan resultere i. Det var så vidt kvinnen jeg kjente fikk beholde
barnet.
Sønn til den berømte filosofen Arne Næss deltar med et lite
foredrag om nødvendigheten av å forstå og tolke situasjoner og tekster. Han går
gjennom visse logiske emner, som han har jobbet i mange år med overfor statlige
aktører, så vidt jeg forstår. Torp er snar til å fortelle hvem Næss er sønn av.
Nok et poeng til Torp, altså. Dette er en mann med forbindelser skal vi forstå
og derfor nokså uangripelig – eller uskyldig.; det kan bero på angst og frykt
for å bli motsagt, alt for å beskytte og promotere seg selv, altså, uten at
publikum lar seg affisere. Det spørs om ikke Torp kan komme i fare for å fremstå
som litt for ydmyk, og at han misforstår hva ydmykhet er, i den tro at han er
forbilledlig og gjennomgående mild og tolerant. Mange vil kunne se eller frykte
konturene av en Kalvin og et Geneva in spe stå for døren, hvis Torp skulle få
det i ett og alt som han kanskje egentlig begjærer.
Sæle nevner litt senere at han ofret en fest for mange år siden,
i sin ungdom, for å kunne lese bøkene til ex-phil i stedet, med temaer som logiske
og filosofiske emner mm. Også Sæle vil ha litt mer av Næss, med andre ord, og
litt mer av seg selv å by på, i tillegg, selvsagt.
Hovedspørsmålet om hva «barnas beste» er, kan bli i det
vanskeligste å avgjøre. Barn fratas noen ganger helt urimelig retten de f eks
har til å blir «part» eller retten til å bli hørt med egne uttalelser i saken.
Psykologen Ester Solberg får ordet, 15 min. Hun tar opp de
litt større linjer, dvs visse politiske aspekter. Det viser seg at når
kommunene selv må bære utgiftene for visse behandler av visse omsorgssaker, så
blir det færre saker. Når kommunene får bevilgninger fra staten, øker antall
saker og dette bør det tas tak i. Underforstått er det da at kommunen faktisk
bidrar til å øke saker hvor barn fratas den behandling de har krav på og hvor
det kan treffe flere urimelige vedtak i Barnevernet. Solberg forteller om et
tilfelle der hun målte IQ’en til en mor som ble fratatt omsorgen til 100. Solberg
mener at denne IQ-scoren trolig var høyere enn den saksbehandleren vil ha
oppnådd.
Ellers: Det satt 7 personer i sluttpanelet helt på slutten.
En av dem var et offer, en kvinne med høy utdannelse. et annet offer, en godt
voksen, sindig mann, Morten, snakket om «forelderfremmedgjøring» der den ene
forelderen forsøker å «demonisere» den andre overfor barna. I en sak var det
blitt anbefalt ekstensivt samvær med barna, men pga forelderfremedgjøring hadde
han nå ikke sett barna sine på over 2 år. (Mor hadde altså lykkes i å
fremmedgjøre ham helt uten gyldig og rasjonell grunn overfor egne barn). En
sørgelig historie, selvsagt, og et følsomt emne i et ellers svært inertisk,
lukket, kontraproduktivt og selvdestruktivt system, der skylden – opprinnelig uintendert,
i altfor stor grad legges på barna, og ikke på systemet, som jo er ment å
skulle hjelpe nettopp dem (ikke bare på grunn av manglende kompetanse og IQ). Barnevernet
ser ut til å ha delegitimert seg selv uten at de ansvarlige foretar seg noe av
betydning, enda de burde vite hva som foregår og burde ha sett det for lenge
siden.
Man kan spørre seg i hvor stor grad Torp og Sæle er avhengig av Hanvold. Sæle sa en gang at var enig med Hanvold i mye, men ikke i alt. Torp ser ut til å ha et stort ønske om å få påvirke Hanvold.
Jeg synes han smisker. Han har sagt at koranbrenning er sadisme og synes å ville innskrenke ytringsfrihten, uten at han helt skjønner innebyrden av dett.
https://neitilislam.blogspot.com/2023/02/kristenfundamentalisten-eller.html
En av Jan Hanvolds favoritter:
Jeg lover meg selv å bli så sterk at ingenting kan forstyrre min sinnsro.
Jeg lover meg selv å snakke om helse, lykke og blomstring til alle jeg møter.
Å få alle mine venner til å føle at de har verdi.
Å se på livets solskinnside slik at jeg realisere min optimisme i handling.
Å alltid tenke på det beste som kan skje, og å arbeide for at det skal skje og for alltid å forvente meg det beste.
Å bli like glad for mine venners suksess som jeg er for min egen suksess.
Å glemme de feilene jeg har gjort tidligere og streve for å oppnå bedre resultater i fremtiden.
Å alltid seg glad ut og å smile til alle levende vesener jeg støter på.
Å gi meg selv så mye tid til å forbedre meg at jeg ikke lenger har tid til å kritisere andre.
Å heve meg over alle bekymringer, altfor høyreist til å bli sint, altfor sterk til å la frykten ta over og altfor lykkelig til å la problemene styre meg.
Å tenke godt om meg selv og proklamere dette faktum for hele verden, ikke med høy røst, men ved gode gjerninger.
Å leve i troen på at hele verden er på min side så lenge jeg er sann i forhold til det beste i meg.
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/vil-hanvolds-karisma-makte-stanse-eller.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/05/jan-hanvold-en-mektig-hvding.html
https://neitilislam.blogspot.com/2024/02/hanvold-vil-ha-militante-kristne-det-er.html
Og så var det Bernt Hagtvet: Han er en spretten debattant og har lenge vært opptatt av studenter og deres kvalifikasjoner.
Jeg synes å ha gode grunner selv til å anta at studentnivået
har sunket betraktelig de siste 20 årene og at dette fort kan vise seg
katastrofalt. Se lenkene under:
Se ordskiftet på Dax 18. Hagtvets motdebattant fortår ingen ting, fordi hun ikke forstå Hagtvets poenger:
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202408/episode/NNFA56080824
Hans Rustad har noen ord og si til Hagtvet. Jeg synes Rustad anlegger en altfor snever vinkel på Hagtvet, dessverre, for Rustad:
https://www.document.no/2021/01/01/venstresiden-ris-av-indre-demoner-fascime-og-trump/
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EGol2/professor-nivaaet-paa-norske-studenter-en-katastrofe
https://www.khrono.no/hagtvet-studenter-ma-utfordres-ikke-kjaeles-med/880959
Mine egne:
http://neitilislam.blogspot.com/2024/04/nyfascisme-og-neokommunisme-av-samme.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/logisk-quizz-en-test-for-akademikere-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/akademia-en-hengemyr-av-vantro-et.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/06/er-redaktr-johannes-morken-fascist.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/03/nar-dagen-tar-fascisten-putin-i-bruk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/mantra-andemaning-og-hypermagi.html
Er vi kommer så langt at følgende maximer nå gjelder – eller bør gjelde - for alle overalt, på ethvert nivå?:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/07/vennskap-med-de-uvennskapelige-mulig.html
… Jeg finner denne lagt ut på face, av en tilfeldig valgt nordmann, som du sikkert kjenner, fordi det går fler enn én på dusinet av ham, fra Green flags for people in your life, fra Avoiding ToXic Relationships, av Maxine Shaw.
Deres tilstedeværelse virker beroligende på deg – their precens is calming
De respekterer dine meninger – they respect your opinion
De får deg til å le – they make you laugh
De lytter uten å være fordømmende – they listen without judgement
De støtter deg – they are supportive
De respekterer dine behov – they respect your needs
De respekterer dine grensesettinger – they honour your boundaries
De gjør en innsats – they make an effort
De får deg til å føle deg verdsatt – they make you feel valued
De 9 beskrivelsene over, av hvordan forfatterens venner er og hvordan de oppfører seg overfor deg, må være skrevet av et veldig takknemlig og følsomt menneske, ikke sant?
For videre studier:
Tidl amanuensis Lars Gule, også en universitetsmann, forstår
kanskje ikke sine egne definisjoner, uten at jeg skal påstå at han ikke kan lese
eller tenke logisk. Men da han en gang ble beskyldt for ikke å ha forstått hva
Hege Storhaug hadde skrevet, på HRS's nettside, var det en helt fremmed tanke for ham at nettopp
han ikke kunne lese eller forstå … :
https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/karl-johan-hallaraker-lars-gule-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/09/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x_17.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/gule-vi-aldri-ta-selvkritikk-i-sin.html
http://neitilislam.blogspot.com/2012/06/gule-oikofascist.html
https://neitilislam.blogspot.com/2013/11/ekstrem-asyl-kapitalisme.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/07/menneskeverd-og-natur-rett-pa.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/03/kan-bare-ikke-dy-oss-lars-gule-er.html
https://neitilislam.blogspot.com/2014/02/br-amanuensisen-straffeforflges.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/08/nordmenn-som-tror-pa-allah.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/lei-av-lars-gule-vager-du-hviske-det.html
https://neitilislam.blogspot.com/2015/04/vestofobi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/gud-pa-gaza-og-var-ofte-sa-store.html
https://neitilislam.blogspot.com/2023/10/gud-i-gaza-en-fortsettelse.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar