Innledning om liberalteologien:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/den-norske-kirke-og-de-sakalte.html
Se om definisjoner av religion og religionshistorie, Barth m fl:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/03/rikets-tilstand-religion-over-magi.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/utvelgelse-og-predestinasjon-i-luthersk.html
Barth ville heller ha vært i helveten enn ... :
https://neitilislam.blogspot.com/2020/09/redaktr-johannes-morken-nok-engang.html
Følgende er skrevet av en professor i teologi rundt år 2000
e Kr. (Navn og tittel finner du nederst på siden):
Det som Bibelen forteller om Adam og Eva og om syndefallet og dets konsekvenser, blir ofte fornektet eller omtolket i våre dager. Mange vil oppfatte fortellingen om syndefallet som en typisk skildring av det som i grunnen skjer med oss alle. Adams fall er i virkeligheten en av hvert enkeltes menneskes fall, mener de.
Men en slik tolkning må bestemt avvises, for den har intet holdepunkt i Bibelen selv. Det er helt opplagt at Bibelen forteller om noe som faktisk fant sted.
I NT er Adam og Kristus stilt opp mot hverandre som de to avgjørende personer i menneskehetens historie. Ved Adam kom fallet. Det trakk død og dom over oss alle. Ved Kristus kom oppreisningen, soningen – og det evige livet for alle som tror på ham. Rom 5. 12-19.1, 1. Kor 15. 21. Begge har sin veldige betydning ved det de gjorde, den ene til død, den annen til liv.
Det er helt bibelsk når de gamle lærere i Guds rike talte om arvesynden. «Se, jeg er født i misgjerninger» Salme 51. 7. Jesus sier: «Det som er født av kjødet, er kjød», John 3. 6. – Med ordet kjød menes ikke bare kroppen, men hele mennesket med ånd, sjel og legeme. Særlig tenkes det på vår medfødte onde, gudsfiendske natur. «Det som kjødet trår etter, er jo fiendskap mot Gud», Rom 8. 7. «Kunne det kommer en ren natur av en uren? Ikke én.». Job 14. 4. Vi fødes, som de adams barn vi er, med arvesynd.
Hva er da synd?
Synd er ikke bare noe negativt, dvs det er ikke bare det vi ikke makter og ikke greier, som er synd; synden er ikke bare en svakhet hos oss eller en ufullkommenhet som fører til dårlige handlinger, Nei, synden er noe positivt ondt: At vi er imot Gud. Ikke nok med at vi ikke makter å gjøre Guds vilje. Av naturen står mennesket mot Gud. «Dere var fiender ved deres sinnelag», Kol 1. 21.
Den som har fått se denne sannheten i Guds ord, er ferdig med å vente noe godt av seg selv. «Jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt». Rom 7. 8. Mennesket er fortapt i seg selv og trenger å bli frelst. Men det kan ikke frelse seg selv. Det kan ikke engang greie en aldri så liten begynnelse til frelsen. Gud må gripe inn. Gud må ta seg av vår sak. Hele frelsesverket er hans.
Den augsburgske bekjennelse sier at mennesket «blir født med synd, det vil si; Uten gudsfrykt, uten tillit til Gud og med ond lyst. Artikkel ii.
Denne forklaringen, som svarer helt til det Bibelen sier, er egnet til å klargjøre den kristne lære om menneskets syndige natur.
Vi må på den ene side ta avstand fra en viss humanistisk oppfatning, som kort uttrykt går ut på at mennesket i bunn og grunn er godt. Synden, om man kan tale om noe slikt, er bare en viss svakhet, en skrøpelighet som ikke angår menneskets dypeste, egentlig vesen. Det gjelder bare å frigjøre «det beste i oss», «guddomsgnisten der inne», «evighetslengselen» e l.
Ut fra et slikt grunnsyn har mange reagert sterkt imot den kristne lære om menneskets syndighet.
Mange teologer har forsøkt å kombinere momenter fra gammel og ny humanisme med kristendommen. Felles for alle slike forsøk er at man unngår de sterke uttrykk i Bibelen for menneskets syndighet. Man forsøker å avsvekke disse uttrykkene og se mennesket mer eller mindre som en fange som skal befris fra makter som holder ham nede, en edel fange som av alle krefter søker å gjøre seg fri, og som Gud vil komme til hjelp. Slike toner er ofte å høre i teologi og forkynnelse, om ikke alltid så utpreget som her gjengitt, så alikevel merkbart nok for den som kjenner tankegangen.
Mot dette må vi ut fra Bibelen gjøre gjeldende at mennesket ikke er å ligne med en edel fange som nå skal bli befridd, men helle med en dødsdømt opprører som blir benådet tross alt. Synden er ikke bare en svakhet eller en skrøpelighet, men et virkelig opprør mot Gud. Guds Sønn hadde ikke behøvd å gå i døden for oss hvis humanismen hadde rett i sitt optimistiske menneskesyn. Forsoningens veldige faktum er den sterkeste forkynnelse er den sterkeste forkynnelse om hvor dypt vårt forderv var og er. Mindre kunne ikke gjøre det enn Guds Sønns død for oss.
Det er derfor karakteristisk at en humanistisk kristendomsform gjerne har et svakt syn på Kristi forsoningsdød under Guds vrede. Hvis mennesket er en edel fange som skal befris, passer det bedre å tale om Kristus som det store forbilde, åpenbareren av Guds sanne vesen, som er kjærlighet, veiviseren ut av mørket osv. Også korset omtales da på lignende måte: Korset er åpenbaringen av at Gud elsker oss (men at Jesus døde der under Guds vrede som et sonoffer, blir ikke nevnt eller trer sterkt tilbake. Men i Bibelen ser vi Jesus Kristus som forsoneren, som tok all vår synd på seg og bar Guds vrede i vårt sted … Det måtte til fordi vi var fortapte syndere i oss selv, uten vilje og evne av oss selv til å søke og finne Gud, uten hjerter som av seg selv kunne elske og tjene Gud. Alt dette må fastholdes som ikke-humanisme.
På den annen side finnes det også en avvei som vi kunne kalle antihumanismen og som går til den motsatte ytterlighet. Også denne må vi ta avstand fra. Vi møter her en tendens som opptrer i mange avskygninger på en «moraliserende» måte. Den taler rett og sant om at mennesket er en synder, men bruker slik ord at mennesket også blir beskrevet som en kjeltring. Man blander sammen det mennesket er for Gud, i Guds øyne, og det han er i andre menneskers øyne og bedømmelse.
Utvilsom har denne uklarheten en del av skylden for at mange mennesker reagerer så sterkt overfor det de hører i kirken om at mennesket er en synder. De hører det som om det ble sagt at ethvert menneske er en kjeltring, et dårlig menneske.
Dette er ikke meningen med de bibelske uttrykkene. Bibelen skildrer mange gode mennesker – den barmhjertige samaritanen … det fins i vår menneskeverden mye godt, her finne nestekjærlighet og ungdommelig idealitet og offervilje, tjenestevillig innsats for andre mennesker … Fantes ikke slit, var live ikke til å leve.
Intet av dette er nektet i og ved den kristne lære om menneskets syndighet.
Vi må forstå det hele rett. På det rent menneskelige plan, mellom menneskene, finnes det mye godt og edelt, selv om det er blandet opp med egoisme av forskjellig slag. Vi må bare alltid huske at overfor Gud, i Guds dom, strekker ikke dette til. Hans målestokk er absolutt. «Hos engler finner han feil», Job 4. 18. Selv det beste menneske kan ikke av seg selv elske Gud, og kommer derfor aldeles til kort med alle sin godhet.
Når vi beveger oss på et «horisontalt» plan, det vil si oss mennesker imellom, er det kristelig berettiget å tale om å «tro på det gode i menneskene». En oppdrager for barn og unge, for eksempel, må tro på det gode i dem han har med å gjøre. Men i en vertikal linje, det vil si i forholdet mellom mennesker o Gud, må vi ikke bruke et slikt uttrykk. Målt med Guds absolutte mål er den største «helgen» en fortapt synder. Rom 3. 23.
https://neitilislam.blogspot.com/2020/04/tror-du-ikke-pa-jesus-tro-du-ikke-pa.html
Kommentar: Vil noen påstå at folk i dag skjønner noe som helst av det professoren skriver her over – det være seg lek og lærd?
Jeg vil påstå at få forstår i dag, ikke fordi de ikke har IQ e l, men fordi folk i dag er opplært til å tenke mer «servilt emosjonelt korrekt» en noen gang tidligere, i kollektiv eller samstemt eufori over egne emosjoners virkekraft og i sin innbilte moralske overlegenhets-følelse. Det sier seg vel da selv at vi er ute på ei sklie uten bremser på.
Men uten at noen forstår det, eh, vil forstå det, fordi
det ikke passer med selvfølelsen, pro tempo.
Vi formes all av den rådende, underliggende ideologi, som
ingen ser, men desto mer «føler», og som forteller oss at vi skal kvalmes over
det som professoren skriver. En teologistudent fortalte for ikke mange år siden
på et kristent debattforum om at han ble dårlig og sengeliggende etter å ha
lest professoren lærebok i luthersk teologi. Dette forteller mye om vår emotive
tidsalder, der folk er sine emosjoner, og knapt det engang.
Et lite sitat til fra professorens side som jeg lar stå ukommentert, selv om sitatet i og for seg går rett i de undersøkelser jeg ellers har gjort om emosjoner og spesielt «servilt betinget korrekte emosjoner»:
Professoren: I det foregående har vi brukt uttrykk som er
utsatt for å bli misforstått … når det nemlig tales om den «opplevelse» at
Ånden gjør ordet levende, så kunne det se ut som vi dermed siktet til en
følelsesbetont, «mystisk» opplevelse, som kanskje endog skulle være en slags
salighetsbetingelse. Men slik er det slett ikke.
Professoren tar for seg den kjente «reformerte» teologen Carl Barth, som etter min mening åpner for en emotivistisk religionsforståelse
og praksis – og for en stadig stigende narsissisme, hvilket bekreftes av nyere
forskning, tro det eller ei:
Det gjelder for Carl Barth (d 1912 1968) å sjalte ut alt subjektivt. I sitt vitnesbyrd er en kristen på flukt fra alt sitt eget. Barth vil ikke høre noe som heter vitnesbyrd i livet. Vitne kan vi bare gjøre med ord. … om det så var Stefanus, så var det «hans ord, ikke hans lidelse, sier Barth. Å vitne er da ikke å vokse frem et kristent liv, heller ikke fortelle subjektive religiøse erfaringer, men å bære frem Guds vitnesbyrd i Bibelen … .
Loven er ikke evangeliet og evangeliet er ikke loven, sier
Barth. Men større en motsetningen mellom dem er «deres fred i det ene ord fra
Faderen. Alt er uttrykk for en ting: Guds kjærlighets gjerning, alt Gud taler
til oss, det er under alle omstendigheter i og for seg nåde. Det er uttrykk for
Guds kjærlighet at han er vred … Vår professor kommenterer: Den
gammel-lutherske tankegang er fullstendig fremmed for alt dette … loven er ikke
bare et ord som informerer oss om hva ordene skal gjøre, fordi vi jo ikke er
rettferdige – loven krever nemlig en fullkommen rettferdighet. At Gud er vred,
er noe helt annet enn at han er nådig. Loven er ikke bare en pedagogisk
gjerning. Fordi vi er syndere, bli loven oss nødvendig til anklagelse og dom.
Professoren nevner: Hos de reformerte kommer Guds
handling i sakramentene til kort. Zwingli så dåp og nattverd vesentlig som
symboler. Calvin ville sterkere fremheve deres sakramentale karakter, men han
viker tilbake for å gjøre dem til nådemidler.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/03/homo-oeconomicus-i-dagens-og-historisk.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/07/islamiseringen-av-ekteskapet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/10/nrmere-oss-enn-halspulsaren.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/tilfyelser-om-hypermagi-og-hypermoral.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/06/mer-om-relativisme-toleranse-etc.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/05/naden-i-islam-og-i-kristendommen-en.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/02/om-endetiden-og-guds-to-viljer.html
http://neitilislam.blogspot.com/2017/12/nade-i-islam-id-eid-og-jule-og.html
Barth reflekterte mye over trusselen fa Hitler i
1930-årene og sammenlignet Hitler med Muhammed:
Å underkaste seg dette livet, som ifølge det selv er det neste verdige og velsignede livet, er hva Nasjonalsosialismen, som et politisk eksperiment, lover alle de som av egen fri vilje ønsker å delta i dette.
Og da blir det forståelig, når eksperimentet møter på motstand, at dette livet og dette eksperimentet bare kan forsvare seg med å knuse og drepe – med den makt og en kraft som bare tilhører Guddommen.
Islam er fra gammelt av kjent for å gå frem på denne måten. Det er umulig å forstå Nasjonalsosialismen hvis vi faktisk ikke forstår den som en ny islam, den myte som en ny Allah, og Hitler som den nye Allah’s profet.
En bønn for den regjerende nasjonalsosialisme og for dens videre fremme og utvidelse kan ganske enkelt ikke bes med mindre man ønsker å slå dens bekjennelser i ansiktet på en og forkleine ens egne bønner.
Men det er en bønn, med hensyn til nasjonalsosialismen, som
man kan be og som man bør be og denne bør bes i fullt alvor av alle seriøse
kristne. Det er den bønnen som ble bedt helt inn til det 19. århundre, i
samsvar med Basel-litturgien: «Bryt ned alle den falske profeten Muhammeds
forsvarsverker». (Barth 1939,
ifølge Ibn Warraq, 2017, etter Andrew Bostom).
Barth Qoutes:
- Joy is the simplest form of gratitude. ...
- Laughter is the closest thing to the grace of God. ...
- Conscience is the perfect interpreter of life. ...
- Grace must find expression in life, otherwise it is not grace. ...
- Faith in God's revelation has nothing to do with an ideology which glorifies the status quo.
https://www.brainyquote.com/authors/karl-barth-quotes
https://neitilislam.blogspot.com/2022/05/farlig-farvann-presupposisjonell.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/07/det-kristne-verdensbildet-av-dr-med.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/06/hvit-taushet-er-vold.html
Kommentar: Det folk ikke forstår er, at i den grad vi kvitter oss med professoren og hans lære, og jo mer vi læres opp til å forakte den, og bli syk av den, i den grad blir vi mer og mer lik islam og mer og mer tilegner oss, internaliserer oss med og personaliserer eller individuerer oss inn i islams menneskebilde og virkelighetsoppfatning. Vi kvitter oss med oss selv, og må erstatte oss selv med islam, uten å skjønne at det er det vi gjør, b l annet fordi vi lar islam komme inn over dørstokken subliminalt – velregisert og i langt perspektiv - uten å stille spørsmål og fordi våre ledere er livredde for å få beskyldninger om alt fra rasisme til dette å være kroniske «fornærmere». Noen kristne gjør seg til notorisk imbesile og nådeløst autoritære, ved å nekte saklig islamkritikk og drive selvsensur, for å kunne skilte, akkurat som tolleren gjorde, slik vi kjenner denne skikkelsen fra Det nye testamente. Disse bidrar til å skape «servilt betingede korrekte emosjoner» i folket, idet de forherliger seg selv og tror seg mer fromme ved å fremme islam heller enn å forkynne kristendommen ren, enkel og klar og med det mot og den etiske integritet som fordres.
https://neitilislam.blogspot.com/2019/07/hatprat-personangrep-horn-morken-og.html
I islam finnes ingen lære om arvesynden. I islam er Jesus ikke Gud, (selv om Koranen kan tolkes dithen, uten at dette blir tatt seriøst av de lærde). I islam fins ingen stedfortredende forsoning for menneskets synder og arvesynd. Vi kan stille spørsmålet: Mener ikke Den norske det samme?
Se f eks denne:
https://neitilislam.blogspot.com/2012/07/islamiseringen-av-ekteskapet.html
Folk nekter seg – og blir nektet – å se skapelsesberetningene i Bibelen som noe virkelig stort, vakkert og «uhyre» intelligent. Beretningen foraktes fordi man tror de er for enkle og derfor ikke lite dumme, eller irrelevante. Det passer visst folk å kutte ut all tale om synd – og nåde. Man trenger hverken syn eller nåde, og må trøste seg med selvpåførte eller fremmanipulerte kunstige forhold til sine opprinnelige emosjoner og sin samvittighet, som forlengs er dekonstruert av postmodernistene. Resultat er stadig mer forvirring, stadig mer aggresjon, stadig mer påståelighet eller intransigence, stadig større behov for å skjule, fornekte og undertrykke menneskets behov for frelse, dygd og helliggjørelse i mer grunnleggende og autentisk forstand.
Det tragiske inntil døden er at denne utviklingen mot et stadig større «fall» velsignes av alle de som tror at de er mer rasjonelle enn andre, simpelt hen fordi de gjør seg så krye og breiale på seg selv ikke kan tåle noe irrasjonelt, slik de selv definerer det.
De makter ikke å ta inn over seg grunnfortellingene i det som ble til den judeokristne kultur og tradisjon, de virkelig seriøse, sanne, meningspregnante, forløsende, autentiske og faktisk befriende rotfortellingene eller narrativene – i det underbevisste, eller ei - som har båret oss frem, så langt. Vi vil ikke tro at disse fortellingene er sanne, fordi de ikke er basert på fakta, og fordi «gud ikke kan bevises» - det blir for tåpelig, rett og slett, og manifisterer med all tydelighet at vi foretrekker å lukke alle inn i åndløs materie og den evige død, fremfor å strekke oss eller åpne oss mot nåden og motta den gratis, fra en aktiv Guds hånd, med lidelse, med det evige livet «på kjøpet», (fordi vi jo er kjøpt fri, av en person, den levende Gud, som kjenner våre kår og vårt åk).
Vi tror
vi kan klare oss uten og ser ikke at vi si stedet gjør oss avhengige av eller
identiske med den islamske grunnfortellingen som forteller oss at mennesket
ikke er født med arvesynd, at vi bare er skrøpelige, som det heter, og at vi
kan «frelses» av en profet som selv innrømmet at han var et syndig menneske, og
hvor Jesus kun var en profet på like fot med ham selv.
Se om religion, psykologi og f eks det underbevisste her, om Freud, Jung m fl:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/09/religion-og-psykologi-definisjoner.html
Etiketter
- 1 Synden og syndene i kristendommen og islam (1)
- 10 Synden og syndene i islam og kristendom (1)
- 11 Synden og syndene i islam og kristendommen (1)
- 11 Synden og syndene i kristendom og islam (1)
- 13 Synden og syndene i islam og kristendommen (1)
- 14 Synden og syndene i kristendom og islam (1)
- 2 Synden og syndene i kristendom og islam (1)
- 3 Synden og syndene i islam og kristendom (1)
- 4 synden og syndene i islam og kristendom (1)
- 5 Synden og syndene i islam og kristendom (1)
- 6 Synden og syndene i islam og kristendom (1)
- 7 Synden og syndene i kristendommen og islam (1)
- 8 Synden og syndene i kristendom og islam (1)
- 9 Synden og syndene i islam og kristendom (1)
Hvor har
vi så havnet?
Litt karismatikk, - en kristentro uten synd og arvesynd?
Du har sikkert hørt om Ham, tenkt på Ham og kanskje bedt til Ham i ulike situasjoner. I alle religioner og i alle samfunn hører man om Gud. Men hvem er Han? Gud er Universets skaper. Han har skapt alt du kan se rundt deg. Fra de store tingene som jordkloden vi bor på, til de minste blomster og insekter som du kan se. Og Han har skapt deg!
Om du vil ta imot den gaven som Gud har til deg i dag, si
dette høyt:
“Kjære Herre Jesus, kom inn i mitt hjerte. Tilgi meg mine synder. Gjør meg ren og sett meg fri. Jesus, takk for at du døde for meg. Jeg tror at du har stått opp fra de døde, og at du en dag kommer tilbake. Fyll meg med Din Hellige Ånd. Gi meg en iver etter å vinne sjeler, en sult etter Gud, og frimodighet til å fortelle andre om Jesus. Jeg er frelst, jeg er født på nytt, jeg er tilgitt og jeg er på vei til Himmelen, for jeg har tatt imot Jesus i mitt hjerte”.
Hvis du mente det du sa, er alle dine synder nå tilgitt, og du er blitt en del av Guds familie. Husk alltid å gå til Herren og ikke fra Ham, for Han elsker deg og har en vidunderlig plan for ditt liv.
https://visjonnorge.com/nor/slik-blir-du-frelst/
Kjell Halltorp:
«Herre jeg vil åpne mitt hjerte for deg.
Jesus, jeg tror du døde på korset for mine synder. Jeg vil invitere deg inn i mitt liv.
Jeg tror at jeg fra i dag av får være et Guds barn, fordi ditt ord sier det.
Amen.
En av Jan Hanvolds favoritter:
Jeg lover meg selv å bli så sterk at ingenting kan forstyrre min sinnsro.
Jeg lover meg selv å snakke om helse, lykke og blomstring til alle jeg møter.
Å få alle mine venner til å føle at de har verdi.
Å se på livets solskinnside slik at jeg realisere min optimisme i handling.
Å alltid tenke på det beste som kan skje, og å arbeide for at det skal skje og for alltid å forvente meg det beste.
Å bli like glad for mine venners suksess som jeg er for min egen suksess.
Å glemme de feilene jeg har gjort tidligere og streve for å oppnå bedre resultater i fremtiden.
Å alltid seg glad ut og å smile til alle levende vesener jeg støter på.
Å gi meg selv så mye tid til å forbedre meg at jeg ikke lenger har tid til å kritisere andre.
Å heve meg over alle bekymringer, altfor høyreist til å bli sint, altfor sterk til å la frykten ta over og altfor lykkelig til å la problemene styre meg.
Å tenke godt om meg selv og proklamere dette faktum for hele verden, ikke med høy røst, men ved gode gjerninger.
Å leve i troen på at hele verden er på min side så lenge jeg er sann i forhold til det beste i meg.
http://neitilislam.blogspot.com/2022/01/tidens-omskifteligheter-om-luther-oss.html
Karismatisk forbønn, «ekteparet»:
http://neitilislam.blogspot.com/2021/10/kristen-karismatikk-og-forbnn-mot.html
Vi
minner om linkene til synden og syndene ovenfor.
Jeg kan ikke annet enn minne meg selv om hva Emanuel Kant sa:
Det er noen ganger vitterlig tilfelle at vi etter den
skarpeste selveksaminasjon ikke kan finne noe annet enn det moralske grunnlag
for plikt som kan være sterk nok til å bevege oss til den eller hin gode
handling eller dette eller hint store offer. Men det kan ikke med sikkerhet
sluttes ut fra dette at det ikke skulle finnes noen form for hemmelig impuls
for selvkjærlighet som kunne opptre som en forestilling om plikt, men som da
ikke var bestemmende for handlingen. Vi liker å smiske oss selv med at vi
styres av edle motiver; i virkeligheten kan vi ikke engang med den strengeste
selveksaminasjon dykke fullstendig ned til dybdene i de hemmeligste drivkrefter
bak våre handlinger.
Det som Kant her sier, «stemmer» mer overens med hva professoren, som forteller oss om arvesynden over, sier. Men begges innsikter ser ut til å være forsvunnet i dagens samfunn, helt og fullt. Folket vil ikke ha «dem». De inviterer heller til det som kalles «uår i folket», uår som fordi vi har valgt det selv, fordi vi alle er «sosialdemokrater», selv har påført oss det uføret som kommer.
Som en parallell, korrelasjon eller konsekvens finner vi i dag at Den norske kirke forkynner «færre aborter» ved å gå inn for mer «fri abort», med den begrunnelse at samfunnet blir bede av det … Og så finner vi at kirken også islamiserer Gud, uten å oppvise noen form for behov for selvrefleksjon:
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/islamiseringen-av-gud.html
Ja, kirken har endog innført et nytt sakrament, helt i strid med sin egen opprinnelige, kristne lære. Vi Kirken forkynner nå en lære som mange har kalt ikke «syndens forlatelse», men «syndenes tillatelse» på institusjonell basis.
https://neitilislam.blogspot.com/2010/11/det-tredje-sakrament.html
Chr. Hitchens I God is Not Great: How Religion Poisons Everything, 2007: “Well. You don’t believe in Zeus or Osiris or Thor or Ganesj, dou you? I just go one god farther than you. I don’t believe in your God, the God of the Bible”.
Eric Metaxas: The new atheists insist they stand
for reason and rationality. To claim one is pro-reason is nice begging, but you’ve only described the system you hope to use going forward. It’s like
saying you are pro-math, but you never go on to solve any math problems.
Hitchens: “That which can be asserted without evidence, can be dismissed without evidence.”
“To terrify children with the image of hell, to consider women an inferior creation—is that good for the world?”
It is a
horrible idea that there is somebody who owns us, who makes us, who supervises
us - waking and sleeping - who knows our thoughts, who can convict us of
thought crime, thought crime, just for what we think, who can judge us while we
sleep for things that might occur to us in our dreams, who can create us sick,
as apparently we are - and then order us, on pain of eternal torture to be well
again.
To demand this, to wish this to be true is to wish to live as an abject slave.
Kommentar: Hitchens er dramatisk dum svært dum, helt
utafor. Men noen helt unødvendig radikalt fortvilede, frustrerte, irrasjonelt
ensomme, sluker ham med hud og hår og gjør ham til en slags profet og visdom,
fordi de er like dumme og utafor som han selv.
https://neitilislam.blogspot.com/2013/01/de-noble-hetsere-pa-nettet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2011/02/ateisme-for-dummies.html
-
Og kommer islam inn i bildet: Lovet være Allah!
- all verdens Herre, Ham, den Barmhjertige,
den Nåderike, Ham,
Herren over Dommens Dag.
Deg tilber vi, Deg søker vi hjelp hos.
Led oss på den rette vei - deres vei, som Du har beredt,
ikke deres, som har vakt Din vrede,
eller deres, som har valgt den falske vei.
Mulig islamsk trosbekjennelse:
Jeg tror på Allah , den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på profeten Jesus (Kristus?) som ble skapt ved (en) hellig ånd,
(engelen Gabriel) født av jomfru Maria, korsfestet, men ikke død på korset og
at han ble tatt opp til himmelen, og han skal derfra komme igjen … Jeg tror på
en hellig ånd fra Allah, synders tilgivelse, legemets oppstandelse og et evig
liv).
Jesu er syndefri, ikke Muhammed. Jesus er Gud – også i Koranen:
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/jesus-som-gud-i-koranen.html
Den kristne trosbekjennelse:
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved
Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet,
død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr
opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal
derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn,
syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.
Den arabisk-kristne trosbekjennelse:
Jeg tror på Allah, Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg
tror på Jesus Kristus, Allah’s enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved
Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet,
død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr
opp til himmelen, sitter ved Allah’s, den allmektige Faders høyre hånd, skal
derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd, en
hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets
oppstandelse og det evige liv.
https://neitilislam.blogspot.com/2010/12/gud-eller-allah-thats-solution.html
Se denne meget interessante om forskjellene, i detalj og biblisistisk:
https://neitilislam.blogspot.com/2011/03/den-fataleog-evige-forskjellen.html
En norsk konvertitt gjør seg sine betraktninger:
https://neitilislam.blogspot.com/2021/09/anfindsen-allah-og-trosbekjennelsene.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/11/heksebrenniing-og-koran-brenning.html
Det store Amen og Matt 16.16:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/02/er-du-spr-kan-du-avtale-gud.html
Mer om amen:
https://neitilislam.blogspot.com/2020/10/hva-er-tro-hva-er-frihet-det-store.html
Om Paulus, Livets tre, godheten og Kjærligheten:
https://neitilislam.blogspot.com/2019/01/kjrligheten-godheten-og-livets-tre.html
En atheistisk akademiker av i dag viser at han ikke forstår noe som helst:
http://neitilislam.blogspot.com/2022/02/akademia-en-hengemyr-av-vantro-et.html
Svar på hvem som skrev teksten i innledningen over er:
Carl Ff. Wisløff, d 2506 2004: Jeg vet på hvem jeg tror fra b a s 54 fff pluss
fra: Ordet fra Guds munn, s 95 ff, 2004, utgitt første gang i 1951, Lunde.
By the way, på tampen:
EU forteller visst sine borgere at vi skal respektere
hijaben fordi skjønnheten ligger i mangfoldet likesom friheten ligger i
hijaben, «Beauty is in diversity as freedom is in hijab».
Iranske parlamentarikere, derimot, har i det siste bedt om harde straffer. CNN har rapportert at en erklæring signert av 227 iranske parlamentsmedlemmer, krevde en straff som «på kortest mulig tid gir folket en kraftig lærepenge». Det sitter nå 15 000 arresterte i forbindelse med hijabopprøret i Iran.
Demonstrantene blir kalt for «mohareb» krigere eller her
«fiende av Gud», noe som betyr dødsstraff.
Sett i et litt større perspektiv:
Western Islamists have been more outraged about the protesters taking off their hijabs than they are about the death of Amini in police custody. They also seem indifferent to the deaths of more than 300 protesters in the streets of Iran since mid-September. Such reactions are a reminder that the desire to impose hijab on women is evidently not limited to Islamic theocracies, but is also found in Muslim communities in the West.
Well-known Islamist Roshan Salih denounced the women as “Western stooges.” Salih, who runs the British Islamist publication 5 Pillars, was among the most aggressive detractors of the protesters, claiming that the Iranian women opposing the regime were “insulting Islam” and that “Muslims all over the world are looking at [them] in disgust.”
Salih’s 5 Pillars published a series of op-eds on the hijab by Muslim women. One piece, written by Anjum Anwar, was titled “Message to liberals: I do not need rescuing from my hijab.” Another took a more Islamist perspective, claiming that “[hijab-wearing women] are the flag bearers of Islam” and warning women who burned their hijab that they had also burned “the bridges that will lead them to the submission of desires in place of their Lord.” In a third op-ed, activist Shabnam Kulsoom asserted that “Muslim women who disrespect hijab should not be “celebrated” and described the hijab as a “a magnet for attracting respect and repelling disrespect.”
Islamist religious figures assented. Prominent Canadian imam Younus Kathrada criticized as “completely false” the idea that no one could tell someone else how to dress. Kathrada accused certain hijab-wearing women, who support the right of other women not to wear it, of sounding “like the rhetoric of the modernist ‘scholars’ who support the rights of people who want to commit sodomy and live contrary to the [nature] God created us upon.”
Youssef Soussi, a Californian Islamist imam, explained that “the so-called [Muslim woman] who burns a veil/hijab in this [world] may very well be the reason why she burns in Hell in the [next world].” American Islamist Ismael Royer argued that the protests were evidence of “mental self-colonization.” Meanwhile in London, the director of the Islamic Centre of England accused the protesters of being “soldiers of Satan.”
Hardline Islamist Daniel Haqiqatjou, who runs the Islamist publication Muslim Skeptic, declared that not “mandating hijab is a crime against humanity” and claimed that “Islam protects” the “fundamental human right” of having a “modest public space free from promiscuity and harassment by the inappropriately dressed.”
Haqiqatjou’s publication, Muslim Skeptic, published an op-ed on the “Hijab Burnings in Iran and the Liberal Muslim’s Hatred for Islam.” The writer condemned liberal Muslims’ “colonised worldview” as “the biggest hurdle” to the Muslim community’s “attainment of the leadership of the world.” A couple of weeks prior to the protests, Muslim Skeptic’s regular contributor Bheria had penned a piece on “the Inevitable Failure of Political Shi’ism: The Secularization of Iran.”
As for the Council on Arab-American Relations (CAIR), it published an op-ed warning that supporting women who remove their hijab but not those who put it on “translates into Islamophobia that risks perpetuating more violence against girls and women.”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar