Nei til islam: De kollektive bedrag og de kollektive og individuelle selvbedrag

Vi går rett på sak og sakser litt lødig fra her og der, fra dagens diskurs, med våre innsmett av lødige kommentarer, innsikter og intelligens for øvrig, underveis:

… Den etniske og religiøse adskillelse kommer med andre ord indefra. Den snigende franske apartheid er ikke en påtvungen politik oppefra, den er masseindvandringens konsekvens nedefra. Frankrig er for længst blevet en stat med flere folk, hvor en tragisk kombination af blindhed og kujoneri i politik, administration og medier gennem mere end 20 år har givet islamismen mulighed for at gennemtrænge og undergrave den franske skole. Den bygger på sand, snart vil den være en ørken.

Forfatteren beskriver udviklingen som en odyssé i inkompetence og kynisme. Drivkraften er lige så banal, som den er virksom, nemlig den forhåbning, at følsomme og betændte problemer løser sig selv, og den bekvemmelighed, at det er nemt at feje dem ind under gulvtæppet, når et flertal er mest stemt derfor.

Skolen er naturligvis et sindbillede på samfundet, der er blevet et multikulturelt øhav med stadig færre broer og fællesnævnere, og hvor især venstrefløjen har reduceret muslimske indvandrere og efterkommere af muslimske indvandrere til ofre og fortiet deres forråelse ved hjælp af, hvad Jean-Pierre Obin kalder »den sociologiske undskyldning«. Det er således samfundets skyld, at lille Ali og Mohammed foretrækker sharia for fransk, gymnastik og madlavning sammen med pigerne. Problemet er ulighed, ikke islam.

Imens tager den sociale kontrol og angrebene på den verdslige skole til. Lærerne er forvirrede og ved ikke, hvilket ben de skal stå på. Deres forståelse af islam er meget lille, deres naivitet meget stor. Konfliktskyhed og relativisme ligger dem i blodet, de censurerer sig selv, og venstrefløjen er splittet mellem en marxistisk arv og en postmarxistisk nutid.

Ifølge den er proletariatet ikke længere europæisk, men folk og migranter fra den tredje verden. Den standhaftige embedsmand beskriver dem således: »De mest ekstreme fronter i denne bevægelse, såsom forkæmpere for oprindelige folk og afkolonisering, der plager en del af det akademiske miljø, har omdannet klassekamp til racekamp«. Derfor sidder alle franskmænd i dag på anklagebænken sigtet for islamofobi. … https://jyllands-posten.dk/debat/kommentar/ECE14625986/saadan-traenger-islam-ind-i-den-franske-skole/

Kommentar: Jeg merker meg at Pierre Obin bruker «den sociologiske unnskyldning» som en slags operativ definisjon her. Jeg selv har myntet betegnelsen SAP-paradigme som forklaringsmodell på all feigheten og irrasjonaliteten vi legger for dagen i forhold til islam proper. Det virker som om Obin og flere med ham er begynt å tenke på en måte jeg selv har tenkt på i over 20 år nå, og aldri en dag for tidlig.

Jeg har også myntet «hypermagi» som funksjonell definisjon og forklaringsmodell, dette sammen med min oppfordring til å vende tankestrukturene våre mot andre og mer fruktbare realiteter av i dag, i stedet for å tillate oss selv den livsfarlig luksus det er å operere på snevert og nærmest biologisk- servilt betinget emosjonell korrekthet, selv kriteriet, selve det objektive og ubetvilelige kriteriet, i islamistenes øyne, på at vi virkelig er feige og servile, hvilket da fungere som en oppmuntring og ikke en avskrekking. Jeg snakker om å begynne å tenke juridico-religico.

Fra en nylig artikkel i HRS:

"Vi er maktesløse. Og ofte tenker jeg: De har vunnet og vi har tapt." Dette skriver en lærer i Østerrike i en brannfakkel av en bok. "De" er muslimske elever, og "vi" er Europa. Wiens skoler dominert av muslimer er et varsel om hva som snart er realitetene i Norges storbyer også. Lærerne kler seg "sømmelig", de bankes opp, de kvinnelige elevene bøyer hodet og vender blikket sjenert bort, og skolene velger ren underkastelse. Skolene har latt det islamske jerngrepet ta over. Den islamske moral-dinosauren trasker rundt i både klasserommene og i skolegårdene. Bønn er viktigere enn utdannelse, og skolene produserer samfunnstapere.

https://www.rights.no/2022/11/der-islam-har-tatt-over-alle-skolene/

Mer fra HRS: Psykolog om politisk islam: De ekstreme snakker alltid om islamofobi

Den arabisk-israelske psykologen Ahmad Mansour er en av Tysklands mest anerkjente ekstremismeforskere, og brukes aktivt som rådgiver for tysk politi og utdanningssektor. I en ny bok sier han at det er vesentlig å forstå at politisk islam ikke nødvendigvis målbæres sterkest av de mest religiøse muslimene. Han mener det er viktigere å kartlegge ideologiske stemmer som prater høyt om systemendringer. Felles for de ekstreme er at de snakker høyt om islamofobi, sier han.

Videre: Sharia er målet

Mansour definerer politisk islam som følger: ideologi som forstår religion ikke bare åndelig, men legger til en politisk dimensjon ved å søke systemendring. Til tross for at de muslimene som målbærer politisk islam har som mål å skape «en stat og sosial orden der regjeringen er styrt av bestemmelsene i islams religiøse lover, sharia», sier Mansour at de sjeldent bruker religionen som begrunnelse når de snakker høyt om egen ideologi. De bruker vestens eget demokratiske språk – med god effekt.

Det er tankegangen som representerer et patriarkalsk kvinnebilde, helt grunnleggende avviser seksuell selvbestemmelse av kvinner, beskriver ikke-muslimer som vantro og umiddelbart beskriver kritikk av slike punkter som et generelt angrep på islam.

En tankegang som beskriver demokrati som islamofobisk og lærer verdier i ultrakonservative koran- og språkskoler som har lite å gjøre med vestlige ideer om toleranse.

Representanter for denne politiske islam bruker, ifølge Mansour, demokratiets strukturer til å spre seg, i politiet, i politikken, i vitenskapen, i media, i integrering og sosialt arbeid.

Mansour bryter ned dette i detalj, skriver Tagesspiegel, og viser til hvordan tyske politikere har invitert inn eksempelvis den islamske organisasjonen DITIB som samarbeidspartner, selv om interesserorganisasjonen er den forlengede armen til Tyrkias president Erdogan. Det minner ikke så rent lite om hjemlige forhold i Norge, der islamske interesseorganisasjoner behandles med ikke bare respekt, men med massive pengeoverføringer, og illustrerende nok: ved gjenoppliving av ord som var kastet på historiens skraphaug, slik Hege Storhaug påpekte i denne saken om Salman Rushdie og ytringsfriheten:

I nyhetssendinger og i spaltene brukes aktivt begrepet «blasfemi» når Rushdie-saken eller karikatur-striden knyttet til Jyllands-Posten omtales. Det er som om man spiller på politisk islams banehalvdel. Man bruker språket til ledere av politisk islam, som om blasfemi er en del av vårt samfunn og forbudt. Begrepet har sneket seg inn i vårt daglige språk og virke. Så langt har det faktisk gått.

Det er som alltid islam som skal særbehandles, som skal beskyttes. Alle andre religioner kan det harseleres med, spøkes med, kritiseres, fordømmes. Men å krenke koranen og «profeten»? Nei, det må ikke forekomme. Et godt eksempel er hvordan kunstneren Lars Vilks ble fryst ut av ethvert godt selskap i Skandinavia etter sin forholdsvise uskyldige spøk med islam/Muhammed (rundkjøringshunden). Man kunne få en følelse av at hele Skandinavia hadde blitt strenge troende nasjoner som avskydde harselering med religion.

Slikt er bare mulig i møte med en minoritet som aktivt bruker demokratiets ord om inkludering og likeverd.

Dyrker offerrolle:

… Politisk islam dyrker muslimenes offerrolle, og enhver kritikk av islams radikale tankegang blir ofte umiddelbart tolket som rasisme eller islamofobi eller fremmedfrykt. Mansour påpeker i avisen at det er forståelig at folk ikke ønsker å utsettes for disse grove stemplingsmekanismene, men at det er helt nødvendig at flere tar bladet fra munnen og beskriver det som det det er: Radikal, politisk islam. Han sier at en enkel måte å avsløre islamismen på er å se hvor villige de er til å snakke om kvinneundertrykking i eget muslimske miljø.

Det er virkelig påfallende at kampen for kvinners rettigheter og seksuell selvbestemmelse og toleranse i samfunnet føres intensivt og høylytt på den ene siden, samtidig som en gruppe har en tendens til å gå ubemerket hen: de muslimske kvinnene og jentene som bare kan drømme om selvbestemmelse og toleranse.

https://www.rights.no/2022/11/psykolog-om-politisk-islam-de-ekstreme-snakker-alltid-om-islamofobi/

Kommentar: Jeg låntar fa Hanni Afsar på facebooK:

Kalle Moene er professor ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Han mener Norge bør bidra med 1000 milliarder kroner i bistand til Ukraina i 2023. Intet mindre. Det mener han mens alt flere nordmenn må stille seg i matkøen hos Frelsesarmeen. Vi har en annen professor i økonomi som heter Victor Norman. Han mener vi burde rope hurra for høye strømpriser. Han har også sagt at masseinnvandring fra Midtøsten og Afrika er lønnsomt. I 2017 presterte han å si at Norge burde ta imot minst 100 000 flyktinger. En annen professor ved UiO som har sagt mye rart er Thomas Hylland Eriksen. Han mente på høyden av sin karriere at Norge fint kan ta imot flere millioner flyktninger. Han har blant annet sagt:

«Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger». Når jeg leser avisene i kjølvannet av Atle Antonsens fyllekalas på byen, hagler det med negative karakteristikker, grove generaliseringer om den hvite mannen. Det er tabu å si det men jeg sier det allikevel. Hvem er det som har oppfunnet, bygget og skapt alt vi har rundt oss? Nemlig, den hvite mannen. UiO er blitt en utklekkingsanstalt for gale PK- akademikere. Venstreradikale sympatier er karrierefremmende og skal du nå toppen av karrierestigen må du på banen med noen helt spinnville ideer, sist ut er Professor Kalle Pappskalle: Send 1000 milliarder kroner til Ukraina.

Kommentar: Jeg vil legge til noen uttalelser fra kjente norske «skikkelser» som er like dumme, ufølsomme og servilt emosjonelt korrekte som de nevnt over:

Erna Solberg sammenlignet islamkritikk – faktisk over en lang sko - i dag med en svært nær form for antisemittisme, slik vi så den i mellomkrigstidens Europa, underforstått: Muslimer på samme måte i dag som jødene ble angrepet den gang. Det sier seg selv at denne påstanden er helt forrykt og dessuten uforstandig og ondsinnet, ja, pueril og fullstendig «off the mark». Men ingen bryr seg!

Så langt tilbake som for i 2006 og som sto å lese i Klassekampen den 220206:

«Hege Storhaug nekter å føre dialog med dem hun omtaler som politiserte muslimer eller islamister, herunder Trond Ali Lindstad, Basim Ghozlan og Lena Larsen. De bør det føres en uforsonlig kamp mot, sier Storhaug.

Larsen reager med forferdelse på dette angrepet, det er sjikane og en del av argumentasjonen i en større antimuslimsk kampanje som har klare likhetstrekk med angrepene på jødene på 1930-tallet.

Kommentar: Forstår Larsen hva islamkritikk er, hva dens formål er, hva den bør og skal innholde? Forstår hun hva demokrati er? Hva ytringsfrihet er? https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/hege-storhaug-lena-larsen-islamk.html

Tidligere formann i Venstre Trine Skei Grande: Islam er ikke farlig, islamofobi er. En slik påstand er dårers tale og burde diskvalifisere for de fleste verv.

Tidligere partisekretær i Ap Martin Kolberg: «Det vil gå seg til». En slik påstand ble tilbakevist som høyst usannsynlig allerede mange år før Kolberg kom med den, ikke minst på det klare grunnlag at de islamske skriftene selv – og hvordan visse uslimer tolket dem, i fullt alvor og alltid så bokstavelig som mulig - fortalte oss hva som komme ville og hva som klart følge måtte. Vi så Isil eller Isis komme. Ingen kommentar nødvendig, samtidig som respekterte autoritet ved det islamske universitetet i Kairo, al-Azhar, ikke kunne se at IS handlet mot eller i strid med islamske doktriner på direkte ordre fra Allah.

Men dette ville man ikke ta inn over seg i Vesten. Slike som de ovennevnte skikkelsene kunne heller ikke få seg til å se og innrømmer eller innse at islam av lærde muslimer ikke vil påstå at «islam betyr frede». Snarere tvert imot.

En annen naiv og emotivistisk, men sikkert velintendert aktør var Raymond Johansen. Han uttalte emosjonelt at «et angrep på muslimene er et angrep på meg». Jeg assosierte med en gang: et angrep på Palestinerne, er et angrep på meg. Når man så vet at det har foregått en nokså utstrakt økonomisk støtte til palestinerne, til og med palestinere dømt for terror på jødiske borgere, kan det gi grunn til å spørre: Kunne Johannesen har sagt at «et angrep på Israel og israelerne er et angrep på meg (og Ap’s Norge)? Kunne han sagt at islamistiske angrep på franske skolelærere og britiske elever var et angrep på ham selv?

https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/sitatene-som-avslrer-vestens-diabolske.html

Se denne:

… Krigene har alltid startet med at Hamas har pepret sivile israelske mål med hundrevis av raketter, og denne terrororganisasjonen – som vil utslette alle jøder – bruker sine egne sivile som levende skjold for å vinne propagandakrigen mot en nabo som de vet de vil tape krigen mot hver gang. Etter avtalen om å frigi Gaza i 2005, tvangsflyttet Israel ca. 8 000 jøder fra Gaza og til Israel. Belønningen har vært 18 000 raketter mot israelske mål fra den morderiske og militante terrororganisasjonen Hamas, som har som mål å drepe alle jøder iht. unevnelighetens doktrine av 627. Hamas har bekreftet at dette fortsatt står ved lag for få dager siden: Israel (som de sier ikke fins) skal utslettes og jødene skal drepes!

Alltid gjøres Israel, den som forsvarer seg, til syndebukk av det unevnelig infiserte FN og i mange vestlige main-stream-medier, selv om alle vet at Israel er nødt til å ødelegge utskytningsrampene for å berge sin egen sivilbefolkning når Hamas angriper dem. De gir sågar beskjed til de sivile, som Hamas har tvangs-plassert ved rampene, om at angrepet vil komme. …

https://www.facebook.com/1015278570/posts/pfbid06Gr3iAzBwnxYtZDkydnLmUkFczJEdQX949h59ntWS1nHMGFADCKcfSxpcMGRSxipl/?sfnsn=mo&extid=a

«De gode» er ofte psykopatoide og forstår ikke at «det er noe i veien med dem», at de bruker sin egen selvfortreffelige godhet til direkte å nedlate seg overfor, skade, hundse, fjerne, utestenge folk med avvikende meninger og rasjonelt og faglig saklige begrunnelser enn dem de selv bærer i sitt begrensede og selvbegrensende arsenal av torturinstrumenter. Ta f eks denne, og her vises en sann djevelsk kunst og frimodighet i dette å ville – ønske – å påføre smerte, (en smerte Hadia Tajik selv selvsagt ikke ville bidra til å skape eller vedlikeholde, se linkene, her er stoff og empiri i massevis).

Legen, humanisten og forskeren Morten Horn skrev: « – – en tråd som var ren sjikane. … Det var rett og slett søppel, og uverdig for verdidebatt.no. «Det er ganske fantastisk at du – (henvendt til kritikeren) – her forteller meg at Tajik ville tålt dette innlegget – du, som krenket henne, på hennes vegne. Kritikken var et flagrant brudd på retningslinjene, et av de verste jeg har sett. … »

Uttalelsen ble mottatt med takk av den kristne Johannes Morken på Verdidebatt i Vårt Land. Ja, Morken lot seg til og med skremme av Horn til å slette en artikkel med saklig kritikk av Hadia Tajiks fremstilling av islam, i sin julekronikk i avisen, selv om samme Morken mente at kritikken «var innafor».

Både Horn og Morken lar seg her løpe av med emosjoner som gir seg uttrykk i hat (kall det gjerne oikofobi).

Morken viser seg å være en «spesiell type» i flere sammenhenger. Han ønsker – på patologisk vis, vil jeg si - å få inn en passus i selveste Fader Vår om at Gud vil bringe oss mer lidelse!

Flere eksempler på forsøk på demonisering fra samme mann, får vi når han forsøker å blamere aktivisten Lars Thorsen på den mest puerilt ondskapsfulle måte, se her:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/stanusalliansen-med-johannes-morken.html

Det som virkelig gir grunn til bekymring er det når de godhetsposørene jeg nevner her ikke dyr seg – ja, de fremskynder det direkte - for å gå mye lenger enn hva myndighetene selv her i vårt demokrati er villig til å gå for å «få ram på» og ta islamkrikere:

http://neitilislam.blogspot.com/2012/08/gules-ideelle-fordring.html

Universitetetslektor Lars Gule var enig med Johannes Morken da han utestengte vedkommende som hadde kommer med saklig islamkritikk i forbindelse med Tajiks «julekronikk» på livstid, og dette forteller på den ene side om grenseløs naivitet, men også om grenseløs moralisme, tynetrang og en selvgodhet man i utgangspunktet ikke ville tro noe menneske ville kunne leve godt med.

Hva er så essensen i det disse «fusentastene» foretar seg og «holdner» og herser med? Jo, kort sagt: De setter opp det de selv tror er de eneste korrekte emosjoner – sine egne solipsistisk «fundamenterte» - korrekte emosjoner - opp som høyeste rettskilde i en moralisme som de tror og innbiller seg at de kan sette opp som normerende norm eller objektiv universalistisk moral og etikk.

Dette kaller jeg hovmod, en synd i den store kirkes øyne, og ut fra normalt folkevett, og «naturlig lov» så å si innebygd i alle andre mer ydmyke og realistiske, men enn dygd i disse moralistenes egne øyne. Det de gjør er å sette seg høyt over selve de demokratiske rettsfundamenter og livssynsgrunnlag og virkelighetsoppfatning og menneskesyn. De gjør seg til middelalderpaver og forlanger blind underkastelse. (Ja, du er utafor selv om du er innafor, jfr Morken). De tåler ikke avvik og forfølger til og med meningsmotstandere med alle tilgjengelige virkemidler i et medialandskap som føyer seg blindt, noe som gjør deres inkvisisjon og «meningsbrenning» svært beleilig for begge disse parhestene. Og dette gjør de uten å risikere at noen stille dem til ansvar og gis anledning til å imøtegå deres påstandstyranni og irrasjonelle fobi, i en anstendig og bredere kontekst, til og med under «trosfrihetens fane» og i kristenhetens navn, (Morken, Gilje, Vårt Land og Dagen). Disse menneskene er ikke bare dårlig pedagoger, de er latterlige og megalomane pedagoger og derfor ikke pedagoger i det hele tatt, men paranoide og farlig komiske moralister.

Se om «middelalderpavene» og Tajik her:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hadia-tajik-knuser-morken-og-horn.html

Se her en grundig innføring i dagens begredeligheter, forvirring og irrasjonelle og livsfarlige «godhetspedagogi»:

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/fifa-islam-flelsene-og-de-servilt.html

Se også disse:

https://neitilislam.blogspot.com/2020/08/morken-lidelsen-og-libanon-en-reise-i.html

Man kan sannelig spørre om hvilken gud Morken tror på:

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/hvilken-gud-tror-man-egentlig-pa-i.html

I denne forbindelse vil jeg nevne et intervjue med psykolog og topp-politiker Anniken Huitfeldt på NRK i dag. Hun sier det så treffende som mulig: «Man blir ikke god av å ha det vondt». Jeg vil legge til: Man blir ikke god av å be Gud om påføre en lidelser, for da har man en ond og grusom gud.

Huitfeldt minnes forresten noe lege og toppolitiker, ja, «landsmoder» Gro Harlem Brundtland enn gang formante henne: «Hold styr på emosjonene, Anniken» …

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2019/06/hat-og-hatprat-hets-skikane-fobi.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/br-human-etisk-forbund-na-ta-kvelden.html

Når «de gode» virkelig nyter» å påføre andre lidelse og så mye skam og forakt som mulig:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/vet-du-at-de-hater-deg-vet-du-at-du-br.html

Det torde ikke være vanskelig å se at uttalelsene overfor fra de ulike figurene som er nevnt, primært fundamenteres i figurenes frykt og følelsesliv, ispedd en viss nødvendig servilitet, dvs en frykt de ikke helt makter å gjøre greier for, i sant og fruktbar argumentativ (eller kanskje diskursiv og augmenterende) form, og som derfor alternativt og mer adekvat skulle være mer forankret i fornuft og fordomsfri resonnering. Det er derfor umulig å se uttalelsene som annet enn diktert av mer eller mindre irrasjonelle eller engstelig mentale understrømmer, som det ironisk nok er svært om å gjøre å får uttrykt offentlig, i en slags selvrettferdig triumfalistisk form, for disse skikkelsene; vi kan fristes til å tror at «de gjør» det for å skule en svært dyptstikkende dårlige samvittighet, som en simpel, men gedigen og energikrevende manøvrering for lettere å kunne rasjonalisere seg bort fra sannheten, og smerten ved tanken på en gang i fremtiden å måtte konfrontere denne sannheten («livsløgnen, for dem), hvilket selvsagt er en dårlig og svært destruktiv strategi både individuelt og kollektiv.

Det er som om disse servilt betinget emosjonelt korrekte figurene allerede nå ber fremtiden om å unnskylde dem eller tilgi dem allerede har og nå. – fordi de innerst inne vet, men like vel fortsetter, som om ingenting og som om rosens torner var avskaffet en gang for alltid. De er sugd inn i en løgn de selv mener må ha plass i deres eget mentale univers, en løgn som påvirker både deres kognitive og affektive motivasjoner, kort sagt dere egen evne og vilje til selvbedrag og behov for å manipulere dirkete instrumentelt, med sin egen forstilte og innbilte godhet, (servilt betinget emosjonelle korrekthet).

Løgnen blir så en integrert komponent eller agens i deres personlighet og mentale strukturer, en prosess som rett kan virke euforiserende et stykke på vei, men som på lengre sikt vil virke generelt kontraproduktivt, i hvert fall for det «moralske velvære», som jo krever ikke bare Rettferdighet», men også nokså nådeløs sannhet og et eksistensielt mot til å takle tingene både intrasubjektivt og intersubjektivt. Løgn produserer delte personligheter og man blir schizoid. Man forveksler kreativ forestilling med rigid forstillelse, alt for å skjule løgnen og feigheten. Og det er i denne tilstanden hypermagien får fotfeste i sjelen, så å si: For å kunne fremstå som mer autentisk og mer moralsk overlegen, - nok en falskhet som de bygger sine liv på - må man skape seg sine ofre for å kunne stjele kraft fra dem, ved at de foregir å hjelpe dem, ved å angripe ofrenes innbilte bødler.

Samtidig etterlater denne offentlige skiltingen et inntrykk av figurene ikke helt mener hva de sier og heller ikke egentlig føler hva de gir uttrykk for at de føler. De er fanget i et spill. De lar seg styre av emosjoner, men ikke hvilke som helt emosjoner, de er slaver under en form for servilitet som faktisk danne konstitusjonen for hele spillet de selv konstruerer (i sin egen selvforherligelse) når det kommer til islam og vårt forhold eller mangel på forhold til dette komplekset.

https://neitilislam.blogspot.com/2019/09/har-johannes-morken-fatt-mer-enn-nok-av.html

https://neitilislam.blogspot.com/2022/11/nar-demografi-og-islamofobi-blir.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/mot-klimaks-og-den-store-vendingen-i.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/08/islam-er-virkelig-et-politisk-parti-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/11/karl-johan-hallaraker-lars-gule-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2017/04/nar-islamkritkk-sykeliggjres.html

I dag bruker islamske representanter den samme argumentasjon mot islamkritikere ww, og folk gir en god dag, se det absurde i følgende:

Taliban spokesman says UN criticism of its Sharia punishments is ‘insult to Islam’

The Leftist-Islamic alliance continues to show signs of fraying. Will Ravina Shamdasani now apologize to the Taliban so as to avoid appearing “Islamophobic”? Will she haul out some deceptive Western Muslim spokesman to assure the gullible Left that the Taliban is misunderstanding and misapplying Sharia? Most likely she will simply ignore Zabiullah Mujahid’s statements, but eventually the Leftist establishment of which the UN is an integral part is going to find these contradictions impossible to avoid….

https://www.jihadwatch.org/2022/11/taliban-spokesman-says-un-criticism-of-its-sharia-punishments-is-insult-to-islam

Få vestlige vil i dag orke og forstå hva Samad her sier:

Jeg skulle drepes! Men det hersket uenighet om hvordan det skulle skje, og om hvem som skulle besørge min død. En sa at man burde gi meg muligheten til å vise anger og vende tilbake til islam. Først hvis jeg avviste dette, skulle jeg drepes. En professor fra det velrenommerte al-Azhar-universitetet, så vel som lederen for terrorbevegelsen al-Jama’ah al-Islamiyah, krevde min øyeblikkelige død. Fordi jeg også hadde fornærmet profeten, hjalp ingen anger, og noen offisiell kunngjøring av at jeg var et fritt mål for nedskyting var heller ikke nødvendig. Til støtte for dette nevnte den universitetslærde en historie fra Muhammeds liv: Profeten oppdaget en gang en myrdet kvinne foran moskeen sin. Han spurte de bedende om hvem som hadde drept henne. En blind mann reiste seg og sa: «Jeg har drept henne, Guds profet! Hun er min slavinne. Jeg har to barn med henne, og de er som to perler. Men i går fornærmet hun deg, Guds profet! Jeg oppfordret henne til ikke å snakke stygt om deg mer, men hun gjentok det hun hadde sagt. Det kunne jeg ikke tåle, og derfor slo jeg henne i hjel.» Da sa Muhammed: «Dere er mine vitner på at denne kvinnens blod er utgytt med rette!»

Denne historien blir fortsatt sitert når islamister har behov for å rettferdiggjøre hvorfor det etter deres oppfatning er legitimt å straffe en person som har fornærmet profeten – på stedet, uten rettergang eller mulighet til forsvar.

https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/brenne-den-som-brenner.html

https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/synden-og-syndene.html

«Jeg ville ha gått inn for et skille mellom islam og islamisme hvis Muhammed hadde vært pasifist, og hverken hadde ført kriger eller fordrevet folk fra deres hjem. Jeg vill ha gått med på at IS misbruker Koranen hvis det hadde stått «elsk din fiende» eller den som er uten synd kast den første stein» i Koranen. Men hvorfor snakker man om misbruk når det vitterlig fins 206 passasjer i Koranen som forherliger krig og vold? I Koranen fins det 25 direkte drapsordrer fra Gud (Allah) som meddeler de troende, som drep dem eller hugg hodet av dem. Hvorfor hevder man da at IS feiltolker islam? Gudskrigerne fortolker ingen verdens ting. De gjør bare i praksis det som utvetydig står i Koranen». (Abdel Samad i Den islamske fascismen s 201).

Linker til større innsikt:

https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/jihadist-psychopath-arets-bok.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/09/frykten-for-storhaug-og-angsten-for.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html

https://neitilislam.blogspot.com/2020/05/merete-hodne-vare-domtstoler-vare.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/she-is-in-danger-she-is-not-dangerous.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/11/hodne-saken-er-islam-et-politisk-parti.html

https://neitilislam.blogspot.com/2017/11/folkedypet-madrassaer-og-de-politiske.html

https://neitilislam.blogspot.com/2016/12/bertrand-russel-m-fl-parafrase-fiksjon.html

https://neitilislam.blogspot.com/2018/08/den-politiske-kaleidoskopvirkelighet.html

https://neitilislam.blogspot.com/2021/02/bare-plass-for-de-politisk-og.html

http://neitilislam.blogspot.com/2021/11/mot-en-hardere-hverdag-i-weekendavisen.html