J Benda:
In La trahison
des clercs, Julien Benda accused the intellectuals of his time of dabbling in “the racial passions, class passions, and national
passions. . . owing to which men rise up against other men.”
I boken advarte han om at «et
intellektuelt organisert politisk hat» kunne føre til et «organisert slakt av
hele nasjoner».
Today’s
academic leaders would never recognize themselves as the heirs of those Benda
condemned, insisting that they are on the left, whereas Benda’s targets were on
the right. And yet, as Victor Klemperer came to understand after 1945,
totalitarianism comes in two flavors, though the ingredients are the same.
https://nationalpost.com/opinion/niall-ferguson-the-treason-of-the-intellectuals
Fra en annen kilde: … Å kritisere andre er enkelt;
selvkritikk, derimot, er vanskelig. Derfor er historien vår en om jakten på
noen å være «kritiske» til. Skal vi tro filosofen Julien
Benda i boken «De intellektuelles
forræderi», er det verre når akademikere deltar eller leder an i jakten.
I boken advarte han om at «et
intellektuelt organisert politisk hat» kunne føre til et «organisert slakt av
hele nasjoner».
Året var 1927. Snart sto hele verden i fyr.
Se også: … I essayet
«De intellektuelles forræderi» forteller Niall Ferguson om Benda,
filosofen fra introduksjonen. Benda advarte blant annet mot rasehygiene. Men
til tross for motbør, spredte farlige forestillinger seg til både politikken og
kulturen. Her til lands ville
«alle» ha rasehygiene. Innprentet med raseideer og besatt
av nazistpropaganda i media, bidro
nordmenn til Holocaust uten protest fra verken konge, statsminister
eller folk.
Vi kan ikke unngå fortiden. Men når Ferguson sier
akademikerne «har gått i motsatt politisk retning» som i mellomkrigstiden «men
har endt opp på samme plassen» som Benda advarte mot, kan vi ikke unngå å rette
kritikk mot dem.
Jøde. Israeler. Sionist. De er alle «overgripere». (Robert
Clay Glastad).
Verdt å legge merke til: Anne Applebaum:
… For ikke lenge siden begynte Karen
Stenner, en «behavioral economiist, å studere personlighetstyper
eller personlighetstrekk. Hun argumenterer for at ca 1/3 av befolkningen i
ethvert land har det hun kaller en autoritær predisposisjon, et ord som er mer
anvendelig enn personlighet, fordi det er mindre fastlåst. En autoritær (authortarian)
predisposisjon, en som fortrekker homogenitet og orden, kan være tilstede uten
nødvendigvis å manifistere seg; dens motsetning, en «libertarian» predisposisjon
– en som favoriserer mangfold og forskjell eller ulikhet, kan også være
«uvirksomt» til stede. Stenners definisjon av autoritarianisme er ikke
politisk, og den er ikke myntet på konservatisme. (Mrk: Som i min egen analyse
av de servilt betinget emosjonelt korrekte).
Autoritaniarisme appellerer ganske enkelt til folk
som ikke tolerere kompleksitet. Det er ingen innebygd venstreside eller
høyre-side ved dette instinktet (mrk: Jeg vil si, disse emosjonene). Det
er rent antipluralistisk, den forutsetter en grunnleggende mistenksomhet
overfor folk med ulike ideer eller forestillinger. Den er allergisk overfor enhver
friks debatt. Om disse som har denne predisposisjonen trekker på
marxisme eller patriotisme, er irrelevant. Det foreligger en sinnsramme, ikke
en sinnsramme av ideer. … det kan ikke fullt ut forklare hvor demagogene vinner
… de trenger stemmer som vil målbære klagemål, manipulere innhold, kanalisere
sinne og frykt og kreere forestillinger om en helt annen fremtid. De trenger en
elite av den intellektuelle utdannede klasse som kan støtte dem i sin krig mot
resten av denne eliten, selv om disse skulle omfatte deres egne skolekamerater,
kollegaer eller venner.
https://neitilislam.blogspot.com/2023/01/livsviktig-kamp-for-livstruet.html
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/ukraina-og-den-kristne-avisen-dagen-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2016/09/hodne-marcuse-og-fugelli.html
https://neitilislam.blogspot.com/2021/01/big-tech-hypermagi-og-en-fortsettelse.html
Tajik, Morten Horn, Johannes Morken, autoritær personlighet,
Adorno etc:
https://neitilislam.blogspot.com/2022/03/hadja-tajik-som-fremtidig-partileder-i.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/08/ekteskapetnihilismen.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/07/islamiseringen-av-ekteskapet.html
Applebaum fortsatt: Julien Brenda observerte og beskrev de
autoritære eliter i sin tid lenge før noen andre forsto hvor viktige disse var.
Idet han foregrep Arendt, bekymret han seg ikke for «autoritære
personligheter», men heller spesifikke folk som støttet en autoritarianisme som
han allerede da så antok både en venstrevridd og en høyrevridd form over hele
Europa. Han snakket om «klasse-lidenskap»,
i likhet med sovjetmarxsismen, eller «lidenskap for
det nasjonale», i form av fascisme. Han beskyldte dem begge for å
svikte den intellektuelles egentlige oppgave eller kall, nemlig dette å søke
sannhet i motsetning til å støtte egne politiske saker. Sarkastisk kalte han
dette for «klerkenes forræderi» (som igjen spilller på «the clergy» eller
presteskapet.
Jeg for min del nøler ikke med en aldri så liten omskriving:
Det er «klasseemotivisme» og «nasjonal-emotivisme» han her snakker om, - og
de nødvendig servilt betinget sådanne - sett ut fra våre dagers tilstander
og denne vår nye storkontekst. Jeg kaller ikke bare de intellektuelle for «emotivister»,
men også folket av folket. Jeg kaller dem «servilt betinget emosjonelt korrekte»
idet servilitet kan anses som en predisposisjon for dette å ville underlegge
seg en mer eller mindre konstruert autoritet ut fra et behov for «simpel»
anerkjennelse, igjen ut fra forestillinger om å operere opportunistisk, til
egen fordel, der en kan og kan slippe unna med det, i hvert fall i de første
fasene av hele «prosessen».
«En autoritarian følsomhet er uten tvil virksom i den herværende
generasjon der ytre-venstre-agitatorer som forsøker å diktere hvordan
professoren kan undervise og hva studentene kan si og mene», skriver Anne
Applebaum i The Twilight of Democrazy, 2020/2021. Janne Matlary Haaland
driver samarbeide med Applebaum, bare for å ha sagt det). (s 15 ff).
Et eksempel på at visse folk – selvoppnevnte intellektuelle
- ikke skjønner noe som helst, fra en debatt på et forum:
… I en annen debattråd på document viser for et par år
siden viser Therion at han ikke forstår Arthur
Koestler når Koestler i en roman beskriver et samfunn som faktisk like godt
kunne vært et nazi-prosjekt som et Stalin- og kommunistisk prosjekt.
Therion skjønner ikke bæret og påstår full av mynde at
Koestler bare skildrer en naziprosjekt, helt uvitende om den store diskusjon
som pågikk lenge for noe år siden om de grunnleggende likheten mellom nazismen
og kommunismen i funksjon.
Therion tror ikke at Koestler kunne beskriver
sovjetstaten svært negativt, fordi Koestler jo kjempet mot nazizmen. Therion
ser med andre ord ikke problemet og blir fornærmet når noen påpeker hans
manglende innsikt og forståelse: vanderGolden til Therion, (jeg finner ikke hele dabatten,
og det kan være like bra, men her et bruddstykke, i hvert fall):
«Ha, ha, og du driver ikke eisegese? Den var god.
Jeg skjønner godt hvorfor du legger ut "denne ille" epistelen. Det er
ikke det som er problemet. Problemet er at du ikke makter å se at EU's
"forarbeider" minner like mistenkelig om forarbeidene til Stalins
femårsplaner som til denne nazistens visjoner, (i romanen, altså) - EU's
grunnlag beskrevet tilnærmet identisk - for fremtiden, som, uansett om han er
fascist eller kommunist er ganske like i sine syner og begrunnelser. Dermed får
Koestler frem poenger som mange i dag ikke makter å se, men som virkelig har
sprengstoff i seg like mye den gang som nå, og som kanskje er like relevante i
dag som den gang.
Selvsagt, dette er det store risset eller plottet i
romanen. Men inne i matusjkaesken her får Koestler frem hvor vanvittig det er
at folk rømmer fra en totalitær ideologi til en annen som i prinsippet er
tilnærmet identiske i praksis og som funksjon for folk. Koestler frigjør seg
fra begge ideologier, no problem. Han så nemlig at nazister og kommunister
brukte de samme konsepter til å forklare virkeligheten og som grunnlag for
veien videre frem. Det klargjorde mye for en bestyrtet K, men ikke for deg, ser
det ut for».
https://neitilislam.blogspot.com/2019/04/fins-det-en-stor-antikrist-i-dag.html
En bok fra noen få år tilbake må nevnes, her og nå, fordi
den tegner et så tydelig bilde av tidsånden, - noe som er i ferd med å forandre
seg, radikalt: Den emosjonelle revolusjonen av Kathrine
Aspaas, (2015). Jeg nøyer meg med noen sitater for å frem den
absolutte imanens i Aspaas tilnærming, der hun så å si stenger følelsene inn i
den enkeltes mentale univers, for å forbli der. Detter er lite fruktbart etter
min mening, og det er derfor jeg ikke har nevnt henne og hennes bok tidligere.
Dette betyr imidlertid ikke at boken ikke har sin verdi, ut fra hennes
anliggende dr og da. Boken kan gi mange mennesker større dybde og selvinnsikt,
bevares. Hun siterer flittig fra forskningen, som er like «snever» som henne
selv, nærmest av kulturell tidsbetinget predisposisjon. Termer som hypermagi,
SAP og servilt betinget korrekt emosjonalisme, slik jeg opererer med,
for å nyansere bedre og kunne forstå dette komplekset i en litt større
sammenheng. er selvsagt intet tema for Aspaas, bl a fordi jeg er den første som
opererer med slike termer, og en slik innsikt:
Flykter vi fra følelsene, styrer de oss. Erkjenner vi
følelsene, er det vi som styrer dem. (hm).
Målet er å styrke vår kjernemuskulatur. … Det er følelsene
som driver oss, de driver oss til mestring og store bragder … selv bruker jeg
«gåsehuden» som kompass …
Dommere idømmer strengere straffer når de er sultne …
kroppen er et undervurdert instrument …
Vi er skapt for å hjelpe hverandre, og belønnes med gode
kjemikalier i kroppen …
Studentene med flest gode følelser hadde de laveste nivåene
av betennelsesmolekylet …
I en tilstand som ikke er preget av følelser, gjør man ingen
fremskritt … (Spinoza).
Den yrkesgruppe som vil forsvinne raskest, er revisorene …
revisjon er i bunn og grunn et substitutt for tillit – (min mrk. ingen
jurdico-religo her, ser jeg, se ellers andre steder på bloggen).
… sette i gang en Global Human Warming …
Vårt behov for emosjonell styrketrening, siden ferdigheter
som trygghet, selvinnsikt og evne til å tåle motstand ikke er et dataprogram …
det finnes ingen algoritmer for god selvfølelse …
Opplevelsen av mening er den nye lønnsomheten sier Per
Saxegaard …
… sjokk, sinne/forvirring, sorg, depresjon, aksept,
entusiasme/håp, ny vekst .., Kübler-Ross.
Medarbeidertilfredshet er på sitt høyeste noen gang …
Veien ut for Kjartan Kalstad var å lære seg å være
emosjonelt til stede, være oppmerksom på at han var oppgira fra forrige møte,
puste dypt og roe seg ned …
For virkelig å bli god på relasjoner er det en fordel med en
solid kjernemuskulatur …
«Det er følelsene som gjør deg til noe du setter pris på å
være. Det er følelsene som kan aktivere deg underveis i livet. Ingen følelse –
heller ingen bevegelse – Arne Næss.
Vi skal utforske ulike følelsesmuskelgrupper. Riste på dem.
Dra i dem …
… selvtilliten har inngått en pakt med «Skyggen på ryggen»
om å være ekstra nådeløs når livet er vanskelig og jeg virkelig kunne trenge
støtte. Selvfølelsen, derimot, er stabil og støttende … Selvfølelsen er den
indre flammen som ikke er ute etter likes på Facebook …
Selvfølelsen er selve grunnmuren … s 53.
Visualisering: Se for deg to store plastknotter som kan
skrus opp og ned … emosjonell styrkeøvelse …
Michel Merzenich, Soft Wired:
… vi kan når som helst begynne å snu opp ned på klimaet i hjernen …
Evian Gordon, The Brain
Revolution: Visualiser, dagdrøm noen minutter av gangen … husk det som
fungerer, pust regelmessig og dypt, spis fargerik mat …
Skammen sier: Jeg er noe galt … Alle har den, ingen
ønsker å sakke om den, jo mindre vi snakker om den, dess større voker den seg …
(Brene Brown). Vi skal trene oss på å reise oss
etter nederlag …
Vær nysgjerrig på alle følelser som dukker opp. Hvor de
sitter og hvordan de kjennes i kroppen. Misunnelse stikker kanskje litt? …
irritasjonen gnage i halsen …
Egenomsorg – selvmedfølelsen er evnen til å snakke til oss
selv slik vi ville snakke til en god venn, den er ikke det samme som
selvmedlidenhet. Kanskje skyldes trollingen og hatpratet i sosiale medier at
mange av oss ikke har lært å praktisere selvmedfølelse? s 175
Vær særlig oppmerksom på disse fire tilstandene: Sult,
sinne, ensomhet og trøtthet, på engelsk: HALT. (Bradford Health Services).
At fornuften har blitt satt opp mot følelsene i et nokså mekanistisk
syn på mennesket …
Du kan ta deg en tur tilbake til det emosjonelle
treningsinstituttet når du selv måtte ønske …
Det fins en jungel av nedlatende karakteristikker når vi
kommer i kontakt med det følelsesfylte … De følsomme blir spist … Det er
tydelige tegn på at emosjonell innsikt nå omsider tas på alvor, i akademia og
næringsliv …
Reptilhjernen passer på at vi ikke blir for glade og
uoppmerksomme …
Kan kommunikasjone være voldelig? Helt klart … (Marshall B. Rosenber). (Han er mannen bak Senter for
ikke-voldelig kommunikasjon). Han vil at vi skal lytte til andre med innlevelse
…
Håkon Bleken: Klokere bir jeg
gradvis og oftest mot min vilje …
Kunnskap er muskler, visdom er å bruke disse musklene riktig
…
Vi søker stadig myter og heltehistorier … (Joseph Campbell).
Det modigste vi kan gjøre er å ta eierskap til vår egen
historie, og elske oss selv gjennom denne prosessen … Brene
Brown.
Lykken er å skape …
Vi trenger ikke likhet og komfort, vi trenger brytninger og
utvikling … hva slags mennesketyper mangler vi her hos oss og hvordan skal vi
få tak i dem? …
… jo større åpenhet og sosial toleranse, desto større
oppfinnsomhet og innovasjon …
U behaget ligger innbakt i toleransebegrepet, for det er
ingen kunst å tåle det vi liker …
Vi trenger Trump som speilbilde på en lederoppførsel som er
i ferd med å gå ut på dato … hans bøllete oppførsel har trigget millioner av
kvinner til gatene med rosa pussyhats …
Jeg forsøker å berolige min egen reptilhjerne med å fortelle
meg selv at jeg er rolig og bevisst …
den ikke dømmende indre stemmen …
… egoet står ofte i veien for nyskapning og kreativitet … Ryan Holiday …
Det fins en grunnleggende regel i psykologien: Først når du
aksepterer det som det er, endrer det seg … (ref til boken Raushetens tid) … jeg
har snakket om hvor vanskelig det er å velge åpenhet …
Inne i boksen begynner jeg å lete etter feil hos menneskegrupper
… kjæler for antipatier …
Når studenter får informasjon om at ett kjønn eller en
etnisk gruppe normalt er bedre enn den andre, blir det en selvoppfyllende
profeti … for å være sikre på å yte dårlig, skal vi minne oss selv på at vi
tilhører en bestem stereotypi …
Marshmallow-testen … Walter
Mischel … (finnes på net!). … å
forsinke tilfredsstillelse, er det samme som å påvikre oss oss til å gjøre
andre gode valg … utsatt belønning …
Angela Duckworth: Grit
– the Power of Passion … fasthet av karakter eller ukuelig ånd for å kunne
håndtere frykten og fiasko.
Å gråte med fremmede kan redde verden, Brene Brown.
Den kvinnelige befolkningen i land med stor grad av
ikestilling gråter mer enn kvinner i land der likestilling er lav.
Gjengir Kongens Tale, du vet … Norge er dere … Han samler
oss og ikke minst tillater han oss å gråte …
Kanskje ser vi starten på en emosjonell revolusjon i det
offentlige rom?
ha, ha, sier jeg.
Hilde Sandvik: Vi mennesker befinner oss i den mørke
middelalder når det gjelder å snakke sammen (2015).
Lady Gaga: Emosjoner har lenge vært plassert i et skap med
et massivt stigma om at det er ikke kult å føle …
Da er det oppløftende at Den emosjonelle revolusjon flytter
seg til Bergen i 2018 – med den fire dagers globale konferansen Emotion
Revolution …
Nye konsulentselskaper kommer til å dukke opp, basert på
emosjonell styrketrening og motivasjon …
Noah Harri, i Homo Deus: … krigføring er derfor blitt mindre
lønnsomt …
Danskene har allerede begynt å eksportere tjenester i
samarbeidsbransjen, den såkalte Århus-modellen bidrar til å redusere
radikalisering og voldelig ekstremisme … det er bare å sette i gang.
Nobelprisvinner: Evard Moser: Forstår vi hvordan høyere
hjernefunksjoner oppstår, kan vi være på god vei til å få bukt med tankemessige
og emosjonelle lidelser … s 189
Å mestre kunsten å droppe forventninger, er viktig for
opplevd glede … Når sammenligning flytter inn, flytter gleden ut … (tenk islam,
sier jeg)
Ikkeseksuell berøring er livsviktig for de fleste av oss
hele livet. Kosebransjen.
Gus Speth: De største miljøproblemene er egoisme,
grådighet og apati … mange vitenskapsfolk vet det.
Dag Hessen: Vi er av natur snillere og mer empatiske
enn vi kan få inntrykk av ved å følge med på nyhetene …s 195
Aspaas: Konsentrert, oppslukt og lykkelig fri fra meg selv
og behovet for evaluere … denne tilstanden av flyt er et psykologisk begrep som
først og fremst er blitt utforsket av sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi … du glemmer tid og sted …
Bakgrunnstoff fra egetprodusert lager:
http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/emosjoner-er-kanskje-mer-eller-mindre.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/01/demokrati-tocqueville-og-hypermagi.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/04/spikers-corner-fordummende-sekt-eller.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/05/emosjoner-det-sterkeste-ledd-eller-de.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/06/de-emosjonelt-korrektes-credo-i-praksis.html
http://neitilislam.blogspot.com/2022/02/andy-bannister-om-bla-allahs-identitet.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/07/mer-om-hypermagi-emosjoner-flelser-spor.html
http://neitilislam.blogspot.com/2020/11/magien-og-totemet-i-vare-dagers.html
http://neitilislam.blogspot.com/2021/09/psykologien-inn-i-religionen.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/09/tankeforutsetninger-og-det-juridico.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/04/angsten-for-demokratiet-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2018/10/kavanaugh-cnn-ytringsfriheten-jussen-og.html
https://neitilislam.blogspot.com/2020/02/om-hvorfor-trump-vant-heldig-vis-for.html
https://neitilislam.blogspot.com/2019/12/propaganda-i-nrk-emokratiet-arne-visste.html
Emokrati:
http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/stre-hardeide-og-listhaug-i-historisk.html
http://neitilislam.blogspot.com/2018/03/norge-er-neppe-blitt-tryggere-na.html
https://neitilislam.blogspot.com/2012/05/konspiratr-mot-konspirasjon.html
Vi må se litt mer på psykologien, hva den muligens er for
noe - og bidrar med, muligens:
Psykologien som vitenskapelig spesialitet gir altså ikke et
enhetlig perspektiv på mennesket, men rommer en rekke ulike retninger som med
vitenskapelige metoder forsøker å gi ulike menneskebilder troverdighet … s 169
i Den moderne verdens idehistorie … av Sven Eric Liedman, 1997, Dreyer 2013.
Kommentar: Kanskje psykologien er het uegnet
til å forstå «de dypere ting og forhold». Den ga opp allerede i sitt
utgangspunkt. En del av sluttresultatet, eller begynnelsen på det, er Aspaas
lille, smukke og absolutt ikke talentløse bok, for navlebeskuere. Derfor mine
innfallsinnfallsvinkler om den servilt betinget emosjonelle korrekthet, som en
motvekt og et tilleggsvitamin, muligens, for dem som ser.
s 482: … Det er i denne verden visse innslag i demokratiet
kan virke som en løsning på spørsmålet om hvordan folk kan møtes på likefot,
med respekt for ulikhet seg imellom og uten å la seg blende av rikdom og makt
eller se ned på armod og maktesløshet. Et begrep som har vunnet en viss
popularitet, er anerkjennelse. Det har en lang historie men fremfor alt er det
Hegel som har gjort begrepet kjent, med sin berømte lignelse om herre og knekt
… Hegel hevdet at et menneske konstitueres som menneske først gjennom den
anerkjennelse det får av et annet menneske. I historien har kampen om
anerkjennelse vårt hard og bitter og den har tatt mange ulike former.
Hegel er ikke en mann med demokratiske idealer, men ideene
hans kan utvikles i en retning han selv neppe ville ha fulgt. Demokratiet kan
sees som en tilstand der mennesket uten kamp anerkjenner hverandre som
medmennesker og likeverdige. Et slikt
demokrati eksisterer riktig nok ikke i virkeligheten. Men det kan brukes som en
norm for en ikke-diskriminerende universalisme som kan praktiseres over alle
grenser. Den som kan anerkjenne et annet menneske, kan håpe på anerkjennelse
tilbake fra den andre. Her ligger det også en interesse for den andre og hans
eller hennes egenart. Det fremmede kan til og med fremstå som et ideal, gjennom
en overbevisning om at man kan lære av det fremmede og dermed komme til ny
forståelse.
Men anerkjennelse uten forbehold rommer også store
problemer, Kan man anerkjenne en kultur der dødsstraff, tortur og
kvinneundertrykkelse er naturlige ingredienser? Ha innebærer forståelse –
sympatisk innlevelse eller innsikt om omstendigheter som kan føre til vold og
grusomheter?
Tanken om anerkjennelse er blitt forbundet med vektlegging
av betydningen av dialog. I en dialog er man ikke bare åpen for andres meninger
og standpunkter, men har også mulighet til å forsøke å påvirke dem med saklig
argumentasjon.
Drømmen om anerkjennelse og åpen og oppriktig dialog virker
i dag fjern. Den vestlige verden viser ikke sin motvilje mot Saddam Husseins
blodsudlede regime i Irak gjennom dialog, men gjennom blodig krig. … Verdensregjeringen og den evige freden virker
mer gammeldags enn for to hundre år siden …
Kommentar: Også innen idehistorien ser man altså ut
for å ha reist det hvite flagget, kronisk, pluss at man tar det for gitt at «det
er vår feil», jfr, over: «Gjennom blodig krig» … (ikke gjennom dialog).
Og denne:
Religionspsykologi, en definisjon:
… «som vi har sett gjør dynamikken mellom trygghet og
utrygghet seg også gjeldende når mennesker forholder seg til Gud. Når vi ser på
religiøs adferd, materialiserer denne siden ved det å være menneske seg også i
forholdet til Gud. Samtidig har vi nå nådd til grenseområdet mellom teologi og
psykologi. Psykologien kan gi vesentlige bidrag til å forstå hva tro skaper i
mennesket, og hvorfor det forholder seg til Gud på den ene eller andre måten,
men psykologien kan ikke hverken beskrive eller forklare et møte med en gud som
er et handlende, transcendent subjekt. Psykologien beskriver menneskets
relasjon til Gud, men er taus om Guds relasjon til mennesket. Teologien,
derimot, forutsetter at Gud er et selvstendig subjekt som kan henvende seg til
mennesker. Psykologien renger en skisse av hvordan gudsrelasjonen utvikler seg
i et enkeltindivids indre verden, uten å forholde seg til om Gud eksisterer
eller ikke. I psykologien er mennesket skaper av et gudsbilde, men i teologien
er mennesket i tillegg skapt i Guds bilde. (Kr
Halstensen s 125 i Religionspsykologi, Gyldendal, 2014/17).
https://neitilislam.blogspot.com/2022/04/brenne-den-som-brenner.html
Anbefalt
lesing:
Deadly
Emotions, Don Colbert
Born to
Believe, Newberg og Waldman
The
Righteous Mind – Why Good People Are Divided by Politics and Religion, Jonathan Haidt
The God-shaped
Brain, T R Jennings
https://neitilislam.blogspot.com/2021/05/skip-ohoi-sterk-emosjonell-storm-forut.html
Linker til “homo
adorans”:
https://www.google.no/search?q=homo+adorans&client=firefox-b&sca_esv=2b87a7951bc7ea46&dcr=0&source=hp&ei=pqn9ZdOyMKiE1fIPiLahkAI&iflsig=ANes7DEAAAAAZf23tnyEOQBaM5Y5Llt3rSUeJ399YmAJ&oq=homo+adoran&gs_lp=Egdnd3Mtd2l6Igtob21vIGFkb3JhbioCCAAyBRAAGIAEMgsQABiABBiKBRiGAzILEAAYgAQYigUYhgNI11RQAFjSQnAFeACQAQCYAd4BoAH1CKoBBjEzLjAuMbgBAcgBAPgBAZgCEaAChgnCAgsQLhjHARjRAxiABMICDhAuGIAEGMcBGNEDGNQCwgIFEC4YgATCAgsQLhiABBjHARjRA8ICCBAuGIAEGNQCwgIIEC4Y1AIYgATCAgcQLhiABBgKwgIHEAAYgAQYCsICBhAAGBYYHsICCBAAGBYYHhgPwgIIEAAYFhgeGArCAgUQIRigAZgDAJIHBjE2LjAuMaAH4XI&sclient=gws-wiz#ip=1